4 Høringsnotatets forslag

I Vegdirektoratets høringsnotat av 7. april 2006 ble det redegjort for innholdet og kravene i direktiv 2003/59/EF.

Om forslaget til endring av vegtrafikkloven (ny) § 29 sies følgende i høringsnotatet s. 10:

«Den foreslåtte bestemmelsen sikter mot å danne et fyllestgjørende rettslig grunnlag for å hjemle gjennomføringen av yrkessjåførdirektivet i norsk rett. Reglen vil dermed etablere hjemmelsgrunnlag for å kreve at alle yrkessjåfører i de tyngre førerkortklassene tilegner seg den yrkeskompetansen direktivet foreskriver. Bestemmelsen vil videre tildele kompetanse til departementet for å gi regler om grunn- og etteropplæring, prøve, innkreving av gebyr, bevis for kompetansen, og godkjenning av og tilsyn med lære- og prøvesteder, og disse enhetenes personell.

Yrkessjåførdirektivet overlater til medlemsstatene å foreta et valg mellom to alternative gjennomføringsmodeller, jf. redegjørelsen under 2.2.3 over. Det er Vegdirektoratets hensikt å gi den foreslåtte bestemmelsen en slik utforming at den danner hjemmelsgrunnlag for begge de to gjennomføringsmodeller, og at den også etter sin utforming stiller seg nøytral og ikke antyder et valg av modell. Vegdirektoratet mener dette best sikrer fleksibilitet og styringsdyktighet ved gjennomføringen av yrkessjåførdirektivet. Det er derfor utslag av et bevisst valg fra lovgiver når man i første ledd benytter begrepet «grunn- og etterutdanning». Vegdirektoratet anser dette begrepet å være nøytralt i henhold til valg av gjennomføringsmodell.

Paragrafens første ledd fastslår kjernen i plikten, men er likevel slik utformet at den overlater til departementet å gjennom nærmere regler foreta en konkret avgrensning av plikten.

Andre ledd tildeler departementet kompetanse til å gi regler for den nærmere gjennomføringen av direktivet».

I høringsnotatet ble det ikke tatt stilling til valg av modell for gjennomføring av grunnutdanningen, men redegjort for de alternativene direktivet gir anledning til å velge mellom.

Om valg av utdanningsmodell, og om etterutdanningen, sier høringsnotatet s. 6 følgende:

«Som nevnt innledningsvis, gir direktivet EØS-statene en viss valgfrihet i henhold til gjennomføringen av den grunnleggende kvalifikasjonsdelen. Den enkelte stat må likevel foreta et valg mellom to alternative modeller for gjennomføringen. Enten en såkalt prøvemodell der kandidatene må bestå en relativt omfattende prøve med både teoretisk og praktisk del - men uten at kandidatene pålegges noen obligatorisk opplæring, eller en timemodell der kandidatene som hovedregel må gjennomgå 280 obligatoriske opplæringstimer, med en etterfølgende mindre teoretisk prøve. På nærmere definerte vilkår, åpner direktivet også for at man kan gjennomføre en komprimert modell med 140 obligatoriske timer. Timebegrepet etter yrkessjåførdirektivet må leses som klokketimer à 60 minutt, og ikke undervisningstimer à 45 minutt som er praksis i føreropplæringssammenheng.

Etterutdanningsordningen vil omfatte alle nåværende og fremtidige tungbilførere i yrkesmessig trafikk. Den enkelte sjåfør pålegges å gjennomgå minst 35 obligatoriske etterutdanningstimer hvert femte år. Etterutdanningsordningen skal særlig fokusere trafikksikkerhet og rasjonell drivstoffbruk.

For sjåfører som har tilegnet seg yrkessjåførdirektivets grunnleggende kvalifikasjoner må den første etterutdanningsperioden på 35 timer være gjennomført senest fem år etter at grunndelen ble gjennomført. For yrkessjåfører som ved yrkessjåførdirektivets ikrafttreden allerede innehar førerkort i de aktuelle klassene - og med det fritas for den ordningens grunndel - må disse likevel gjennomføre etterutdanningen på samme vilkår.»

Fra høringsnotatet s. 16 og 17 siteres følgende om bakgrunnen for forslaget til endring av vegtrafikkloven § 30:

«Vegtrafikkloven § 30 gir departementet kompetanse til å gi bestemmelser om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår innehaver av førerkort utstedt av fremmed stat kan benytte det i Norge. (...) Paragrafen regulerer i sin nåværende form bare utenlandsk førerkort. (...)

Det er Vegdirektoratets syn at det foreligger behov for en oppdatering av vegtrafikklovens § 30. Bestemmelsen har vært uforandret siden lovens vedtagelse, og har ikke tatt opp i seg den utvikling som har funnet sted i vegtrafikklovgivningen.

De siste års utvikling, med i økende grad å stille krav om en yrkeskompetanse utover selve føreretten, har den gjeldende § 30 ikke tatt opp i seg.

Utover de krav om kompetansebevis yrkessjåførdirektivet stiller opp, kan nevnes krav om kompetansebevis for utrykningsførere, krav om kompetansebevis for sikring av last, samt kjøre- og hviletidsreglene.

Flere av disse kravene om en slik yrkeskompetanse, utover selve føreretten, har sitt grunnlag i våre EØS-forpliktelser. At det opptrer førere på norske veier med slike kompetansebevis utstedt i utlandet er derfor en svært praktisk problemstilling.

Vegdirektoratet er av den oppfatning at vår evne til å vareta våre plikter etter EØS-avtalen styrkes ved oppdatering av vegtrafikklovens § 30.»

Følgende forslag til lovendringer ble fremmet i høringsnotatet (endringene i kursiv):

§ 29 Kvalifikasjonskrav til yrkessjåfører

Den som mot vederlag skal føre motorvogn, må tilfredsstille krav til grunn- og etterutdanning der dette kreves av departementet. Bevis for dette skal alltid medbringes under kjøring.

Departementet kan gi bestemmelser om grunn- og etteropplæring, prøver, gebyr, bevis, samt vilkår for godkjenning og drift av lære- og prøvesteder, herunder krav til personell. Departementet kan videre gi bestemmelser om tilsyn med lære- og prøvesteder.

§ 30 Motorvognfører med utenlandsk førerkort eller kompetansebevis

Departementet gir bestemmelser om i hvilken utstrekning og på hvilke vilkår innehaver av gyldig førerkort og annet påkrevd bevis for kompetanse utstedt i fremmed stat skal kunne føre motorvogn her i riket.