5 Generelt om utformingen av endringsforslagene

5.1 Høringsnotatet

En nordisk patentfaglig ekspertgruppe med representanter fra de nordiske patentverkene utarbeidet i 1998/99 bestemmelser som kunne legge til rette for en mulig harmonisert gjennomføring av patentdirektivet. Også det norske patentstyret bidro med faglige innspill. I gjennomføringsarbeidet i Sverige, Danmark og Finland har man så langt stort sett fulgt opp forslagene i arbeidsgruppens rapport. I Sverige er det foreløpig ikke fremmet noen proposisjon, men høringsforslaget fra det svenske justisdepartementet (Ds 2001: 49) bygger i stor grad på arbeidsgruppens rapport. Trolig vil endelig vedtak i Riksdagen først skje i løpet av høstsesjonen 2003.

De lovendringsforslagene i denne proposisjonen som direkte angår gjennomføringen av direktivets bestemmelser, følger også i stor grad opp arbeidsgruppens anbefalinger. Lovtiltak som ikke er nødvendige av hensyn til kravene i direktivet, men som kan være ønskelige med tanke på å avbøte eventuelle uheldige virkninger, ble imidlertid ikke berørt av arbeidsgruppen. Tiltakene som er omtalt i kapittel 7 til 14 nedenfor, har altså ikke bakgrunn i den nordiske arbeidsgruppens rapport.

I høringsnotatet ble det foreslått å gjennomføre direktivets bestemmelser i patentloven, fremfor gjennom en særlov om patentering av bioteknologiske oppfinnelser. Fra høringsnotatet siteres:

«Det oppstår spørsmål om direktivets bestemmelser skal gjennomføres gjennom en egen lov for patentering av bioteknologiske oppfinnelser, eller om bestemmelsene skal inntas i patentloven. Det som kunne tale for den førstnevnte løsningen, er at direktivet inneholder nokså detaljerte regler om patentering av bioteknologiske oppfinnelser sammenliknet med patentlovens alminnelige regler. Det kan dermed hevdes at en gjennomføring i patentloven gjør at loven blir noe ubalansert, fordi den vil inneholde mange særregler for én type oppfinnelser. Arbeidsgruppen konkluderte imidlertid med at fordelene ved å ta særreglene for bioteknologiske oppfinnelser inn i patentloven, var større enn ulempene. Bioteknologiske oppfinnelser skal i stor grad følge de alminnelige patentreglene. Direktivet griper ikke inn i de grunnleggende vilkårene og prinsippene for patentering (kravet til oppfinnelseshøyde mv.). De særreglene som oppstilles i direktivet, er i første rekke presiseringer av hvordan de alminnelige reglene skal anvendes på bioteknologiske oppfinnelser. Å ta særreglene inn i patentloven, gjør det lettere for brukerne å få oversikt over regelverket enn om det gis en særlov som må sammenholdes med patentloven.»

5.2 Høringsinstansenes syn og departementets vurderinger

Blant høringsinstansene var det bare Næringslivets Hovedorganisasjon og Norske Patentingeniørers Forening som berørte spørsmålet om direktivet bør gjennomføres i patentloven eller ved særlov. Næringslivets Hovedorganisasjon støtter forslaget i høringsnotatet om å ta reglene inn i patentloven og uttaler:

«Det er gode grunner for dette. Antagelig vil det være mer brukervennlig at alt regelverk om patentering finnes i samme generelle lovverk.»

Norske Patentingeniørers Forening uttaler derimot:

«Bioteknologi står, i forhold til andre tekniske områder, i en særstilling fordi teknikken opererer med levende organismer og deler av slike. Patentloven befatter seg imidlertid med alle typer oppfinnelser, så det kan etter NPFs oppfatning, virke ubalansert og uheldig å innføre de aktuelle restriksjoner og svært detaljerte bestemmelser i den eksisterende patentloven. Loven fremstår i utkastet med en kraftig slagside idet oppfinnelser generelt omtales på en overordnet måte, mens bioteknologiske oppfinnelser er svært spesifikt omtalt.

Siden Norge er forpliktet til å implementere bestemmelsene i EUs bioteknologidirektiv i lovs form, stiller NPF spørsmål om det ikke ville være mer hensiktsmessig å regulere mulighetene for patentering av bioteknologiske oppfinnelser i en separat lov. En endring av den gjeldende patentloven kan, slik det allerede er nevnt, få innvirkning på også andre patenterbare oppfinnelser.

Også når det gjelder den pågående harmonisering av patentloven med andre lands patentlover, vil en endring av patentlovens ordlyd, etter NPFs oppfatning, ha en uheldig innvirkning på slik harmonisering. Dessuten skaper det usikkerhet hos utenlandske patentsøkere om hvilke regler og bestemmelser som gjelder i Norge når den norske lovteksten blir vesentlig forskjellig fra andre lands patentlover. Ut fra disse hensyn stiller NPF spørsmål om det ikke er mer hensiktsmessig å regulere patentering av bioteknologiske oppfinnelser i separat lov. [...]»

Departementet opprettholder standpunktet i høringsnotatet om å ta reglene om patentering av bioteknologiske oppfinnelser inn i patentloven. Departementet viser til begrunnelsen i høringsnotatet som er sitert ovenfor. I forhold til innvendingen fra Norske Patentingeniørers Forening om at dette er uheldig i forhold til internasjonal harmonisering, vil departementet bemerke at også de andre nordiske landene har gått inn for denne løsningen. Hensynet til nordisk rettsharmoni taler altså for å gjennomføre endringene i patentloven.