7 Norsk ratifikasjon av Luganokonvensjonen 2007
Luganokonvensjonen 2007 ble undertegnet 30. oktober 2007 med forbehold om Stortingets samtykke. Stortingets samtykke er nødvendig da gjennomføring av konvensjonen krever lovendring, jf. Grunnloven § 26 annet ledd. Konvensjonen anses også som en sak av særlig viktighet.
Luganokonvensjonen 2007 er resultatet av et arbeid som ble igangsatt i 1997 med å revidere Luganokonvensjonen 1988. Bakgrunnen var behovet for nye og mer oppdaterte regler på dette området, bl.a. av hensyn til rettsutviklingen og den teknologiske utviklingen. Man ønsket dessuten å ytterligere tilrettelegge for et forenkelt samarbeid mellom konvensjonsstatene. Underveis førte også utviklingen innen EU - både organisatorisk og rettslig som følge av Brussel I - til at visse deler av Luganokonvensjonen 1988 måtte endres.
Luganokonvensjonen 2007 gjenoppretter den tidligere parallelliteten med det tilsvarende instrumentet mellom EFs medlemsstater. I forhold til EU er dessuten dens geografiske anvendelsesområde sammenfallende med EØS-avtalen (unntatt Liechtenstein) - noe som ikke er tilfelle for Luganokonvensjonen 1988.
I høringsnotatet anbefalte departementet at Norge burde ratifisere konvensjonen:
«Som helhet ser Justisdepartementet det slik at Luganokonvensjonen 2007 representerer en klar forbedring i forhold til Luganokonvensjonen 1988.
[...]
Justisdepartementet ser det som naturlig at Norge bør ta sikte på å ratifisere konvensjonen slik at den kan tre i kraft - også for Norge - så raskt som mulig.»
Den Norske Advokatforening, Nordisk Skibsrederforening, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Patentstyret og Sjøassurandørernes Centralforening støtter forslaget om norsk ratifikasjon.
Patentstyret og Sjøassurandørernes Centralforening påpeker dessuten at dette bør skje så raskt som mulig.
Forbrukerombudet stiller seg også positiv til at Norge ratifiserer konvensjonen:
«Jeg synes blant annet at det er en forbedring i forhold til bestemmelsene i Luganokonvensjonen av 1988 at vernetingsreglene i saker om forbrukerkontrakter får et videre virkefelt.»
Ingen høringsinstanser har gått mot norsk tilslutning til Luganokonvensjonen 2007.
Departementet anbefaler at Stortinget gir sitt samtykke til ratifikasjon av konvensjonen.
Betydningen av reglene i Luganokonvensjonen 2007 understrekes også indirekte i en rapport som EU-kommisjonen avga 21. april i år om anvendelsen av Brussel I (COM (2009) 174 final). Rapporten har blitt utarbeidet i henhold til Brussel I artikkel 73 om etterkontroll med anvendelsen av forordningen. Her fremholder kommisjonen betydningen av Brussel I som et instrument som legger til rette for rettslig samarbeid over landegrensene. Brussel I betegnes generelt som meget vellykket og også høyt verdsatt av praktikere. Rapporten ledsages av en grønnbok (COM (2009) 175 final) hvor det drøftes hvorvidt enkelte sider ved Brussel I kan forbedres ytterligere.