9 Merknader til lovforslaget

9.1 Merknader til endringer i tvisteloven

Til § 4-8

Bestemmelsen foreslås tatt inn avslutningsvis i tvisteloven kapittel 4 del II om stedlig domsmyndighet (verneting). Bestemmelsen foreslås gitt overskriften «Luganokonvensjonen», jf. omtale under punkt 4.1.3.

Første punktum viderefører § 1 første ledd i Luganoloven 1988 og foreskriver at konvensjonen med tre protokoller skal gjelde som norsk lov. Disse instrumentene kan endres etter særskilte regler i konvensjonen, jf. ovenfor om artikkel 76 under punkt 5.8. For at disse endringene skal bli til en del av norsk rett, må det skje ved lovvedtak, normalt i form av en endringslov. Bestemmelsen omtales nærmere under punkt 4.1.3.

Konvensjonen representerer en folkerettslig forpliktelse og vil således innenfor sitt stedlige og saklige virkeområde gå foran særskilte vernetingsbestemmelser som inneholder et generelt forbehold for folkeretten som for eksempel utenrikstjenesteloven § 20 annet ledd, jf. omtale under punkt 5.2.5.

Annet punktum foreskriver at også vedleggene skal være en del av norsk rett, men slik de til enhver tid lyder. Det vises til nærmere omtale av vedleggenes rettslige stilling under punkt 4.2.

Til § 19-16

Første ledd nytt annet punktum presiserer at rettskraft for utenlandske avgjørelser også kan følge av Luganokonvensjonen 2007. Bestemmelsen viser til § 4-8, jf. merknadene til denne ovenfor.

Første ledd nytt tredje punktum viderefører innholdsmessig § 1 tredje ledd i Luganoloven 1988. Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen under punkt 6.3.

9.2 Merknader til endring i sjømannsloven

Sjømannsloven § 50 første ledd inneholder særskilte vernetingsbestemmelser for tvister mellom skipsfører og mannskap i utlandet. Første ledd nytt fjerde punktum foreskriver at bestemmelsen likevel bare gjelder såfremt ikke annet følger av Luganokonvensjonen 2007. Bestemmelsen er utformet etter mønster av NIS-loven § 6 fjerde ledd, jf. omtale under punkt 9.6.

Etter dette vil verneting for tvister mellom skipsfører og mannskap i utlandet følge reglene i Luganokonvensjonen artikkel 19 - likevel bare såfremt saken faller innenfor konvensjonens saklige og stedlige virkeområde. Det åpner for at norske arbeidsgivere etter sjømannsloven kan saksøkes ved domstolene i en annen konvensjonsstat. Det vises til nærmere omtale av artikkel 19 under punkt 5.2.5.

Det vises til nærmere omtale av denne bestemmelsen under punkt 5.9.

9.3 Merknader til endring i utleveringsloven

I lov 19. september 2008 nr. 77 om pågripelse og overlevering mellom de nordiske stater på grunn av straffbare forhold § 24 nr. 3 ble det vedtatt et nytt fjerde ledd i utleveringsloven § 24 som lyder: «Endringen i utleveringsloven § 9 trer i kraft straks». Endringen er en inkurie og foreslås derfor opphevet.

9.4 Merknader til endring i lov om nordiske privatrettslige dommer

Som følge av at den nye Luganokonvensjonen gis kortformen Luganokonvensjonen 2007, bør henvisningen i lov om nordiske privatrettslige dommer § 7 nr. 2 til Luganokonvensjonen endres tilsvarende.

9.5 Merknader til endring i straffeprosessloven

Med denne tilføyelsen til lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 158 annet ledd modifiseres pålegget om tilintetgjørelse av resultatet av DNA-analysen slik at det samsvarer med det som i dag er teknisk mulig.

Sletteplikten knytter seg bare til DNA-analyser som er innhentet etter samtykke og uten at det foreligger skjellig grunn til mistanke. Pålegget i straffeprosessloven § 158 annet ledd om slik tilintetgjørelse gjelder i praksis bare for politiet som innhenter og Rettsmedisinsk institutt som analyserer det biologiske materialet. Rettsmedisinsk institutt har imidlertid ikke mulighet til å slette DNA-profiler fra de analysemaskinene som instituttet benytter. Maskinene er bevisst konstruert slik at sletting ikke er mulig. Formålet er blant å sikre at ingen kan manipulere analysene og resultatene av disse. Alle personprofiler som DNA-analysen resulterer i, blir derfor lagret hos Rettsmedisinsk institutt uavhengig av hva som skjer videre i saken.

Også laboratoriets akkrediteringsordning forutsetter lagring av prøveresultatet. Akkrediteringsordningen innebærer at analysearbeidet følger en godkjent protokoll for behandlingen av DNA-prøver og sikrer at alle prøver behandles likt. For å sikre mot menneskelige feil og bevisst manipulasjon, må det også kunne dokumenteres i ettertid hvordan analysen er foretatt (sporbarhet). Slik etterkontroll forutsetter at analyseresultatet lagres.

Rettsmedisinsk institutt destruerer det biologiske materialet i samsvar med tilintetgjørelsesplikten.

Lovforslaget samsvarer med påtaleinstruksen § 11 a-4 fjerde ledd som slår fast at analyseinstitusjonen kan oppbevare profilene, men utelukkende for det formål å dokumentere sin virksomhet. I påtaleinstruksen presiseres det i tillegg at opplysningene ikke kan brukes til andre formål. Departementet mener at dette følger av at oppbevaring utelukkende kan skje for dokumentasjonsformål, og finner ikke at det er nødvendig å innta en tilsvarende presisering i loven.

9.6 Merknader til endring i NIS-loven

Som følge av at den nye Luganokonvensjonen gis kortformen Luganokonvensjonen 2007, bør henvisningen i lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven) § 6 fjerde ledd til Luganokonvensjonen endres tilsvarende.

9.7 Merknader til endring i sjøloven

Som følge av at den nye Luganokonvensjonen gis kortformen Luganokonvensjonen 2007, bør henvisningen i sjøloven § 310 femte ledd til Luganokonvensjonen endres tilsvarende. Departementet ser imidlertid ikke behov for å videreføre henvisningen til gjennomføringsbestemmelsen og viser til at dette ikke er gjort i lignende bestemmelser som f.eks. lov om nordiske privatrettslige dommer § 7 nr. 2 og NIS-loven § 6 fjerde ledd.

9.8 Om samtykke til ratifikasjon av Luganokonvensjonen 2007

I denne bestemmelsen bes det om at Stortinget samtykker til norsk ratifikasjon av Luganokonvensjonen 2007. Dette er en forutsetning for lovforslaget del I om endringer i tvisteloven og følgelig også lovforslaget del II, IV, VI og VII. Det vises til nærmere omtale under punkt 7.

9.9 Merknader til ikraftsettings- og overgangsbestemmelsen

Nr. 1 første punktum foreskriver at lovforslaget del I om endringer i tvisteloven, samt lovforslaget del II, IV, VI og VII om øvrige lovendringer i tilknytning til dette, trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Endringene bør tre i kraft samtidig med at konvensjonen trer i kraft for Norge. Dette vil tidligst skje den første dag i den sjette måned etter at EU og én medlemsstat i EFTA har deponert sine ratifikasjonsdokumenter, jf. artikkel 69 nr. 4 og merknaden til denne bestemmelsen under punkt 5.8. Dersom Norge ratifiserer på et senere tidspunkt enn EU og én annen medlemsstat i EFTA, vil konvensjonen ikke tre i kraft for Norge før den første dag i den tredje måned etter at Norge har deponert sitt ratifikasjonsdokument, jf. artikkel 69 nr. 5, likevel uansett ikke før konvensjonen trer i kraft i henhold til nr. 4.

Nr. 1 annet punktum foreskriver at lovforslaget avsnitt III om endring i utleveringsloven, avsnitt V om endring i straffeprosessloven og avsnitt VIII som gjelder samtykke til ratifikasjon, trer i kraft straks.

Nr. 2 foreskriver at samtidig med at loven avsnitt I, II, IV, VI og VII om endringer i tvisteloven m.m. trer i kraft, oppheves Luganoloven 1988. Bestemmelsen er utformet i tråd med artikkel 69 nr. 6 i Luganokonvensjonen 2007 som angir at samtidig med at konvensjonen trer i kraft, erstatter den Luganokonvensjonen 1988. Konvensjonen inneholder egne overgangsregler, jf. artikkel 63 som omtales nærmere under punkt 5.6.

Nr. 3 åpner for at Kongen i forskrift kan gi særskilte overgangsregler. Dette er bare aktuelt i forhold til loven avsnitt I, II, IV, VI og VII om endringer i tvisteloven m.m. Det kan være et slikt behov dersom konvensjonen ikke trer i kraft for alle konvensjonspartene samtidig. Om Luganokonvensjonen 2007 trer i kraft for Norge, kan det nemlig fortsatt være slik at Luganokonvensjonen 1988 består i forholdet mellom Norge på den ene siden og Island og/eller Sveits på den annen side, jf. artikkel 69 nr. 6 som er omtalt under punkt 5.8. Da vil det trolig være behov for overgangsregler.