5 Økonomiske og administrative konsekvenser

Brukerstyrt personlig assistanse er foreslått tatt inn i sosialtjenesteloven § 4-2 bokstav a som en del av «praktisk bistand», jf. «... herunder» i lovforslaget. Dette innebærer at brukerstyrt personlig assistanse er en av flere måter å organisere praktisk bistand på. Poenget med lovendringen er å løfte fram denne måten å yte tjenester og gjøre den til et tydeligere alternativ, både for kommuner og brukere. Lovendringen vil innebære en viss utvidet plikt for kommunene, for så vidt som de plikter å ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse, dersom dette skulle være aktuelt for noen brukere i kommunen. Pliktens innhold er et pålegg om i et gitt tilfelle å organisere tjenestene som brukerstyrt personlig assistanse. Lovendringen berører ikke tjenestemengden. Det er fortsatt «praktisk bistand» brukeren har rett til, dersom vedkommende fyller vilkårene i § 4-3. Dersom denne retten ikke oppfylles som brukerstyrt personlig assistanse, må den oppfylles på annen måte.

Det er vanskelig å anslå hvilket omfang ordningen vil få i Norge. Stimuleringstilskuddet omfatter i dag 504 brukere i 228 kommuner i alle landets fylker. I undersøkelsen til Ressurssenteret for Omsorgstjenester ble kommunene spurt om hvor mange brukere i deres kommune som de antok kunne nyttiggjøre seg brukerstyrt personlig assistanse. 83 prosent mente tallet var under 10, mens 15 prosent mente det ikke fantes flere aktuelle i deres kommune. Med en såpass grovmasket inndeling er det vanskelig å trekke noen sikker slutning om totaltallet.

Brukeren kan påklage et kommunalt avslag til Fylkesmannen. Også i dag er det adgang til å klage på oppfyllelsesmåten, dvs. på organiseringen av tjenestene, som hører inn under kommunens frie skjønn, se sosialtjenesteloven § 8-7. Ved å ta inn brukerstyrt personlig assistanse i lovteksten blir dette alternativet løftet fram, og det kan føre til noen flere klager enn om lovendringen ikke blir gjennomført. Fylkesmannen kan omgjøre kommunens avslag hvis han finner det «åpenbart urimelig» at tjenesten ikke organiseres som brukerstyrt personlig assistanse.

Av dette følger at lovendringen ikke er ment å få noen vesentlige økonomiske konsekvenser for kommunene. I prøveperioden har det likevel skjedd en økning i tjenestemengden for dem som har fått tildelt brukerstyrt personlig assistanse. Dette viser evalueringsrapportene fra både Ressurssenteret for Omsorgstjenester og fra Østlandsforskning. Ingen av rapportene kan gi noe sikkert svar på hvorfor denne økningen har skjedd. Det antydes mange forskjellige grunner, som avdekking av skjulte behov, at arbeidet med å forberede brukerstyrt personlig assistanse gir bedre kunnskap om behovet, at det statlige stimuleringstilskuddet ikke bare har vært brukt til opplæring, men også til driften og dermed muliggjort økt tjenestemengde osv. Økningen i tjenestemengden har skjedd ved at kommunene selv har truffet det vedtaket som har resultert i økningen. Kommunene er ikke i prøveperioden blitt pålagt å øke tjenestemengden. Det blir de heller ikke etter forslaget til lovendring.

Dersom det etter lovendringen finner sted en økning av tjenestemengden, er det kommunene selv, eventuelt Fylkesmannen, som vedtar dette, jf. plikten til å gi tjenester på et «forsvarlig nivå» som allerede foreligger. En slik eventuell økning av kommunens utgifter følger av det alminnelige regelverket og foranlediger ikke særlige statlige tiltak.

De merutgifter departementet mener kommunene bør kompenseres for, er i hovedsak administrative utgifter for å etablere ordningen, gi opplæring i arbeidslederfunksjonen til brukerne og følge opp assistenter og brukere. Kommunene som har mottatt stimuleringstilskudd, har forpliktet seg til å benytte kr 25.000,- det første året til opplæring. De påfølgende årene er utgiftene lavere. Det forventes også at de administrative kostnadene for opprettelse av nye ordninger med brukerstyrt personlig assistanse etter hvert reduseres ved at kommunene får utviklet rutiner for å håndtere denne organisasjonsformen og ved mulighetene for å samkjøre for eksempel opplæring av nye brukere i arbeidslederrollen. Ved at brukeren selv overtar arbeidsledelsen av tjenestene, blir kommunene avlastet for oppgaver den ellers måtte ha utført. Etter hvert som brukeren får erfaring som arbeidsleder, vil dette kunne medføre betydelige besparelser for kommunen.

Departementet har i statsbudsjettet for år 2000 foreslått en økning på 10 millioner kr i den øremerkede bevilgningen til stimuleringstilskudd, slik at det til sammen vil bli benyttet 45 millioner til stimuleringstilskudd i år 2000. Opplegget vil følge de samme hovedlinjene som dagens tilskuddsordning, men det kan senere bli aktuelt å vurdere endringer i tilskuddssatsene. Ordningen med øremerket stimuleringstilskudd forutsettes å bli videreført i 3 år for å bidra til at kommunene bygger ut ordningen. Deretter vil midlene bli lagt inn i inntektssystemet. Fordi det er vanskelig å anslå den faktiske utvikling av praktiseringen i kommunene, vil departementet etablere et opplegg for å følge utviklingen i de 3 årene. Erfaringene vil bli trukket inn i drøftingene om kommunerammen i inntektssystemet.

Fylkesmannen vil være klageinstans ved tildeling av brukerstyrt personlig assistanse, på samme måte som for sosiale tjenester for øvrig. Departementet legger til grunn at lovendringen ikke vil medføre vesentlige merkostnader for fylkesmennene.