8 Opplysningsplikt og taushetsplikt
8.1 Opplysningsplikt
8.1.1 Gjeldende rett
Etter valutareguleringsloven§ 7 første ledd har enhver plikt til å gi departementet, Norges Bank eller den som har fullmakt fra en av disse, de opplysninger som er nødvendige for å gjennomføre regler gitt i eller i medhold av loven, eller som er nødvendige for å kontrollere at disse blir etterlevd. Det samme gjelder for opplysninger som er nødvendige for å få oversikt over hvor stor inntekt en innlending har i utenlandsk valuta og hvor stor beholdning han har av slik valuta og av innenlandske verdipapirer og innenlandske krav lydende på utenlandsk mynt eller både det og norske kroner, likeledes opplysninger om hvor stor inntekt en utlending har i innenlandsk og utenlandsk valuta eller hvor stor beholdning han har av slik valuta her i landet. Etter tredje ledd har ikke klage etter forvaltningsloven § 14 om saksforberedelse og klage ved pålegg om å gi opplysninger oppsettende virkning med mindre underinstansen eller klageinstansen fastsetter det. Etter valutareguleringsloven § 4 kan departementet gi forskrifter om utførsel og innførsel av innenlandske og utenlandske betalingsmidler og verdipapirer og av innskuddsbok i bank eller lignende institusjon. Nedenfor er det gitt en oversikt over gjeldende opplysningsplikter fastsatt i medhold av bestemmelsene i valutareguleringsloven §§ 4 og 7.
Etter valutareguleringsloven § 7 femte ledd kan departementet fastsette at lovfestet taushetsplikt ikke fritar for å gi opplysninger etter § 7 første ledd. I valutareguleringsforskriften § 18-1 er det gjort unntak fra følgende taushetspliktbestemmelser:
Straffeloven § 144 for så vidt angår advokaters forvaltning av innenlandsk eller utenlandsk valuta for utlending eller av utenlandsk valuta for innlending,
ligningsloven § 3-13 om taushetsplikt for personer med verv, stilling eller oppdrag knyttet til ligningsforvaltningen, og
sparebankloven § 21 og forretningsbankloven § 18 om taushetsplikt for tillitsmenn, tjenestemenn og revisor i banker.
Etter penge- og kredittreguleringsloven § 11 første ledd kan departementet (Finansdepartementet) bestemme at den som driver virksomhet som går inn under lov om finansieringsvirksomhet, skal gi oppgaver til Norges Bank om denne virksomhet og om hvordan den er finansiert. Etter annet ledd avgjør departementet i tvilstilfelle om en virksomhet går inn under første ledd.
Etter § 13 kan departementet fastsette at finansinstitusjonene skal gi oppgave til Norges Bank om hvilke rentesatser som nyttes ved inn- og utlån.
Etter § 15 kan Kongen ved forskrift bestemme at lån mot utstedelse av ihendehaverobligasjoner eller obligasjoner registrert i et verdipapirregister, eller lån som ellers gis av flere långivere sammen, ikke skal kunne tas opp uten etter samtykke fra Kongen (delegert til Finansdepartementet).
Etter § 16 første ledd gir Kongen bestemmelser om tilsyn med at de forskrifter som er gitt i medhold av loven overholdes. Etter annet ledd plikter institusjonene som omfattes av loven etter anmodning i det enkelte tilfelle eller etter generelle bestemmelser som gis om utøvingen av tilsynet å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger som er nødvendige for kontrollen.
Etter kredittilsynsloven § 3 annet ledd plikter institusjoner som er underlagt tilsyn av Kredittilsynet når som helst å gi alle opplysninger Kredittilsynet måtte kreve. I tredje ledd er det fastsatt at hvis opplysningsplikten som er pålagt institusjonen etter annet ledd ikke oppfylles, kan opplysningsplikten pålegges de enkelte tillits - og tjenestemenn i institusjonen. Institusjonen skal i slike tilfeller som hovedregel varsles. Revisor kan pålegges å gi opplysninger som fremgår av årsregnskapet, regnskapsskjemaet, følgeskriv A til lønns - og trekkoppgaver, revisjonsprotokoll og revisjonsberetning. På grunnlag av avtale med Kredittilsynet innhenter også Norges Bank opplysninger etter kredittilsynsloven § 3 annet ledd. Dette er en følge av at ansvaret for revisjon og bearbeiding av den mest detaljerte månedspubliseringen av regnskapsoppgaver for private og offentlige banker, finansieringsforetak og verdipapirfond, i 1996 ble overført fra Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå til Norges Bank. Taushetsplikt etter kredittilsynsloven § 7 gjelder ikke overfor Norges Bank, jf. kredittilsynsloven § 7 første ledd tredje punktum.
Opplysningsplikter fastsatt i medhold av valutareguleringsloven
Opplysningsplikter i medhold av valutareguleringsloven er fastsatt i forskrift 27. juni 1990 nr. 595 om valutaregulering (valutareguleringsforskriften). Forskriften er fastsatt av Norges Bank i medhold av valutareguleringsloven og delegasjon fra Finansdepartementet i forskrift 22. juni 1990 nr. 589.
Ved betaling mellom innlending og utlending gjennom valutabank, plikter valutabanken, etter valutareguleringsforskriften § 5-1, å rapportere betalingen til Norges Bank. Innlending plikter å gi valutabanken de opplysninger som er nødvendige for valutabankens rapportering. Norges Bank kan innhente tilleggsopplysninger om betalingen direkte hos den norske kunden (innlendingen).
Etter valutareguleringsforskriften § 6-1 skal innlending umiddelbart melde til Norges Bank om etablering av konto i utenlandsk bank, om andre former for oppgjør med utlending utenom norsk valutabank, og rapportere om bruttotransaksjoner og saldi ved utgangen av hver måned på den måte Norges Bank fastsetter. Meldingen skal inneholde opplysninger om:
innlendingens navn, adresse, telefonnummer og navn på eventuell kontaktperson,
innlendingens fødsels- eller organisasjonsnummer,
navn og adresse til utenlandsk bank, forretningsforbindelse eller deltaker i oppgjørsordningen,
angivelse av type konto eller beskrivelse av oppgjørsordningen og
tidspunkt for etablering av konto eller oppgjørsordning.
Innlending plikter også å gi melding til Norges Bank ved enkeltbetalinger direkte i utlandet, eller ved andre enkeltoppgjør utenom valutabank.
Melde- og rapporteringsplikten gjelder ikke for valutabanker, eller for oppgjør mellom innlending og utlending i fysiske betalingsmidler. Norges Bank kan likevel kreve at innlendingen melder om oppgjør i fysiske betalingsmidler. Etter valutareguleringsforskriften § 15-1 annet ledd er forretnings - /sparebank og finansieringsforetak uten særskilt autorisasjon underlagt samme meldeplikt som innlending for øvrig ved betaling eller annet oppgjør utenom valutabank.
Etter valutareguleringsforskriften § 6-2 kan Norges Bank frita innlendingen helt eller delvis fra melde- og rapporteringsplikten i § 6-1. Fritak gis etter en samlet vurdering av kontoforholdets og oppgjørsordningens betydning for Norges Banks utarbeidelse av statistikk.
Ved innflytting til Norge plikter innlending etter valutareguleringsforskriften § 6-3 å melde og rapportere etter § 6-1 om konto i utenlandsk bank eller andre former for oppgjør med utlending som ble opprettet mens vedkommende var utlending. Innlendingen kan søke om fritak etter § 6-2.
Ved betaling mellom innlendinger i utenlandsk valuta over konti i valutabank, plikter valutabank etter valutareguleringsforskriften kapittel 8 annet ledd å rapportere betalingen til Norges Bank, jf. forskriften § 5-1. Ved betaling mellom innlendinger i utenlandsk valuta over konti i utlandet, plikter innlending å rapportere betalingen til Norges Bank, jf. forskriften § 6-1.
Etter valutareguleringsforskriften § 9-1 tredje ledd plikter valutabank å rapportere kjøp og salg av utenlandske betalingsmidler til Norges Bank. Valutabanker er for øvrig nærmere omtalt i punkt 6.3.1 og 6.4.1.
Innlending og utlending som ved innreise til Norge eller utreise fra Norge medbringer norske og utenlandske sedler og mynt tilsvarende et beløp større enn NOK 25.000, - pr. person pr. reise, plikter, etter valutareguleringsforskriften § 10-1 å gi melding om dette på fastsatt skjema til tollvesenet ved inn - eller utpasseringen.
Innlending og utlending som oppholder seg i Norge, som mottar forsendelser ved post, bud eller annen transportør inneholdende norske og/eller utenlandske sedler og mynt fra utlandet, eller som står som avsender av slike forsendelser til utlandet, tilsvarende et beløp større enn NOK 25.000, plikter, etter valutareguleringsforskriften § 10-2, å gi skriftlig melding om dette til Norges Bank. Valutabanker er unntatt fra denne meldeplikten.
Etter valutareguleringsforskriften § 14-3 skal valutabank ha edb-basert rapportering av egne betalinger og betalinger den formidler på vegne av andre i samsvar med de krav Norges Bank setter. Norges Bank kan frita valutabank fra plikten til å rapportere etter bestemmelsene i første ledd, herunder fastsette at valutabanken i stedet skal rapportere skriftlig, etter nærmere vilkår fastsatt av Norges Bank. Valutabank og posisjonsregulert finansinstitusjon skal sende inn valutaposisjonsrapporter i samsvar med de krav som fastsettes av Norges Bank. Valutaposisjonsreguleringen for øvrig er nærmere omtalt i punkt. 6.3.
Norske selskaper - herunder filial av utenlandsk kredittinstitusjon etablert i medhold av EØS-avtalen med konsesjon fra hjemlandet til å utstede slike kort - som utsteder betalingskort (kredittkort/kontokort) som kan brukes i utlandet av innlending, må, etter valutareguleringsforskriften § 16-1, være registrert i Norges Bank før kortene tas i bruk. Etter forskriften § 16-3 plikter kortselskapet å oppfylle de rapportkrav Norges Bank måtte pålegge mht. beløp for totale debiteringer foretatt av innlendinger i utlandet samt detaljert liste over korthavere som har brukt kortet i utlandet til enkeltbetalinger over et visst beløp. Dersom det utstedes kort til utlendinger, plikter kortselskapet også å oppfylle rapportplikten over utenlandske korthaveres kortbruk i Norge.
Valutabanken skal, etter valutareguleringsforskriften § 17 første ledd, gi Norges Bank en oversikt over egne valutakommisjonærer, og melde fra om eventuelle endringer i denne. Etter bestemmelsen er valutakommisjonær en agent for valutabankens betalingsformidling og/eller omsetning av utenlandske betalingsmidler. Reisevaluta som omsettes av en valutakommisjonær, skal etter valutareguleringsforskriften § 17 annet ledd rapporteres av denne i henhold til kravene i valutaforskriftens § 14-3.
Opplysningsplikter fastsatt i medhold av penge- og kredittreguleringsloven
Forskrift 20. desember 1996 nr. 1247 om emisjonskurs og meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner mv. er fastsatt i medhold av penge- og kredittreguleringsloven § 15. Ved låneopptak som omfattes av forskriften (obligasjonslån og lignende), skal den som forestår låneopptaket, etter forskriften § 4, senest syv dager etter utløpet av den måneden lånesummen er innbetalt sende melding om låneopptaket til Norges Bank. Meldingen skal minst inneholde opplysninger om:
navn og telefonnummer til kontaktperson hos låntaker,
låntakers navn, adresse og fødsels- eller organisasjonsnummer,
lånets verdipapirnummer (i VPS/ISIN),
lånets størrelse, innbetalings-, forfalls- og termindatoer,
emisjonskurs, avdragsvilkår, effektiv og nominell rentesats,
provisjon,
eventuell garanti for fulltegning,
valutaslag og utleggelsesland.
Innenlandske finansinstitusjoner som legger ut lån som forfaller innen 12 måneder etter innbetaling skal for disse lånene i tillegg gi opplysninger om bruttoemisjoner i løpet av måneden og utestående lånebeløp spesifisert med forfallstider. Etter forskriften § 5 kan Norges Bank gi nærmere regler om meldeplikten etter § 4.
Forskrift 6. juli 1965 nr. 3777 om oppgaveplikt for rente- og provisjonssatser er fastsatt i medhold avp enge- og kredittreguleringsloven § 13. Etter forskriften skal forretnings- og sparebanker, livs- og skadeforsikringsselskaper, samt kreditt- og hypotekforeninger gi oppgaver til Norges Bank over hvilke rentesatser som nyttes ved inn - og utlån. Oppgaveplikten gjelder også for andre selskaper og stiftelser som har til formål å yte eller formidle kreditt. Etter forskriften skal oppgavene gis «etter de regler som er fastsatt for de meldinger kredittinstitusjonene hittil har vært pliktige til å gi etter den nå opphevede midlertidige rentelov av 1953 § 1».
8.1.2 Høringsnotatene
Høringsnotatet fra 1996
I høringsnotatet fra 1996 står det om bakgrunnen for Norges Banks innsamling av opplysninger til statistikk-, tilsyns- og kontrollformål:
«Norges Bank har adgang til å kreve inn opplysninger etter valutareguleringsloven og penge- og kredittloven (pkrregll.). Det vises her til omtalen av bestemmelsene om opplysningsplikt under kapitlene 4 og 5 foran. Banken krever også inn opplysninger med hjemmel i kredittilsynsloven, i tillegg til at opplysninger innhentes på grunnlag av frivillig utlevering fra institusjoner og visse andre foretak.
Opplysningsplikten har to formål. For det første ivaretar den bankens behov for data til egen statistikkproduksjon, og banken utarbeider og publiserer i tillegg statistikk i forståelse med Statistisk sentralbyrå (SSB). Statistikken brukes for å ivareta bankens rolle som utøvende og rådgivende organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. De innsamlede opplysningene benyttes videre til bankens og andre myndigheters tilsyns- og kontrolloppgaver. F.eks. utgjør regnskapsopplysningene fra finansinstitusjoner og verdipapirfond som innhentes av Norges Bank hovedgrunnlaget for Kredittilsynets tilsyn med disse. Videre kan opplysninger om valutaforhold utleveres til skatte- og tollmyndighetene, Kredittilsynet og ØKOKRIM. Det er også etablert et viktig samarbeid mellom Norges Bank, SSB, Oslo Børs og Verdipapirsentralen (VPS) om utarbeidelse og kontroll av statistikk, og institusjonene utveksler i den forbindelse opplysninger. Opplysningene som innhentes er underlagt lovbestemt taushetsplikt.
Opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittloven forutsetter at det innføres bestemmelser om opplysningsplikt i annet lovverk. Departementet foreslår at slike bestemmelser gis i sentralbankloven.»
Høringsnotatet fra 1996 gir videre en oversikt over den statistikk Norges Bank produserer på grunnlag av opplysninger innhentet slik det er beskrevet i punkt. 7.1.1. Banken utarbeider følgende statistikk:
detaljert månedspublisering av regnskapsoppgaver for private og offentlige banker, finansieringsforetak og verdipapirfond
rentestatistikk
statistikk for lånegarantier
finansstatistikk
verdipapirmarkedsstatistikk (i tillegg utarbeider Oslo Børs en egen verdipapirmarkedsstatistikk)
gebyr- og betalingsformidlingsstatistikk
valutastatistikk (valutastatistikken er en hovedkilde for utenriksregnskapet)
ulike spesialstatistikker om valutaforhold, bl.a. for Bank for International Settlements
statistikk om inngående direkte investeringer
valutamarkedsstatistikk
I høringsnotatet fra 1996 legges det til grunn at opphevelse av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven forutsetter at det innføres bestemmelser om opplysningsplikt i annet lovverk. En ny lovbestemmelse om opplysningsplikt bør ha som mål å ivareta Norges Banks behov for pålitelig tilgang på data, slik at en rasjonell og effektiv statistikkproduksjon sikres. Dette forutsetter at opplysningsplikten dekker alle de områder hvor banken utarbeider statistikk, slik at en går lenger enn bare å videreføre bestemmelsene om opplysningsplikt i valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. Videre skal opplysningene i samme utstrekning som i dag kunne brukes til tilsyn og kontroll i regi av Norges Bank, Skatte- og tollmyndighetene, Kredittilsynet og Økokrim.
I høringsnotatet fra 1996 ble det foreslått tatt inn i ny § 27 i sentralbankloven at institusjoner undergitt tilsyn etter kredittilsynsloven kan pålegges opplysningsplikt om institusjonens virksomhet, finansiering av virksomheten, regnskap og om andre penge- og kredittforhold. Forslaget tar sikte på å videreføre de nåværende bestemmelser om opplysningsplikt i penge- og kredittreguleringsloven samt erstatte kredittilsynsloven som hjemmelsgrunnlag for opplysningsplikt til Norges Bank.
Videre ble det foreslått at Kongen kan fastsette plikt til å opplyse om egne og kunders valutaforhold. Bestemmelsen gir hjemmel til å videreføre de ulike melde- og rapporteringsbestemmelsene i valutareguleringsforskriften. Blant disse er valutabankenes rapportplikt om kundetransaksjoner og kravene til valutabankenes edb-baserte rapportering, som er særlig viktig for utarbeidelse av statistikk.
I høringsnotatet fra 1996 ble det også foreslått at Kongen kan bestemme at også institusjoner eller foretak som ikke er undergitt tilsyn etter kredittilsynsloven kan pålegges opplysningsplikt om forhold som nevnt over. Bestemmelsen åpner for å pålegge kortselskaper, oljeselskaper mv. å gi opplysninger til bruk for gebyr- og betalingsformidlingsstatistikken, samt opplysninger fra offentlige banker til månedspubliseringen av regnskapsoppgaver. Banken må i dag basere seg på at disse opplysningene blir gitt frivillig.
Den foreslåtte bestemmelsen vil innebære at opplysningsplikten overfor Norges Bank blir noe videre enn i dag. Dette medfører imidlertid ikke en utvidelse av institusjonstilsynet, som fortsatt skal skje innenfor rammene av skatte- og tollovgivningen, kredittilsynsloven og sentralbankloven.
Anvendelsen av opplysninger innhentet med grunnlag i den foreslåtte bestemmelsen om opplysningsplikt eller på frivillig grunnlag, ble foreslått begrenset til statistikk-, kontroll- og tilsynsformål.
I høringsnotatet fra 1996 ble det lagt til grunn at det er nødvendig å videreføre bestemmelsen som gir hjemmel for å fastsette at opplysningsplikt om valutaforhold skal gå foran lovbestemt taushetsplikt, bl.a. av hensyn til valutabankenes opplysningsplikt om betalingstransaksjoner med utlandet som er helt sentral når det gjelder å sikre den nødvendige tilgangen på materiale til statistikk-, tilsyns- og kontrollformål. Hjemmelen i valutareguleringsloven § 7 femte ledd ble derfor foreslått videreført.
Høringsnotatet fra 2003
I høringsnotatet fra 2003 vises det til en avtale mellom Norges Bank og Statistisk sentralbyrå fra 2001 hvoretter Norges Bank skal ha hovedansvaret for å produsere verdipapirstatistikk. Departementet ga i høringsnotatet uttrykk for at lovforslaget i høringsnotatet fra 1996 ikke var utarbeidet med tanke på dette og at det nå er nødvendig å justere forslaget om opplysningsplikt i forslaget til sentralbankloven ny § 27 første ledd om opplysningsplikt for finansinstitusjoner m.v.
I høringsnotatet fra 2003 står det videre at Norges Bank som følge av avtalen med Statistisk sentralbyrå «vil endre produksjonen av utenlandsbetalingsstatistikken, som i dag inngår i utenriksregnskapet. Blant annet vil bankenes rapportplikt om sine kunders valutatransaksjoner via det elektroniske systemet BRAVO (Bank Rapport Valuta Oppgave) bortfalle. Ordningen håndteres i dag av Norges Bank til bruk for valutastatistikken og utenriksregnskapet.»
Det står videre at BRAVO også ivaretar sentrale kontrollhensyn for skatte-, avgifts- og politimyndighetene. I høringsnotatet fra 2003 står det i den forbindelse:
«Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har igangsatt et arbeid med å etablere et nytt system for innrapportering av valutaveksling. Det er imidlertid behov for at dette arbeidet samordnes med utviklingen av tilfredsstillende rapporteringssystemer til bruk for etatenes kontrollformål, med sikte på å begrense og effektivisere den samlede rapporteringsplikten med utgangspunkt i eksisterende informasjonsstrømmer. BRAVO-systemet vil bli avviklet innen 2005. Toll- og avgiftsdirektoratet er ansvarlig for utviklingen av et rapportsystem fra norske banker om transaksjoner mellom Norge og utlandet. Systemet skal dekke kontrollmyndighetenes informasjonsbehov når bankenes BRAVO-rapportering til Norges Bank er avviklet. Dette er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Departementet anser at det er nødvendig med et eget lovgrunnlag for opplysnings- og rapporteringsplikt til bruk for kontrollmyndighetene. Departementet legger til grunn at slik opplysnings- og rapporteringsplikt faller innenfor utkastet til ny § 27 annet ledd i sentralbankloven. Dette gjelder således også når BRAVO avvikles og erstattes med et annet system for å ivareta de ulike kontrollformålene. Det kan senere bli aktuelt å komme tilbake med ytterligere forslag om et eventuelt nytt, selvstendig lovgrunnlag for denne plikten i forbindelse med arbeidet med rapporteringssystemet som skal erstatte BRAVO-systemet.»
Departementet fremmet etter dette i høringsnotatet fra 2003 et justert forslag til en ny bestemmelse om opplysningsplikt i sentralbankloven.
8.1.3 Høringsinstansenes merknader
Den norske Bankforening sluttet seg i høringsrunden 1996-97 til hovedtrekkene i forslaget, men «kan vanskelig se at det er reelle behov for betalingsformidlingsstatistikk fra bankene ut over det sentralbanken i dag får gjennom det frivillige samarbeidet med næringen. Dette samarbeidet gir også en rimelig balanse mellom kostnadene ved innhenting og nytten av statistikken. Vi er innstilt på å videreføre dette frivillige samarbeidet. Bankforeningen vil i denne forbindelse også peke på at det er grunn til å ha stor oppmerksomhet om finansinstitusjonenes rapporteringsplikter og hvordan disse om mulig kan reduseres og forenkles.»
Finansnæringens Hovedorganisasjon gjentar dette i høringsrunden 2003.
Sparebankforeningen viser i høringsrunden 2003 til opplysningene i høringsnotatet fra 2003 om utvikling av nye systemer for rapportering av valutaforhold i samarbeid mellom Norges Bank og Statistisk sentralbyrå og i Toll- og avgiftsdirektoratet, og uttaler:
«Dette er etter vår oppfatning helt sentralt, og det er vanskelig å se det annerledes enn at de to utviklingsarbeider som nå pågår parallelt, er i motstrid med det behov Finansdepartementet peker på. Vi anfører at krav om rapportering må ha en klar begrunnelse, både mht. hva som skal rapporteres og detaljeringsgraden.»
Finansieringsselskapenes Forening sluttet seg i høringsrunden 1996-97 i utgangspunktet til forslaget, men gjør oppmerksom på at «enkelte 'finansieringsselskaper' pr. i dag er unntatt fra finansieringsvirksomhetslovens bestemmelser, og heller ikke er underlagt Kredittilsynets bestemmelser. Selskaper av denne type (f.eks. eid av større bilimportører) kan tildels ha betydelig utlånsvirksomhet, og departmentet bør vurdere om ikke også denne type selskaper bør underlegges i alle fall visse krav om opplysningsplikt.»
Norges Banks hovedstyre anså i høringsrunden 1996-97 at bestemmelsen foreslått i høringsnotatet fyller bankens behov for innsamling av opplysninger, bl.a. til ulike statistikkformål. Norges Bank viste samtidig til at etter valutareguleringsforskriftens kapittel 10 skal det gis melding til Tollvesenet når større beløp i kontanter bringes fysisk inn eller ut av landet, og uttalte:
«Denne meldepliktbestemmelsen er primært et tiltak for å gi toll- og politimyndigheter en klar hjemmel for kontroll av kontanter som ledd i tiltak mot hvitvasking av penger og annen økonomisk kriminalitet og har liten betydning for bankens statistikkutarbeiding. Det kan derfor reises spørsmål om hjemmelen for meldepliktsbestemmelser bør overføres til tolloven. Gitt at bestemmelsen videreføres med hjemmel i sentralbankloven, antar vi at Kongen kan bestemme at meldingen skal skje til Tollvesenet.»
Norges Banks hovedstyre ga i høringsrunden 2003 uttrykk for et prinsipielt syn at hjemmelsgrunnlag for opplysningsplikt bør ivaretas av lovverk med datainnsamling som primærformål. «Det forutsettes da at dette lovverk også må dekke Norges Banks behov for datainnsamling, om nødvendig ved endringer i statistikklovgivningen».
Norges Banks hovedstyre og YS uttaler at reguleringen av opplysningsplikt om inn- og utførsel av norsk eller utenlandsk valuta mest hensiktsmessig hører hjemme i tolloven og tollovforskriftene.
Statistisk Sentralbyrå uttaler i høringsrunden 2003:
«SSB er positiv til en egen bestemmelse om opplysningsplikt i sentralbankloven § 27. En arbeidsgruppe nedsatt av Norges Bank våren 2002 med deltakere fra Kredittilsynet og SSB drøftet hjemmelsgrunnlaget for Norges Banks statistikkvirksomhet - herunder mulighetene for at eksisterende hjemmel i statistikkloven og kredittilsynsloven kunne dekke behovet for informasjonsinnhenting også for Norges Bank. Arbeidsgruppen fant imidlertid at en slik løsning var lite egnet og anbefalte egen bestemmelse for opplysningsplikt i sentralbankloven. Det er flere forhold som understøtter dette.
Forslag til ny § 27 slår fast at det også kan innhentes tredjemannsopplysninger, dvs. opplysninger knyttet til en virksomhets kunder. Som en del av arbeidet med å erstatte valutastatistikken i Norges Bank med ny datainnsamling til utenriksregnskapet er det behov for å pålegge bl.a. verdipapirforetakene oppgaveplikt for opplysninger hvor konto- eller verdipapirinnehavers enkelttransaksjoner må framkomme i datagrunnlaget. Vi mener at uten en slik hjemmel i sentralbankloven kan vi risikere å ikke få innhentet det nødvendige datagrunnlaget, noe som vil kunne forringe datakvaliteten på utenriks- og nasjonalregnskapet. Det er viktig ut fra hensynet til effektiv datafangst og den samlede oppgavebyrde å kunne utnytte mulighetene til å hente inn tredjemannsopplysninger.
Forslag til ny § 27 angir et vesentlig videre bruksområde for opplysningene enn hva som er mulig etter statistikkloven. Viktige oppgaver tillagt Norges Bank i forhold til tilsyn og kontroll, samt mulighet for utlevering av opplysninger til Kredittilsynet, ØKOKRIM og skatte-, avgifts- og tollmyndighetene etter § 12, vil ikke være mulig dersom opplysningene er samlet inn med hjemmel i statistikkloven.
Siden Norges Bank også ivaretar tilsyns- og kontrollformål, vil håndteringen av data i Norges Bank som er samlet inn etter statistikkloven bli meget komplisert og krevende. Norges Banks håndtering av data for flere formål vil kunne innebære stor risiko for at oppgavegiveres tillit til statistikkloven blir svekket. Vi vil derfor klart fraråde at Norges Bank får delegert myndighet til oppgaveinnhenting etter statistikkloven, men at man heller inkluderer denne bestemmelse i sentralbankloven som foreslått i ny § 27. Opplysninger samlet inn med hjemmel i statistikkloven skal kun brukes for utarbeidelse av offisiell statistikk. Det vil være åpning for at Norges Bank kan få utlevert statistiske data fra SSB for bruk i sitt arbeid med utarbeidelse av offisiell verdipapirstatistikk, jf statistikkloven § 2-4 (1), men dette krever at det foreligger prosedyrer og retningslinjer som sikrer at de utleverte opplysningene kun behandles etter statistikklovens bestemmelser i Norges Bank, og ikke for tilsyns- og kontrollformål.
Det er viktig at SSB tilpasser sin datainnsamling i forhold til den innsamling som finner sted med hjemmel i sentralbankloven, slik at den totale oppgavebyrde blir minst mulig. Opplysninger samlet inn med hjemmel i sentralbankloven § 27 skal kunne utleveres til SSB i medhold av statistikkloven § 2-2 uten hinder av taushetsplikten i sentralbankloven § 12, jf forvaltningsloven § 13 b første ledd nr 4, for bruk ved utarbeiding av offisiell statistikk. Som tidligere nevnt er det begrensede muligheter for utveksling den andre veien, fra SSB til Norges Bank.»
Statistisk sentralbyrå legger videre vekt på muligheten til å samkjøre datainnsamling i Norges Bank, Kredittilsynet og SSB, og anbefaler derfor at frasen «for bankens arbeid» tas ut fra bestemmelsen.
Statistisk Sentralbyrå ga i høringsrunden 1996-97 uttrykk for tilsvarende synspunkter.
Økokrim vurderte i høringsrunden 1996-97 at forslaget i høringsnotatet åpenbart gir hjemmel for å pålegge institusjonene opplysningsplikt som bestemt i valutareguleringsforskriften, men savner en klar anvisning på om enkeltpersoners rapporteringsplikt, f.eks. etter valutareguleringsforskriften kapittel 10, skal videreføres. ØKOKRIM ba derfor om at det vurderes å presisere ordlyden i § 27 annet ledd for å klargjøre at opplysningsplikten også vil kunne pålegges enkeltpersoner.
Toll- og avgiftsdirektoratet var i høringsrunden 1996-97 også opptatt av valutareguleringsforskriften kapittel 10 om meldeplikt ved inn- og utførsel av kontanter, og uttaler i denne forbindelse:
«Bestemmelsene i (forskriftens) kapittel 10, er ikke særskilt behandlet i departementets høringsnotat. Disse bestemmelsene omhandler innlendinger og utlendingers meldeplikt ved innførsel og utførsel av sedler og mynt ved innreise til Norge eller utreise fra Norge. Vi vurderer det slik at disse bestemmelsene er svært nyttige for Tollvesenets arbeid med å bekjempe hvitvasking av utbytte fra kriminell virksomhet.
Kapittel 10, sammenholdt med valutareguleringslovens § 10, gjør det straffbart å innføre/utføre store kontantbeløp over grensen uten å melde fra til Tollvesenet. Disse bestemmelsene gjør det derfor mulig å holde avdekkede kontanter beslaglagt mens undersøkelser foretas for å bringe på det rene hvor kontantene stammer fra. Denne muligheten til å stoppe og undersøke kontantenes opprinnelse forsvinner hvis ikke bestemmelsene i kapittel 10 videreføres.
Ut fra høringsnotatet har vi ikke grunn til å anta annet enn at de nevnte bestemmelser skal videreføres. Vi benytter likevel anledningen til å understreke vårt syn på bestemmelsene i kapittel 10, nettopp for å unngå at disse bestemmelser blir fjernet.»
I høringsrunden 2003 viser Toll- og avgiftsdirektoratet til arbeidet med å erstatte gjeldende system for registrering av opplysninger om pengestrømmer mellom Norge og utlandet og til en rapport om dette arbeidet som ble oversendt departementet ved Toll- og avgiftsdirektoratets brev 8. januar 2003. Direktoratet er «generelt usikre på om utkastets §§ 12 og 27 [i høringsnotatet fra 2003] er tilstrekkelige som rettslig grunnlag for registeret Finansdepartementet har gitt oss i oppdrag å produsere. Vi er ikke uenige i at § 27 kan dekke behovet for å innhente informasjon, men vi er svært usikre på om bestemmelsen gir oss tilstrekkelig hjemmel til den lagring, sammenstilling, bearbeiding og deling av personopplysninger som et moderne register medfører». Direktoratet foreslår som et alternativ av valutareguleringsloven §§ 4, 7, 7a, 7b, 8, 9 og 10 ikke oppheves før nytt regelverk er vedtatt og trådt i kraft.
Datatilsynet kommenterer i høringsrunden 2003 forslaget om opplysningsplikt slik:
«Denne bestemmelsen medfører at de der nevnte pliktsubjekt pålegges en omfattende opplysningsplikt. Sentralbanken vil slik få tilgang til en stor informasjonsmengde. Datatilsynet har i utgangspunktet ikke noen kommentarer til dette da informasjonen er helt nødvendig for bankens statistikkproduksjon, og denne bruken av opplysningene etablerer en liten personverntrussel. Personverntrusselen vil derimot øke når det gjelder bruk av opplysningene til kontroll- og tilsynsformål, sett i forhold til unntakene fra taushetsplikten i § 12 annet ledd som er skissert i gjeldende forslag.»
Skattedirektoratet betoner i høringsrunden 2003 at forslag om endringer i sentralbankloven er ute til høring samtidig med at det pågår arbeid med å endre systemet for bankrapportering av betalingsstrømmer til og fra utlandet, og uttaler:
«I det nye systemet, som er tenkt administrert av Toll- og avgiftsdirektoratet, søkes vesentlige deler av dagens BRAVO system, i regi av Norges Bank, videreført. Situasjonen rundt det nye systemet er imidlertid fortsatt på flere punkter uavklart. Forslag om lovendring bør søke å ivareta de særlige hensyn som oppstår i en slik overgangsfase.»
8.1.4 Departementets vurdering
Norges Bank innhenter i dag en rekke opplysninger i medhold av valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven. I høringsnotatet ble det foreslått en bestemmelse om opplysningsplikt som skal erstatte og i visse henseender utvide lovgrunnlaget for opplysningsplikt. Det ble foreslått en bestemmelse om vid adgang til å kreve opplysninger av foretak mv. som driver finansiell tjenesteyting og en bestemmelse om adgang til å kreve opplysninger av enhver om egne og kunders valutaforhold. Opplysninger fra finansinstitusjoner mv. er viktige for å støtte utførelsen av Norges Banks oppgaver etter sentralbankloven. Opplysninger om valutaforhold tjener primært til bekjempelse av kriminalitet, herunder skatte- og avgiftsunndragelser. Departementet vurderer derfor i det følgende disse bestemmelsene hver for seg.
Valutareguleringsloven er lovgrunnlag for bankenes rapportering til Norges Bank av sine kunders valutatransaksjoner gjennom det elektroniske BRAVO-systemet (Bank Rapport Valuta Oppgave). Valutareguleringsloven er også lovgrunnlag for de gjeldende bestemmelsene i valutareguleringsforskriften kapittel 10 om meldeplikt for inn- og utførsel av sedler og mynt. Melding skal etter bestemmelsene gis til tollvesenet ved reiser og til Norges Bank ved postforsendelse mv. (se punkt 8.1.1). Disse rapporterings- og meldepliktene tjener primært til forebyggelse og avdekking av kriminalitet, inkludert skatte- og avgiftsunndragelser. Norges Bank vurderer ikke denne informasjonsinnhentingen som nødvendig for å ivareta sine sentralbankoppgaver. Dette er bakgrunnen for at banken har besluttet å avvikle BRAVO-systemet fra 2005. Samtidig er det satt i gang et prosjekt for å erstatte BRAVO-systemet med et system for innrapportering til tollvesenet. Det er også lagt opp til at alle meldinger om inn- og utførsel av sedler og mynt skal skje til tollvesenet.
Etter departementets syn bør lovgrunnlaget for rapporterings- og meldeplikt til kontroll- og etterforskningsformål som nevnt fastsettes i et eget regelverk utenfor sentralbanklovgivningen. Departementet legger opp til å komme tilbake med et slikt lovforslag. Etter departementets vurdering vil Norges Banks behov for opplysninger for å ivareta sin oppgave som rådgivende organ for valutapolitikken, kunne dekkes gjennom tilgang til den rapportering som skal skje til tollvesenet og til statistikkopplysninger innhentet i medhold av statistikkloven. Etter departementets oppfatning er det da ikke nødvendig å videreføre et særskilt lovgrunnlag for opplysningsplikt til Norges Bank om valutaforhold.
Norges Bank har behov for opplysninger fra hele finanssektoren for å ivareta sine oppgaver som utøvende og rådgivende organ for penge-, kreditt- og valutapolitikken, med å fremme et effektivt betalingssystem og med å bidra til finansiell stabilitet. Norges Bank krever i dag, etter avtale med Kredittilsynet, inn opplysninger fra foretak under tilsyn i medhold av kredittilsynsloven. Dette gjelder bl.a. regnskapsopplysninger. Opplysningene brukes av Norges Bank til utarbeidelse av egen statistikk og offisiell statistikk i forståelse med Statistisk sentralbyrå. Banken bruker videre opplysningen til forskning og analyser av finansiell stabilitet. Opplysningene brukes av Kredittilsynet i tilsynsarbeidet. Norges Bank henter også inn opplysninger på frivillig basis fra foretak som ikke er under tilsyn av Kredittilsynet. Norges Bank henter i medhold av penge- og kredittreguleringsloven inn opplysninger om rentesatser som finansinstitusjonene benytter.
Departementet anser at det bør fastsettes et eget og samlet lovgrunnlag for Norges Banks innhenting av opplysninger fra foretak i finansiell sektor. Departementet foreslår en ny bestemmelse i sentralbankloven som skal dekke Norges Banks behov for opplysninger for å ivareta sine oppgaver. Lovgrunnlaget bør etter departementets syn også dekke innhenting av opplysninger til utarbeidelse av offisiell statistikk i sin alminnelighet og opplysninger til bruk i Kredittilsynets tilsynsarbeid. Det kan bidra til å lette foretakenes samlede rapporteringsbyrde gjennom samordning av opplysningsplikter.
Norges Bank henter i medhold av penge- og kredittreguleringsloven inn opplysninger om utstedelser av ihendehaverobligasjoner mv. Meldeplikten tjener primært skattekontrollhensyn i forbindelse med forbudet mot utstedelse av obligasjoner til underkurs, jf. omtalen av dette i punkt 5.6. Etter departementets vurdering kan meldeplikten og lovgrunnlaget for den fjernes, når nye skatteregler er på plass som legger til rette for å fjerne forbudet mot utstedelse av obligasjoner til underkurs. Tilfredsstillende emisjonsstatistikk vil kunne utarbeides på grunnlag av data fra Oslo Børs eller innhentet av Statistisk sentralbyrå.
Departementet foreslår etter dette følgende bestemmelse om opplysningsplikt i sentralbankloven ny § 27:
«Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at foretak i finansiell sektor, herunder banker, forsikringsselskaper, finansieringsforetak, verdipapirforetak, børser, verdipapirregistre og oppgjørssentraler, skal gi banken opplysninger om sin virksomhet, finansiering av virksomheten, sitt regnskap, transaksjoner og beholdninger på egne og kunders vegne, samt andre opplysninger som er nødvendige for bankens arbeid. Foretak som er morselskap kan pålegges å gi slike opplysninger for konsernet.
Det kan bare fastsettes opplysningsplikt i medhold av paragrafen her for å ivareta bankens oppgaver etter loven, utarbeide offisiell statistikk eller støtte bankens eller Kredittilsynets tilsyn med soliditet og finansiell stabilitet. Opplysningene kan bare brukes til de formål som er nevnt her.
Kongen kan i forskrift fastsette regler om omfanget og gjennomføringen av opplysningsplikt fastsatt i medhold av paragrafen her.»
I tiden før et nytt lovgrunnlag for opplysningsplikt til tollvesenet og inntil det nye systemet som skal erstatte BRAVO-systemet i Norges Bank er på plass, er det nødvendig å beholde det gjeldende lovgrunnlaget for denne rapporteringen. Det samme gjelder lovgrunnlaget for meldeplikt ved inn- og utførsel av sedler og mynt. Det er også nødvendig å videreføre lovgrunnlaget for meldeplikt ved utstedelse av ihendehaverobligasjoner mv. Departementet foreslår derfor at de enkelte bestemmelsene i valutareguleringsloven og penge- og kredittreguleringsloven skal kunne oppheves til ulik tid.
Det vises til lovforslaget romertall V om ikrafttredelse.
8.2 Taushetsplikt
8.2.1 Gjeldende rett
Etter sentralbankloven § 12 har enhver som utfører tjeneste eller arbeid for banken, plikt til å hindre at andre får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om bankens eller andres forretningsmessige forhold eller om noens personlige forhold. Taushetsplikten gjelder ikke overfor Kredittilsynet, eller overfor ØKOKRIM ved oversendelse av opplysninger i henhold til § 2-17 i finansieringsvirksomhetsloven om tiltak mot hvitvasking av penger. Reglene om begrensninger i taushetsplikten mv. i forvaltningsloven § 13 annet og tredje ledd og § 13 a til § 13 e får anvendelse. Taushetsplikten gjelder ikke meddelelser om bankens forretningsmessige forhold som hovedstyret eller noen som har fullmakt fra hovedstyret, gir på vegne av banken. Taushetsplikten etter bestemmelsen er ikke til hinder for utveksling av informasjon (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret, jf. § 5. Disse taushetsreglene omfatter alle opplysninger Norges Bank innhenter med hjemmel i valutareguleringsloven, penge- og kredittreguleringsloven, kredittilsynsloven eller som gis på frivillig basis til banken.
Etter sentralbankloven § 12 tredje ledd, jf. forvaltningsloven § 13 b nr 4, er taushetsplikten ikke til hinder for at opplysningene brukes for statistisk bearbeiding eller utrednings- og planleggingsoppgaver. Departementet legger til grunn at denne begrensningen i taushetsplikten åpner for det etablerte samarbeidet mellom Norges Bank, Statistisk sentralbyrå, Verdipapirsentralen og Oslo Børs om utveksling av opplysninger til utarbeidelse av statistikk.
I valutareguleringsloven § 7 fjerde ledd er det fastsatt at det som noen i tjenesten får vite av opplysninger som nevnt i valutareguleringsloven § 7 første og annet ledd (se punkt 8.1.1 og 8.3.1), skal han tie med så langt det motsatte ikke følger av oppgavene hans etter loven. Taushetsplikten er ikke til hinder for å gi opplysninger til ØKOKRIM når dette følger av lov eller er nødvendig i etterforskningen av straffbart forhold. Taushetsplikten fritar ikke fra å utveksle opplysninger (samordning) som forutsatt i lov om Oppgaveregisteret. Etter sjette ledd avgjør departementet om opplysninger innhentet etter første ledd skal meddeles offentlige myndigheter som har med skatteligningen, tolloppgaver og tilsyn med finansinstitusjoner å gjøre. De siste omfatter i praksis Skattedirektoratet, Tolldirektoratet og Kredittilsynet. Begrensningen i taushetsplikten overfor ØKOKRIM og Kredittilsynet ble tatt inn ved lovendring 7. juni 1996 nr 30. Det vises her til Ot prp nr 22 og Innst S nr 50 (1995-96) om endring i lov 10. juni 1988 nr 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
Tjenestemenn i de organer som kan motta opplysninger fra Norges Bank i henhold til de særskilte begrensningene i taushetsplikten er også underlagt taushetsplikt. ØKOKRIM har taushetsplikt etter straffeprosessloven § 61a, ligningsmyndighetene etter ligningsloven § 3-13, tollvesenet etter tolloven § 8 og Kredittilsynet etter forvaltningsloven § 13 og kredittilsynsloven § 7.
Valutareguleringsforskriften kap. 10, jf. valutareguleringsloven § 4, har særskilte regler om meldeplikt direkte til tollvesenet ved innførsel og utførsel av sedler og mynt (se punkt 8.1.1). Taushetsplikten etter tolloven § 8 omfatter også disse opplysningene.
8.2.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet fra 1996 står det om taushetsplikt mv.:
«Opphevelsen av valutareguleringsloven fører til at § 7 fjerde og sjette ledd, som begrenser taushetsplikten overfor de nevnte myndighetene [skatte- og tollmyndighetene, ØKOKRIM og Kredittilsynet], må overføres til sentralbankloven § 12. Ellers vil opplysningene være underlagt taushetsplikt etter bestemmelsene i sentralbankloven § 12 første ledd, som forøvrig er strengere enn de tilsvarende bestemmelser i forvaltningsloven § 13. Det vises her til forslaget i høringsnotatet til § 12 annet ledd nytt tredje punktum:
'Opplysninger innhentet i medhold av § 27 annet ledd kan, uten hinder av taushetsplikten etter foregående ledd, utleveres til ØKOKRIM, når dette følger av lov eller er nødvendig til etterforskning av straffbare forhold, og til skatte- og tollmyndighetene når opplysningene må antas å være av betydning for disse.'
Det vurderes som viktig at Norges Bank kan videreføre samarbeidet med SSB, Oslo Børs og VPS om statistikkproduksjon. Departementet har lagt til grunn at banken kan utlevere opplysninger til disse institusjonene i medhold av forvaltningsloven § 13 b nr. 4, jf. også sentralbankloven § 12 tredje ledd. Det foreslås derfor ikke lovendringer på dette punktet.»
8.2.3 Høringsinstansenes merknader
Statistisk sentralbyrå uttalte i høringsrunden 1996-97 at det er av avgjørende betydning for byrået fortsatt å ha tilgang til individualopplysninger og de administrative registrene i Norges Bank som innhentes og bearbeides med hjemmel i de nye bestemmelsene. Byrået uttaler i denne forbindelse:
«Dersom sentralbankloven har strengere taushetspliktsbestemmelser enn valutareguleringsloven, og penge- og kredittloven, må SSB sikres tilgang til opplysninger ved at det tas inn en formulering om at taushetsplikt ikke vil være til hinder for utlevering av individualopplysninger til SSB til bruk ved utarbeidelse av offisiell statistikk.
Datatilsynet påpeker at det ikke var høringsinstans til høringsnotatet fra 1996. Tilsynet mener forslagene om endring av taushetspliktbestemmelsen i sentralbankloven § 12 annet ledd vil medføre en uthuling av taushetsplikten. Datatilsynet uttaler:
«Datatilsynet er generelt kritiske til at lovbestemt taushetsplikt uthules. Taushetsplikt er innført for å ivareta viktige personvernhensyn, og det bør således unntas fra slik taushetsplikt i et begrenset omfang og bare i tilfeller der dette er helt nødvendig. Utvidelsen av § 12 annet ledd bokstav c fra å kun gi adgang til oversendelse av opplysninger i henhold til § 2-17 i lov av 10. juni 1988 nr. 20 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner til å gjelde utlevering når det anses nødvendig til etterforskning på et generelt grunnlag og når det er hjemlet i lov, fremstår som meget vid. Datatilsynet er av denne oppfatning til tross for at de aktuelle opplysninger er begrenset til de som er innhentet i medhold av § 27 annet ledd i forslaget. Datatilsynet kan ikke se at behovet for en såpass vid utleveringsadgang er tilstrekkelig begrunnet i forslaget.
Tilsvarende gjelder bestemmelsens bokstav d) som utvider utleveringsadgangen til å også gjelde skatte-, avgifts eller tollmyndighetene når opplysningene antas å være av betydning for disse myndighetene.»
Datatilsynet anser videre at termen «nødvendig til etterforskning» i forslaget om unntak fra taushetsplikt overfor ØKOKRIM, ikke anses som tilstrekkelig presis til å kunne oppheve lovpålagt taushetsplikt. Datatilsynet gjør oppmerksom på at personopplysningsloven § 11 krever at personopplysninger som behandles, herunder utleveres, skal være relevante for gjennomføring av et uttrykkelig angitt formål. Datatilsynet påpeker videre, under henvisning til åpningen i høringsnotatet for helt å fjerne vilkår for unntak fra taushetsplikten overfor ØKOKRIM, «at en uthuling av taushetsplikten må begrunnes og beskrives grundig». Datatilsynet uttaler videre:
«Som nevnt ovenfor, krever personopplysningsloven § 11 at visse grunnkrav skal være oppfylt ved utlevering av personopplysninger. Dersom utleveringsadgangen er hjemlet i lov, må grunnkravene i det minste være vurdert og tatt høyde for i forarbeidene til en slik bestemmelse. Datatilsynet er ikke av den oppfatning at dette er vurdert her.»
Toll- og avgiftsdirektoratet gir i høringsrunden 2003 uttykk for tilsvarende usikkerhet om forslaget til endringer i sentralbankloven § 12 om taushetsplikt som etter forslaget om opplysningsplikt, jf. omtalen i punkt 8.1.3.
Økokrim går i høringsrunden inn for en viss utvidelse av unntaket fra taushetsplikt.
Øvrige høringsinstanser har ikke hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.
8.2.4 Departementets vurderinger
Etter opplegget i proposisjonen her skal innhenting av opplysninger om valutaforhold rapporteres til tollvesenet i medhold av egen lovgivning (se omtalen i punkt 8.1.4). Etter departementets vurdering er det da ikke nødvendig med nye unntak fra taushetsplikten etter sentralbankloven i samsvar med det som er fastsatt i og i medhold av valutareguleringsloven § 7.
Departementet foreslår etter dette ikke endringer i reglene om taushetsplikt etter sentralbankloven § 12.
8.3 Dokumentinnsyn, ransaking mv.
8.3.1 Gjeldende rett
Etter valutareguleringsloven § 7 annet ledd kan departementet og Norges Bank, for å gjennomføre bestemmelser gitt i eller i medhold av loven eller kontrollere at slike bestemmelser blir etterlevd, kreve innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, vedlegg, brevskifte, avtaler og andre dokumenter, som kan ha vekt, og kan granske dem selv eller la oppnevnte sakkyndige gjøre det. I forbindelse med granskingen skal departementet og Norges Bank få tilgang til kontor- og bedriftslokale og nødvendig hjelp og rettledning.
Etter valutareguleringsloven § 7a første ledd kan departementet eller Norges Bank kreve beslag i regnskapsmateriale og dokumenter som noen plikter å gi innsyn i etter § 7 annet ledd. Er det grunn til å tro at det finnes registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller dokumenter som noen plikter å gi innsyn i etter § 7 annet ledd, og gir forholdene ellers grunn til det, kan departementet eller Norges Bank kreve ransaking av kontorlokale og alle andre steder som ikke er privat hjem. Det er fastsatt saksbehandlingsregler for ransaking og beslag i annet ledd og vilkår for håndtering av opplysningene i § 7b.
8.3.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet fra 1996 gir departementet uttrykk for at Norges Bank under det nåværende valutaregime ikke har behov for tilgang til forretningslokaler mv. De nevnte bestemmelsene i valutareguleringsloven om tilgang til forretningslokaler, beslag og ransaking ble derfor ikke foreslått videreført.
I høringsnotatet fra 1996 er det imidlertid vist til at banken fortsatt vil ha behov for å få utlevert f.eks. regnskaper, fakturaer og avtaler, til understøttelse av arbeidet med innhenting av statistiske opplysninger. Det ble derfor foreslått at valutareguleringslovens regler om dette videreføres i sentralbankloven.
8.3.3 Høringsinstansenes merknader
Ingen høringsinstanser har hatt innvendinger mot forslagene i høringsnotatet om dokumentinnsyn, ransaking mv.
8.3.4 Departementets vurdering
Etter departementets vurdering er det ikke, med den begrensede videreføring av opplysningsplikt som er foreslått i proposisjonen her (jf. punkt 8.1.4), behov for å videreføre adgangen til dokumentinnsyn, ransaking og beslag i valutareguleringsloven. Dette kan vurderes i forbindelse med et særskilt lovgrunnlag for rapportering av valutaforhold til tollvesenet.
8.4 Sanksjoner - tvangsmulkt mv.
8.4.1 Gjeldende rett
Norges Bank kan etter valutareguleringsloven § 7 syvende ledd ilegge den som ikke gir pliktige opplysninger etter § 7 første ledd (se punkt 8.1.1) tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller løpende mulkt, og skal fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at opplysningene blir gitt og forholdene ellers. Slik tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Skyldig tvangsmulkt kan i særlige tilfeller ettergis helt eller delvis.
Departementet kan gi nærmere regler om fastsetting og utregning av tvangsmulkt. Slike regler er gitt i valutareguleringsforskriften § 18-3:
«Norges Bank kan ilegge tvangsmulkt ved oversittelse av frist til å gi opplysninger pålagt i medhold av valutareguleringsloven § 7, første ledd. Tvangsmulkt kan fastsettes på forhånd eller i forbindelse med at ny frist for å gi opplysninger blir gitt.
Tvangsmulkt kan fastsettes enten som engangsmulkt eller som løpende tvangsmulkt. Engangsmulkt kan gjentas ved fastsetting av nye frister inntil opplysningene er gitt. Ved løpende tvangsmulkt vil mulktbeløpet påløpe inntil oppgaven er gitt.
Tvangsmulkten skal fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at opplysningene blir gitt og forholdene ellers. Ved gjentatt tvangsmulkt kan mulkten settes til et høyere beløp.
Ved forhåndsfastsatt tvangsmulkt forfaller engangsmulkten fra det tidspunkt oppgaveplikten er overtrådt. Ved etterhåndsfastsatt tvangsmulkt forfaller den til betaling første virkedag etter at ny frist for oppgaveplikten er utløpt. Løpende tvangsmulkt forfaller etterhvert som den påløper.
Tvangsmulkten kan inndrives ved utpanting.
Norges Bank kan i særlige tilfelle ettergi tvangsmulkt helt eller delvis.
Vedtak om tvangsmulkt og avslag på søknad om ettergivelse av tvangsmulkt, kan påklages til Finansdepartementet.»
Ved brudd på melde- og rapporteringsplikten etter § 6-1 (plikt til å melde etablering av konto i utenlandsk bank mv, se punkt 8.1.1) kan Norges Banketter valutareguleringsforskriften § 6-4 fatte vedtak om at kontoforhold i utenlandsk bank eller andre former for oppgjørsordninger utenom valutabank skal avvikles, herunder at alle oppgjør med utlending skal foretas gjennom valutabank. Bestemmelsen er fastsatt i medhold av valutareguleringsloven §§ 1 og 2.
8.4.2 Høringsnotatet
I høringsnotatet fra 1996 er det vist til at tvangsmulkt i praksis har vist seg som den mest hensiktsmessige sanksjon ved brudd på valutareguleringsloven. Det ble derfor foreslått at Norges Bank kan ilegge tvangsmulkt ved brudd på de foreslåtte reglene om opplysningsplikt i sentralbankloven ny § 27 første og annet ledd. Det er i høringsnotatet lagt til grunn at tvangsmulkt ilagt etter den foreslåtte bestemmelsen i sentralbankloven inndrives av Statens innkrevingssentral på samme måte som sentralen i dag inndriver tvangsmulkt ilagt etter valutareguleringsloven.
I høringsnotatet fra 1996 ble det foreslått en ny § 31 i sentralbankloven om at Norges Bank kan ilegge tvangsmulkt til staten for den som har overtrådt opplysningsplikten. Pålegg om tvangsmulkt skulle etter forslaget være tvangsgrunnlag for utlegg. Påløpt tvangsmulkt skulle i særlige tilfelle helt eller delvis kunne ettergis. Det ble foreslått at Kongen kan fastsette nærmere regler om slik tvangsmulkt som videreføring av den gjeldende regelen om at Departementet bare kan gi nærmere regler om fastsetting og utregning av tvangsmulkt.
8.4.3 Høringsinstansenes merknader
Norges Bank la i høringsrunden 1996-97 til grunn at tvangsmulkt kan anvendes ved brudd på opplysningsplikten generelt, slik at bruk av tvangsmulkt ikke er begrenset til bestemte deler av bestemmelsen, f.eks. de deler som viderefører opplysningsplikten i valutareguleringsloven.
Justisdepartementet uttaler i høringsrunden 2003 at bestemmelsen om tvangsmulkt bør utformes på en måte som klargjør bedre at tvangsmulkt er et gjennomføringsmiddel og ikke en sanksjon.
Øvrige høringsinstanser har ikke hatt merknader til forslaget i høringsnotatet.
8.4.4 Departementets vurdering
Departementet viser til at ingen høringsinstanser hadde innvendinger mot forslaget i høringsnotatet. Departementet foreslår at Norges Bank skal kunne ilegge tvangsmulkt for å sikre overholdelse av opplysningsplikt fastsatt i medhold av forslaget til sentralbankloven § 27. Departementet understreker i tråd med Justisdepartementets høringsmerknad at tvangsmulkt ikke skal være en sanksjon, men et gjennomføringsmiddel for å bidra til at opplysningsplikten blir effektiv. Forslaget innebærer i samsvar med merknaden fra Norges Bank at tvangsmulkt kan anvendes ved brudd på opplysningsplikten generelt.
Departementet foreslår at Norges Bank, for å sikre at opplysningsplikten etter forslaget til sentralbankloven § 27 blir overholdt, skal kunne ilegge en tvangsmulkt til fordel for statskassen. Pålegg om tvangsmulkt er etter forslaget tvangsgrunnlag for utlegg. Påløpt tvangsmulkt skal i særlige tilfelle kunne ettergis helt eller delvis. Kongen kan etter forslaget fastsette nærmere regler om tvangsmulkt etter bestemmelsen. Det vises til forslag til sentralbankloven § 31.