6 Merknader til lovforslaget

6.1 Merknader til endringer i allmenngjøringsloven

Det er gjort enkelte mindre endringer og justeringer i loven av teknisk karakter som ikke kommenteres nærmere. Dette gjelder i hovedsak nummereringer, endringer i henvisninger, rettelser mv. uten betydning for lovens materielle innhold.

Til § 1. Lovens formål

Bestemmelsen er i hovedsak en videreføring av dagens formålsbestemmelse, men av lovtekniske hensyn er deler av den opprinnelige bestemmelsen som angir vilkårene for allmenngjøring flyttet til en egen bestemmelse, se forslag til § 5 andre ledd.

Av informasjonshensyn er deler av formålet som tidligere kun har kommet til uttrykk i forarbeidene til allmenngjøringsloven, om at loven også skal hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet, tatt inn i bestemmelsen. Se nærmere om bestemmelsen under punkt 3.2.2 og 3.2.6.3.

Til § 4. Krav om allmenngjøring av tariffavtaler mv.

Bestemmelsen angir vilkårene for at Tariffnemnda skal ta et krav om allmenngjøring til behandling, og innebærer en kodifikasjon av nemndas praksis og en videreføring av gjeldende § 3 første ledd andre og tredje punktum.

Første ledd er i hovedsak en videreføring av gjeldende lov § 3 første ledd og bestemmer hvilke organisasjoner som kan fremme krav om allmenngjøring og som Tariffnemnda plikter å behandle.

Andre ledd er nytt, men i tråd med nemndas praksis. I henhold til bestemmelsen skal dokumentasjonen eller opplysningene som må fremlegges for at nemnda skal være forpliktet til å ta en sak til behandling gi nemnda grunn til å tro at det er grunnlag for allmenngjøring, dvs. at det må være en viss grad av sannsynlighet for at dokumentasjonskravet vil være oppfylt ved nærmere undersøkelse av saken. For en nærmere angivelse av hva som ligger i dokumentasjonskravet, se omtalen under punkt 3.2.2 og merknadene til § 5.

I tredje ledd videreføres bestemmelsen fra dagens § 3 tredje ledd om at Tariffnemnda også kan treffe vedtak av eget tiltak dersom allmenne hensyn krever slik regulering. Denne delen av bestemmelsen vil gjelde både ved første gangs vedtak og ved videreføring av vedtak etter at tariffperioden er løpt ut, jf. ny § 8.

Til § 5. Vedtak om allmenngjøring av tariffavtale mv.

Første ledd i bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 3 første ledd første punktum og angir Tariffnemndas kompetanse til å treffe allmenngjøringsvedtak.

I andre ledd angis som vilkår for allmenngjøring at det er dokumentert at utenlandske arbeidstakere utfører eller kan komme til å utføre arbeid på vilkår som samlet sett er dårligere enn for sammenliknbare norske arbeidstakere (dokumentasjonskravet). Det er ikke ment å gjøre endringer i gjeldende rett, og for nærmere veiledning om kravets innhold vises det til uttalelser i forarbeidene til § 1-1 i dagens lov (Ot.prp. nr. 26 (1992-1993) og Innst. O. nr. 98 (1992-1993)) og til nemndas praksis. Se også omtale under punkt 3.2.

Bestemmelsen innebærer i tråd med gjeldende rett, at nemnda kan treffe vedtak både i tilfeller der det er dokumentert avvik, og der det er en risiko for at problemer vil kunne oppstå, jf. Ot.prp. nr. 26 (1992-1993) side 22 og nemndas praksis.

Vilkårene for å treffe vedtak om allmenngjøring gjelder tilsvarende for adgangen til å videreføre et vedtak ut over en tariffperiode. Det gjelder imidlertid særregler for første gangs videreføring, jf. forslaget til § 8 og merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 6. Vedtakets innhold

Bestemmelsen er ny, men innebærer kun en kodifisering av gjeldende rett. Flere av kravene som tidligere har fremkommet av allmenngjøringsloven § 3 og nemndas praksis er nå samlet i en egen bestemmelse om hva et allmenngjøringsvedtak kan og skal innholde.

Første ledd i bestemmelsen er en videreføring av gjeldende § 3 andre ledd og angir hvilke deler av en tariffavtale som kan omfattes av et vedtak om allmenngjøring.

Andre ledd er nytt og det presiseres i tråd med Tariffnemndas praksis at hvis nemnda mener det er nødvendig å fastsette avvikende lønns- og arbeidsvilkår på områder som også er regulert i annen lovgivning, så må dette begrunnes særskilt. Selv om for eksempel arbeidsmiljølovens bestemmelse om 40 timers alminnelig arbeidsuke i de aller fleste tilfeller gir arbeidstakerne tilstrekkelig vern, legger departementet til grunn at det i visse tilfeller kan være nødvendig og proporsjonalt å bestemme at det er tariffavtalens regulering som skal legges til grunn. For en nærmere vurdering, se foran under punkt 3.5.6.

Tredje og fjerde ledd er en videreføring av gjeldende § 3 fjerde og femte ledd

Til § 8. Vilkår for å videreføre vedtak om allmenngjøring av tariffavtaler mv.

I første ledd bestemmes at Tariffnemnda ved alminnelig flertallsavgjørelse kan videreføre et vedtak om allmenngjøring, uten at det stilles krav til ny dokumentasjon for forholdene i bransjen. Etter andre ledd skal denne adgangen gjelde for en tariffperiode etter den tariffperioden da det første vedtaket ble fattet.

Forutsetningen for at vedtak skal kunne videreføres må uansett være at nemnda anser de alminnelige vilkårene for å fatte vedtak etter § 5 for oppfylt. Departementet legger imidlertid til grunn at nemndas vurdering i slike tilfeller som hovedregel vil være hvorvidt den anser det som sannsynlig at problemer på nytt vil kunne oppstå dersom vedtaket ikke videreføres.

Utgangspunktet vil normalt være at det er parten eller partene som opprinnelig begjærte allmenngjøring som fremmer krav om nytt vedtak om allmenngjøring, justert for eventuelle endringer i den reviderte/nye tariffavtalen. På samme måte som ved innføring av et allmenngjøringsvedtak må imidlertid Tariffnemnda ha adgang til å fatte vedtak av eget tiltak dersom allmenne hensyn tilsier det, jf. forslag til § 4 tredje ledd. Et krav fra partene er således ikke noen absolutt betingelse for at et allmenngjøringsvedtak skal kunne videreføres.

Til § 13. Solidaransvar for oppdragsgivere

Bestemmelsen er ny og innebærer at det innføres solidaransvar for oppdragsgivere for lønn og feriepenger.

Det følger av første ledd at solidaransvaret skal gjelde for en leverandørvirksomhet som har påtatt seg å utføre et oppdrag innenfor virkeområdet til en allmenngjøringsforskrift, og som benytter en eller flere underleverandører til å utføre en del av oppdraget. Eksempler på oppdrag som vil kunne omfattes er hel eller delvis oppføring og vedlikehold av bygg og bygging av skip eller offshoreinnretning. Ansvaret skal gjelde gjennom hele kjeden av leverandører og underleverandører, fra og med såkalte hovedleverandører og nedover.

Bestemmelsen gjelder ikke for den som bestiller selve produktet eller resultatet, som for eksempel et bygg eller et skip (typisk byggherren). I forslag til ny § 13 åpnes det imidlertid for at departementet i forskrift kan ansvarliggjøre også bestiller dersom særlige hensyn tilsier det, jf. merknader til fjerde ledd nedenfor. Se nærmere om hvem som er solidaransvarlig foran under punkt 4.6.3.

Solidaransvarlig hefter ifølge bestemmelsen som en selvskyldnerkausjonist, dvs. en kausjonist som har frasagt seg retten til å kreve at kreditor (arbeidstaker) først må gå til tvangsinndrivelse hos hoveddebitor (arbeidsgiver) før han kan rette krav mot kausjonisten. Reguleringen innebærer at solidaransvaret inntrer så snart arbeidstakers lønn er misligholdt, og arbeidstaker kan da rette krav mot en valgfri oppdragsgiver oppover i kontraktkjeden. Ansvaret er objektivt og gjelder dermed uten hensyn til skyld. Se nærmere om når solidaransvaret inntrer under punkt 4.6.5.

I henhold til bestemmelsen skal ansvaret omfatte forfalt lønn og overtidsgodtgjøring etter allmenngjøringsforskrifter, samt feriepenger etter ferieloven som er opptjent i tilknytning til det aktuelle oppdraget. For en nærmere angivelse av hva solidaransvaret skal omfatte, se under punkt 4.6.4.

I samsvar med alminnelig pengekravsrett ved selvskyldnerkausjon, skal solidaransvarlig kunne kreve regress av arbeidstakerens arbeidsgiver. Solidaransvarlig må i tillegg kunne kreve regress av de øvrige ansvarlige oppdragsgiverne i kontraktkjeden dersom arbeidsgiver ikke innfrir regresskravet, se nærmere foran under punkt 4.6.7.

Andre ledd fastsetter at arbeidstaker må fremme sitt krav overfor solidaransvarlig innen en frist på tre måneder etter lønnens forfallsdato. Kravet må fremmes skriftlig. Bestemmelsen skal forstås slik at kravet om lønn og feriepenger må være kommet frem til den solidaransvarlige innenfor tremånedersfristen for å kunne gjøres gjeldende. Det er ikke tilstrekkelig at kravet er sendt innen fristens utløp, men det er heller ikke nødvendig at det er kommet til kunnskap hos solidaransvarlig. Ifølge bestemmelsen skal solidaransvarlig betale i henhold til kravet senest innen tre uker etter at det er kommet frem. Solidaransvarlig har videre plikt til å varsle de øvrige leverandører og underleverandører skriftlig om kravet, blant annet for å hindre doble utbetalinger. Varsling skal skje snarest mulig og senest innen to uker. Se nærmere omtale under punkt 4.6.5.

Tredje ledd inneholder en bestemmelse om misbruk. Det følger av bestemmelsen at solidaransvarlig skal kunne nekte å dekke kravet dersom arbeidstaker visste at forutsetningen for arbeidsoppdraget var at lønn i henhold til allmenngjøringsforskrifter og feriepenger helt eller delvis skal dekkes av en solidaransvarlig. Bestemmelsen skal tolkes snevert, slik at formålene med ordningen ikke undergraves. Bestemmelsen er bare ment å gjelde for de helt åpenbare misbrukstilfellene. Se nærmere om bestemmelsen under punkt 4.6.8.

Fjerde ledd første punktum åpner for at departementet i forskrift kan gi regler om den nærmere utformingen av ansvaret. Andre punktum gir departementet adgang til å forskriftsfeste at bestiller kan omfattes av solidaransvaret dersom særlige hensyn tilsier det. Bestemmelsen er ment som en sikkerhetsventil hvis det skulle vise seg at ansvaret likevel ikke treffer der det burde, hvis det skulle bli et problem med omgåelser, eller fordi eventuelle nye allmenngjorte bransjer kan være organisert forskjellig fra dagens bransjer. Siste punktum fastsetter at solidaransvaret uansett ikke skal kunne gjøres gjeldende overfor en bestiller som er forbruker. Se nærmere om reguleringen under punkt 4.6.3.

6.2 Merknader til endring i ferieloven

Til § 11 nr. 6. (Utbetaling fra solidaransvarlig oppdragsgiver etter allmenngjøringsloven)

Bestemmelsen er ny. Solidaransvaret i henhold til allmengjøringsloven § 13 omfatter både lønn og feriepenger opptjent på grunnlag av lønnskravet. Reguleringen innebærer at forfallstidspunktet for feriepengene fremskyndes, slik at utbetaling av feriepenger som er opptjent på grunnlag av et lønnskrav som utløser solidaransvar, skal skje samtidig med utbetaling av lønnskravet. Se nærmere under punkt 4.6.4.