1 Innledning

1.1 Siktemålet med endringene

Proposisjonen fremmes med sikte på endringer i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse.

Bakgrunnen for forslagene er at Ministerrådet i EU 29. juni 1998 vedtok direktiv 98/50/EF om endringer i direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overdragelse av foretak, bedrifter eller deler av bedrifter. Hovedformålet med endringene var å kodifisere rettspraksis fra EF-domstolen angående tolkning av direktivets regler, samt å klargjøre og rydde opp i enkelte av bestemmelsene. Noen av endringene innebærer også adgang til valg mellom flere ulike løsninger enn tidligere. Forslagene til endringer i arbeidsmiljøloven er foranlediget av endringsdirektivet, og tar sikte på å bringe norsk rett i samsvar med dette, samt at det foreslås visse endringer som går noe lenger enn direktivet i å beskytte arbeidstakerne.

1.2 Bakgrunn

EU-kommisjonen fremmet 8. september 1994 forslag til endring i direktiv om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overføring av virksomhet (direktiv 77/187/EØF). På bakgrunn av sterke innvendinger til endringsforslaget fra blant annet Europaparlamentet, fremmet Kommisjonen nytt endringsforslag til Rådet 24. februar 1997. Etter høring i EØS-statene ble det siste forslaget med en del endringer vedtatt 29. juni 1998 ved rådsdirektiv 98/50/EF.

Formålet med endringene i direktivet er hovedsakelig kodifikasjon av rettspraksis tilknyttet direktivet, og følgelig klargjøring av en del bestemmelser. Det skal sikres at medlemsstatene gjennomfører reglene i nasjonal rett - dette gjelder også de domstolsskapte sidene ved disse. I tillegg har Kommisjonen sett behov for å angi løsninger for tilfeller der virksomheten er under insolvensbehandling, anerkjenne kollektive avtaler som en måte å gjennomføre direktivets regler på i nasjonal rett, styrke arbeidstakernes rett til informasjon og konsultasjon ved overførsel av virksomheten, samt sikre at direktivets regler får anvendelse hvor beslutningen om virksomhetsoverdragelse fattes av en annen enn innehaveren selv. Dette er endringsbehov som har oppstått som en følge av utviklingen av det indre marked med fri flyt av varer og tjenester i EØS-området og fusjoner på tvers av landegrensene.

Departementet sendte i juni 2000 ut et høringsbrev til partene i arbeidslivet, departementene og andre berørte instanser. I høringsbrevet ble endringsdirektivet gjennomgått med en vurdering av om norsk rett er i samsvar med direktivets krav.

På de områder hvor det ble foreslått endringer som følge av direktivet, er noen av disse minimumsimplementering, men på andre områder går forslagene til norsk rett lengre.

I høringsbrevet ble det også drøftet enkelte andre sider ved reglene om virksomhetsoverdragelse, som ikke er foranlediget av direktivet. Dette er spørsmål som tariffavtalens stilling ved virksomhetsoverdragelse, i hvilken grad de individuelle tariffestede vilkår må vike for ny innehavers eksisterende tariffavtaler, reservasjons- og valgretten og spørsmål om pensjonsrettigheter bør få samme status som lønns- og arbeidsvilkår for øvrig. I høringsbrevet ble det uttrykkelig gjort oppmerksom på at disse spørsmålene vil bli behandlet særskilt i departementet som ledd i en «fase 2» i arbeidet med dette regelverket. I denne omgang var det derfor kun snakk om en invitasjon til foreløpige innspill, mens eventuelle forslag til konkrete endringer vil bli sendt på ordinær høring. Departementet kommer tilbake til Stortinget med eventuelle forslag til endringer på disse områdene senere.

Til orientering skal nevnes at EU den 12. mars 2001 vedtok et såkalt kodifiseringsdirektiv (Rådsdirektiv 2001/23/EF) som innebærer en sammenslåing av innholdet i begge direktivene om virksomhetsoverdragelse (77/187 og 98/50). Dette er utelukkende en formell sammenslåing av tekst med nye artikkelnumre, uten noen materielle endringer. Det nye direktivet er allerede trådt i kraft og innebærer at direktivene 77/187 og 98/50 formelt oppheves. Implementeringsfristen etter 98/50 består. Det nye direktiv 2001/23 er ikke en del av EØS-avtalen ennå og vil ikke medføre noen endringer i norsk rett.