5 Nærmere om lovforslaget

Regjeringen fremmer følgende forslag til lov om endring av havne- og farvannsloven. Det foreslås at følgende inntas som nytt siste ledd i § 23 i nevnte lov:

«Når en havn har eget havnestyre oppnevnt av departementet etter § 12 første ledd, kan departementet i særlige tilfelle og på nærmere vilkår gi tillatelse til at eiendommer og andre midler som inngår i havnekassen som nevnt i fjerde ledd, blir investert i prosjekter eller virksomhet med andre formål enn havneformål. Slik investering og avkastningen av denne inngår i havnekassens midler.»

Merknad

Havne- og farvannslovens krever at havnekassens midler bare skal anvendes for havneformål og sikre driften av havnevirksomheten slik at havnebrukerne tilbys tjenester på konkurransedyktige vilkår. Dette er vesentlig for å oppnå at målsetningen i St.prp. nr. 46 (1999/2000) Nasjonal Transportplan (NTP) om overføring av transport fra vei til sjø kan gjennomføres. Havnekassens midler vil som regel være havneinnretninger, eiendommer og andre midler ervervet eller bygget som ledd i alminnelig havnevirksomhet.

Den lovbestemmelse som foreslås gjør ikke unntak fra prinsippet i gjeldende havne- og farvannslov om at midler som inngår i en havnekasse skal forvaltes forsvarlig og holdes atskilt fra havnekommunens økonomi. Forslaget åpner imidlertid for at eiendeler og andre midler i havnekassen kan investeres i prosjekter og annen virksomhet som ikke direkte gjelder havnevirksomhet, forutsatt at engasjementet medfører en økonomisk sett forsvarlig forvaltning av midlene i havnekassen. Midlene kan således plasseres i aktiviteter som over tid antas å gi god avkastning, og som derigjennom bidrar til å konsolidere havnens økonomi. Det vil imidlertid alltid være vanskelig å forutsi med rimelig grad av sikkerhet hvilken lønnsomhet som vil ligge i langsiktige eiendoms- og byutviklingsprosjekter. Kravet til forsvarlig forvaltning innebærer likevel at det ikke vil være adgang til å investere eller delta i prosjekter som allerede på beslutningsstadiet fremtrer som egnet til å «tappe» havnekassen til fordel for andre formål enn havneformål. På samme måte bør en ikke kunne engasjere en havnekasses midler i prosjekter som, i tillegg til forretningsmessig risiko knyttet til investert kapital, reelt også vil innebære risiko for i fremtiden å måtte foreta ytterligere kapitalinnskudd for å dekke tap og kostnader knyttet til prosjektet. I så fall innebærer deltagelsen i prosjektet også en risiko for at fremtidige havneavgifter etter havne- og farvannsloven vil måtte økes ut over det selve havnevirksomheten gjør påkrevet, og slike prosjekter ligger utenfor rammen for lovforslaget. Departementet viser her til at krav om bruk av aksjeselskapsform i praksis ikke alltid vil sikre en deltager fullt ut mot å måtte øke sitt engasjement på et senere tidspunkt. Risikoen her beror bl.a. på omfanget av engasjementet og på den økonomiske styrke til og innsats fra andre deltakere i prosjektet.

Den foreslåtte lovbestemmelse sier ikke noe om hvilke andre formål enn havneformål det kan gis tillatelse til å investere i med havnekassens midler. Det avgjørende i denne forbindelse er ikke det aktuelle formål eller engasjement, men hvorvidt forutsetningene ovenfor kan oppfylles. Lovforslaget er ment først og fremst å åpne for omdisponering av eiendommer og anlegg som hittil har vært brukt til havneformål, og som i lys av utviklingen når det gjelder havnevirksomhetens behov, bør kunne frigjøres til annen bruk.

Ved vurdering av om tillatelse skal gis til engasjementet og ved fastsettelse av vilkårene i tillatelsen, vil Fiskeridepartementet måtte foreta en vurdering av disse forhold ut fra hva som på sikt best tjener havnenes interesser og fremtidig utvikling i de områder det gjelder. I denne sammenheng vil også den rettslige formen på engasjementet være av vesentlig betydning. Ved utformingen av vilkårene i tillatelsen skal Fiskeridepartementet påse at engasjementet rettslig sett utformes slik at det holdes atskilt fra selve havnevirksomheten. Det er vesentlig at det etableres rettslige skranker som sikrer at risiki knyttet til et engasjement til annet enn havneformål ikke vil kunne overføres til og belaste fremtidig havnevirksomhet. Et havnefremmed engasjement bør således gjennomføres via et datterselskap eller via aksjeinteresser i annet selskap uten at havnekassen påtar seg øvrige forpliktelser knyttet til det prosjekt eller den virksomhet det gjelder.

De engasjementer som kan gjennomføres med hjemmel i slik tillatelse vil forbli en del av havnekassen og omfattes av havnestyrets forvaltningsansvar. Avkastningen, herunder verdistigning, av engasjementet skal tilføres havnekassen. Ut over dette vil disponeringen av midlene bero på beslutninger innenfor det aksjeselskap som står for det enkelte engasjement, med de begrensninger som følger av departementets vilkår, jf. nedenfor.

Fra Regjeringens side er det i St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utviklingen av Bjørvika fremhevet som viktig at Oslo Havn som en vesentlig grunneier i Bjørvika området bør kunne delta i utviklingen av arealer som ikke lenger skal anvendes til havneformål. Lovforslaget åpner for dette, men som nevnt under forutsetning av at dette representerer en forsvarlig forvaltning av havnekassens eiendeler. For at forholdet mellom vanlig havnevirksomhet og annen forsvarlig forvaltning av havnekassens midler skal bli tydelig, er det formålstjenlig at havnen gis anledning til å opprette egne selskaper til gjennomføring av slike prosjekter. For å begrense risikoeksponering bør slike engasjementer organiseres som egne aksjeselskaper. Lovforslaget åpner for dette, og departementet vil kunne gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen, jf. uttrykket «...kan departementet ... på nærmere vilkår gi tillatelse...». Relevante vurderinger og vilkår for departementets beslutning i saker som dette vil kunne knytte seg til forhold som valg av selskapsform og fastsettelse av vedtekter, herunder regler om styrende organer. Vilkår nedfelt i vedtekter e.l. vil måtte fastsettes utfra hensynet til havnens beste, og vil blant annet kunne inkludere særlige reguleringer knyttet til forhold som retten til låneopptak, innskudd av eiendom, avhending av eiendom, fisjon, fusjon, utbytte, salg av aksjer, herunder bestemmelser om forkjøpsrett mv.

Departementet vil måtte involvere berørte myndigheter og organisasjoner i samsvar med vanlige forvaltningsmessige prinsipper før det treffes vedtak etter bestemmelsen. Kommunens innspill vil være viktig, ettersom driftsansvaret for havner etter havne- og farvannsloven prinsipielt tilligger kommunen, men både det havnestyret departementet har oppnevnt etter havne- og farvannsloven § 12 og ulike næringsorganisasjoner og brukere av havnen vil ha viktige partsinteresser å ivareta.

Regjeringen anser det som avgjørende at beslutninger vedrørende bruk av havnekassens midler til annet enn havneformål treffes av departementet. Særlig gjelder dette for havner med havnestyre opprettet etter havne- og farvannslovens § 12 første ledd, deriblant Oslo Havn, da denne bestemmelsen gjelder havner som har vesentlig betydning utenfor egen kommune. Departementets beslutning er nødvendig for å sikre gjennomføring av en helhetlig og overordnet havnepolitikk, noe som fordrer transportplanlegging på tvers av samferdselssektorene for å kunne etablere tilfredsstillende infrastrukturløsninger lokalt, regionalt og nasjonalt. Som følge av «Fjordbyvedtaket» er forholdet til regionale og nasjonale transportløsninger en særlig aktuell problemstilling for Oslo Havn og andre havner i Oslofjordregionen.