7 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til § 1

Bestemmelsen endres i samsvar med de endringer som er foreslått mht. behandlende organer, jf. pkt. 5.1.2 og kommentaren til § 2a.

Til § 2

Det obligatoriske politiavhøret fjernes, og erstattes av et system med egenerklæring, der søkeren kan bli fritatt gjennom å undertegne en erklæring om å fylle lovens vilkår for fritak. Det vil bli utarbeidet et standard søknadsskjema for dette formålet, som skal benyttes av alle søkere.

Vedtaksorganene skal overta politiets oppgave med å fremskaffe opplysninger om mannskapets alminnelige livsforhold, jf. § 2 tredje ledd siste punktum.I praksis vil dette, som i dag innebære en kontroll opp mot Strafferegisteret og politiets registre. Den nødvendige hjemmel for dette vil bli innarbeidet i forskrift om strafferegistrering av 20.12.1974, gitt med hjemmel i lov av 11. 06. 1971 nr. 52 om strafferegistrering.

I normaltilfellene vil sakene kunne avgjøres på grunnlag av egenerklæringsskjemaet og utskrift fra straffe- og bøteregistre. I enkelte tilfeller kan det imidlertid være behov for å innhente ytterligere opplysninger fra mannskapet, i det opplysninger fra andre kilder, f.eks fra straffe- og bøteregistre eller militære myndigheter, gjør dette påkrevet. Ordinært forutsettes slike tilleggsopplysninger innhentet gjennom skriftlig korrespondanse. I spesielle tilfeller vil det imidlertid kunne være behov for å innhente mannskapets muntlige forklaring, i det den skriftlige fremstilling ikke gir den nødvendige avklaring. I slike tilfeller skal mannskapet kunne pålegges å møte for vedtaksorganene, for avgivelse av muntlig forklaring i saken, jf. utkastet § 2 fjerde ledd. Det forutsettes at de regionale vernepliktsavdelingene normalt bare skal ta stilling i kurante innvilgelssaker. I saker hvor det foreligger tvil eller behov for ytterligere opplysninger skal sakene videresendes til siviltjenesteadministrasjonene for behandling.

I femte ledd åpnes adgang for Kongen til å fastsette nærmere regler for behandlingen av søknadene. Det vil således bli utarbeidet en forskrift som vil erstatte forskrift av 03.06.1966 om behandling av saker om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Det kan fastsettes bestemmelser om at vedtaksorganene eller særskilte nemnder kan la oppta muntlig forklaring av alle søkere. Bestemmelsen er tatt inn som en sikkerhetsventil, for å kunne møte en eventuell situasjon med ukontrollert økning i søkermassen.

Til § 2a

Det vises til det som er sagt under pkt. 5.1.2. Mannskapet vil etter bestemmelse av Kongen få mulighet til å påklage avgjørelsen til et høyere forvaltningsorgan. Avgjørelsesmyndigheten vil også inkludere saker etter militærnekterloven § 3 annet ledd.

Kongen gir også nærmere regler om avgjørelsesmyndigheten i saker om omgjøring, jf. § 7 tredje ledd. Det vises for øvrig til merknadene til denne bestemmelse.

Til § 3 annet ledd første punktum og § 4 første ledd

Bestemmelsene endres i samsvar med de endringer som gjøres mht. avgjørelsesmyndigheten i disse saker, jf. § 2a.

Til § 5

Initiativet til å reise sak for domstolene, for overprøving av den forvaltningsmessige avgjørelse i saken, overlates i hovedsak til mannskapet selv, jf. første ledd.

Ved å fremme gjentatte søknader om fritak for militærtjeneste vil et mannskap kunne trenere militærtjenesten. I ytterste konsekvens vil dette kunne medføre tjenestebortfall etter de aldersbegrensninger som gjelder, jf. militærnekterloven § 12, jf. vernepliktsloven (lov av 17. 07. 1953 nr. 29) § 12. Ved gjentatte avslag eller tilbaketrekkinger av søknad om fritak for militærtjeneste, vil derfor staten etter forholdene ha behov for å reise sak for domstolene, for å få en rettslig avklaring av mannskapets tjenesteplikt. I annet ledd er det derfor inntatt en bestemmelse av dette innhold. Bortsett fra tillegget for tilbaketrekkingstilfellene, er bestemmelsen i hovedsak formulert i samsvar med nåværende § 5 annet ledd, og skal forstås tilsvarende.

Til § 7 annet ledd

Det vises til pkt. 5.1. 3. 3. For å gi den nødvendige avklaring gis bestemmelsen et tillegg, som presiserer at bestemmelsen også innebærer et unntak fra tre-måneders-fristen i § 408 første ledd i lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven).

Til § 7 tredje ledd

Bestemmelsen endres i samsvar med de endringer som vil finne sted mht. avgjørelsesmyndigheten i disse saker, jf. lovforslaget § 2a. Kongen gir, med hjemmel i § 2a nærmere bestemmelser om vedtakskompetansen i disse saker. Kompetanse til å omgjøre en avgjørelse om fritak vil bli tillagt de organer som gis kompetanse til å avslå søknader om fritak for militærtjeneste.

Til § 9

I henhold til første ledd første punktum skal et mannskap ikke kalles inn til ordinær tjeneste i fred så lenge saken er under behandling i forvaltningen.Når endelig forvaltningsmessig avgjørelse foreligger, dvs. når klagefristen er ute, eller klageinstansens vedtak foreligger, skal imidlertid mannskapet kunne kalles inn til tjeneste.

Ordningen med umiddelbar dimittering/utsettelse for mannskaper som fremmer søknad om fritak under tjenestegjøring eller etter innkalling til tjeneste, oppheves, jf. første ledd annet punktum.I praksis vil dette innebære fremmøteplikt for mannskaper som søker kort tid før tjenestestart, i det søknaden ikke vil være ferdigbehandlet innen fremmøtedato. Et mannskap som søker før tjenestestart, enten det dreier seg om ordinær førstegangstjeneste eller repetisjonsøvelse, vil således, såfremt søknaden ikke er ferdigbehandlet innen fremmøtedato, være oppmøtepliktig i henhold til innkalling til tjeneste, og fortsetter som et utgangspunkt tjenesten inntil søknaden er innvilget. Tilsvarende skal mannskaper som søker under tjenestegjøring i utgangspunktet fortsette tjenesten inntil søknaden er innvilget. Overføring til siviltjeneste skal såvidt mulig skje direkte, uten utsettelse.

Søkeren skal imidlertid ikke holdes tilbake i militær stilling utover 4 uker, jf. første ledd tredje punktum.Fremkommer søknaden før den fastsatte frist for fremmøte, skal 4-ukersfristen regnes fra pålagt fremmøtedato. Fremkommer søknaden etter pålagt fremmøtedato, vil fristen løpe fra militære myndigheters mottak av søknaden. Sistnevnte skal gjelde i tilfeller der søknaden fremkommer etter den fastsatte frist for fremmøte, uavhengig av om mannskapet har møtt til tjeneste eller ikke. Er søknaden ikke ferdigbehandlet innen fristens utløp, skal mannskapet dimitteres fra tjeneste, og gis utsettelse til saken er ferdigbehandlet i forvaltningen.

Reises sak for domstolene, jf. utkastet § 5, skal mannskapet gis utsettelse med tjenesten inntil saken er avgjort ved domstolene, jf § 9 annet ledd annet punktum. Mannskap som reiser sak under tjenestegjøring skal dimitteres straks innlevering av utstyr mm har funnet sted, dvs. tilsvarende den ordning som gjelder i dag ved fremsettelse av fritakssøknad under avtjening av militærtjeneste. Forannevnte ordning skal ikke gjelde ved begjæring om gjenopptakelse av dom i militærnektersak. Departementet skal i det enkelte tilfellet avgjøre hvorvidt begjæringen skal ha konsekvenser for militærtjenesten, jf. § 9 annet ledd tredje punktum.

Ovennevnte bestemmelser skal kun gjelde for ordinær fredstjeneste, jf. § 9 tredje ledd. Dette tilsvarer dagens ordning, med et tillegg for tilfeller der det reises sak for domstolene.

Til § 12 annet ledd første punktum

Bestemmelsen endres i samsvar med de endringer som gjøres mht. avgjørelsesmyndigheten i disse saker, jf. § 2a.

Til § 24

Adgangen til etter søknad å bli tilbakeført til militær stilling stenges i ordinær fredstid. I visse krisesituasjoner, dvs. når Norge er i krig, krig truer, eller rikets selvstendighet eller sikkerhet står i fare, kan Kongen åpne for adgang til å søke om tilbakeføring til militær stilling.

Et mannskap vil ellers kunne bli tilbakeført dersom det foreligger slike omstendigheter som kan begrunne gjenopptaking, jf. militærnekterloven § 7 tredje ledd. Ovennevnte endringer vil således ikke berøre denne bestemmelse.