5 Utvidet rett til hvilende pensjon med nye fem år for uførepensjonister som prøver seg i arbeid – folketrygdloven § 12-12 tredje ledd bokstav b

5.1 Innledning

Departementet foreslår at retten til hvilende pensjon i fem år for uførepensjonister som forsøker seg i arbeid, etter søknad, inntil videre skal kunne utvides med nye fem år. Departementet viser i den sammenheng til at endringen må ses i lys av at det tas sikte på å legge fram forslag til ny uførepensjon våren 2009. Det lovforslaget vil inneholde en helhetlig gjennomgang av hele uføreområdet, basert på forslagene i NOU 2007: 4 Ny uførestønad og alderspensjon til uføre.

5.2 Gjeldende rett

Etter folketrygdloven § 12-12 første ledd skal det skje en revurdering av uføregraden når det er skjedd en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen/arbeidsevnen. Revurdering skjer typisk når uførepensjonisten overskrider inntektsgrensen, dvs. det beløpet vedkommende i henhold til innvilget uføregrad har lov til å tjene ved siden av uførepensjonen. Den nye beregningen kan da medføre at man får en lavere uføregrad, eventuelt mister retten til uførepensjon helt fordi uføregraden settes lavere enn 50 prosent.

Et unntak gjelder når man har rett til hvilende pensjon. Etter folketrygdloven § 12-12 tredje ledd bokstav b kan man få beholde retten til ytelsen i inntil fem år ved å gi melding om inntektsendring på grunn av arbeid. Hvilende pensjon innebærer at den som jobber og overskrider den fastsatte inntektsgrensen, og dermed får fastsatt en lavere uføregrad og redusert ytelsen tilsvarende, likevel senere kan få tilbake ytelsen på grunnlag av den opprinnelige uføregraden. Tanken bak bestemmelsen er at flere mottakere av uføreytelse vil prøve seg i arbeid når de ikke risikerer å få redusert sin uføregrad dersom det skulle vise seg at arbeidsforsøket ikke var vellykket. Den som fyller vilkårene for hvilende pensjonsrett vil også kunne oppebære en uførepensjon med lavere uføregrad enn 50 prosent, jf. folketrygdloven § 12-11 tredje ledd.

Kravet om melding kom inn i loven ved Ot.prp. nr. 9 (2000-2001) og var en kodifisering av gjeldende praksis. Opprinnelig var det bare arbeidstrening i regi av etaten som var regulert i loven, mens man i praksis også godkjente andre arbeidsforsøk under forutsetning av melding. Grunnen til at man må gi melding er at etaten ellers ikke vil ha mulighet til å redusere trygdeutbetalingen slik den skal. Resultatet ville ha blitt feilutbetalinger, noe som ellers først oppdages ved inntektskontroller og som det er knyttet sanksjoner til i form av tilbakekreving og straff. Kravet om melding gjelder derfor etter loven også senere inntektsendringer som kan føre til at ytelsen blir ytterligere redusert eller faller bort.

Etter bestemmelsen kan det gjøres unntak fra kravet til melding når det foreligger «særlige grunner». I Ot.prp. nr. 9 (2000-2001) forutsettes at det særlig vil omfatte selvstendig næringsdrivende, med den begrunnelse at det for disse kan være vanskelig å forutse hva den pensjonsgivende inntekten til enhver tid vil komme til å bli. Etter praksis vil «særlige grunner» også kunne omfatte tilfeller der man pga. helse ikke har vært i stand til å gi melding.

5.3 Departementets vurdering og forslag

Uførepensjonister hadde opprinnelig en rett til hvilende pensjon i ett år. I 1997 ble denne retten utvidet til tre år, og i 2006 til fem år. I Ot.prp. nr. 21 (2005-2006) begrunnet departementet utvidelsen fra tre til fem år med at det ville motivere uførepensjonister til å komme tilbake i arbeid og medvirke til at uføre ville få mer tid til å etablere seg i arbeidslivet. I den forbindelse viste departementet til at etaten hadde gitt tilbakemelding om at tidligere uføre opplevde særlige problemer med å få fast ansettelse eller ved innskrenkninger. Etaten hadde også observert en tendens til at uførpensjonister avsluttet arbeidsforsøk og fikk tilbake uføregraden like før utløpet av treårsperioden. Departementet begrunnet avgrensningen til fem år med at ved tilfeller hvor tidligere uførepensjonister etter mer enn fem år i arbeidslivet faller ut av arbeid, vil det ofte være at helsetilstanden har blitt forverret, slik at krav på uførepensjon uansett vil kunne gjøres gjeldende av mange.

Departementet foreslår at man, innenfor dagens uførepensjonsordning, inntil videre bør ha mulighet til å utvide retten til hvilende pensjon med nye fem år, slik at rett til hvilende pensjon til sammen kan gis i ti år. Departementet viser til at endringen må ses i lys av at det tas sikte på å legge fram forslag til ny uførepensjon våren 2009. Det lovforslaget vil inneholde en helhetlig gjennomgang av hele uføreområdet, basert på forslagene i NOU 2007: 4 Ny ­uførestønad og alderspensjon til uføre.

Departementet foreslår som vilkår for rett til hvilende pensjon i ytterligere fem år at den meldingen som kreves for å få rett til hvilende pensjon formaliseres gjennom en søknad. Det er i dag ingen formelle krav til den meldingen som skal gis. Det gjør at det i en del tilfeller har vært ulik oppfatning mellom etaten og brukeren med hensyn til om melding er gitt på tilstrekkelig klar måte. I noen tilfeller har Trygderetten omgjort vedtak fordi retten fant at tilstrekkelig melding likevel måtte anses å ha vært gitt. Ved å formalisere meldingen i en søknad, oppnår man at det blir mer notoritet rundt informasjonen som gis til etaten. Det er også en fordel for den som skal prøve seg i arbeid at man kan stole på at man har gitt tilstrekkelig informasjon og ikke risiker å få redusert uføregraden fordi det man selv mener var en melding ikke ble akseptert. Ulempen er at krav om søknad med tilhørende skjema er mindre fleksibelt for den enkelte som ønsker å prøve seg i arbeid. Departementet mener likevel at dette veies opp av fordelene med at opplysningene blir lettere å etterprøve. Dette hensynet gjør seg gjeldende også ved senere inntektsendringer, slik at kravet om søknad også vil gjelde melding om senere inntektsendringer som kan føre til at ytelsen blir ytterligere redusert eller faller bort. Departementet mener at hensynet til notoritet gjør at det for rett til fortsatt hvilende pensjon etter fem år også bør oppstilles krav om søknad hvor det opplyses om inntekten som er grunnlag for den reduserte uføregraden og retten til hvilende pensjon som vedkommende ønsker videreført.

Hvilende pensjon er noe som i utgangspunktet materialiserer seg først når arbeidsforsøket oppgis, og det vedtaket som egentlig regulerer dette, er det vedtaket som innebærer at vedkommende får tilbake sin opprinnelige uføregrad. Hvilende pensjon gir imidlertid etter folketrygdloven § 12-11 rett til å beholde uføreytelse med gradering ned til 20 prosent. Slik sett materialiserer hvilende pensjon seg også ved at man ikke mister retten til uføreytelse når uføregraden settes under 50 prosent ved arbeidsforsøket. Ved melding om arbeidsforsøk treffes det vedtak om tilsvarende reduksjon i ytelsen. Vedtaksdokumentet omfatter også regelmessig en passus om at man har hvilende pensjon, og dette oppfattes som en del av vedtaket. Ved revurdering av uføregrad, for eksempel etter inntektskontroll, vil vurderingstemaet kunne være om det er gitt tilstrekkelig melding. I disse tilfellene vil spørsmålene om revurdering og hvilende pensjon være to sider av samme sak og samlet eventuelt være gjenstand for klage og overprøving. Et krav om søknad innebærer at vedtak om rett til hvilende pensjon vil være et enkeltvedtak som i prinsippet er gjenstand for klage og overprøving uten hensyn til spørsmålet om uføregrad. Et avslag på søknad om hvilende pensjon vil imidlertid bare knytte seg til eventuelle formelle vilkår ved søknaden og være lite praktisk. Kravet om søknad innebærer at det også skal treffes vedtak om rett til hvilende pensjon samtidig med og eventuelt i det vedtaksdokument som viderefører uføregraden ved fornyelse etter fem år.

Den som ønsker å prøve seg i arbeid bør kunne nyttiggjøre seg arbeidstilbud når motivasjon og anledning byr seg. Dersom man måtte avvente vedtak fra NAV-kontoret, ville det være en usikkerhetsfaktor både for arbeidsgiver og den uføre. Formålet med å oppstille krav om søknad er ikke å oppstille begrensende vilkår for rett til hvilende pensjon, men å formalisere meldingen om inntektsendring. Kravet om søknad ved fornyelse eller ved senere inntektsendring er derfor ikke til hinder for at man kan begynne å jobbe før vedtak treffes.

Departementet mener at regelen om «særlige grunner» også bør gjelde kravet om søknad, slik at det i visse tilfeller kan ses bort fra at det ikke er søkt. Både helsemessige årsaker og de hensyn Ot.prp. nr. 9 (2005-2006) viser til for selvstendig næringsdrivende er gyldige også for kravet om søknad.

Departementet mener at det er hensiktsmessig at departementet får hjemmel til eventuelt å kunne regulere kravet om søknad i forskrift og foreslår derfor at det gis slik forskriftshjemmel i § 12-12 femte ledd.

Departementet viser til forslaget om endring av folketrygdloven § 12-12 tredje og femte ledd.

5.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks. Forslagene har ikke økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.