5 Fastsettelse av tilskuddssubjektets andel av de samlede fjerningsutgifter

5.1 Gjeldende rett

Etter fjerningsutgiftsloven § 5 skal de ulike rettighetshaveres eierandel på fjerningstidspunktet legges til grunn ved beregning av statens tilskuddsandel.

Dette gjelder også dersom det har skjedd overdragelser av andeler i løpet av brukstiden for innretningen. Av forarbeidene, jf Ot prp nr 33 (1985-86), fremgår det at en ved overdragelser i løpet av brukstiden, har holdt fast på prinsippet om å basere beregningen av statens utgiftsandel på eierforholdene slik de fremstår når fjerning blir aktuelt. Det ble vist til at myndighetene bare kan kreve at de selskapene som er rettighetshavere når fjerning er aktuelt, oppfyller et fjerningspålegg. Videre ble det lagt vekt på at de ulike selskapenes inntekts- og skatteforhold blir påvirket av en lang rekke forhold i tillegg til eventuelle overdragelser av utvinningstillatelser for det feltet hvor fjerning vurderes. Det kunne derfor virke noe tilfeldig å behandle skifte av eierposisjoner på det feltet hvor en overveier fjerning forskjellig fra overføring andre steder. Også administrative hensyn ble tillagt vekt.

For å hindre skattemotiverte overdragelser er det imidlertid i § 5 siste punktum gitt en fullmakt til departementet om å gjøre vedtak om at andre eierandeler skal legges til grunn eller at tidligere rettighetshaveres inntekts- og skatteforhold skal legges til grunn ved andelsberegningen.

5.2 Departementets vurderinger og forslag

I kapittel 4 ovenfor foreslår departementet at tilskuddssubjektet etter fjerningsutgiftsloven ikke lenger skal være rettighetshaver, men «eier eller rettighetshaver som endelig bærer utgifter ved fjerningen, når innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport av petroleum kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5-3».

Departementet er videre av den oppfatning at en ved beregning av statens samlede tilskuddsandel bør ta utgangspunkt i forholdene slik de fremstår når fjerning blir aktuelt, jf også uttalelser i forarbeidene til gjeldende bestemmelse. Det er rimelig at den andel av de samlede utgiftene det enkelte tilskuddssubjekt endelig bærer (kostnadsandelen), også skal legges til grunn ved beregningen av statens samlede tilskuddsandel.

Departementet foreslår etter dette at gjeldende regel endres slik at kostnadsandelen til tilskuddssubjektet (eier eller rettighetshaver som bærer utgiftene ved fjerningen), legges til grunn ved beregningen av statens samlede tilskuddsandel.

Det kan være en risiko for skattemotiverte overdragelser i avslutningsfasen. En innretning kan f eks overdras til et selskap som vil få høyere tilskuddsandel etter fjerningsutgiftsloven § 2. Etter petrolumsloven § 10-12 er det nødvendig med Olje- og energidepartementets samtykke ved overdragelse av faste innretninger. Videre må Finansdepartementet samtykke i de skattemessige virkningene ved slike overdragelser, jf petrolumsskatteloven § 10. Det antas at myndighetene i medhold av disse bestemmelsene vil kunne føre en viss kontroll med overdragelser i avslutningsfasen. Departementet foreslår imidlertid at en viderefører en fullmakt tilsvarende gjeldende fjerningsutgiftsloven § 5 siste punktum om at departementet kan gjøre vedtak om at andre andeler enn kostnadsandelen skal legges til grunn eller at tidligere rettighetshaveres inntekts- og skatteforhold skal legges til grunn ved beregningen.

I merknadene til gjeldende § 5, jf Ot prp nr 33 (1985-86), fremgår det at § 5 siste (og tredje) punktum bare forutsettes brukt hvor Finansdepartementet anser en godkjent overdragelse av utvinningstillatelse for en stor del motivert av hensynet til å oppnå fordeler ved en eventuell fjerning. Departementet vil peke på at gjeldende bestemmelser også kan gi disinsentiver til overdragelser i tilfelle hvor dette kan være i selskapenes og det offentliges interesse. En kan f eks tenke seg selskaper som spesialiserer seg på utvinning i avslutningsfasen, samt etterfølgende fjerning av installasjonene. Dersom selskapets tilskuddsandel blir svært lav etter § 2, kan dette være til hinder for overdragelser til slike selskaper. Finansdepartementet legger derfor til grunn at § 5 siste punktum også kan anvendes i slike tilfelle.

Etter departementets oppfatning er det en svakhet ved reglene som er foreslått, at de til dels innebærer at myndighetene må utvise stor grad av skjønn, og at dette kan medføre liten forutberegnelighet for selskapene og staten. På bakgrunn av reglene i ny petroleumslov om hvilke subjekt som har plikt til å fjerne innretninger, samt en mulig utvikling i retning av flere overdragelser av eller endret bruksområde over tid for innretninger på sokkelen, er det imidlertid etter departementets oppfatning nødvendig å ha regler som gir fleksibilitet og kan tilpasses den konkrete situasjon.

Det foreslås at endringene i fjerningsutgiftsloven § 5 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Det vises til forslag til § 5 første og annet punktum i fjerningsutgiftsloven.