5 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

5.1 Endringer i kirkeloven

Til § 5 nytt fjerde ledd

Bestemmelsen om forsøk er begrenset til å omfatte forsøk som gjelder organiseringen av soknets organer (menighetsrådet og kirkelig fellesråd), oppgavefordelingen mellom disse, og sammensetningen av soknets organer. Bestemmelsen er derfor foreslått inntatt i § 5, som nytt fjerde ledd første punktum. § 5 omhandler soknets organer.

Ved kgl. res. 7. juni 1996 er Kongens myndighet etter kirkeloven i hovedsak delegert til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet. Godkjenning av forsøk bør i loven legges direkte til departementet.

For om nødvendig å kunne styre og begrense omfanget av forsøk, foreslås det i fjerde ledd annet punktum en bestemmelse om at departementet kan gi nærmere retningslinjer for forsøk. Slike retningslinjer vil i tilfelle bli utarbeidet i samarbeid med bl.a. Kirkerådet. Gjennomføring av konkrete forsøk vil skje i forståelse med Kirkerådet og andre kirkelige instanser som berøres.

5.2 Endringer i gravferdsloven

Til § 7

Bestemmelsen innebærer at tillatelse til flytting av begravet legeme eller askeurne blir gitt av kirkelig fellesråd på det sted hvor vedkommende er gravlagt. Bestemmelsen medfører ingen endring i vilkårene for at tillatelse skal kunne gis, og departementet forutsetter således at bestemmelsen fortsatt vil praktiseres restriktivt. I overensstemmelse med reglene om feste av grav, må det før tillatelse kan gis foreligge samtykke både fra den som er ansvarlig for eller fester av graven det skal flyttes fra og graven det skal flyttes til.

Til § 9 annet ledd

Bestemmelsen innebærer en presisering av det som har vært utbredt praksis, nemlig at formelt separerte ikke skal likestilles med ektefeller når det gjelder rett til å sørge for gravferden.

Personer som lever sammen uten å være gift eller å ha inngått partnerskap, har fra gravferdsloven trådte i kraft bare vært likestilt med ektefeller dersom samboerforholdet er formalisert gjennom samlivskontrakt. Praksis når det gjelder samboere som ikke har formalisert sitt forhold på denne måten har vært ulik. Bestemmelsen medfører etter endringen en presisering av at også disse har samme rett til å sørge for gravferden dersom samboerforholdet er tilstrekkelig varig og stabilt. Dersom det senere blir etablert en generell avgrensing av samboerbegrepet i norsk lovgivning, legges denne til grunn ved praktiseringen av bestemmelsen.

Til § 9 nytt tredje ledd

Bestemmelsen innebærer at kommunen avgjør alle saker hvor de etterlatte er uenige om hvem som har rett til å sørge for gravferden.

Til § 9 nytt fjerde ledd

Bestemmelsen er ny. Etter denne bestemmelsen er det den som faktisk besørger gravferden som skal gis anledning til å stå som ansvarlig for graven, også hvor dette er en annen enn den som etter første eller annet ledd hadde rett til det. Kommunen treffer sin avgjørelse på grunnlag av en vurdering av de retningslinjer som § 9 oppstiller sammenholdt med de momenter saken ellers gir. Kommunens avgjørelse kan etter lovens § 24 annet ledd påklages til fylkesmannen.

Til § 20 annet ledd

Bestemmelsen innebærer at en person som ønsker sin aske spredt for vinden, selv kan søke om dette slik at fylkesmannen kan treffe avgjørelse i saken mens søkeren lever. I tillegg opprettholdes ordningen med at den som sørger for gravferden kan søke om å få spre avdødes aske når det godtgjøres at avdøde ønsket askespredning. Det vil være opp til fylkesmannens skjønn hva som skal kreves for at et slikt ønske er tilstrekkelig godtgjort, men det bør stilles strenge krav.

Videre innebærer bestemmelsen at det kan gis tillatelse til å spre asken etter barn under 18 år, men ønske om dette må komme fra barnets nærmeste etterlatte. Som et moment i sin vurdering, vil fylkesmannen blant annet kunne legge vekt på om barnets etterlatte er uenige i synet på askespredning.

Når en persons aske er spredt for vinden, vil det fortsatt ikke være anledning til å påføre avdødes navn på et eget gravminne.

Fylkesmannen vil blant annet kunne sette som vilkår for en tillatelse at stedet for askespredning skal godkjennes på nytt før spredningen blir gjennomført, dersom stedet har endret karakter slik at det ikke lenger anses som egnet for askespredning.

5.3 Endringer i lov om Opplysningsvesenets fond

Til § 5

Det gjøres ingen endring i § 5 første ledd, som slår fast at eiendommene til fondet og kapitalen ikke skal kunne gis bort eller brukes opp. Imidlertid foreslås det at annet ledd endres slik at første punktum begrenses til å omhandle det forhold at vederlag ved salg av fondets eiendommer skal legges til kapitalen. Ved salg av fast eiendom som tilhører fondet, bl.a. forpaktingsbruk, skog- eller tomteareal, skal derfor vederlaget - som i dag - regnes som en del av fondets kapital og legges til kapitalen. I annet ledd annet punktum presiseres imidlertid at gevinster ved salg av verdipapir som fondet eier, skal regnes som avkastning. § 6, som regulerer bruken av avkastningen, foreslås ikke endret.