2 Bakgrunn

I dag fødes ca. 50 prosent av norske barn av ugifte foreldre. Det er med andre ord like vanlig at foreldre er ugifte som at de er gift når de får barn. Men ugifte foreldre er ikke en ensartet gruppe. Noen lever sammen i et ekteskapslignende forhold, mens andre aldri har bodd sammen, eller har bodd sammen helt kortvarig. Fire av ti barn blir født av mor som lever i samboerskap, mens hvert tiende barn har enslig mor.

Departementet foreslo i høringsnotatet forut for endringene i barneloven i 1997 (Ot prp nr 56 (1996-97)) at farskap skulle kunne etableres på grunnlag av en samboererklæring fra foreldre som bor sammen. Forslaget hadde som mål å likestille barn født i ekteskap og barn født av samboende foreldre med hensyn til farskap. Når begge foreldrene bor sammen med barnet, foreslo departementet at også foreldreansvaret skulle følge av samboererklæringen. Det ble videre foreslått at foreldre som hadde undertegnet en samboererklæring ikke skulle kunne reservere seg mot å ha felles foreldreansvar. Departementet gikk i høringsnotatet inn for at i tilfeller der det ikke eksisterte et etablert samboerforhold, burde mor fortsatt ha foreldreansvaret alene, inntil partene meldte noe annet til folkeregisteret.

Flere av høringsinstansene gikk mot forslaget om farskap og felles foreldreansvar for samboende foreldre, fordi det skulle nedsettes et samboerutvalg som bl.a. skulle vurdere en registreringsordning for samboere, og de ønsket å se felles foreldreansvar for samboende i lys av dette arbeidet. På grunn av den store motstanden forslaget ble møtt med av høringsinstansene, gikk departementet bort fra forslaget i høringsnotatet. Det ble ikke fremmet forslag om lovendring på dette punktet, men det ble laget informasjonsmateriell og foretatt endringer i blanketten for farskapserkjennelse, slik at felles foreldreansvar kunne avtales samtidig.

På oppdrag fra Barne- og familiedepartementet gjennomførte Statistisk Sentralbyrå høsten 2002 en undersøkelse blant foreldre med barn som ikke bor sammen med begge foreldrene. Når det gjelder fordelingen av foreldreansvar, har det skjedd endringer siden 1996. I 1996 var det kun 29 prosent som hadde felles foreldreansvar, mens i 2002 var denne andelen steget til 42 prosent. Det er særlig blant de yngste barna, i aldersgruppen 0-4 år, at økningen i andelen med felles foreldreansvar har vært stor. I 1996 oppga kun 24 prosent i denne gruppen at de hadde felles foreldreansvar, mens i 2002 var andelen 41 prosent. Dette er barn som er født etter at endringen i prosedyren rundt avtale om felles foreldreansvar ble innført, noe som styrker en antagelse om at denne forenklingen har hatt effekt.

Samboerutvalget avga sin innstilling våren 1999 i NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet. Samboerutvalget gikk her bl.a. inn for at samboerforeldre som skriftlig bekrefter at det er deres felles barn, og at de lever sammen, i kraft av loven får felles foreldreansvar for barnet.

Under behandlingen av Ot. prp. nr. 29 (2002-2003) om nye saksbehandlingsregler i barnefordelingssaker for domstolen mv, berørte Familie-, kultur og administrasjonskomiteen også felles foreldreansvar. I Innst. O. nr. 96 (2002-2003) fattet komiteen følgende vedtak: «Stortinget ber Regjeringen fremme lovproposisjon som gir samboende foreldre foreldreansvar på lik linje med gifte.» (anmodningsvedtak nr. 499, 2002-2003).

Regjeringen foreslo i St. meld. nr. 29 (2002-2003) om familien - forpliktende samliv og foreldreskap (Familiemeldingen) å innføre felles foreldreansvar for samboere når farskapet er erkjent og godtatt skriftlig av mor og paret har erklært at de bor sammen. Dette er langt på vei i tråd med Samboerutvalgets forslag når det gjelder foreldreansvar.

Da Stortinget behandlet Familiemeldingen i november 2003 fattet komiteen i Innst. S. nr. 53 (2003-2004) følgende anmodningsvedtak: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag til endringer om felles foreldreansvar for samboere når farskap er erkjent og partene har erklært at de bor sammen.» (anmodningsvedtak nr. 85, 2003-2004).