4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Forsøk

Den nye bestemmelsen i kirkeloven om forsøk har ikke i seg selv økonomiske eller administrative konsekvenser. De administrative og økonomiske konsekvensene vil være knyttet til de enkelte forsøkene som godkjennes, og vil være en viktig side ved vurderingen av om godkjenning kan gis.

4.2 Gravferdsloven

Forslagene til endringer i gravferdsloven vil ikke ha noen direkte økonomiske konsekvenser.

Dersom myndigheten til å avgjøre saker om flytting av gravlagt legges til kirkelig fellesråd, vil disse organene bli pålagt oppgaver de ikke har i dag. Etter departementets vurdering vil likevel de administrative konsekvensene for det enkelte kirkelige fellesråd være svært begrensede. Omfanget av disse sakene landet sett under ett sammenholdt med antallet kirkelig fellesråd, tilsier at det statistisk sett gjennomsnittlig vil gå svært lang tid mellom hver gang et kirkelig fellesråd får en slik sak til behandling. Dette vil antakelig variere noe mellom fellesråd i store og små kommuner, men man bør ikke forvente særlig pågang på det enkelte fellesråd. Videre er det slik at fellesrådene også i dag avgir uttalelse i slike saker, og forutsatt at saksmengden holder seg relativt stabil vil de administrative konsekvensene av myndighetsoverføringen neppe bli særlig merkbar. I de sakene som påklages, vil fellesrådene riktignok måtte behandle samme sak to ganger. For bispedømmerådene vil endringen medføre en nedgang i antallet saker, idet det bare er klagesakene som vil bli forelagt rådet. Departementet vil ikke lenger få denne type saker til behandling.

Av de forslåtte endringene i reglene om hvem som skal ha rett til å sørge for gravferden og til å stå som ansvarlig for en grav, vil forslaget om å utvide kommunens myndighet til å avgjøre tilfeller av uenighet mellom etterlatte ha konsekvenser for den enkelte kommune. Det foreligger ingen oversikt over antallet slike saker i dag, men det er departementets inntrykk at det ikke dreier seg om et betydelig antall. Dette vil antakelig variere noe etter kommunenes størrelse, men kommunene vil nok kunne håndtere denne type saker innenfor den etablerte administrasjonen i kommunen.

De foreslåtte utvidelsene av adgangen til askespredning vil kunne føre til en økning i antallet søknader til fylkesmennene. Dette vil imidlertid langt på vei kompenseres ved at antallet klagesaker må forventes å reduseres betydelig som følge av at formkravene mykes opp. Av samme grunn forventes det at departementet vil ha en nedgang i antallet klagesaker.

4.3 Opplysningsvesenets fond

Forslaget om å kunne bruke gevinster ved salg av verdipapirer som fondet eier, har ingen administrative konsekvenser. De økonomiske konsekvensene er omtalt i St. meld. nr. 14 (2000-2001) og vurdert i Innst. S. nr. 187 (2000-2001), som departementet viser til.