10 Skattelova § 11-21 - konserninterne overføringar
Etter skattelova § 11-21 kan næringsaktiva overførast frå eit aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til eit anna aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, utan at overføringa skattleggast direkte. Skatteposisjonar knytt til vedkommande aktiva vil følgje overførte næringsaktiva uendra. Reglane kan berre nyttast dersom selskapa høyrer til same konsern og morselskapet eig meir enn 90 prosent av aksjane når transaksjonen gjennomførast og har 90 prosent av dei stemmene som kan gis på generalforsamlinga. Reglane gjeld også for overføringar av eigedelar mellom norske selskap som nemnt, sjølv om morselskapet høyrer heime i ein framand stat. Vidare kan reglane nyttast når morselskapet er likestilt selskap eller samanslutning, jf. skattelova § 10-1. Skattelova § 11-21 er ei vidareføring av lov 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) 18. august 1911 nr. 8 (omdannelsesloven) avsnitt I § 2. Etter denne lovføresegna kan departementet både fastsetje forskrift og gjere eit enkeltvedtak om overføringar innanfor eit konsern med meir enn 90 prosent eigarfellesskap.
Dei gjeldande reglane om konserninterne overføringar har fått kritikk. Mellom anna blir det hevda at reglane er mindre tenlege når målet med konserninterne overføringar er å legge til rette for endringar i eigarstrukturar. Grunnen til dette er at skattelovforskrifta § 11-21-10 første ledd slår fast at skattefritaket berre gjeld så lenge det er konserntilknyting mellom overdragande og overtakande selskap. Endringar i eigarstruktur ved sal av aksjar, kapitalutviding eller anna transaksjon i det overtakande selskapet kan føre det overtakande selskapet ut av konserntilknytinga. Ved eit slikt konsernbrot skal den fritekne gevinsten skattleggast. Etter det departementet kjenner til nyttast reglane likevel i stor utstrekning når målet er å endre strukturen i konsernet utan å endre eigarstrukturen.
Mange søknader om samtykke etter skattelova § 11-21 gjeld samansette transaksjonar som ikkje passer inn under dei reglane som finnast om skattefrie omdanningar, fusjonar og fisjonar. Strukturendringar skjer og på stadig nye måtar. Som eksempel kan nemnast fusjonar og fisjonar der morselskapet yter aksjar som vederlag mot å få ei fordring på det overtakande selskapet. Tilpassinga av skattereglane kan lett komme i etterkant av slike situasjonar. Derfor vil det vere naudsynt med høve til individuelle søknader.
Det er neppe tenleg eller mogleg å lovfeste reglar som kan gjelde for alle moglege variantar av strukturendringar. I Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) ga departementet ein omtale av reglane om konserninterne overføringar. Departementet framheva at det er ønskjeleg og naudsynt både med eit enklare regelverk og at det blir færre enkeltsakar etter skattelova § 11-21. Departementet har i lang tid arbeidd med å gjere reglane om konserninterne overføringar enklare. I proposisjonen varsla departementet at ein tok sikte på å legge fram eit høringsutkast med forslag til eit enklare regelverk innan årsskiftet 2002/2003. Arbeidet har vist at dersom målet er treffsikre reglar som skal hindre utilsikta skattefordelar og dobbelt skattlegging i alle situasjonar og samstundes gjelde for både gevinst- og tapstilfelle, så må reglane bli svært kompliserte. Dessutan kan slike reglar føre til store kontrollproblem.
Da Stortinget drøfta Ot.prp. nr. 1 (2002-2003) uttalte finanskomiteen i Innst. O. nr. 19 (2002-2003) kapittel 15:
«Finansdepartementet arbeider med et høringsutkast om regelendringer som vil kunne foreligge rundt årsskiftet og komiteen anser dette som et viktig arbeid som bør gis prioritet, og regner med at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer om nødvendig. Komiteen ønsker at Regjeringen senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 orienterer Stortinget om fremdrift og status for arbeidet med regelendringer som nå pågår.»
Som nemnt har arbeidet med reglane om konserninterne overføringar vist at det er mange og til dels motstridande omsyn på området. Såleis er det viktig at arbeidet gjennomførast på eit så breitt grunnlag som mogleg. I Skatteutvalget si innstilling, NOU 2003: 9, er skattlegging av personar og selskap drøfta. Desse reglane vil ha innverknad på korleis konserninterne overføringar skal skattleggast. I kapittel 9 i innstillinga foreslår Skatteutvalget å samordne skattlegginga av personar og selskap, etter ein aksjonærmodell. I kapittel 10 vurderer utvalet nærare skattlegginga av utbytte og gevinstar etter denne modellen. Innstillinga er no sendt på høyring og vil bli følgd opp i ei stortingsmelding til hausten. Arbeidet med enklare reglar for konserninterne overføringar vil vere avhengig av korleis skattlegginga av personar og selskap blir utforma. Etter departementet sitt syn bør arbeidet med høringsnotatet om konserninterne overføringar knytast til oppfølginga av Skatteutvalget si innstilling og bygge på dei løysingane for skattlegging av personar og selskap som kjem ut av denne oppfølginga.