4 Departementets merknader

De fleste av høringsinstansene finner å kunne gi sin tilslutning til lovforslaget. Samtidig understreker næringslivsorganisasjonene at havnekassens eiendeler og øvrige midler først og fremst bør benyttes til havneformål og utvikling av infrastruktur for sjøtransport, og viser til at midlene i hovedsak er bygget opp via avgifter pålagt skipsfartsnæringen og transportbrukere. Departementet er i og for seg enig i dette, men vil fremheve at det vesentlige må være at de verdier som på denne måten er bygget opp, blir forvaltet på en måte som ut fra vanlige forretningsmessige vurderinger må anses betryggende, slik at verdiene over tid vil kunne komme havnevirksomheten til gode. Arealer i havneområdene som i lys av utviklingen i transportsektoren ikke lenger trengs til havneformål, bør derfor kunne tas i bruk til andre formål, herunder til engasjement i byutviklingsprosjekter, når dette åpner for utvikling av verdien av arealene. Forutsetningen er imidlertid at verdien og avkastningen av slike engasjementer fortsatt inngår i havnekassen og dermed det økonomiske grunnlaget for fremtidig havnevirksomhet.

Departementet er enig med Finansdepartementet og andre høringsinstanser i at deltagelse i langsiktige byutviklingsprosjekter vil kunne innebære risikoeksponering fra en havnekasses side. Departementet mener derfor at det er vesentlig at det legge opp til et system som gir rimelig sikkerhet for at et engasjement på beslutningsstadiet ikke fremtrer som en «tapping» av havnekassen til fordel for andre formål enn havneformål. Vurderingen av økonomiske og forretningsmessige forhold ved et engasjement vil i første omgang være en sak for vedkommende havnestyre, som også vil måtte la havnestrategiske hensyn inngå i vurderingen av om arealer som hittil har vært benyttet til havneformål skal kunne omdisponeres til annen bruk. Havnestyret vil også ha ansvaret for oppfølgningen over tid av slike engasjementer fra en havnekasses side. Departementets rolle er i denne sammenheng er å være forvaltningsmyndighet, og å vurdere om tillatelse vil være i samsvar med de formål havne- og farvannsloven skal ivareta, og videre om en slik tillatelse vil være i overensstemmelse med overordnet transportplanlegging, herunder behovet for egnede havneløsninger i de aktuelle områdene. Departementet antar at det er slike forhold en del høringsinstanser sikter til når det bl.a. fremheves at de engasjementer det dreier seg om må være til «havnens beste».

Hva som er til «havnens beste» vil i de fleste henseender være et av de sentrale vurderingstemaer som departementet må vektlegge ved håndhevelsen av denne bestemmelsen. Departementet har imidlertid kommet til at dette kriterium ikke bør tas inn i selve lovteksten. Det er viktig at anvendelsesområdet for bestemmelsen ikke blir så snevert at man mister muligheten til å vurdere havnens mulighet for utvikling innenfor større interkommunale havnesamarbeider. Da er det avgjørende at bestemmelsen ikke avgrenses til hva som er til det beste for en enkelt havn.

Det er etter departementets vurdering av vesentlig betydning at vedkommende havnestyre har den nødvendige kompetanse og kapasitet til å foreta en allsidig vurdering av spørsmålet om arealer som inngår i havnekassen skal utnyttes innenfor rammen av byutviklingsprosjekter. Økonomiske og forretningsmessige forhold må først og fremst vurderes av havnestyret. Departementet har derfor kommet til at lovforslaget i hvert fall i denne omgang bør begrenses til havner med havnestyre oppnevnt av departementet etter havne- og farvannsloven § 12 første ledd. En viser her til avsnitt 2 foran hvor det er pekt på at departementet ved oppnevnelsen av havnestyret for de havner det gjelder, vil kunne legge vekt på at nødvendig kompetanse og kapasitet ble tilført havnestyret.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet og andre høringsinstanser har pekt på at det er viktig at risikoen knyttet til langsiktige engasjementer i byutviklingsprosjekter, ikke forplanter seg til selve havnevirksomheten og svekker det økonomiske grunnlag for fremtidig havnevirksomhet. Arbeids- og administrasjonsdepartementet har derfor fremmet forslag om å tilføye en bestemmelse i lovforslaget som stiller krav om bruke av aksjeselskaps form hvor dette er hensiktsmessig ved slike engasjementer. Departementet viser til bemerkningene foran i avsnitt 2, og konstaterer at det her ikke foreligger noen uenighet om behovet for å gjerde inn de risiki som engasjementer i langsiktige byutviklingsprosjekter kan medføre. Departementets forutsetning for tillatelse etter lovforslagets bestemmelse vil normalt være at alle engasjementer det her gjelder, skal skje enten gjennom særskilt aksjeselskap eller ved bruk av eiendommer som kapitalinnskudd i aksjeselskap som skal stå for byutviklingen eller deler av denne. Unntak kan bare tenkes dersom en eiendom som inngår i havnekassen, blir avhendet til markedspris til et utviklingsselskap, enten mot kontant betaling eller på kredittvilkår med betryggende sikkerhet. Bruk av aksjeselskapsformen på denne måten er vesentlig for å oppnå et varig rettslig bindende skille når det gjelder økonomisk risiko, mellom det engasjement det gjelder og den fortsatte havnevirksomhet. På denne bakgrunn antar departementet at en bestemmelse som foreslått av Arbeids- og administrasjonsdepartementet i tilfelle burde gis en mer bastant ordlyd og i så fall også suppleres med ytterligere regler. Departementet har derfor kommet til at de hensyn Arbeids- og administrasjonsdepartementet ønsker ivaretatt, best kan sikres gjennomslag ved fastsettelsen av de nødvendig vilkår i den enkelte tillatelse.

Flere høringsinstanser har pekt på at brukerne av en havn bør gis anledning til å uttale seg før det gis tillatelse i medhold av den bestemmelse lovforslaget inneholder. Departementet viser til at en slik tillatelse i tilfelle kan få virkninger for så vel den enkelte havn og havnens vertskommune som de ulike brukergrupper av havnen. Departementet legger derfor til grunn at slike parter, i samsvar med forvaltningslovens regler, vil bli anmodet om å avgi uttalelse under saksbehandlingen.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i sin høringsuttalelse pekt på de generelle organisatoriske spørsmål som knytter seg til den nåværende havnestruktur, og reist spørsmål om det på dette området bør åpnes for at havnevirksomheten organiseres i egne aksjeselskaper slik som foreslått i havnelovutvalgets innstilling. Departementeter enig i at dette vil være et viktig spørsmål i forbindelse med oppfølgningen av innstillingen, men viser til at en i denne omgang av tidsmessige grunner ikke kan ta opp de generelle organisatoriske spørsmål i havnesektoren opp til behandling. Dette er det gjort rede for foran i avsnitt 2.