6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det må foretas en formell prosess knyttet til en beslutning om å benytte havnekassens midler til annet enn havneformål. Kommunen og havnestyret vil måtte utrede og underbygge forslag til alternativ bruk av havnekassens midler i samsvar med vanlige forvaltningsmessige prinsipper, og departementet vil måtte sette av ressurser for å gjennomføre en forsvarlig saksbehandling før vedtak om bruk av havneklassens midler kan treffes. Havnens hovedformål er å drive havnevirksomhet, og det vil bare unntaksvis være aktuelt å legge til rette for alternativ bruk av havnekassens midler. Forslaget forventes følgelig ikke å ha nevneverdige administrative konsekvenser, verken for stat eller kommune. De administrative prosedyrer som denne bestemmelsen legger opp til vil ikke berøre havnens brukere i nevneverdig grad.

Kravet om forsvarlig forvaltning av havnekassens midler medfører at havnen ikke vil kunne engasjere seg i prosjekter som medfører risiko for at havnekassen i fremtiden påføres ekstraordinære utgifter, jf. bemerkningene foran avsnitt 5. Ut fra denne forutsetning forventes ikke lovforslaget å få negative konsekvenser for havnens muligheter til å utøve effektiv havnedrift i fremtiden. Kostnadene for havnens brukere vil ligge på om lag samme nivå som i dag, og vil således ikke bli berørt av forslaget til lovendring.

For å sikre klare skillelinjer mellom havnens aktiviteter og havnekassens disposisjoner er det som nevnt hensiktsmessig at havnen gis anledning til å opprette selskaper, hvorfra de ulike aktiviteter kan drives. Dette er også hensiktsmessig for å gardere havnekassen mot ekstraordinære tap dersom investeringene til annet enn havneformål ikke slår til som forventet. I tilfeller som dette vil risikoen kunne begrenses til innskuddet foretatt med midler i havnekassen som i den aktuelle situasjon ikke benyttes til havnevirksomheten, og man unngår senere å tappe reservene i havnekassen for å dekke inn tap, noe som i såfall ville ha ført til økte havneavgifter, og dårligere rammevilkår for skipsfarten.

I forbindelse med utviklingen av Bjørvika tas det sikte på å etablere et eget eiendomsselskap eiet av Oslo Havn og undergitt havnestyrets forvaltning som del av havnekassen. Eiendommer som tilhører Oslo Havn i Bjørvika, Bispevika, Sørenga og Grønlia skal legges inn i selskapet. Den formelle hjemmelsoverføringen til eiendomsselskapet vil utløse krav om dokumentavgift til staten. Denne ekstrabelastning vil Regjeringen kompensere. Det vil også bli tatt initiativ til å justere den skattemessige inngangsverdi for de aktuelle eiendommer i samsvar med den verdi disse vil få når arealene er utviklet til en ny bydel. For nærmere informasjon vises det til St.meld. nr. 28 (2001-2002) Utvikling av Bjørvika punkt 4.3.