2 Begrunnelsen for lovforslaget

Beslutningen om byggingen av opera i Bjørvika og byutviklingen i tilknytning til dette, medfører at arealer som i dag benyttes til havneformål i Oslo Havn, vil bli omregulert til andre formål. Oslo Havns havnekasse er en betydelig grunneier i området. Regjeringen mener at Oslo Havn må gis anledning til å opptre som ordinær grunneier i byutviklingen i Bjørvika for slik å kunne realisere den potensielle verdi eiendommene har. Også i andre storbyområder kan forholdene ligge til rette for tilsvarende omregulering av enkelte arealer som hittil har vært benyttet til havneformål.

Etter regjeringens mening er det nødvendig å endre havne- og farvannsloven § 23 dersom Oslo Havn eller andre storhavner, ved å bruke havnearealer til annet enn havneformål, skal kunne engasjere seg i slike byutviklingsprosjekter. Lovendringen vil imøtekomme det behov for rettslig avklaring i forhold til havne- og farvannsloven som foreligger som følge av de aktuelle planer vedrørende bruk av visse havnearealer i Oslo til byutviklingsformål.

Regjeringen forutsetter at slik omdisponering av arealer ikke skal kunne skje til fortrengsel for behovet for arealer og økonomisk grunnlag for den fremtidige havnevirksomhet i havnene. Regjeringen forutsetter videre at deltagelsen i slike prosjekter fra en havns side blir gjennomført på en slik måte at risiko knyttet til havnens økonomiske engasjement via sin deltagelse som grunneier i byutviklingsprosjekter blir holdt rettslig atskilt fra den fremtidige havnevirksomhet. De verdier og den avkastning som knytter seg til en havns deltagelse i prosjekter uten havneformål skal imidlertid fortsatt inngå i havnekassen. Etter lovforslaget skal derfor en havns deltagelse som grunneier i byutviklingsprosjekter bare kunne skje etter særskilt tillatelse fra Fiskeridepartementet, som fastsetter nærmere vilkår i tillatelsen. Fiskeridepartementet vil, ved vurderingen av spørsmål knyttet til tillatelsen og utformingen av vilkårene for deltagelsen i et byutviklingsprosjekt, kunne ivareta de hensyn som gjør seg gjeldende både i forhold til den fremtidige havnevirksomhet og havnens og havnekassens økonomiske interesser.

En avgjørende forutsetning for lovforslaget er at investeringer til annet enn havneformål ikke medfører en tapping av havnekassens midler. Etter havne- og farvannsloven skal havnevirksomheten være selvfinansierende, basert på gebyrer og vederlag fra skipsfarten og brukerne til betaling for tjenester som havnen yter. Hvis havnekassen tappes for å dekke kostnader til investeringer utenom havnevirksomheten, vil brukerne av havnen måtte betale økte gebyrer for havnetjenestene. Dette vil i realiteten innebære en økt økonomisk belastning, og føre til at skipstrafikken som miljøvennlig transportform taper konkurransekraft i forhold til andre transportformer. Dette vil ikke være i samsvar med Regjeringens transport- og miljøpolitikk.

Videre er det en avgjørende forutsetning at investeringer til annet enn havneformål ikke forhindrer utvikling av gode havneløsninger, herunder regionale havneløsninger i de sjøtrafikkområder det gjelder. Det vises i denne forbindelse til Oslo Bystyres Fjordbyvedtak av 19. januar 2002, hvor det ble besluttet at den kranbaserte containerhåndteringen i Oslo Havn bør flyttes ut av Oslo kommune. Dette vil innebære at det må etableres havneløsninger for Oslofjordregionen som kan bidra til å opprettholde sjøtransportens konkurransekraft i forhold til landtransport. Fysisk kan dette gjøres enten ved at det bygges en ny containerhavn, eller ved at man effektiviserer/utvider eksisterende havnearealer i regionen. En regional havneløsning forutsetter også organisatoriske endringer så som formelt samarbeid mellom eller sammenslåing av havner i regionen. Etter Regjeringens mening må derfor de verdier som ligger i havnekassen for Oslo Havn i dag, herunder avkastning fra investeringer til annet enn havneformål, bevares og reserveres til bruk ved gjennomføring til beste for Oslo Havn og brukerne av havnen av eventuelt alternative havneløsninger i Oslofjordregionen.

Omdisponering av havnearealer med henblikk på deltagelse i byutviklingsprosjekter og den nærmere oppfølgning av slike engasjementer vil for den enkelte havn kunne reise viktige spørsmål av så vel økonomisk og forretningsmessig som havnestrategisk karakter. Dette tilsier at slike engasjementer fra en havns side forutsetter at havnen har et eget styre med nødvendig kompetanse og kapasitet til å kunne vurdere spørsmål knyttet både til deltagelsen i et slikt prosjekt, og til oppfølgning av deltagelsen på en måte som stemmer med havnens interesser. Det vil her dreie seg om beslutninger vedrørende meget langsiktige engasjementer fra havnens side i prosjekter av betydelig økonomisk omfang. Regjeringen har derfor kommet til at en i hvert fall i denne omgang bør begrense virkeområdet for det lovforslag som fremmes, til havner med eget havnestyre oppnevnt av departementet i henhold til havne- og farvannsloven § 12 første ledd. Ved oppnevning av havnestyret for havner som vil utnytte arealer som hittil har vært benyttet til havneformål til deltagelse i byutviklingsprosjekter, vil departementet kunne sørge for at havnestyret blir tilført den kompetanse og kapasitet som trengs for å kunne behandle også spørsmål knyttet til slike engasjementer på en tilfredsstillende måte.

Fremdriften i operaprosjektet i Bjørvika, og byutviklingsplanene for Oslo i tilknytning til dette, har ført til behov for rask endring av havne- og farvannsloven på nåværende tidspunkt. Det vises i denne forbindelse til omtalen i St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika. Lovforslaget må derfor fremmes uavhengig av arbeidet i Fiskeridepartementet med en alminnelig revisjon av gjeldende havne- og farvannslovgivning. Havnelovutvalget avga sin utredning med lovforslag til Fiskeridepartementet i mars 2002. Dette er et omfattende og viktig arbeid. Det har derfor ikke vært mulig for departementet innenfor de tidsrammer som er satt for utviklingen av Bjørvika, å fremme en egen lovproposisjon om ny havne- og farvannslovgivning.

Ved utarbeidelsen av ny havne- og farvannslovgivning vil det bli lagt vekt på å etablere overordnede styringsverktøy som ivaretar de krav som stilles til fremtidig drift og organisering av effektiv, miljøvennlig og konkurransedyktig havnevirksomhet i Norge. Dette innebærer blant annet at det er aktuelt å se nærmere på organisasjonsmodeller som kan sikre en mer forretningsmessig havnedrift, og som legger til rette for en bedre bruk av de verdier som forvaltes av norske havner i dag. Det vil i denne forbindelse også være naturlig å vurdere nærmere organisatoriske- og andre spørsmål når det gjelder hvordan og på hvilke vilkår havnen kan engasjere seg i prosjekter som ikke er knyttet til tradisjonell havnevirksomhet, men som samtidig innebærer en god forvaltning av havnekassens midler til havnens og havnebrukernes beste.