3 Gjeldende rett om oppholdsforbud

Straffeloven § 33 gir adgang til ved dom å forby en person å oppholde seg i bestemte områder. Forutsetningen er at vedkommende har begått en straffbar handling som viser at lovbryterens opphold i det aktuelle området kan være til særlig fare eller plage for andre. Også straffeloven § 53 nr 3 om betinget dom kan brukes for å ilegge oppholdsforbud. De nevnte bestemmelsene kan bare brukes som ledd i en straffereaksjon, ikke preventivt for å forhindre straffbare handlinger.

Politiloven § 7 om politiets generalfullmakt gir derimot politiet en viss adgang til å ilegge oppholdsforbud før noe lovbrudd er begått for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet. Bestemmelsen gir bare adgang til å ilegge oppholdsforbud av begrenset varighet. Politiloven § 7 første og annet ledd lyder:

«Politiet kan gripe inn

1. 1.

   for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser

2. 2.

   for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet

3. 3.

   for å avverge eller stanse lovbrudd.

Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert. ...»