Samboerutvalgets forslag

Samboerutvalget la 18. mai 1999 frem innstillingen NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet. Utvalget vurderte både prinsipielle spørsmål om lovregulering av samboerskap og kom med konkrete forslag til likebehandling av samboere og ektepar. Utvalget anbefalte at samboerskap skal være gjenstand for lovgivning i større grad enn i dag. Samtidig mente utvalget at spørsmålet om likebehandling av samboere og ektepar må vurderes innenfor de respektive lovverk. Utvalget anbefalte ikke å opprette et eget samboerregister.

Forslag om felles foreldreansvar for samboende foreldre

Samboerutvalget foreslo (...) en lovendring hvorved farskap og morskap til barn som fødes av foreldre som ikke er gift, etableres gjennom en felles skriftlig erklæring hvor de tilkjennegir at det er deres felles barn, og at de lever sammen. Utvalget foreslo videre at samboerforeldre som skriftlig bekrefter at det er deres felles barn, og at de lever sammen, i kraft av loven får felles foreldreansvar til barnet.

Utvalget så ikke muligheten for å etablere automatisk farskap for samboerfedre uten at samboerforholdet skriftlig ble tilkjennegitt. Samfunnet har ikke opplysninger eller kriterier som uten videre kan benyttes for å skille ut hvem som er samboer med gravid/fødende kvinne.

Utvalget gikk inn for en regel der samboere som skriftlig bekrefter at det er deres felles barn og at de lever sammen, får felles foreldreansvar. Gjennom avgivelsen av en felles erklæring og sin signatur tilkjennegir foreldrene at de faktiske forutsetninger er til stede. Dagens regel gir ikke faren del i foreldreansvaret hvis ikke moren samtykker eksplisitt til dette ved sin underskrift, selv om hun både erkjenner at mannen er barnets far, og at de er samboere. Utvalget la til grunn at det ikke er til barns beste at samboermødre har en slik særlig rett til å nekte, i motsetning til gifte mødre.

Utvalget ville ikke anbefale en regel der foreldre som ikke er samboere får felles foreldreansvar direkte i kraft av loven. Utvalget foreslo m.a.o. ingen endring for gruppen enslige mødre som føder uten at de er samboende. Den faktiske situasjon for mødre som ikke lever sammen med barnets far er svært forskjellig. I noen tilfeller har ikke moren hatt kontakt med faren utover et tilfeldig møte. I andre tilfeller har partene kanskje vært kjærester gjennom flere år, barnet er planlagt, men de har aldri vært samboere. Hovedansvaret for barnet vil i de fleste av slike tilfeller utvilsomt ligge på moren. Etter utvalgets syn er det ikke mulig å finne frem til praktikable kriterier som kan skille ut de tilfellene som kunne reguleres etter tilsvarende regler som foreslås for samboere.

Høringen

NOU 1999:25 Samboerne og samfunnet ble sendt på en bred offentlig høring 6. september 1999. Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:

• Justisdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Arbeids- og administrasjonsdepartementet

• Kommunal- og regionaldepartementet

• Sosial- og helsedepartementet

• Oslo kommune

• Tromsø kommune

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Oslo og Akershus

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Møre og Romsdal

• Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

• Fylkesmannen i Hedmark

• Fylkesmannen i Aust-Agder

• Arbeiderpartiet, kvinnebevegelsen

• Kristent samlingsparti

• Trondheim byfogdembete

• Borgarting Lagmannsrett

• Høgskolen i Bodø

• Landsorganisasjonen i Norge

• Yrkesorganisasjonenes sentralforbund

• Studentenes Landsforbund og Norsk Studentunion

• Aleneforeldreforeningen

• Foreningen 2 Foreldre

• Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

• Aksjonsgruppen for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre

• Adopsjonsforum

• Statens ungdoms- og adopsjonskontor

• Likestillingsombudet

• Norsk Kvinnesaksforening

• Den norske Advokatforening

• Den norske Dommerforening

• Kirkens Familievern

• Offentlige familievernkontorers organisasjon

• Norges forskningsråd

• Rikstrygdeverket

• Skattedirektoratet

• Skattebetalerforeningen

• Statistisk Sentralbyrå

• Statens lånekasse for utdanning

• Statens pensjonskasse

• Norges Forsikringsforbund

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss Buss

• Jussformidlingen i Bergen

Høringsinstansenes syn på forslaget om felles foreldreansvar for samboere

Advokatforeningen, Fylkesmannsembetene i Møre og Romsdal, Oslo og Akershus, Nord-Trøndelag og Nordland, Juridisk rådgivning for kvinner, Kirkens Familievern, Offentlige familievernkontorers organisasjon, Aksjonsgruppen for barns rett til samvær med foreldre og besteforeldre støtter utvalgets forslag. Ingen høringsinstanser har uttalt seg negativt. Aleneforeldreforeningen skriver:

«Aleneforeldreforeningen støtter utvalgets forslag, som innebærer at alle samboende foreldre har felles foreldreansvar fra registreringstidspunktet. Etter Aleneforeldreforeningens syn bidrar dette til å trygge rettighetene til barn og foreldre i samboerfamilier til daglig, og spesielt i forhold til et evt. brudd.»

Juss-Buss mener at fedre som kan bevise at de tidligere bodde sammen med moren, bør kunne få foreldreansvar uten morens samtykke. Likestillingsombudet skriver:

«Dagens regel som innebærer at mor kan nekte far foreldreansvar når foreldrene er samboere, representerer en forskjellsbehandling av kjønnene som det er vanskelig å finne argumenter for, og som etter min mening står i strid med likestillingslovens forbud mot kjønnsdiskriminering. Så vidt jeg kan se ivaretar den foreslåtte bestemmelsen likestillingshensyn fullt ut.»

Foreningen 2 foreldre støtter utvalgets forslag og mener at det ikke er riktig at samboermødre, som i dag, skal gis rett til å nekte far foreldreansvar ved ikke å samtykke til særskilt avtale om dette. F2F mener imidlertid at utvalgets forslag er for snevert, og ønsker at ikke-samlevende foreldre også skal ha foreldreansvar som utgangspunkt. Se mer om dette nedenfor.

Fylkesmannen i Buskerud støtter utvalgets syn på at fedre som er samboende med barnets mor, bør få del i foreldreansvaret for dem. Fylkesmannen har imidlertid en del praktiske innvendinger mot forslaget og skriver bl.a:

«Barnas mor vil ved å nekte å undertegne denne erklæringen [om at de er samboere og at det er deres felles barn] hindre den andre forelder i å få del i foreldreansvaret, på tilnærmet samme måte som hun kan det i dag. Det bør i denne sammenheng være tilstrekkelig at barnas far godtgjør overfor folkeregisteret at han bor sammen med barna. Farskap vil bli avklart etter bestemmelsene i barneloven, og en kan vanskelig se at en felles erklæring på dette punkt skal være nødvendig.»