4 Rettstilstanden i Danmark, Sverige og Finland

4.1 Danmark

Ifølge lov om forbud mot ophold i bestemte ejendomme, som trådte i kraft 16 oktober 1996, kan politiet nedlegge oppholdsforbud overfor personer for å forhindre at deres opphold på steder er til fare for omgivelsene. Loven har sin bakgrunn i den senere tids oppgjør mellom rivaliserende motorsykkelklubber og tar sikte på å beskytte befolkningen mot å bli ofre ved angrep på de eiendommer hvor klubbene holder til. Loven lyder:

§ 1.Politiet kan forbyde en person at opholde sig i en bestemt ejendom, hvis

1. 1.

   ejendommen tjener som tilholdssted for en gruppe, som den pågældende person tilhører eller har tilknytning til, og

2. 2.

   den pågældendes tilstedeværelse i ejendommen og omstændighederne i øvrigt skønnes at indebære risiko for angreb, der vil være til fare for personer, der bor eller befinder sig i nærheden af ejendommen.

Stk. 2.Politiet kan forbyde enhver person adgang til en bestemt ejendom, hvis der skønnes at være betydelig risiko for et angreb som nævnt i stk. 1, nr. 2. Forbud tilkendegives ved skiltning.

Stk. 3.Stk. 1 og 2 kan kun anvændes, såfremt det angreb, der er risiko for, må antages at være led i et gensidigt opgør mellem grupper af personer, hvor der på begge sider anvendes voldelige midler, herunder skydevåben og sprængstoffer.

Stk. 4.Forbud nedlægges for et bestemt tidsrum eller indtil videre.

Stk. 5.Politiet skal ophæve et forbud efter stk. 1 og 2, når den risiko for angreb, der gav anledning til forbudet, ikke længere foreligger. Det gælder, selv om forbudet er meddelt for et bestemt tidsrum.

§ 2.Forsætlig overtrædelse af forbud udstedt i medfør af § 1, stk. 1 og 2, straffes med fængsel indtil 2 år.

§ 3.Loven træder i kraft ved bekendtgørelsen i Lovtidende.

§ 4.Forslag om revision af loven fremsættes for Folketinget i folketingsåret 1997-98.

Det kan nedlegges både individuelle og generelle oppholdsforbud etter loven.

Individuelle oppholdsforbuder regulert i § 1 første ledd. Bestemmelsen krever at eiendommen tjener som tilholdssted for en gruppe som den aktuelle personen tilhører eller har tilknytning til. Videre må personens tilstedeværelse på eiendommen og omstendighetene for øvrig antas å innebære en risiko for angrep, som vil være til fare for personer, som bor eller befinner seg i nærheten av eiendommen. Grunnlaget for vurderingen av risikoen er dels politiets alminnelige kjennskap til det aktuelle miljøet, dels den informasjon politiet har om forholdene i miljøet for øyeblikket, f eks om andre nylig gjennomførte angrep m v. I vurderingen av om farebetingelsen er oppfylt, skal det legges vekt på hvor tett bebygget og hvor beferdet området rundt eiendommen er.

Hovedregelen er at oppholdsforbud skal pålegges enkeltpersoner individuelt, jf første ledd. Generelle oppholdsforbudkan likevel rettes mot «enhver» dersom det er en betydelig risiko for angrep. Forbudet tilkjennegis ved skilting. Generelt oppholdsforbud er først og fremst aktuelt dersom det av tidsmessige grunner ikke er mulig å meddele individuelle forbud, eller det er behov for å nedlegge oppholdsforbud på en eiendom som ikke tjener som tilholdssted for gruppen, typisk private hjem og friarealer utendørs.

Selv om loven har sin bakgrunn i oppgjørene mellom motorsykkelklubber, vil den også kunne anvendes overfor andre grupperinger. Det følger imidlertid av § 1 tredje ledd at det må dreie seg om et innbyrdes gjensidig oppgjør, hvor det på begge sider anvendes voldelige midler, f eks skytevåpen og sprengstoff. Reglene er ikke anvendelige i forhold til grupper og foreninger som ikke bruker slike midler, selv om det må fryktes at andre grupper vil forsøke å angripe dem med voldelige midler.

Etter § 1 fjerde ledd kan oppholdsforbud nedlegges for et bestemt tidsrom eller inntil videre. Politiet skal etter alminnelige prinsipper velge den løsning som er minst inngripende i forhold til det formål som søkes oppnådd. Generelle oppholdsforbud vil normalt bare kunne nedlegges for et meget kort tidsrom (en til to dager). Politiet skal oppheve et forbud enten det er gitt for et bestemt tidsrom eller inntil videre, dersom det viser seg ikke å være behov for forbudet lenger. Overtredelse av oppholdsforbud straffes med fengsel i inntil 2 år, jf loven § 2.

Det er hittil nedlagt ca 200 individuelle oppholdsforbud etter loven. Hvert av dem gjelder mange eiendommer under ett. Samtlige av forbudene synes nedlagt på ubestemt tid («inntil videre»), men enkelte er opphevet fordi det ikke har vært behov for å opprettholde dem (ca 20). Adgangen til å nedlegge generelle oppholdsforbud etter § 1 annet ledd er brukt 4 ganger.

Forbudene har ført til at alle kjente klubbhus som det er knyttet en aktuell risiko til, nå er lukket. Klubbmedlemmene holder til i sine private hjem, og når de samles, samles de helst privat eller ute i det fri. Enkelte grupper har også slått seg til i nye klubbhus på landet, hvor de i liten eller ingen grad medfører fare for omgivelsene. Loven har på denne måten bidratt til å trygge borgernes sikkerhet i tett befolkede områder på en tilfredsstillende måte.

4.2 Sverige

Etter den svenske politiloven har politiet bl a mulighet til å forby adgang til et hus, rom eller annet sted. Vilkåret er at det foreligger risiko for at det på dette stedet vil bli begått et lovbrudd som innebærer en alvorlig fare for liv eller helbred eller for omfattende ødeleggelse av eiendom. Selv om et oppholdsforbud etter politiloven ikke kan være permanent, har svensk politi nedlagt relativt langvarige oppholdsforbud med hjemmel i politiloven (opp til fire uker). Spørsmålet om endring av loven slik at politiets fullmakter utvides ytterligere er under vurdering i Sverige, men det foreligger ikke noe konkret forslag om lovendring.

4.3 Finland

Etter den finske politiloven kan politiet evakuere offentlig sted hvis det er nødvendig for å opprettholde den allmenne orden eller sikkerhet. Utvidelse av bestemmelsen til også å gjelde private områder som f eks klubblokaler m v, har ikke vært diskutert i Finland.