6 Høringsinstansenes syn

Av de høringsinstansene som hadde kommentarer, stilte Landbruksdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Norske Sivilingeniørers Forening (NIF), Fylkesmannsembetenes Juristforening og Norsk Lærerlagseg positive til innføring av åremål for fylkesmenn. Akademikernes Fellesorganisasjon (AF)er nøytrale i sin uttalelse. Fylkesmennenelegger gjennom sin fellesuttalelse til grunn at regjeringen ønsker at fylkesmenn i fremtiden skal utnevnes på åremål, slik at de ikke tar stilling til hvorvidt en slik lovendring bør gjøres.

Bruk av åremål kan imidlertid ikke ses isolert fra de aspekter som ble nevnt innledningsvis. Fylkesmennenelegger da også stor vekt på at intensjonen med innføring av åremål må være at den best skikkede kandidat blir fylkesmann, og trekker frem at periodens lengde, mulighet for ny periode, mulighet for retrettstilling i perifere deler av landet m.m. vil kunne være vel så avgjørende for om man får tak i den beste kandidaten. Følgende hitsettes fra fylkesmennenes fellesuttalelse:

«Selv om Regjeringen har besluttet at fylkesmannen i fremtiden skal utnevnes på åremål, vil fylkesmennene minne om det omfattende ansvar som er pålagt embetene og fylkesmannen personlig.

Fylkesmannen er Regjeringens fremste representant i fylket og skal være rådgiver for kommunene og pådriver for iverksetting av politiske vedtak truffet av Regjering og Storting.

Politiske styringssignaler skal samordnes overfor kommunene og det skal utvikles et partnerskaps forhold overfor næringslivet.

Fylkesmannens «lyttepostfunksjon» i fylket blir stadig viktigere - og fylkesmannen som rettsikkerhetsgarantist overfor innbyggerne tillegges stadig større vekt. Dette krever nært kjennskap til kommunene og kommunenes politiske og administrative ledelse, til nærings- og arbeidsliv, til kulturforskjeller i fylket og til innbyggernes levekår.

Slik kunnskap bygges opp over år - og tillitsskapende arbeid over tid er grunnleggende for å kunne lykkes.

Fylkesmennene stiller seg spørrende til at disse kjensgjerninger ikke synes å være vektlagt i særlig grad i forbindelse med beslutningen om åremålstilsetting og spesielt under henvisning til at forlengelse av åremålet ikke skal kunne finne sted.

Fylkesmennene er enig i at dagens fylkesmannsembeter er store og komplekse organisasjoner, med varierte og viktige samfunnsoppgaver og høy faglig og administrativ kompetanse. Vi er også enige i en utvikling av embetene som medfører redusert detaljstyring, med fullmakter som gir større frihet for fylkesmennene til å velge løsninger. Lederansvaret er krevende, og topplederen vil i betydelig grad prege organisasjonen og dens evne til produksjon, samarbeid og utvikling. Dette stiller store lederkrav til fylkesmannen personlig.

Det er viktig å ha oppmerksomheten rettet mot hva som er hensikten med å få fylkesmenn tilsatt på åremål. I Høringsnotatet sies det at hensikten er å få etablert muligheten for jevnlig skifting av topplederen i virksomheter hvor det er viktig med løpende ledelsesmessig omstilling og nyorientering. Dette er viktig, men like viktig vil det etter fylkesmennenes mening være å sikre at de til enhver best skikkede kandidater er fylkesmenn, og at rekrutteringsgrunnlaget er best mulig. I så måte er åremålstilsetting bare et virkemiddel blant flere. Andre elementer kan være at søkerlister ikke kunngjøres, at lønnsforholdene vurderes som brukbare av den type søkere en ønsker, og at spesiell oppmerksomhet gis til etterfølgende tilbud, spesielt i de perifere deler av landet. Isolert sett kan den ordning som høringsnotatet skisserer, også virke mot et ønske om at den best skikkede er fylkesmann.

Høringsnotatet legger til grunn en ordning med 8 års tilsetting uten mulighet for forlengelse. Fylkesmennene har registrert at 8 år er en ønsket lengde noe som er ment å sikre kontinuitet og forutsigbarhet på regionalt statlig nivå.

Det er kommunene som er fylkesmannens viktigste målgruppe. Det er viktig derfor også å se hen til krav fra denne målgruppe om forutsigbarhet og kontinuitet.

Fylkesmennene mener imidlertid at åremålsordningen bør underlegges samme totale lengde som nedfelt i Tjenestemannsloven, og at tilsettingen følgelig etter første periode ( 8 år), kan forlenges med ytterligere inntil 4 år etter utlysning og i konkurranse.

Vi er i liten grad redde for at dette skal resultere i fylkesmenn som ikke sikrer sin ytrings- og beslutningsmessige uavhengighet i forhold til skiftende politisk press fra oppdragsgivere og tilsettingsmyndigheten. Mulighet for 4 års forlengelse kan også ha en positiv effekt ved at yngre kandidater vil søke, spesielt til de mer perifere embeter.

I høringsnotatet fremkommer det at lederlønnssystemet kunne være et tilfredsstillende alternativ til åremål. Vi har liten erfaring med dette systemet hittil. Likevel synes det som om klare mål og regelmessige ledersamtaler vil kunne være et supplement når det er snakk om å frembringe en ønsket lederatferd, noe som ville redusere eventuelle negative virkninger av å bringe den totale lengden på et åremål opp mot vanlig standard på 12 år. En slik lengde vil ligge innenfor gjennomsnittlig funksjonstid for fylkesmenn etter 1950.

Fylkesmennene kan vanskelig se at spørsmålet om «avskjed i nåde» spiller noen spesiell rolle i vurderingen. I den grad tittel nyttes av pensjonerte fylkesmenn, er det alminnelig og ofte også naturlig å fremheve den forhenværende status.

Fylkesmennene har få eller ingen kommentarer til de ordninger som er skissert hva angår ventelønn eller retrettstillinger. Det er viktig at disse ordninger er klart definert på forhånd som anført i høringsnotatet. Likevel er det grunn til å peke på at høringsnotatet på mange måter utvider dagens åremålsordning i og med at den nå gjøres gjeldende over hele landet. Mulighetene for retrettstillinger i de mindre sentrale deler av landet antas å være færre for den kategori det her er snakk om. Det er grunn til å se nærmere på dette, i og med at åremålsstillinger i dag for det meste har vært knyttet til Oslo-området. Hvis retrettmulighetene lokalt anses som ikke eksisterende, vil dette kunne ha en negativ innflytelse på ønsket om mange og godt kvalifiserte søkere.

Oppsummering:

Skal fylkesmannen kunne etterleve sin instruks, bl.a. å være rådgiver både horisontalt og vertikalt for forvaltningsnivåene, regjeringen inkludert og for fylkets innbyggere, er kravet til fylkesmannens personlige kjennskap og engasjement avgjørende.

Hvis det svikter her, kan fylkesmannsembetet utvikle seg til en ren administrativ stilling, og da går Regjeringen glipp av en viktig faktor i nasjonsbygging og nasjonalt samhold og styring av landet.»

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag«tar departementets forslag til etterretning» og mener at «fylkesmannens verdighet og posisjon bør beholdes for at fylkesmannen utad skal kunne få den tillit og autoritet som er nødvendig».

Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) påpeker at det bør være adgang til ny åremålsperiode, samt adgang til individuelle lønnsavtaler:

«NIF vil støtte at en lovhjemler en ordning med åremålstilsetting av fylkesmenn, og anser 8 år som en passende periode. Videre mener vi at det bør være en relativt bred mulighet for å kunne virke i flere perioder. Senere perioder kan begrenses til 6 år og det bør vurderes å etablere en karantenetid mellom to perioder.

Videre mener vi at det må åpnes for individuelle lønnsavtaler der blant annet de usikkerhetsmomenter som knytter seg til en åremålsstilling skal kompenseres økonomisk.»

Fylkesmannsembetenes Juristforening (FMJ)uttaler følgende:

«Når det gjelder spørsmålet om åremålsutnevning har AAD foreslått utnevning på 8 år uten mulighet for forlengelse.

FMJ er imidlertid av den oppfatning at denne første utnevningen kan synes for lang. Videre er det uheldig om åremålet ikke kan forlenges når en fylkesmannen viser gode faglige og administrative egenskaper over tid.

FMJ vil derfor foreslå den ordningen Finland har, dvs. utnevnelse etter offentlig konkurranse for en periode på inntil 8 år, med adgang til forlengelse. Dette fordi man da får et mer fleksibelt system.

Vi har oppfattet notatet dithen at ansettelse på åremål vil være unntaket. Når det gjelder tilsetting av fylkesmenn vil vi allikevel presisere at også de fylkesmenn som ansettes på vanlige vilkår, må ha dokumenterte administrative, formelle og faglige kvalifikasjoner.»

Barne- og familiedepartementet er i motsetning til de foregående uttalelser positive til forslaget om at det kun er adgang til én periode:

«En ordning med åremål gir etter vårt syn en reell mulighet for å skifte ut ledere av virksomheten med jevne mellomrom og dette er sentralt i virksomheter der omstilling og nytenkning er viktig. Ved å innføre en periode på åtte år, som ikke kan forlenges, vil man etter vårt syn unngå problematikken om at fylkesmannen sitter på «oppsigelse» på bakgrunn av at åremålet kan forlenges - samtidig som virksomheten han/hun leder skal ivareta selvstendige kontroll- og tilsynsoppgaver.

Vi ser det også som viktig at man ved tilsetting av nye fylkesmenn legger større vekt på dokumentert godt administrativt faglig lederskap enn tidligere. Dette er en naturlig endring i lys av de senere års krav til embetene om omstilling og fleksibilitet i egen organisasjon og økte krav til mål- og resultatstyring. I tillegg kommer at embetene har omfattende oppgaver på mange viktige samfunnsområder, jf f eks tilsynet med barneverninstitusjoner på vårt fagområde.

Barne- og familiedepartementet gir på denne bakgrunn sin tilslutning til at man innfører en åremålsordning for nye fylkesmenn slik AAD har foreslått.»

AFmener departementet bør vurdere andre åremålsperioder enn åtte år, og fokuserer ellers mest på rekrutteringsprosessen:

«AF tror imidlertid ikke at gjennomsnittsalderen vil bli <50 år ved å innføre åremål på åtte år uten mulighet for gjenoppnevning. Når det gjelder rekrutteringsgrunnlaget ønskes det her et bredere rekrutteringsgrunnlag, med rekruttering utenfor Stortinget. Fylkesmannsembetet har i stor grad fungert som retrettstillinger for stortingsmenn og statsråder som deretter sitter i embetet til de går av med pensjon, opptil fylte 70 år.

AF har forståelse for hensikten, men tror ikke åremålsutnevning vil løse rekrutteringsproblemet. Det må gjøres noe med selve rekrutteringsprosessen, søkere utenom rikspolitikken og med annen bakgrunn må oppfordres til å søke. Deretter må det vise seg i praksis at disse når fram.

Hvis man for eksempel får søkere med en snittalder på 50 år, så vil de bli sittende i stilling til de er 58 år. I den alderen kan det være vanskelig å skaffe seg en annen jobb, ved siden av at de fleste andre stillinger vil oppfattes som mindre interessante enn et fylkesmannsembete, som tidligere nevnt er en svært viktig og krevende stilling. Riktignok vil statsansatte, med permisjon fra annen stilling, kunne gå tilbake til denne, men det vil ikke gjelde de som kommer fra det private næringsliv med svært ulike permisjonsordninger. Og hensikten skulle jo nettopp være et bedre rekrutteringsgrunnlag.

AF går ikke i mot en åremålsutnevning i fylkesmannsembete, men ber departementet vurdere andre åremålsperioder enn åtte år. Det bør også vurderes andre tiltak i forbindelse med rekruttering til embetet.»