3 Høringsuttalelser

Lovforslaget med Fiskeridepartementets begrunnelse og merknader har vært sendt på høring til følgende departementer og organisasjoner:

Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Finansdepartementet, Justisdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kystdirektoratet, Kommunenes Sentralforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen i Norge, Norsk Havneforbund, Norsk Havneforening, Norges Rederiforbund, Fraktefartøyenes Rederiforening, Rederienes Landsforening, Dampskibsexpeditørenes Forening, Logistikk- og transportbedriftenes Landsforening, Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Oslo kommune og Oslo Havnevesen

Av høringsinstansene har følgende departementer og organisasjoner avgitt svar:

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) uttaler:

«NHO er opptatt av å sikre og videreutvikle nødvendig infrastruktur for næringslivet. Vi kan ikke se at departementets forslag til endring i havne- og farvannsloven § 23 vektlegger disse hensynene i tilstrekkelig grad.

NHO mener det bør være et krav at forslaget ikke medfører at infrastruktur forringes og at kostnadene for brukerne av havnene øker. Dette bør være en skrevet premiss for de vurderinger som må legges til grunn når departementet skal kunne gi tillatelse til at deler av havnekassen brukes til andre formål enn havneformål. NHO mener at det må gjennomføres høringer blant brukerne av de aktuelle havnene i de tilfeller der departementet skal vurdere å gi tillatelse.»

Følgende næringslivsorganisasjoner: Logistikk- og Transportindustriens Landsforening, Transportbrukernes Fellesorganisasjon, Dampskibsexpeditørenes Forening, Norges Rederiforbund og Rederienes Landsforening er alle prinsipielt imot at havnekassen skal kunne brukes til annet enn havneformål, slik lovforslaget legger opp til. At havnekassen kun skal brukes til havneformål fremheves som viktig, ettersom det er skipsfarten som finansierer havnevirksomheten i kommunale havner gjennom havneavgifter. Flere av organisasjonene fremhever at havnen i stedet bør selge arealene til markedspris, og at kjøper av arealene gis anledning til å gjennomføre prosjekter som ikke er havnerelaterte. Dersom lovforslaget likevel skal vedtas, fremhever disse organisasjonene som avgjørende at havnen ikke gis adgang til å delta i risikoprosjekter, at infrastruktur for havnevirksomhet ikke forringes og at kostnadene for bruk av havneinfrastruktur ikke øker. Disse synspunkter støttes også av Næringslivets- hovedorganisasjon, som dessuten viser til at den foreslåtte lovtekst ikke berører spørsmålet om håndtering av risiko. NHO frykter at bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål i verste fall kan føre til en tapping av havnekassen.

For å unngå en tapping av havnekassen, fremhever flere av høringsinstansene at investeringer til annet enn havneformål bare skal tillates når det er til «havnens beste». Dette støttes av Norsk Havneforbund og Oslo Havnevesen. Norsk Havneforbund og Norsk Havneforening finner for øvrig å kunne støtte lovforslaget ut fra de premisser som er lagt til grunn i høringsbrevet, og som er videreført i denne Odelstingsproposisjon. Havnestyret for Oslo Havn foreslår at lovutkastet bør tilføyes en uttrykkelig bestemmelse om dette, og slutter seg for øvrig til havnedirektørens vurdering hvor det bl.a. heter:

«Havnedirektøren synes at departementet i sitt høringsutkast har understreket mange forhold som har vesentlig betydning for å skjerme den normale havnevirksomheten mot risiki ved ekstraordinære engasjementer i eiendomssaker. Det bør imidlertid i lovforslaget presiseres at havnekassens midler kun kan brukes til annet enn havneformål når det anses å være til havnens beste. Det vil være sterkt ønskelig at dette kriterium medtas i lovteksten for å sikre at det alltid er dette hensyn som skal tillegges avgjørende vekt ved departementets vurdering av om tillatelse skal gis»

Oslo kommune har ikke merknader til ordlyden i selve lovforslaget. Kommunen har enkelte kommentarer til premissene for lovforslaget. Det vises blant annet til kommunens ovennevnte Fjordbyvedtak av 19. januar 2002, og det fremheves at havnekassens midler også bør kunne brukes til å ivareta byutviklingstiltak som dette og bredere samfunnsinteresser.

Dette forhold vektlegges også av Kommunal- og regionaldepartementet, som fremhever at departementet ikke må treffe beslutninger av denne karakter, herunder om opprettelse av aksjeselskaper, uten forutgående behandling i kommunestyret. Kommunal- og regionaldepartementet viser videre til at behovet for lovendring er et resultat av vedtaket om byutvikling i Bjørvika. Bestemmelsen er derfor mindre aktuell for andre kommuner.

Oslo kommune og en del av de øvrige høringsinstansene viser til at det må sikres en tilfredsstillende saksbehandling før vedtak om bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål treffes. Det vises blant annet til at det er kommunene som eiere av norske trafikkhavner som vil være ansvarlige for å sikre fortsatt drift dersom havnekassen går med underskudd. Det fremheves derfor at vedkommende kommune, havnestyre og berørte organisasjoner må trekkes inn i saken før et vedtak om å bruke havnekassens midler til annet enn havneformål treffes.

Justis- og politidepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Samferdselsdepartementet har ikke hatt merknader til lovforslaget. Arbeids- og administrasjonsdepartementet viser til den risikoeksponering engasjementer i byutviklingsprosjekter medfører for havnevirksomheten forøvrig og uttaler:

«Departementet vil derfor foreslå ny annen setning før siste setning i forslaget til lovtekst: For å begrense risikoeksponeringen bør slike engasjementer fortrinnsvis organiseres som egne aksjeselskaper der dette er hensiktsmessig. ...

Departementet vil for øvrig peke på de styringsmessige problemer som i dag eksisterer i forhold til Oslo havnevesen, og de problemer dette kan avstedkomme når det gjelder opprettelse av eget eiendomsselskap for havnevesenets eiendommer i Bjørvika-området. I et slikt perspektiv ville det være fornuftig om man foretok en endring i styringen av Oslo havn gjennom omdanning til et aksjeselskap i tråd med hva det åpnes for i havnelovutvalgets innstilling. På den annen side vanskeliggjør behovet for rask fremdrift med hensyn til Bjørvika en slik overordnet løsning.»

Finansdepartementet peker også på at engasjementer i byutviklingsprosjekter, herunder utviklingen av Bjørvika, vil være forbundet med risiko, og etterlyser en nærmere vurdering av hvilken virkning dette vil ha i forhold til en godkjennelse fra Fiskeridepartementets side av en havnekasses deltagelse i slike prosjekter.