1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet foreslår i denne proposisjonen endringer i sentralbankloven, opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven samt enkelte endringer i finansieringsvirksomhetsloven. For det første foreslås endringer i reglene for og praksis ved oppnevning til Norges Banks hovedstyre og representantskap. Det foreslås et prinsipp om offentlighet rundt hovedstyrets rentebeslutninger. For det andre foreslås enkelte andre endringer i sentralbankloven i tilknytning til Norges Banks organisering og virksomhet. Dette er endringer som generelt har til formål å modernisere loven. For det tredje foreslås å oppheve valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. Det foreslås imidlertid å videreføre elementer i disse lovene som fortsatt anses å ha aktualitet.

Når det gjelder oppnevning til hovedstyret mv., vises det til at de fem ordinære medlemmene til Norges Banks hovedstyre med vararepresentanter i dag oppnevnes av Kongen etter forslag fra de politiske partienes stortingsgrupper etter styrkeforholdet på Stortinget. Departementet legger opp til å endre dette, slik at hovedstyremedlemmer skal oppnevnes av Kongen uten at noen spesielle instanser eller organisasjoner foreslår bestemte personer til vervene. Det foreslås å videreføre gjeldende praksis om at en skal legge vekt på å få et hovedstyre som representerer et bredt spekter av samfunnsinnsikt. Departementet foreslår i tillegg enkelte endringer i habilitetsreglene, slik at kretsen av personer som ikke kan oppnevnes til hovedstyret utvides noe i forhold til gjeldende rett. Også når det gjelder adgangen til å oppnevne nærstående, gjøres det innstramninger. Det foreslås i den forbindelse bl.a. at nærstående til personer med tilknytning til Storting og regjering ikke skal kunne oppnevnes. Departementet foreslår også å lovfeste et prinsipp om offentlighet rundt hovedstyrets rentebeslutninger. Departementet antar at lovfesting av et slikt prinsipp vil markere og kunne legge til rette for å videreutvikle den positive utviklingen med økt åpenhet og offentlighet knyttet til hovedstyrets beslutninger. Disse endringene er nærmere omtalt i punktene 3.1 og 3.3.

Videre foreslår departementet enkelte andre endringer som har til formål å modernisere sentralbankloven. Det foreslås bl.a. å avskjære Norges Banks adgang til å yte kreditt til staten og stramme inn på adgangen til å yte kreditt til andre enn banker. Det foreslås videre endringer i reglene om Norges Banks avdelinger, representantskapets oppgaver og adgangen til å gi forskrifter om plassering av valutareservene. Disse endringene er omtalt i punkt 3.4, 3.5, 3.6 og 3.7.

Departementet foreslår å oppheve valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. Det antas ikke lenger å være behov for de reguleringstiltak disse lovene gir hjemmel til. Det vises i den anledning til at penge- og kredittreguleringene i hovedsak ble avviklet på 1980-tallet og at valutareguleringene ble gradvis avviklet i løpet av 1980- og 1990-tallet. Et særlig spørsmål er om det er behov for å videreføre enkeltbestemmelser i disse lovene. Departementet går ikke inn for å videreføre et lovgrunnlag for å fastsette en avgift på valutaomsetning, sk. Tobin-avgift. Dersom det skulle bli aktuelt å innføre en slik avgift, mener departementet dette eventuelt bør skje i form av en lovendring. Departementet foreslår imidlertid å videreføre valutareguleringslovens regulering av valutaveksling og betalingsformidling med utlandet, i form av et nytt kapittel 4a i finansieringsvirksomhetsloven. Slik valutavirksomhet kan i dag bare drives av valutabanker, men departementet foreslår at også finansieringsforetak skal kunne yte slike tjenester. Etter forslaget vil valutavirksomhet fortsatt være underlagt konsesjonsplikt og tilsyn av Kredittilsynet. Det antas at en slik løsning representerer en hensiktsmessig avveining mellom bedre tilgjengelighet og konkurranse på den ene siden, og hensynet til å motvirke at slike foretak brukes til hvitvasking av utbytte og terrorfinansiering på den andre siden. For øvrig foreslås en generell hjemmel i sentralbankloven til å innføre beskyttelsestiltak i en krisesituasjon med ekstremt store kapitalbevegelser til og fra utlandet. Det foreslås også en opprydning i reglene om adgangen til å innhente opplysninger til bruk for utarbeidelse av statistikk og kontroll mv. Disse endringene er omtalt nærmere i kapittel 4, 5, 6, 7 og 8.