9 Merknader til de enkelte paragrafer

Til straffeloven § 342 annet ledd

Straffeloven § 342 annet ledd retter seg mot den som bryter oppholdsforbud som er fastsatt ved dom, eller besøksforbud fastsatt etter straffeprosessloven § 222 a. Departementet foreslår at straffebudet også skal sette straff for den som overtrer et slikt oppholdsforbud som foreslås i proposisjonen her.

Til straffeprosessloven kapittel 17 a

Til endringen i overskriften til kapittel 17 a

Kapittel 17 a Besøksforbud m v har fra før bare én bestemmelse - besøksforbudet i § 222 a. Tilføyes det en bestemmelse om oppholdsforbud, bør det gå frem av overskriften.

Til straffeprosessloven § 222 a

Paragraf 222 a annet ledd annet punktum viser til en del bestemmelser om pågripelse og varetektsfengsling, som skal gjelde tilsvarende så langt de passer ved besøksforbud. Det foreslås en tilsvarende henvisning i utkastet til regler om oppholdsforbud. Stort sett er det behov for å vise til de samme bestemmelsene. Ved gjennomgåelsen av hvilke bestemmelser som utkastet til ny § 222 b bør vise til, har departementet kommet til at henvisningen i § 222 a bør utvides til også å omfatte § 181 tredje ledd og § 187 a.

Til straffeprosessloven ny § 222 b

Første leddgir hjemmel for å nedlegge oppholdsforbud overfor én eller flere bestemte personer.Den et forbud etter første ledd skal rette seg imot, må være nevnt ved navn.

Forbud kan bare ilegges personer som tilhører eller har tilknytning til en gruppe av personer som bruker voldelige midler i oppgjør med andre grupper.Formålet er særlig å kunne nedlegge forbud overfor medlemmer av motorsykkelklubber som utøver vold i oppgjør med andre klubber, som også tar i bruk voldelige midler. Men utkastet er ikke begrenset til slike grupper.

Det ligger få begrensninger i begrepet «gruppe av personer».Det kreves ikke at gruppen er formelt organisert med vedtekter eller at den har et definert formål. Det sentrale er om gruppen opptrer samlet utad og om den utøver vold overfor en annen gruppe. Den andre gruppen kan være av samme eller annen art.

Flere av gruppene det siktes til, bruker skytevåpen eller sprengstoff, men alle former for voldsutøvelse faller inn under «voldelige midler».- Forbudet kan bare nedlegges dersom beggede aktuelle gruppene tar i bruk voldelige midler. Det kan ikke nedlegges oppholdsforbud etter utkastet overfor medlemmer av en gruppe som ensidig blir utsatt for vold fra en annen gruppe (f eks medlemmer av en innvandrergruppe som er utsatt for angrep fra nynazister).

Med «tilhører»en gruppe, siktes det særlig til medlemskap. Men også andre former for tilknytning til gruppen omfattes, jf «har tilknytning til».For eksempel kan det nedlegges oppholdsforbud overfor såkalte supportere av de aktuelle motorsykkelklubbene. Etter omstendighetene kan forbud også ilegges personer som kler seg på en måte som viser tilhørighet til gruppen, blant annet ved bruk av ryggmerker.

Oppholdsforbud kan bare nedlegges i bestemte situasjoner. Det er ikke nok at gruppen det gjelder, tidligere har brukt vold; det må være fare for voldsutøvelse i fremtiden. Og denne voldsutøvelsen må skje «som ledd i et gjensidig oppgjør mellom grupper»som nevnt foran.

Med «oppgjør»menes særlig voldsutøvelse som skjer i en maktkamp mellom rivaliserende grupper eller som hevn. Oppgjøret er «gjensidig»når begge grupper demonstrerer makt overfor hverandre eller hevner seg ved bruk av voldelige midler.

I «som ledd i»ligger at det er tilstrekkelig at bare én av gruppene nå vil bruke vold. Oppholdsforbud vil for eksempel kunne nedlegges hvis den ene av gruppene tidligere har utøvd vold mot den andre, og medlemmer av den andre gruppen antas å planlegge et angrep mot motstanderens tilholdssted.

Ved vurderingen av om det er «fare for voldsutøvelse» som nevnt, kan det blant annet være av betydning om det nylig har vært gjennomført angrep mot en av gruppene eller om noen av dem på annen måte har demonstrert makt i den senere tid. Oppholdsforbudet vil ha størst betydning ved en mer permanent angrepsrisiko. I akutte situasjoner vil også politiloven § 7 kunne brukes.

En generell fare for voldsutøvelse er ikke nok til å nedlegge oppholdsforbud. Det kreves etter utkastet at voldsutøvelsen «kan føre til skade på personer som bor eller oppholder seg i nærheten av tilholdsstedet»til en av gruppene. Forbudet skal altså beskytte utenforstående personer; ikke medlemmene i gruppene. Men i en akutt situasjon kan politiet nedlegge oppholdsforbud etter politiloven § 7 også for å beskytte medlemmer av gruppene. Et mer langvarig forbud kan derimot bare nedlegges for å beskytte tredjepersoner.

Med «tilholdsstedet»menes et sted som en av gruppene disponerer (eier, leier, låner eller har okkupert), og som den jevnlig møtes på, slik som klubblokaler. Oppholdsforbud på andre steder som gruppen treffes, kan bare nedlegges hvis vilkårene i annet punktum er oppfylt.

Med «skade»menes skade i straffeloven kapittel 22s forstand. Voldsutøvelsenkan i prinsippet være av enhver art. Men det er først og fremst ved bruk av skytevåpen og sprengstoff at det kan være grunn til å frykte at utenforstående blir skadet.

Personer som bor eller oppholder seg i samme hus som tilholdsstedet, er mest utsatt for å bli skadet. Men også naboer og andre som oppholder seg i nærheten, kan være i faresonen. Det kan være størst behov for å nedlegge forbud i tettbygde strøk, men forbudet er ikke begrenset til slike steder. Det avgjørende er om det bor og oppholder seg personer så nær tilholdsstedet at det er fare for at de vil bli skadet i et eventuelt oppgjør. Men jo mer bebygget eller beferdet område det dreier seg om, jo større kan risikoen for skade være.

Oppholdsforbud kan ikke uten videre gjelde for hele gruppen, bare for personer som forårsaker fare for voldsutøvelsesom nevnt foran. Dette kan være personer som vil utøve vold eller oppfordre andre til å utøve vold mot medlemmer av den andre gruppen, eller personer som selv er mål for den andre gruppens voldsutøvelse. Forbud kan ikke nedlegges overfor personer hvis tilstedeværelse på tilholdsstedet er uten betydning for faren for angrep. Men dersom gruppen som sådan innebærer en slik risiko, vil oppholdsforbud kunne ilegges alle medlemmene av gruppen etter annet ledd.

Oppholdsforbud etter første punktum kan bare gjelde for opphold på tilholdsstedet med tilhørende utearealer.Forbudet kan ikke gjelde for andre steder som gruppen oppholder seg. Og det kan ikke rette seg mot opphold i det enkelte medlems eget hjem, med mindre vedkommende bor i tilholdsstedet. Har gruppens andre medlemmer tilhold i hjemmet til en av medlemmene, kan oppholdsforbud der nedlegges overfor de andre medlemmene.

Med «opphold»menes enhver fysisk tilstedeværelse på eiendommen, også helt kortvarige opphold. Oppholdsforbudet er følgelig også et adgangsforbud.

Annet punktumåpner for å nedlegge forbud mot opphold på andre eiendommer enn tilholdsstedet til de aktuelle gruppene, slik som steder utendørs hvor det arrangeres festival, «treff», opptog eller lignende, eller et forsamlingslokale. Forbudet kan omfatte flere eiendommer. Men den enkelte eiendom må individualiseres; det må gjelde én eller flere bestemte eiendommer.

For at forbud skal kunne nedlegges etter annet punktum, må vilkårene i første punktum være oppfylt. Dessuten må særlige grunner tale for å nedlegge forbud.

Etter annet leddkan oppholdsforbud ilegges enhver som tilhører eller har tilknytning til gruppen. Et slikt forbud kan det særlig være behov for når det er gruppen som sådan (som helhet) som forårsaker faren for voldsutøvelse, og særlig når politi og påtalemyndighet ikke har full oversikt over alle som tilhører eller har tilknytning til gruppen. Forbudet må da angis på en slik måte at det ikke er tvil om hvem det retter seg imot.

Når forbud nedlegges etter annet ledd, kan det samtidig nedlegges individuelle forbud mot personer som anses for å innebære en særlig stor risiko for voldsutøvelse. - Forbud etter annet ledd kan både gjelde for tilholdsstedet, jf første ledd første punktum, og for andre eiendommer, jf første ledd annet punktum.

Vilkårene i første ledd må være oppfylt for at forbud skal kunne nedlegges etter annet ledd. I tillegg må særlige grunner tale for at forbudet gjelder for hele gruppen.

Forbudet kunngjøres ved oppslag, jf annet punktum.Oppslaget må være lett synlig for den som oppsøker den aktuelle eiendommen.

Forbudet skal gjelde for en bestemt tid, jf tredje ledd.Det kan ikke gjelde for mer enn ett år av gangen. Men forbudet kan forlenges for en ny periode inntil et år hvis vilkårene fortsatt er oppfylt. Loven har ingen begrensninger for hvor mange ganger forbudet kan forlenges eller for hvor lang tid det totalt sett kan gjelde for. Men forbudet kan ikke gjelde lenger enn nødvendig.

Forbudet bestemmes av påtalemyndigheten, jf første ledd første punktum. Men påtalemyndigheten må snarest mulig og senest tre dager etter beslutningen bringe saken inn for forhørsretten, se fjerde ledd første punktum.Forhørsretten avgjør spørsmålet ved kjennelse.

Fjerde ledd siste punktumviser til en del av reglene om pågripelse og varetektsfengsling som skal gjelde tilsvarende for oppholdsforbud så langt de passer: §§ 174 første ledd, 175 første ledd, 177, 181 andre og tredje ledd, 184 og 187 a.

Henvisningen til § 174 første leddinnebærer at oppholdsforbud ikke kan ilegges hvis det i betraktning av sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.

Henvisningen til § 175 første leddmedfører at påtalemyndighetens beslutning som hovedregel skal være skriftlig og inneholde betegnelse av den forbudet gjelder og det forhold som er bakgrunnen for forbudet. Forbud etter annet ledd skal angi den gruppen som forbudet retter seg imot. Er det fare for opphold, kan beslutningen likevel gis muntlig, men den skal da snarest mulig nedtegnes.

Den som forbudet gjelder, skal opplyses om det forholdet som begrunner forbudet, og skal når det foreligger skriftlig beslutning, ha avskrift av beslutningen, jf henvisningen til § 177.

Den forbudet retter seg mot, kan straks eller senere kreve innbragt for retten spørsmålet om vilkårene for oppholdsforbudet er oppfylt og om det er grunn til å opprettholde forbudet, jf henvisningen til § 181 annet ledd.Denne adgangen kan det særlig være behov for hvis situasjonen har endret seg siden forbudet ble nedlagt. Rettens avgjørelse treffes ved kjennelse, jf § 181 tredje ledd.

De bestemmelser i § 184som særlig vil kunne passe ved oppholdsforbud, er første ledd første punktum om at rettens avgjørelse så vidt mulig treffes innen rettsmøtets slutning, annet ledd siste punktum om at kjennelsen skal angi lovhjemmelen og kortfattet nevne hvorfor vilkårene for oppholdsforbudet anses for å være oppfylt, og siste ledd om at kjennelsen til enhver tid kan omgjøres.

Henvisningen til § 187 ainnebærer at oppholdsforbudet bare kan opprettholdes så lenge vilkårene er oppfylt. Den forbudet retter seg imot, vil kunne få prøvd spørsmålet om opphør av forbudet for retten etter § 181 annet ledd hvis ikke påtalemyndigheten opphever forbudet.

Når forbudet retter seg mot en hel gruppe, vil alle som hører til gruppen i utgangspunktet ha de rettigheter som er nevnt foran. Hver av dem må for eksempel kunne påkjære en kjennelse om oppholdsforbud. Men når gruppen er stor, og særlig når påtalemyndigheten ikke har full oversikt over hvem som hører til gruppen, kan det blant annet være vanskelig å gi opplysninger etter § 177 til alle.

Til ikrafttredelsesbestemmelsen

Forbud som før lovendringen er gitt i kraft av den provisoriske anordningen om oppholdsforbud, skal fortsette å gjelde i kraft av loven her. Forutsetningen er at forbudet ikke allerede har falt bort fordi lengstetiden har løpt ut.

Blir et forbud som er nedlagt i kraft av den provisoriske anordningen, overtrådt etter at loven her trer i kraft, skal overtredelse straffes etter straffeloven § 342 andre ledd.