7 Byggesaksbehandling av tiltak i områder avsatt til LNFR spredt bebyggelse
Spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse kan ifølge pbl § 11-11 nr. 2 tillates gjennom «behandling av enkeltvise søknader eller reguleringsplan når formålet, bebyggelsens omfang og lokalisering er nærmere angitt i arealplanen». Enkeltvise søknader (enkeltsaksbehandling) betyr i denne sammenheng byggesaksbehandling etter plan- og bygningsloven §§ 20-1 til 31-8.
Plan- og bygningsloven og en lang rekke sektorlover har bestemmelser som skal sikre at det ikke blir oppført bebyggelse som er helsefarlig å benytte eller som medfører andre uønskede forhold. Oppfølging av disse forholdene er i de fleste tilfeller innarbeidet i bestemmelsene i byggesaksforskriften, byggteknisk forskrift og annet regelverk som skal følges opp i enhver byggesak. Direktoratet for byggkvalitet har lett tilgjengelig veiledning for disse byggereglene på sin hjemmeside (dibk.no) og svarer også på generelle spørsmål om fortolkning av regelverket. Byggereglene som håndteres gjennom rutiner og regler knyttet til byggesak etter pbl fjerde del (§§ 20-1 til 31-8) omtales derfor ikke detaljert i veilederen her.
7.1 Tiltak som er unntatt fra søknadsplikt og kommunens oppgaver
Enkelte saker er unntatt fra byggesaksbehandling. Disse tiltakene er oppgitt i § 20-5 og videre presisert i byggesaksforskriften § 4-1. Tiltakene må være i tråd med kommuneplanens arealdel for å kunne unntas søknadsplikt. I disse sakene blir det opp til tiltakshaver å påse at de materielle kravene er oppfylt. Dette betyr at arealformålet må legge til rette for utbyggingen, og at ingen bestemmelser i pbl eller sektorlov setter forbud mot tiltaket. Det følger av § 20-5 siste ledd at tiltak som omfattes av en sektorlov ikke kan settes i gang før det er gitt nødvendig tillatelse eller samtykke fra andre berørte myndigheter, jf. § 21-5 og omtale i kapittel 5.
Før et tiltak igangsettes må tiltakshaver selv avklare at alle bestemmelser i plan- og bygningslovens byggesaksdel med tilhørende forskrifter er ivaretatt, og avklare at det ikke foreligger sektorlover som kan hindre utbygging. Bruk av arealformål LNFR spredt bebyggelse uten krav om reguleringsplan bør derfor kun brukes i områder der forhold til sektorlover er ukomplisert, og nødvendige tillatelser etter sektorlovene kan påregnes.
Når det ikke er krav om kommunal saksbehandling i byggesaken bortfaller kommunens ansvar for å påse at tiltaket (før det igangsettes) er i samsvar med relevante bestemmelser etter plan- og bygningslovgivningen og annet regelverk. Kommunens adgang til å kreve en annen plassering i medhold av pbl § 29-4 første ledd, bortfaller også. Dette øker viktigheten av at et område som åpnes for LNFR spredt bebyggelse etter pbl § 11-7 nr. 5, bokstav b) er godt nok vurdert i planprosessen.
Selv om et tiltak er unntatt fra søknadsplikten etter pbl § 20-5, gjelder likevel kommunens plikt til å føre tilsyn etter pbl §§ 25- og 25-2, og kravene om obligatorisk kontroll i byggesaksforskriften kapittel 14. Direktoratet for byggkvalitet har gitt ut en egen temaveiledning HO-2/2012 om tilsyn, der avsnitt 1.3.3 omtaler tilsyn med tiltak unntatt fra byggesaksbehandling.
Det følger av SAK 10 § 6-1 «Forhåndskonferanse» at en tiltakshaver før vedkommende går i gang med et prosjekt, stort eller lite, og uavhengig av om det er søknadspliktig eller ei, har anledning til å be om møte med kommunen for å avklare ulike forhold knyttet til tiltaket. Kommunen skal da orientere om innholdet i kommunale planer og andre bestemmelser og krav som er relevante for byggeplanene. Kommunen har dermed veiledningsplikt når tiltakshaver henvender seg til den.
Kommunen må alltid påse at forutsetningene i pbl § 28-1 om at grunn bare kan bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold, er ivaretatt, jf. omtale i avsnitt 2.7 om kravene til risiko- og sårbarhetsanalyse for LNFR spredt bebyggelse. Fareområder må markeres med relevant hensynssone og nødvendige bestemmelser og retningslinjer for å sikre at det ikke igangsettes tiltak uten søknadsplikt, som kan medføre fare for liv og helse.
Dersom planarbeidet eller konsekvensutredningen har vist at også tiltak etter bokstav a) kan utgjøre en fare for liv og helse eller miljø, må mulighetene etter §§ 11-8, 11-9 og 11-11 nr. 1 og 5, til å gi nødvendige bestemmelser og retningslinjer også for slike tiltak, benyttes.
7.2 Sjekkliste i forhold til sektorlover
Slik det er omtalt i kapittel 5, er det flere sektorhensyn som ikke kan avklares endelig før det gjennomføres reguleringsplan eller tas standpunkt til den enkelte byggesaken. Kommunens samordningsplikt etter pbl § 21-5 er spesifisert nærmere i byggesaksforskriften (SAK10) § 6-2 som angir hvilke sektormyndigheter den kommunale bygningsmyndighetens samordningsplikt omfatter. Listen i SAK § 6-2 omfatter ansvarlig myndighet for alle de hensyn som er omtalt i kapittel 5. Listen kan dermed sammen med henvisning (angitt i parentes) til aktuell sektorlov, fungere som en ikke uttømmende sjekkliste ved behandling av søknader knyttet til LNFR spredt bebyggelse.
Sjekkliste i forhold til sektorlover relevante ved LNFR spredt bebyggelse
Kommunens samordningsplikt etter plan- og bygningsloven § 21-5 omfatter etter SAK § 6-2 følgende myndigheter:
- a)helsemyndighet (folkehelseloven, drikkevannsforskriften, forskrift om miljørettet helsevern)
- b)brannvernmyndighet
- c)arbeidsmiljømyndighet
- d)veimyndighet (veglova)
- e)havnemyndighet
- f)forurensningsmyndighet (forurensningsloven, vannressursloven, forskrift om grenseverdier for støy, forskrift om elektriske forsyningsanlegg)
- g)sivilforsvaret
- h)jordlovmyndighet (jordlova, skogbrukslova, beiteloven)
- i)friluftsmyndighet
- j)kulturminnemyndighet (kulturminneloven)
- k)reindriftsmyndighet (reindriftsloven)
- l)kirkelig myndighet
- m)luftfartsmyndighet
- n)bergverksmyndighet (mineralloven)
- o)jernbanemyndighet (jernbaneloven)
Kommunen er i flere sammenhenger selv myndighet for de angitte områdene og samordningsplikten gjelder da for saksbehandlingen (rutiner) internt i kommunen.