2 Oppheving av reglene om inntektsprøving av alderspensjon til personer mellom 68 og 69 år – folketrygdloven §§ 19-4 og 19-6

2.1 Innledning

Departementet foreslår å oppheve reglene for inntektsprøving av alderspensjon til personer som er mellom 68 og 69 år. Hensikten er å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid.

2.2 Bakgrunn. Gjeldende rett

Da pensjonsalderen ble senket fra 70 til 67 år fra 1. januar 1973, ble det samtidig innført regler om inntektsprøving av pensjon for personer mellom 67 og 70 år. Disse reglene er siden endret flere ganger. Fram til 1. januar 1997 ble pensjonen avkortet med 50 prosent av pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet (G), og summen av pensjon og arbeidsinntekt kunne ikke utgjøre mer enn tidligere inntekt. Fra 1. januar 1997 ble reduksjonssatsen endret til 40 prosent, og begrensningsregelen i forhold til tidligere inntekt ble opphevet. Endringene bygget på Velferdsmeldingen (St.meld. nr. 35 (1994-1995)) og stortingsbehandlingen av denne (Innst. S. nr. 180 (1995-1996)). Fra 1. januar 2002 ble grensen for arbeidsinntekt økt fra 1 G til 2 G (Ot.prp. nr. 4 (2001-2002)). Fra 1. januar 2008 ble reglene for inntektsprøving avviklet for 67-åringer, se Ot.prp. nr. 12 (2007-2008) og Innst. O nr. 20 (2007-2008).

Mellom fylte 68 og 70 år skal alderspensjonen avkortes mot pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 19-6. Alderspensjonen ytes uavkortet dersom pensjonisten i tillegg til pensjonen har en årlig pensjonsgivende inntekt mindre enn 2 G, det vil si 140 512 kroner pr. 1. mai 2008. Er inntekten høyere, skal pensjonen reduseres med 40 prosent av den overskytende inntekten.

Det opptjenes pensjonspoeng på vanlig måte av den inntekten pensjonisten har i de årene han eller hun fyller 67, 68 eller 69 år. Disse pensjonspoengene inngår i beregningsgrunnlaget for alderspensjonen fra fylte 70 år. Fra og med det kalenderåret vedkommende fyller 70 år, fastsettes det ikke pensjonsgivende inntekt og pensjonspoeng.

2.3 Departementets vurdering og forslag

Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet. Det har lenge vært et sentralt mål å øke avgangsalderen fra arbeidslivet, noe som blant annet gjenspeiles i Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Videre er det etterspørsel etter arbeidskraft, og det arbeides langs mange linjer for å øke tilgangen på arbeidskraft. Når pensjonsreformen trer i kraft, vil det bli mulig å kombinere hel eller delvis alderspensjon og fortsatt arbeidsinntekt uten at pensjonen blir redusert. En slik fleksibilitet vil legge godt til rette for økt deltakelse fra eldre i arbeidslivet. Departementet ser det likevel som ønskelig å legge bedre til rette for større fleksibilitet også i dagens pensjonssystem.

Inntektsprøving av alderspensjon ble derfor avviklet for 67-åringer fra 1. januar 2008. Formålet med endringen var å stimulere eldre til å stå lenger i arbeid og at de skal få mer igjen for arbeidsinnsatsen. 67-åringene ble prioritert da en anså at en oppheving av inntektsprøvingen vil ha størst effekt for dem som ennå ikke har innrettet seg på en pensjonisttilværelse. Tilbakemeldinger til Arbeids- og velferdsetaten viser at andelen som ønsker å kombinere arbeid og pensjon har økt som følge av at 67-åringer fikk muligheten til å fritt kombinere arbeid og pensjon fra 1. januar 2008.

Departementet ønsker å legge ytterligere til rette for å beholde eldre i arbeidslivet. Spesielt er det viktig å beholde de 67-åringene som i inneværende år har hatt muligheten til å ha arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet, og som kan tenke seg å fortsette i arbeid. Departementet foreslår derfor å avvikle inntektsprøvingen også for 68-åringer. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å fortsette i arbeid, og dermed stimulere eldre til å forlenge yrkeskarrieren ytterligere.

Departementet viser til forslaget om endring av folketrygdloven §§ 19-4 og 19-6.

2.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringen trer i kraft 1. januar 2009. Inntekt opptjent etter dette tidspunktet skal ikke medføre reduksjon i pensjonen til personer mellom 68 og 69 år.

Merutgiftene for folketrygden anslås til 205 millioner kroner på årsbasis. Dette anslaget er basert på at de 68-åringene som i dag får redusert pensjonen helt eller delvis på grunn av inntektsprøvingen, kan ta ut en gjennomsnittlig full pensjon ved siden av arbeidsinntekten. I anslaget er det også lagt til grunn at de 68-åringene som i dag ikke har søkt om pensjon vil søke om pensjon når inntektsprøvingen oppheves.

De økte utgiftene til pensjon er brutto merutgifter for folketrygden. Pensjon er i likhet med arbeidsinntekt skattbar inntekt. De økte pensjonsutgiftene på 205 mill. kroner er anslått å gi økte skatteinntekter på om lag 80 mill. kroner.

Opphevingen av inntektsprøvingen innebærer at 68-åringene som i dag får pensjonen avkortet, vil få utbetalt full pensjon ved siden av arbeidsinntekten. De som har innrettet seg etter fribeløpet på 2 G vil kunne øke arbeidsinnsatsen uten at pensjonen blir avkortet. For enkelte vil endringen motivere til å arbeide enda mer. Andre kan ønske å arbeide noe mindre siden reduksjonen i arbeidsinntekt vil bli kompensert av den økte pensjonen.

67-åringer har fra 1. januar 2008 fritt kunnet kombinere pensjon med fortsatt arbeid. Dersom de som ennå ikke har fylt 68 år kan fortsette å arbeide i sin nåværende jobb uten å måtte forholde seg til avkortingsregler, vil det kunne påvirke beslutningen om å stå enda lenger i arbeid. Departementet legger til grunn av endringen samlet sett vil ha en positiv effekt på arbeidstilbudet.

Endringen vil innebære noe merarbeid for Arbeids- og velferdsetaten. Blant annet vil det være nødvendig å informere berørte pensjonister om de nye reglene, samt foreta nye pensjonsberegninger for personer mellom 68 og 69 år som på grunn av inntektsprøving har en redusert pensjon.