Del 4
V Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

17 Merknader til de enkelte paragrafene i lovforslaget

17.1 Endringer i folketrygdloven

Til § 5-5 tredje ledd

Endringen innebærer en presisering om at kiropraktorer ikke har anledning til å rekvirere laboratorieprøver. Se punkt 2.

Til § 7-2 andre ledd

Bestemmelsen regulerer vilkårene for tillegg til gravferdsstønaden. Endringene innebærer ingen behovsprøving når avdøde er barn under 18 år. Dette reguleres i ny bokstav a. Videre innebærer endringene at behovsprøvingen mot gjenlevendes inntekt oppheves. Siste punktum i nåværende § 7-2 andre ledd bokstav b oppheves. Ny bokstav b omhandler vilkårene for tillegget når avdøde var over 18 år og ikke var gift. Ny bokstav c omhandler vilkårene for tillegget når avdøde var over 18 år og var gift. Forslaget om innføring av et fribeløp på finansformue på kr 8 000 foreslås regulert i bokstav c.

Nåværende tredje ledd om at tillegget reduseres med formue og med forsikringsbeløp som utbetales som følge av dødsfallet, er innarbeidet under bokstav b og c. Tredje ledd kan dermed oppheves. Nåværende fjerde, femte, sjette og syvende ledd blir nye tredje, fjerde, femte og sjette ledd.Det vises til punkt 3.

Til § 8-14 første ledd

Bestemmelsen regulerer retten til tilskott til arbeidsreiser som et alternativ til sykepenger til personer som ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesorganene. Endringen innebærer at det kan ytes tilskott til arbeidsreiser uavhengig av diagnose. Se punkt 4.

Til § 8-19 andre ledd andre punktum

Endringen innebærer en presisering i loven om at arbeidsgiverperioden skal regnes fra første fraværsdag når arbeidstaker starter et fraværstilfelle med delvis sykmelding. Se punkt 5.

Til § 9-5 andre ledd ny bokstav c

Endringen innebærer at det kan ytes omsorgspenger til en arbeidstaker som har omsorg for barn, når den som har det daglige barnetilsynet er forhindret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller innleggelse i helseinstitusjon. Se punkt 6.

Til § 10-7 femte ledd

Bestemmelsen regulerer retten til tilskott til arbeidsreiser som et alternativ til rehabiliteringspenger til personer som ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade i støtte- og bevegelsesorganene. Endringen innebærer at det kan ytes tilskott til arbeidsreiser uavhengig av diagnose. Se punkt 4.

Til § 12-12 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer retten til få tilbake uendret uførepensjon etter arbeidsforsøk. Det presiseres at retten avhenger av at pensjonisten har gitt trygdekontoret melding om inntektsendring på grunn av arbeid, oppdrag eller egen virksomhet. Dessuten er det presisert at vedkommende under arbeidsforsøket må melde fra om inntektsendringer som kan føre til ytterligere reduksjon av pensjonen. Det siste er tatt inn for å presisere at deltidsarbeidende med gradert pensjon må melde fra om økt yrkesaktivitet.

Det kan gjøres unntak fra meldeplikten til trygdekontoret når det foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra om inntektsendringen.

Bestemmelsen er omredigert. I ny bokstav a, som er i samsvar med gjeldende rett, reguleres muligheten til å beholde retten til uførepensjon under tidsbegrenset arbeidstrening. Ny bokstav b gjelder muligheten til å beholde retten til uførepensjon i andre tilfelle. De nevnte endringene er tatt inn i denne bokstaven. Denne omredigeringen vil gjøre det klarere at retten til uførepensjon også beholdes når vedkommende ikke er eller har vært under arbeidstrening. Det vises til punkt 7.

Til § 15-6 tredje ledd

Bestemmelsen regulerer tidsrom det kan gis overgangsstønad. Henvisningen i § 15-6 tredje ledd, om at vilkårene for rett til utdanningsstønad etter § 15-12 skal være oppfylt, tas ut. I stedet tas den aktuelle begrensingen inn i § 15-6 tredje ledd. Det skal således kunne gis overgangsstønad under nødvendig utdanning i opptil to år utover hovedperioden på tre år uten hensyn til om perioden med utdanningsstønad på tre år under yrkesutdanning er brukt opp. Se punkt 8.

Til § 21-6 første ledd

Bestemmelsen gir hjemmel til å prøve saken på nytt dersom det skjer en endring i forhold som har betydning for retten til den ytelsen vedkommende mottar. Nytt tredje punktum gir Rikstrygdeverket hjemmel til også å fastsette retningslinjer for etterprøving av bestemte typer saker. Se punkt 9.

Til § 21-6 nytt fjerde ledd

Bestemmelsen gjelder adgang til å endre tidligere vedtak når forholdene er endret. Det vises til punkt 9. Den inneholder også regler om informasjonsplikt for den som mottar en ytelse. En presisering av institusjoners plikt til å gi rutinemessig informasjon til om innskriving og utskriving tas inn i et nytt fjerde ledd. Underretningsplikten vil gjelde i forhold til trygdeetaten og etter folketrygdloven § 21-14 i forhold til arbeidsmarkedsetaten. Det vises til punkt 10.

Til § 22-12 andre ledd

Bestemmelsen regulerer virkningstidspunktet for utbetaling av uførepensjon ved overgang fra sykepenger. Endringene i andre ledd første og andre punktum gjør det klart at virkningstidspunktet for utbetaling av uførepensjon er knyttet til utløpet av perioden med rett til sykepenger. Se punkt 11.

Til ny § 25-16

Bestemmelsen gjelder planplikt for trygdeberedskap. For å kunne opprettholde normal drift i størst mulig grad, er det i første leddsatt krav til planlegging for driftssikkerhet med hensyn til behandling av krav og utbetaling av ytelser mv. Sentralt i dette er gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser, hvor bl.a. øving av personell og testing av utstyr inngår.

Andre ledd slår fast at Rikstrygdeverket er ansvarlig for å samordne tiltak med andre offentlige organer som trygdeetaten har ansvar for å utbetale ytelser for. Som eksempel nevnes at trygdeetaten utbetaler dagpenger ved arbeidsløshet og attføringspenger for Arbeidsdirektoratet og pensjoner for ulike selvstendige pensjonsinnretninger, for eksempel Statens Pensjonskasse. Bestemmelsen slår fast at Rikstrygdeverket har samordningsansvaret for å sikre at ytelser som utbetales på vegne av andre instanser kan sikres best mulig i en krisesituasjon.

Tredje leddgir Rikstrygdeverket ansvaret for å sikre at private leverandører av varer og tjenester av vital betydning for trygdeetatens virksomhet er leveringsdyktige også i krisetider. Som ledd i dette bør Rikstrygdeverket rutinemessig innarbeide dette vilkåret inn i kontrakter som inngås på vegne av trygden.

Det vises til punkt 14.6.

Til ny § 25-17

Bestemmelsen hjemler unntak fra ordinære saksbehandlings- og utbetalingsregler i ekstreme krisesituasjoner når ordinær drift er umuliggjort. Fullmaktsbestemmelsene vil også kunne bli benyttet i forkant av kriser når det er stor sannsynlighet for en krise vil inntre og virksomheten etter all sannsynlighet vil bli vesentlig berørt.

Første leddbehandler unntak fra vanlige utbetalings- og utmålingsregler i krig eller når krig truer. Det er for det første foreslått adgang til å redusere de utbetalte beløp, holde utbetalinger tilbake og stanse utbetalinger når trygdeetaten er satt ut av stand til å gi ytelser eller utbetale med korrekt beløp. For det andre foreslås kriterier for å prioritere utbetaling av ytelser som er nødvendig for opprettholdelse av syke og eldre personers livsopphold foran ytelser som ikke anses som så sentrale.

Andre leddregulerer behandling av nye krav i en krigssituasjon eller når krig truer. Man følger her opp første ledd ved at man foretar den samme avveining av hvilke ytelser som skal prioriteres. Det dreier seg om en krise som er så alvorlig at man ikke lenger har personellmessige ressurser til å behandle nye krav og/ eller man mangler muligheter til å dokumentere i hvilken utstrekning søkeren fyller vilkårene.

Tredje leddfølger opp reglene i den nye loven om helsemessig- og sosial beredskap ved at departementet kan utstyre Rikstrygdeverket med adgang til å rekvirere naturalytelser mot erstatning når trygdeutbetalingene helt eller delvis har stoppet opp. Det forutsettes at situasjonen med manglende utbetalinger har vart i et lengre tidsrom.

Fjerde ledd gir trygdeetaten adgang til å sette de alminnelige forvaltningsmessige saksbehandlingsreglene i folketrygdloven helt eller delvis ut av kraft. Det kan for eksempel dreie seg om midlertidig suspensjon av klageadgang eller kravet til skriftlig underretning om vedtaket etter kapittel 21 m.m. Det forutsettes at en beslutning i størst mulig utstrekning presiserer hvilke saksbehandlingsregler som settes ut av kraft.

Femte leddslår fast i første punktumat det er departementet som beslutter tiltakene i denne paragrafen når landet er i en krigssituasjon. I andre punktum slås det fast at tiltakene også kan besluttes ved kriser i fred etter beslutning av Kongen. Kongens beslutning om at bestemmelsene får anvendelse i fredstid kan bare gis for maksimalt 1 måned og kan gjentas for inntil 1 måned av gangen. Tilsvarende begrensninger er foretatt i lov om helsemessig- og sosial beredskap § 1-5 nr. 2.

Det bør eventuelt vurdere om og i hvilken utstrekning fullmakten til å beslutte unntak i denne paragrafen bør delegeres til departementet. Det kan være hensiktsmessig å delegere fullmakten, i hvert fall de minst inngripende tiltakene til departementet, ikke minst for å unngå forsinkende prosesser når det haster.

Det vises ellers til punkt 14.

Til ny § 25-18

Bestemmelsen inneholder for det første adgang for Rikstrygdeverket til å beordre ansatte i trygdeetaten til å utføre arbeid ved en annen enhet i etaten. For det andre foreslås at departementet skal kunne pålegge ansatte i trygdeetaten tjeneste i helse- og sosialtjenesten når landet er i alvorlig krise.

Første leddregulerer adgangen for Rikstrygdeverket til å pålegge ansatte tjeneste ved et annet organ i trygdeetaten i situasjoner som nevnt i § 25-17, dvs. ved krig eller at Kongen har bestemt at § 25-17 får anvendelse i fredskriser. Dette innebærer at ansatte kan overflyttes til andre trygdekontor, fylkestrygdekontor, hjelpemiddelsentraler og Rikstrygdeverket, jf. ftl. § 20-1. I tillegg kan ansatte beordres til tjeneste i Trygdeetatens innkrevingssentral. Sentralen er ikke formelt en av folketrygdens organer, men er likevel en del av trygdeetaten. Innkrevingssentralen sorterer direkte under Rikstrygdeverket.

Andre ledd går lengre og gir departementet adgang til å pålegge personell i trygdeetaten plikt til å tjenestegjøre i helse- og sosialomsorgen når landet er i krig eller krig truer etter lov om helse- og sosial beredskap § 1-5 nr. 1, jf. § 4-1. Ved kriser i fred er det ordinært Kongen som skal beslutte beordring av trygdepersonell til tjeneste i helse- og sosialtjenesten, men hvis det haster tas beslutningen av departementet, og med bekreftelse av Kongen så snart råd er, jf. lov om helsemessig- og sosial beredskap § 1-5 nr.2.

Det vises til punkt 14.7.

Til ny § 25-19

Bestemmelsen er forskriftshjemmel til beredskapsbestemmelsene §§ 25-16 til 25-18. Det vil være aktuelt å gi forskrifter til utfylling av enkelte av bestemmelsene, ikke minst fordi bestemmelsene i stor grad bærer preg av å være rammelovgivning. Det kan dessuten være aktuelt å gi forskrift om delegering av beslutningsadgang helt eller delvis fra Kongen til ansvarlige departement. Se punkt 14.

17.2 Endringer i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn og endringer i lov 16. juni 2000 nr. 44 om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn mv.

Til § 1 nr. 3

Etter bokstav b skal en arbeidstaker som har sykepenger fra folketrygden fortsatt omfattes av pensjonstrygden. Endringen innebærer en språklig klargjøring av bestemmelsen, samt at også tidsrom arbeidstakeren har fødselspenger og andre ytelser fra folketrygden som beregnes som sykepenger skal omfattes av trygden. Det vises til punkt 15.2.

Til §§ 3, 8,10, 11 og 12

Endringene går ut på at ordene «reder» og «rederavgift» erstattes med ordene «rederi» og «rederiavgift». Det vises til punkt 15.5.

Til §§ 17-19

Paragrafene som har regler om trygdens administrasjon, forenkles vesentlig. Det foreslås lovfestet at departementet skal oppnevne styre og tilsette daglig leder. Det vises til punkt 15.3.

Til § 25

Første ledd bokstav c endres fordi en ikke lenger skal benytte ordet «reder». Det vises til punkt 15.5.

Til § 28

Paragrafen gir overgangsregler for små, fastlåste sjømannspensjoner.

Nr. 2 gjelder personer som har uførepensjon fra folketrygden fra et tidspunkt før 1. januar 2001. Lovteksten klargjøres, slik at det framgår at pensjonisten også må ha alderspensjon fra pensjonstrygden for sjømenn før nevnte dato for at det skal kunne ytes sjømannspensjon etter lave fastlåste satser. Det vises til punkt 15.4.1.

Nr. 4 har regler om kapitalutløsning av de minste av de fastlåste, små sjømannspensjonene. Endringen innebærer at små pensjoner skal kapitalutløses selv om det ytes krigsfartstillegg. Det vises til punkt 15.4.2

Til § 29

Nr. 2har regler som skal forhindre at pensjonister taper på å ha bl.a. uførepensjon fra folketrygden istedenfor sjømannspensjon. Et tillegg i sjømannspensjonen som innføres med virkning fra 1. januar 2001 skal tas med ved sammenligningen. Endringen vil klargjøre at vilkårene for tillegget skal være det samme for løpende pensjoner som for pensjoner som innvilges etter 1. januar 2001. Det vises til punkt 15.4.1.

17.3 Endringer i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser

Til § 1

Paragrafen gjelder samordningslovens omfang. Nr. 2 som omhandler egen pensjonsforsikring er i dag uten betydning, og foreslås opphevet. Det vises til punkt 16.2.

Til § 25 nr. 2

Bestemmelsen gjelder utveksling av opplysninger mellom pensjons- eller trygdeordningene som er nødvendig for å gjennomføre riktig samordning av ytelser. Nytt tredje punktum gjelder tilfeller der meldesystemet mellom pensjons- eller trygdeordningene har sviktet, slik at det utbetales for høy pensjon pga. manglende eller feil samordning. Endringen innebærer at en pensjonsordning ikke kan kreve at tap ved svikt i meldesystemet blir dekket fra trygdeetaten eller en annen pensjonsordning etter skadeserstatningsloven kapittel 2 om arbeidsgiveres ansvar. Dersom pensjonsordningen ikke kan kreve beløpet tilbake fra stønadsmottakeren, må den selv bære tapet. Det vises til punkt 16.1.

17.4 Endringer i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten

Til § 20 andre ledd

Endringen innebærer at Trygderetten kan gå utover partenes påstander, også når det er til skade for den ankende part. Dette er ment å omfatte tilfelle der retten finner det klart at vilkårene for ytelser ikke er oppfylt eller at ytelser er gitt i større utstrekning enn reglene tilsier. Etter ordlyden skal derfor adgangen til omgjøring til ugunst for parten gjelde når det er klart at det påankede vedtaket ikke er i samsvar med reglene. Det vises til punkt 12.

17.5 Endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

Til § 33A nr. 2

Paragrafen regulerer arbeidstakers rett til permisjon i forbindelse med barns og barnepassers sykdom. Nr. 2 gis en tilføyelse slik at det er opp til foreldrene å avgjøre hvem som skal følge barnet til utredning eller innleggelse i helseinstitusjon. Se punkt 6.