1 Innledning og sammendrag

Brukerstyrt personlig assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for sterkt funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. Brukeren har rollen som arbeidsleder og påtar seg større ansvar for organisering og innhold i forhold til sine behov. Innen de timerammer som kommunens vedtak om praktisk bistand angir, kan brukeren styre hvem han/hun vil ha som hjelper(e), hva assistenten(e) skal gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Brukerstyringen vil være et middel til å bidra til bedre ressursutnyttelse og kvalitetssikring. Tjenesten skal være en del av de samlede kommunale omsorgstjenester og knyttes til personen - ikke til boligen.

1.1 Bakgrunn

Utgangspunktet for lovproposisjonen er Regjeringens ønske om å styrke funksjonshemmedes muligheter til deltakelse i samfunnet, basert på den enkeltes forutsetninger. I Voksenåsendokumentet er videreutvikling av ordningen med brukerstyrt personlig assistent nedfelt som et virkemiddel for å oppnå større grad av brukerstyring og brukermedvirkning.

I sin behandling av Innst. S. nr. 114 (1997-98) uttalte komiteen:

«Komiteen vil be regjeringen vurdere hvordan brukerstyrte personlige assistenter kan gjøres til et permanent tilbud til brukerne. Komiteen mener at Regjeringen bør vurdere om ordningen med personlige assistenter bør lovfestes.»

I Stortingsmelding nr. 8 (1998-99) Om handlingsplan for funksjonshemma 1998-2001 har regjeringen meddelt at den vil legge fram en lovproposisjon om endring i sosialtjenesteloven:

«... det vil bli fremja eit lovframlegg om at kommunane får ei plikt til å etablere ordninga med personleg assistent på same vis som andre sosiale tenester. Lovfestinga skal skje ved endring av sosialtenestelova § 4-2 bokstav a.».

I innstillingen uttalte Sosialkomiteen:

«Komiteen sier seg glad for at meldingen legger opp til en lovfesting av brukerstyrt personlig assistanse» (Innst. S. nr. 85 1998-99).

1.2 Sammendrag

Ved innføring av brukerstyrt personlig assistanse gis anvisning på en bestemt måte å organisere praktisk bistand etter sosialtjenesteloven for brukere med omfattende bistandsbehov både i og utenfor hjemmet. Det som særpreger tjenesten er den økte muligheten arbeidslederrollen gir brukeren til innflytelse over egen livssituasjon. Målet er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sterk funksjonshemming.

Departementet foreslår å hjemle retten til brukerstyrt personlig assistanse i lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester mv. § 4-2 bokstav a. Etter forslaget vil regelen lyde (endringen i kursiv):

Ǥ 4-2 Tjenester

De sosiale tjenester skal omfatte

1. praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse,til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker.»

Dette er den samme løsningen som i praksis har vært fulgt til nå, men at løsningen lovfestes, vil løfte fram ordningen og innebære at dette er en ordning som kommunene plikter å ha på linje med de andre lovregulerte tjenestene etter sosialtjenesteloven.

Denne løsningen innebærer at tildeling av brukerstyrt personlig assistent skal vurderes på samme måten og innenfor de samme rettslige rammene som de andre tjenestene i sosialtjenesteloven § 4-2, jf 4-3.

1.3 Høringen

Notat med forslag om brukerstyrt personlig assistanse ble sendt på høring 10.03.99, med svarfrist 28.04.99. Notatet gir en oversikt over erfaringene med forsøksperioden i Norge, erfaringer med tilsvarende ordninger i andre nordiske land og motivene for forslaget, som går ut på å ta «herunder brukerstyrt assistanse» inn som et tillegg i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a. Følgende 91 har vært høringsinstanser:

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Barne- og familiedepartementet

• Finans- og tolldepartementet

• Justisdepartementet

• Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Fylkeslegene

• Fylkesmennene

• 38 kommuner/bydeler:

• Alstahaug

• Andebu

• Aukra

• Averøy

• Bergen

• Bindal

• Borre

• Bydel 5 i Oslo

• Bø i Telemark

• Båtsfjord

• Drammen

• Eigersund

• Flora

• Gol

• Grimstad

• Halden

• Hamar

• Harstad

• Hasvik

• Klæbu

• Kristiansand

• Oppdal

• Oppegård

• Oslo

• Rakkestad

• Rendalen

• Rissa

• Rælingen

• Sentrum bydel

• Skien

• Sogndal

• Steinkjer

• Suldal

• Sør-Odal

• Tromsø

• Tvedestrand

• Tysnes

• Vadsø

• Vennesla

• Øyer

• Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere

• Funksjonshemmedes fellesorganisasjon

• Kommunenes Sentralforbund

• Norsk helse- og sosialforbund

• Norsk helse- og sosiallederlag

• Rådet for funksjonshemmede

• Samarbeidsorganet for funksjonshemmedes organisasjoner

Ved utløpet av høringsfristen hadde det kommet inn 27 uttalelser. Uttalelsene fordelte seg slik: 10 uttalelser fra Fylkesmennene, 5 fra Fylkeslegene, 6 fra departementene, 3 fra kommunene (Rakkestad, Sør-Odal og Kristiansand), fra Kommunenes Sentralforbund og fra Rådet for funksjonshemmede, Norges Handikapforbund og Fellesorganisasjonen for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere. Dessuten har ULOba (andelslag for brukerstyrt personlig assistanse), Ressurssenteret for Omsorgstjenester og Norsk Forbund for Utviklingshemmede avgitt høringsuttalelser.

Merknadene i høringsuttalelsene går i hovedsak på forhold som har med avgrensning av brukergruppen og de arbeidsrettslige sidene å gjøre. De vil bli gjennomgått i kapittel 4 nedenfor. Generelt var det stor oppslutning om den løsningen som er valgt. Flere instanser mener at de økonomiske virkningene av forslaget ikke var godt nok vurdert i høringsutkastet. De økonomiske og administrative konsekvensene er omtalt i kapittel 5.