6 Nærmere om forbudet

Etter departementets syn bør en adgang til å nedlegge oppholdsforbud ikke knyttes spesifikt til spesielle grupper; f eks motorsykkelklubber. En regel om oppholdsforbud bør være generell, slik at den også kan brukes i forhold til andre grupper som representerer en nærmere kvalifisert fare for sine omgivelser, slik ordningen er etter den danske loven om oppholdsforbud.

Departementet foreslår at vilkårenefor å nedlegge oppholdsforbud langt på vei utformes etter mønster av den danske loven. Oppholdsforbud bør bare kunne nedlegges hvis det er fare for voldsutøvelse som kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av den aktuelle eiendommen. Og voldsutøvelsen må være ledd i et gjensidig (innbyrdes) oppgjør mellom grupper av personer som på begge sider bruker voldelige midler.

Forbudet bør bare kunne rettes mot personer som tilhører eller har tilknytning til en av de nevnte gruppene. Hvis det i akutte situasjoner er behov for å nekte andre adgang til en eiendom, kan politiet etter omstendighetene forby opphold i medhold av politiloven § 7. Den forbudet retter seg mot, bør normalt nevnes ved navn. Men hvis særlige grunner taler for det, bør forbudet kunne gjelde overfor alle som tilhører eller har tilknytning til gruppen uten at den enkelte navngis.

Først og fremst bør forbudet gjelde for opphold på tilholdsstedet til en av gruppene. Men hvis særlige grunner krever det, bør det også kunne legges ned forbud mot opphold på én eller flere andre bestemte eiendommer.

Det er tale om et preventivt tiltak; det skal kunne nedlegges oppholdsforbud før noen kriminell handling er begått. Derfor er det særlig viktig at saksbehandlingsregleneer betryggende slik at rettssikkerheten blir ivaretatt. Departementet foreslår her en annen ordning enn den danske:

I 1994 ble det hos oss vedtatt regler om besøksforbud blant annet for å forhindre mishandling i famileforhold, jf straffeprosessloven § 222 a. Et slikt forbud fastsettes av påtalemyndigheten, ikke politiet. Og påtalemyndigheten må snarest mulig og senest tre dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørsretten, som avgjør spørsmålet ved kjennelse. Tilsvarende bør gjelde for det forbudet som nå foreslås.

Departementet foreslår at reglene om oppholdsforbudet plasseres i en ny § 222 b i straffeprosessloven.

Den danske loven har en egen straffebestemmelse som retter seg mot den som bryter et oppholdsforbud. Den norske straffeloven § 342 andre ledd retter seg mot den som bryter oppholdsforbud som er ilagt ved dom eller besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a. Strafferammen er fengsel i 6 måneder, og fengsel i 2 år ved gjentagelse. Departementet foreslår at dette straffebudet endres slik at det også retter seg mot brudd på det nye oppholdsforbudet.