1 Innledning

Sosial- og helsedepartementet legger med dette fram forslag til endringer i

• lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)

• lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn

• lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

• lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

• lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø mv.

• lov 16. juni 2000 nr. 44 om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn mv.

Forslagene gjelder mindre materielle endringer, etablering av bestemmelser i folketrygdloven om beredskap på trygdeområdet samt lovtekniske justeringer med sikte på klargjøring. Enkelte av realitetsendringene er knyttet til budsjettforslaget for 2001.

Del I Endringer i folketrygdloven og trygderettsloven:

• Private laboratorier og røntgeninstitutt.

  Presisering i folketrygdloven slik at det klargjøres hvilke yrkesgrupper som kan rekvirere henholdsvis laboratorieprøver og røntgenundersøkelser med stønad fra trygden (punkt 2).

• Gravferdsstønad. Forbedringer i ordningen med behovsprøvet tillegg.

  Behovsprøvingen mot egen formue utgår når avdøde er under 18 år. Det samme gjelder behovsprøvingen mot gjenlevendes inntekt, og det foreslås videre innført et fribeløp for finansformue for gifte på kr 8 000 (punkt 3).

• Tilskott til arbeidsreiser.

  Endringen innebærer at det kan gis tilskott til arbeidsreiser som et alternativ til sykepenger, uavhengig av diagnose (punkt 4).

• Klargjøring av reglene for beregning av arbeidsgiverperiode.

  Presisering i folketrygdloven slik at det klart kommer fram at arbeidsgiverperioden skal regnes fra første fraværsdag når arbeidstaker starter et fraværstilfelle med delvis sykmelding (punkt 5).

• Omsorgspenger ved barn eller barnepassers sykdom.

  Endringen innebærer at det er opp til foreldrene å avgjøre hvem som skal følge det syke barnet til utredning eller innleggelse. Arbeidsmiljøloven endres tilsvarende (punkt 6).

• Presisering av adgangen til å få uførepensjon tilbake etter arbeidsforsøk.

  Det presiseres at adgangen til å få uførepensjonen tilbake uten saksbehandling bare skal gjelde dersom vedkommende har gitt trygdekontoret melding om arbeidsforsøket og inntektsendringer (punkt 7).

• Klargjøring av begrepet nødvendig utdanning for enslige forsørgere.

  Det skal kunne gis overgangsstønad under nødvendig utdanning i opptil to år utover hovedperioden på tre år, uten hensyn til om det foreligger rett til utdanningsstønad (punkt 8).

• Aktive tiltak for å etterprøve tilståtte ytelser.

  Det foreslås etablert hjemmel til å fastsette retningslinjer for at bestemte typer saker tas opp til nærmere etterprøving. Folketrygdloven § 21-6 første ledd gir i dag ikke tilstrekkelig hjemmel for trygdeetaten til å foreta aktive tiltak for å etterprøve behovet for tilståtte ytelser (punkt 9).

• Hjemmel for meldeplikt for sosial- og helseinstitusjoner mv.

  Det foreslås hjemmel for at visse helseinstitusjoner og fengsler m.m. rutinemessig skal gi trygdens organer melding om innskriving og utskriving av klienter. Hensikten er å unngå feilutbetalinger under institusjonsopphold som medfører at ytelser fra folketrygden skal reduseres eller faller bort (punkt 10).

• Endring av virkningstidspunktet for utbetaling av uførepensjon.

  Virkningstidspunktet for utbetaling av uførepensjon settes til den første i den måneden retten til sykepenger utløper. Dette er i overensstemmelse med gjeldende praksis (punkt 11).

• Trygderetten gis adgang til å kunne omgjøre et påanket vedtak til ugunst for den ankende part.

  Etter gjeldende bestemmelser kan Trygderetten ikke treffe vedtak om at en tilstått ytelse skal reduseres eller falle bort, selv om retten finner at lovens vilkår for å gi ytelse ikke er oppfylt. Det foreslås at Trygderetten gis adgang til å treffe den avgjørelse som etter loven synes riktig, selv om dette skulle gå i partens disfavør (punkt 12).

Spørsmål om lovfestet vern av opptjente trygderettigheter (punkt 13).

I punkt 13 drøftes det hvorvidt det bør tas inn en bestemmelse i folketrygdloven om vern av opptjente eller opparbeidede rettigheter. Utgangspunktet er en henstilling fra komiteflertallet i Innst. O. nr. 46 for 1996-97. Drøftelsen konkluderer med at folketrygdloven ikke bør suppleres med en slik bestemmelse.

Del II Bestemmelser om beredskap og krisetiltak på trygdeområdet:

Etter de foreslåtte bestemmelsene skal det være en beredskapsplan for trygdeetaten. Det foreslås videre etablert hjemmel for unntak fra loven materielt og med hensyn til saksbehandling ved kriser i krig eller fred. Det etableres videre hjemmel for beordring av personell i trygdeetaten i slike situasjoner (beordring til andre organer i etaten eller til helse- eller sosialtjenesten) (punkt 14).

Del III Endringer i andre lover:

Endringene i sjømannspensjonstrygdlovengjelder:

• Utvidelse av Pensjonstrygdens omfangsbestemmelse.

  Tidsrom med fødselspenger mv. fra folketrygden likestilles med tidsrom da arbeidstakeren mottar sykepenger (punkt 15.2).

• Revisjon av bestemmelsene om Pensjonstrygdens administrasjon.

  Forslaget innebærer at bestemmelsene forenkles (punkt 15.3).

• Justering av overgangsbestemmelser.

  Forslaget innebærer en språklig klargjøring av overgangsbestemmelser og at en ordning med kapitalutløsning av små pensjoner utvides til også å gjelde pensjoner med krigsfartstillegg (punkt 15.4 ).

• Språklig oppdatering.

  Ordene «reder» og «rederavgift» endres til «rederi» og «rederiavgift»(punkt 15.5).

Endringene i samordningslovengjelder:

• Svikt ved utveksling av opplysninger mellom pensjons- eller trygdeordningene skal ikke gi grunnlag for erstatning etter skadeserstatningsloven.

  Forslaget innebærer at tjenestepensjonsordningene selv må dekke tapet i disse tilfellene dersom de ikke får krevd beløpet tilbake fra pensjonisten (punkt 16.1).

• Korrigering av samordningslovens omfangsbestemmelse.

  En bestemmelse om egen pensjonsforsikring som er uten betydning, foreslås opphevet (punkt 16.2).

Forslagene om lempninger i reglene for behovsprøvd tillegg til gravferdsstønad vil gi merutgifter for folketrygden på ca. 5 mill. kroner pr. år. Forslaget om tilskott til arbeidsreiser og forslaget om avskjæring av erstatningsansvar ved svikt ved utveksling av opplysninger mellom pensjons- og trygdeordninger anslås å gi en årlig innsparing for folketrygden på henholdsvis 10 mill. kroner og 4 mill. kroner. De øvrige forslagene vil ikke ha nevneverdige økonomiske konsekvenser.

Forslagene i proposisjonen har ikke administrative konsekvenser av budsjettmessig betydning.