8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

8.1 Merknader til § 29

Bestemmelsen kommer bare til anvendelse for sjåfører som utfører gods- eller persontransport mot vederlag. Paragrafens anvendelsesområde avgrenses dermed mot ikke-ervervsmessig transport.

Begrepet mot vederlag er brukt i yrkestransportloven § 4, som angir vilkår for løyveplikt. Begrepet ble også brukt i tidligere samferdselslov, og er således både kjent i transportnæringen og har omfattende tolkingspraksis. Departementet finner det derfor hensiktsmessig å benytte samme begrep i den nye bestemmelsen i vegtrafikkloven.

Enhver form for vederlag for person- eller godstransport omfattes av begrepet. Det er ikke relevant om sjåføren har hatt til hensikt å oppnå en fortjeneste. Hvilken betalingsform eller betalingsmiddel som benyttes, er heller ikke avgjørende. Det har heller ikke betydning om sjåføren står i et ansettelsesforhold eller er selvstendig næringsdrivende. For den nærmere forståelsen av begrepet vises det til forarbeidene til yrkestransportloven (Ot.prp. nr. 74 (2001-2002) kapittel 10).

Departementet foreslår å benytte begrepet motorvogn i § 29 i stedet for å liste opp spesifikke førerkortklasser. Departementet må i forskrift fastsette hvilke førerkortklasser som skal omfattes av utdanningskravet. Motorvognbegrepet er vidt, men ordlyden vil sikre at bestemmelsen blir fleksibel og anvendelig også for eventuelle fremtidige krav om yrkesopplæring for andre førergrupper.

Yrkessjåfører som utfører gods- eller persontransport mot vederlag uten å ha gjennomført utdanning som pålagt, kan straffes etter den alminnelige straffebestemmelsen i vegtrafikkloven § 31. Reaksjonen er bøter eller fengsel inntil ett år.

Det foreslås å pålegge den enkelte fører plikt til under kjøring å medbringe bevis for yrkeskompetanse. Dette er viktig for å muliggjøre kontroll. Brudd på plikten til å medbringe bevis vil kunne sanksjoneres, og dette vil bli regulert i forskrift. Det kan være hensiktsmessig å se hen til reaksjoner for brudd på tilsvarende plikt til å medbringe førerkort, det vil si gebyr med hjemmel i vegtrafikkloven § 31 og § 31a.

Politiet og Statens vegvesen vil være kontrollmyndighet for plikten til å gjennomføre utdanning og for plikten til under kjøring å medbringe bevis for yrkeskompetansen.

Departementet kan gi bestemmelser om grunn- og etteropplæring. Begrepet grunn- og etteropplæring er benyttet i annet ledd i stedet for begrepet grunn- og etterutdanning, som er benyttet i første ledd. Dette er for å synliggjøre at departementet kan stille krav om praktisk og teoretisk opplæring/undervisning, som vil være aktuelt i timemodellen.

Departementet kan videre gi regler om prøver. Begrepet omfatter alle typer prøver uavhengig av hvilken modell som velges for gjennomføring av grunnutdanningen, og dekker både praktiske og teoretiske prøver. Det kan pålegges kandidatene å gjennomføre en eller flere prøver. Departementet gis også myndighet til å fastsette prøvenes faglige innhold.

Departementet gis videre kompetanse til å gi regler om bevis. Dette omfatter adgang til å gi regler om hvilken type dokumentasjon som kan legitimere kvalifikasjonskravene. Departementet kan gi regler om gebyr. I dette ligger det at departementet har myndighet til å kreve gebyr for gjennomføring av prøver, samt gebyr for utstedelse av eget yrkessjåførbevis eller for påføring av kode i førerkortet.

Lære- og prøvesteder vil bli godkjent på vilkår som stilles gjennom forskrift. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om drift av lære- og prøvesteder. I dette ligger også grunnlaget for å pålegge lærestedene plikt til registrering av elevopplysninger, samt plikt til elektronisk å melde inn den enkelte elevs gjennomførte opplæring til vegmyndighetenes registre. Det vil være aktuelt å pålegge lærestedene å registrere elevenes navn, fødselsdato, personnummer og adresse, samt opplysninger om elevens undervisningsfremmøte og fullføring av grunn- og etteropplæringen. Et pålegg om slik registrering og innmelding av opplysninger vil være begrunnet i effektivitetshensyn.

Datatilsynet påpeker i sitt høringssvar at i den grad lærestedene får plikt til å foreta elektronisk innmelding av personopplysninger, må det legges til rette for at dette kan skje i samsvar med reglene i personopplysningsloven.

Departementet bemerker at de personopplysninger det her er aktuelt å registrere, ikke er av særlig følsom karakter, og at innhentingen av disse opplysningene er saklig begrunnet. Et slikt pålegg kan heller ikke betegnes som særlig byrdefullt. Registreringen anses dermed å være i samsvar med personopplysningsloven. Departementet presiserer at man gjennom forskrift vil foreta en nærmere regulering av lærestedenes plikt til elektronisk innmelding av opplysninger.

Departementet kan også gi nærmere bestemmelser om vilkår for godkjenning av personell. I dette ligger det adgang til å stille krav til undervisningspersonellets faglige og pedagogiske kvalifikasjoner. Et vidt personellbegrep skal legges til grunn, og i utgangspunktet må alt personell som kan ha innvirkning på opplæringen eller prøvesituasjonen omfattes. Særlig nevnes lære- eller prøvestedets faglige ledelse, undervisningspersonell, eksamensledelse, eksamensvakter og sensorer. Personellets formelle tilknyttingsforhold til lære- eller prøvestedet vil ikke være avgjørende for om de omfattes av godkjenningsplikten.

Departementet gis videre myndighet til å regulere tilsyn med lære- og prøvesteder. Tilsynsbegrepet må i utgangspunktet anses å favne vidt. Det må likevel stå i forhold til formålet med tilsynet når det gjelder metode, innhold og hyppighet. Tilsynsbegrepet omfatter både plikt til rutinemessig innsending av opplysninger, samt at det kan foretas uanmeldt fysiske tilsyn med lære- og prøvestedene.

8.2 Merknader til § 30

Bestemmelsen gir departementet myndighet til å regulere om og i hvilken utstrekning utenlandske bevis for yrkeskompetanse skal gi rettigheter i Norge. Forslaget gjør det mulig å regulere om utenlandske sjåfører skal kunne bruke kompetansebevis fra sine hjemland ved kjøring i Norge.

8.3 Ordlyd i lovforslaget

Departementet har foretatt en mindre endring i forslaget til § 29 første ledd, annet punktum ved å bytte ut «dette» med «gjennomført utdanning». Departementet har videre flettet inn ordet «forskrift» i teksten i § 29 og § 30 for å klargjøre at fullmaktene i loven gir adgang til å gi forskrifter. Endringene forandrer ikke på innholdet i bestemmelsene.