Opplysningsarbeid for fred

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers prosjekter for å fremme forståelse i Norge for betydningen av fred i samsvar med FNs målsettinger. Regjeringen er opptatt av de frivillige organisasjonenes deltakelse og involvering i departementets arbeid og deres kompetanse og sentrale plass når det gjelder å spre informasjon. Derfor må Norges innsats for å bidra til fred og forsoning ses i sammenheng med viktigheten av frivillige organisasjoner og andre som arbeider med nedrustning, fredsbygging, konflikthåndtering m.v.

Det foreslås avsatt 3,557 mill. kroner til formålet i 2010.

Nordisk samarbeid

Det foreslås avsatt 120 000 kroner til formålet i 2010.

Informasjon om europeisk samarbeid.

Tilskuddet går til frivillige organisasjoner og ikke-kommersielle aktørers informasjonsvirksomhet overfor norske målgrupper om europeisk samarbeid. Målet med tilskuddsordningen er å stimulere til debatt i Norge om sentrale europapolitiske spørsmål, samt oppmuntre ikke-offentlige aktører til nettverksbygging i Europa. Ved tildelingen vektlegges en rimelig fordeling mellom ulike interessegrupper og en bred geografisk spredning.

Regjeringen ønsker en aktiv og bred debatt om Europa. En viktig forutsetning for en slik debatt er å styrke norske organisasjoner og aktører som bidrar til dette. Denne tilskuddsordningen bidrar til å styrke de mange frivillige organisasjoner som arbeider med europapolitiske spørsmål, og den bidrar til et stort mangfold i europadebatten i Norge. I 2008 er det gitt tilskudd til 76 prosjekter i regi av til sammen 32 ulike organisasjoner/aktører.

Det foreslås avsatt 5,463 mill. kroner til formålet i 2010.

Fremme av transatlantisk samarbeid

Posten dekker tilskudd til arbeid for opprettholdelse og styrking av forbindelsene mellom USA og Norge, og foreslås øremerket Nordmannsforbundet i 2010.

Det foreslås avsatt 490 000 kroner til formålet i 2010.

Tilskudd til nedrustningsformål

Midlene benyttes til å støtte frivillige organisasjoner, forskningsinstitusjoner og andre nettverks arbeid på områdene nedrustning og rustningskontroll, konfliktløsning og annet fredsarbeid i tråd med politiske prioriteringer og i lys av dagens komplekse sikkerhetspolitiske utfordringer knyttet til spredning av masseødeleggelsesvåpen, internasjonal terrorisme, stater i oppløsning og organisert kriminalitet. Relevante organisasjoner og institusjoner spiller en sentral rolle på feltet, og tilskuddsordningen er ment å støtte opp om dette viktige arbeidet.

Det er lagt vekt på en balansert tildeling av midler til organisasjoner med ulike syn. Det ble i 2008 gitt støtte til Nei til atomvåpen, Den norske atlanterhavskomite, Pugwash, Norske leger mot atomvåpen og Institutt for forsvarsstudier.

Det foreslås avsatt 350 000 kroner til formålet i 2010.

Utenrikspolitisk forskning og utvikling

Midlene benyttes til forskning, utvikling og formidling av forskningsbasert kunnskap knyttet til utenrikspolitiske og utenriksøkonomiske spørsmål. Midlene skal bidra til kunnskapsutvikling som grunnlag for samfunnsdebatt og utforming av utenrikspolitikken og utenriksøkonomien. Bevilgningen i 2008 har i hovedsak gått til europaforskning, herunder til fullføringen av strategisk instituttprogram 2006-2008 i regi av Norges Forskningsråd, og som grunnbevilgninger til forskningsprogrammet ARENA ved Universitetet i Oslo samt Avdeling for russlandstudier ved NUPI.

Det vil også i 2009 bli lagt opp til å prioritere forskning om europeiske samarbeidsspørsmål. Dette er i tråd med målsettingene i St. meld. nr. 23 (2005-2006) Om gjennomføring av europapolitikken, som slår fast at regjeringen vil bidra til å sikre et godt europaforskningsmiljø i Norge.

Det foreslås avsatt 4,841 mill. kroner til formålet i 2010.

Tilskudd til europapolitisk dialog

Regjeringen legger vekt på at arbeidslivets organisasjoner skal delta i den europapolitiske dialog og bidra til å bygge den sosiale dialog i hele EØS. Det ble i 2006 opprettet en tilskuddsordning som bidrar til å dekke reiseutgifter i forbindelse med dette. Reisetilskuddet går til de norske organisasjonene som er medlem av EFTAs konsultative komité. Medlemmene er nå Landsorganisasjonen i Norge (LO), Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS), Unio, Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) og Kommunenes sentralforbund (KS). I 2008 gikk tilskuddet til deltakelse i møter i EFTAs Konsultative Komité og EØS-Konsultative komité samt møter under EUs sosiale dialog.

Det foreslås avsatt 460 000 kroner til formålet i 2010.

NORSAR

Situasjonsbeskrivelse

NORSAR på Kjeller har ansvaret for driften av de seks norske stasjonene som under Den kjernefysiske prøvestansavtalen (CTBT) utgjør deler av det internasjonale overvåkingssystemet (International Monitoring System – IMS). NORSARs aktivitet knyttet til norsk gjennomføring av Prøvestansavtalen er et viktig bidrag for å hindre bruk og ytterligere spredning av masseødeleggelsesvåpen.

NORSAR skal gjennomføre Norges verifikasjonsoppgaver i tilknytning til Prøvestansavtalen i samsvar med internasjonale forpliktelser og de pålegg som ble gitt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 41 (1998-1999) Om ratifikasjon av traktat om totalforbod mot kjernefysiske prøvesprengninger (CTBT).

Rapport 2008

Fem av de seks norske målestasjonene er i drift og sertifisert av Prøvestansorganisasjonen (CTBTO). Byggingen av infralydstasjonen (IS 73) i Karasjok er blitt forsinket fordi det er reist lokale innsigelser mot foreslåtte stedsvalg. I 2008 arbeidet NORSAR med alternative stedsvalg for en slik infralydstasjon.

I ulike multilaterale og bilaterale fora tok Norge til orde for en snarlig ikrafttreden av Prøvestansavtalen og ferdigstillelse av det internasjonale overvåkingssystemet.

Budsjett 2010

Det foreslås avsatt 10,7 mill. kroner til NORSAR til verifikasjonsoppgaver under Prøvestansavtalen. Det forutsettes videreføring av refusjonsordningen fra 2001, som innebærer at CTBTO tilbakebetaler deler av utgiftene til drift av målestasjoner i Norge.

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) er et tverrfaglig nasjonalt senter for menneskerettigheter. Senterets virksomhet omfatter tematiske og landspesifikke programmer, blant annet om menneskerettigheter i Kina, Indonesia, Vietnam og Sør-Afrika. Disse internasjonale programmene finansieres hovedsaklig gjennom støtte fra Utenriksdepartementet og Norad. Utenriksdepartementets støtte gis over kap. 163, post 71.

Senteret ble i 2001 gitt status som Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter. Som nasjonal institusjon arbeider SMR gjennom forskning, overvåkning, rådgiving, utdanning og informasjon for å fremme gjennomføring av menneskerettighetene i Norge. De krav som stilles til nasjonale institusjoner knyttet til bl.a. uavhengighet, er fastsatt av FN. For å understreke den uavhengige stilling SMR i egenskap av nasjonal institusjon har i forhold til Staten, ble det i 2006 besluttet at bevilgningen til denne delen av SMRs virksomhet med virkning fra 2007 skulle tas ut av den bevilgning SMR tidligere har mottatt gjennom Universitetet og overføres til Utenriksdepartementet.

Det foreslås avsatt 6,287 mill. kroner til formålet i 2010.

Tilskudd til styrking av sosial dialog i sentral-europeiske land

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen legger vekt på utvikling og styrking av sosial dialog i EUs nye medlemsland. Sosial dialog kan bidra positivt i utviklingen av samfunnet, arbeidsmarkedet og faglige rettigheter i de nye medlemslandene som fremdeles er i omstilling. Arbeidslivets parter i Norge kan spille en positiv rolle i fremme av sosial dialog i land i Sentral-Europa. Det ble opprettet en ny tilskuddsordning for 2008 på 1 mill. kroner.

Mål

Formålet med ordningen er å fremme samarbeid og utvikling av prosjekter mellom arbeidslivets parter og partnere i de nye EU-landene i tilknytning til EØS-finansieringsordningene.

Rapport 2008

1 mill. kroner ble fordelt mellom arbeidslivets parter (LO, YS, Unio, NHO og KS). Egne omforente retningslinjer for tildeling og bruk av midlene ble utarbeidet. Konkrete aktiviteter har bestått av blant annet deltagelse på kontaktseminarer, informasjonsseminar for tillitsvalgte i Norge, samarbeid med bulgarske og rumenske arbeidstagerorganisasjoner om å utarbeide prosjektforslag med formål å styrke HMS-komiteene på arbeidsplassene.

Det foreslås avsatt 1,03 mill. kroner til dette formål i 2010.

Informasjon og debatt om globalisering

Departementet har igangsatt et prosjekt med fokus på norske interesser i en globalisert verden. Prosjektet skal søke å kartlegge hva globalisering og endrede internasjonale rammevilkår innebærer for utviklingen av norske interesser og norsk utenrikspolitikk, og foreslå prioriteringer og satsinger.

Det foreslås avsatt 1,515 mill. kroner til formålet i 2009, hvorav 515 000 kroner under denne posten. 1 mill. kroner av bevilgningen skal kunne rapporteres som offisiell utviklingshjelp (ODA), og foreslås bevilget under kap. 160, post 71 Tilskudd til frivillige organisasjoners opplysningsarbeid.

De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnestein i norsk utenrikspolitikk og Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945. Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og de fredsbevarende styrker.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som hovedgrunnlag for en internasjonal rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder fred og sikkerhet, internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter og bærekraftig utvikling. Oppfølging av Tusenårserklæringen er viktig, og Regjeringen vil aktivt støtte opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle organisasjonens målsettinger med særlig vekt på Tusenårserklæringen og erklæringen fra oppfølgingstoppmøtet i 2005.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 532,499 mill. kroner, fordelt med 125,499 mill. kroner til FNs regulære budsjett og 407 mill. kroner til FNs fredsbevarende operasjoner.

1 FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs regulære budsjett for perioden 2008-2009 er fastsatt til om lag USD 4,86 mrd. Foreløpig overslag for det toårige budsjettet for 2010-2011 er fastsatt til USD 4,87 mrd. Det regulære budsjett omfatter bl.a. arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker. FNs 61. generalforsamling vedtok å renovere bygningsmassen i FN-hovedkvarteret i New York, med planlagt ferdigstilling i 2014. Finansieringen av prosjektet (Capital Master Plan) skjer med utliknete bidrag fra medlemslandene over en femårsperiode. Utregningen er basert på bidragsskalaen for FNs regulære budsjett.

Rapport 2008

FNs 63. generalforsamling ble i stor grad preget av de mange globale krisene – matvarekrise, energikrise, global oppvarming, og ikke minst finanskrisen – som rammet verdenssamfunnet. I tillegg spilte presidentvalget i USA, og – om enn i mindre grad – sommerens krig i Georgia og Kosovo-spørsmålet, på ulikt vis inn i forhandlingsprosessene og utfallet av generalforsamlingen.

Presidenten for generalforsamlingen, den tidligere sandinistiske utenriksministeren fra Nicaragua, Miguel D’Escoto Brockman, forsøkte under slagordet om «et mer demokratisk FN» å fremme generalforsamlingens rolle. Initiativet falt i god jord hos det store flertallet av medlemslandene.

Stillstanden i reformarbeidet som preget fjoråret er avløst av forsiktig framdrift og mer optimisme. FN er godt i gang med å gjennomføre anbefalingene til reformpanelet om å levere bedre gjennom en samordning av bistandsvirksomheten på landnivå. En handlingsplan for harmonisering av økonomiregelverk og administrative rutiner for FN-systemet er i ferd med å bli iverksatt, og en er i gang med mellomstatlige forhandlinger.

Budsjett 2010

I henhold til gjeldende bidragsskala som ble vedtatt av FNs 61. generalforsamling er Norges andel av FNs regulære budsjett fastsatt til 0,782 pst. Under første sesjon av FNs 64. Generalforsamling høsten 2009 skal bidragsskalaen fremforhandles og vedtas på nytt. Det antas at Norges bidrag til FNs regulære budsjett vil bli endret som følge av dette. Hovedkriteriet for fastsettelse av andelene er medlemslandenes BNI. Av det regulære budsjettet beregnes 12 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres på kap. 170, post 78 under programområde 03.

Norges andel av Capital Master Plan for 2010 anslås til 18,3 mill kroner. For 2010 foreslås avsatt 125,499 mill. kroner til FNs regulære budsjett under programområde 02.

2 FNs fredsoperasjoner

Situasjonsbeskrivelse

FNs fredsoperative innsats er en bærebjelke i FNs rolle som den globale organisasjonen for fred og sikkerhet. Ved utgangen av 2008 deltok rundt 112 000 personell i til sammen 16 FN-ledede fredsoperasjoner. FN er klart størst blant de ulike multilaterale organisasjonene som leder slike operasjoner, både når det gjelder antall operasjoner og personell. Afrika er det klart tyngste innsatsområde.

Antall personell er det høyeste i organisasjonens historie, samtidig som mandatene er mer komplekse enn tidligere. Dette representerer en betydelig utfordring både i forhold til kapasiteten ved FN-hovedkvarteret i New York, og i forhold til tilgang på personell og utstyr fra FNs medlemsland. Tilgang på militære nøkkelkapasiteter fra vestlige land er en særlig utfordring, da disse landene i stor grad prioriterer bidrag til NATO, EU og/eller koalisjonsoperasjoner. Norge støtter aktivt opp om FN-sekretariatets nye reforminitiativ (New Horizon) for å styrke FNs fredsoperative evne.

Styrket norsk deltakelse i og støtte til FNs fredsoperasjoner, med særlig vekt på Afrika, er et sentralt element i regjeringens FN-satsing. Som ledd i denne satsningen deltar Norge fra 2009 til 2010 bl.a. med et militært feltsykehus og et brønnborelag i FNs operasjon i Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Den norske politiinnsatsen er konsentrert om FNs operasjoner i Liberia og i Sudan.

Mål

FNs fredsoperasjoner har som hovedmålsetting å bistå land i konflikt med å tilrettelegge for bærekraftig fred gjennom en multidimensjonal, integrert tilnærming som kombinerer militær-, politi- og justissektorinnsats med humanitær og utviklingsrettet innsats.

Rapport 2008

En dramatisk forverring av situasjonen i Øst-Kongo, med omfattende kamphandlinger og store flyktningestrømmer var en av de største utfordringene for FNs fredsoperative innsats i 2008. 20. november 2008 vedtok Sikkerhetsrådet en betydelig styrking av operasjonen. Situasjonen i Darfur bød også på utfordringer, med store forsinkelser i utplasseringen av FNs og AUs felles operasjon samtidig med en haltende fredsprosess. Norge har også bidratt bilateralt til å støtte opp om etableringen av operasjonen gjennom opplæring av afrikansk politipersonell.

I juli 2008 besluttet FNs sikkerhetsråd å avslutte operasjonen i Etiopia og Eritrea, etter en lang periode med tiltagende begrensninger på personellets handlefrihet fra eritreisk side. Konklusjonen på diskusjonen om mulig FN-ledet innsats i Somalia har så langt vært at forholdene foreløpig ikke ligger til rette for dette. Totalbudsjettet for FNs fredsoperasjoner utgjorde omlag 6,9 mrd. USD i 2008.

Norges personellbidrag til FNs fredsoperasjoner utgjorde ved utgangen av 2008 42 militære og 25 sivilt politi, med hovedtyngden i Sudan, der FN har to operasjoner, én i sør og én sammen med AU i Darfur.

Budsjett 2010

Norges pliktige bidrag er 0,782 pst. av totalbudsjettet. Det vil tilsvare om lag 407 mill. kroner for år 2010. Beløpets størrelse vil imidlertid avhenge av utviklingen både når det gjelder eventuell styrking og utfasing av pågående operasjoner og iverksettelse av nye operasjoner.

FNs særorganisasjoner

1 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Vedtatt totalt budsjett for programperioden 2010-2011 er på vel 4,5 mrd. dollar.

WHO finansieres gjennom en fastsatt kontingent samt gjennom frivillige bidrag. Frivillige bidrag for perioden 2010-2011 forventes å utgjøre 79 pst. av totalbudsjettet, en større andel enn noen gang. Det har vært en negativ utvikling i forholdet mellom øremerkede og ikke øremerkede frivillige bidrag. Øremerkede bidrag utgjør 80 pst. av de totale frivillige bidragene i 2008-2009, mot 70 pst. i 2006-2007. For å tilrettelegge for en økning i ikke-øremerkede midler og sikre at frivillige bidrag i økt grad brukes til å støtte opp under prioriteringer gjort av WHOs styrende organer, har WHO opprettet et eget fond for dette («Core Volountary Contribution Account».) Norge og andre likesinnede land har gitt støtte til dette fondet, jf omtale under kap. 170, post 76. Det skal forhandles om en ny toårig programavtale mellom Norge og WHO for 2010-2011. Norge har fremmet en kandidat til styret for perioden 2010-2011.

Mål

WHOs mandat er å bidra til bedre helse for alle og å være verdens ledende, normgivende og samordnende autoritet i det internasjonale helsearbeidet. Mandatet skal oppfylles gjennom seks hovedoppgaver. Disse fremkommer av WHOs 11. arbeidsprogram «Engaging for health (2006-2015)» . De seks hovedoppgavene er å:

• Utøve globalt lederskap og samarbeid om helse.

• Finansiere og gjennomføre forskning og kunnskapsutvikling.

• Fastsette normer og standarder.

• Utvikle kunnskapsbaserte strategier og tiltak.

• Gi teknisk støtte gjennom opplæring og faglig bistand.

• Følge utviklingen i global helse og helseutfordringer.

En strategiplan definerer 13 strategiske mål for perioden 2008-2013, med indikatorer for måloppnåelse. I inneværende periode er det foreslått noen justeringer for å styrke arbeidet med helse og klima, pasientsikkerhet samt revitalisering av primærhelsetjenesten.

Innenfor mandatet har generaldirektør Margareth Chan pekt ut seks hovedprioriteringer: (i) Fremme utvikling av helse for å redusere fattigdom; (ii) Fremme helsesikkerhet, (ii) Styrke oppbygging av helsesystemer på landnivå og lik tilgang til helsetjenester, (iv) Styrke forskning, informasjon og dokumentasjon, (v) Etablere mer effektive helsepartnerskap og (vi) Bedre effektiviteten i organisasjonen.

Rapport 2008

Økende fokus på sosiale determinanter for helse, helseutfordringer knyttet til klimaendringer og arbeid rettet inn mot å håndtere globale helsetrusler og epidemier på tvers av landegrensene, herunder implementering av et internasjonalt helsereglement sentralt i WHO sitt arbeid. WHO arbeider for å synliggjøre betydningen av helse som forutsetning for økonomisk utvikling og hoveddelen av WHOs ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov.

WHO har spilt en ledende rolle i det globale arbeidet med å få på plass systemer for kontroll og forebygging av fugle- og humaninfluensa, og i mobiliseringen av beredskap mot den pågående Influensa A (H1N1) pandemien. Mange medlemsland har fått faglig bistand fra WHO. WHO arbeider også for å sikre fattige land tilgang til vaksiner og medisiner mot Influensa A (H1Na). WHO har allerede etablert et globalt lager av 3 mill. behandlingsdoser. WHO har også arbeidet for at det utvikles systemer for raskere utveksling mellom laboratoriene av virus samt øke den alminnelige tilgangen til vaksiner i et globalt perspektiv. Gjennom mellomstatlige forhandlinger er det funnet frem til en løsning som både ivaretar behovet for fri deling av virus i tråd med intensjonen i det internasjonale helsereglementet og samtidig tar hensyn til at virus representerer en verdi det er viktig at det gis gjenytelser for, bla. i form av å sikre fattige land tilgang på vaksiner, legemidler og kompetanse.

WHO arbeider også for å forebygge kroniske sykdommer med fokus på tobakk, alkohol og ernæring, som i økende grad representerer en helseutfordring også i lav- og middelinntektsland. Oppbygging av helsesystemer på landnivå er en sentral prioritering, med fokus på bl.a. nasjonale helseplaner, utvikling av en sterk primærhelsetjeneste, effektive finansieringsordninger, systemer for helsestatistikk og helseinformasjon og systemer som sikrer tilgang til medisiner og teknologi samt imøtekommer helsepersonellutfordringen.

WHOs utviklingsrettede arbeid er konsentrert om å bidra til at FNs helserelaterte tusenårsmål nås, med fokus på reduksjon av mødre- og barnedødelighet og bekjempelse av smittsomme sykdommer som hiv, malaria og tuberkulose samt andre smittsomme tropiske sykdommer og utryddelse av polio. Det er de siste årene gjort betydelige fremskritt i forhold til tuberkulosekontroll men det gjenstår likevel store utfordringer bl.a. knyttet til hiv-relatert tuberkulose, resistensutvikling, og manglende tilgang til medisiner og effektive vaksiner. Gjennom den globale vaksinealliansen GAVI arbeider WHO for å sikre alle barn i fattige land et fullverdig vaksinetilbud, jf. omtale under kap. 169, post 70 og kap. 170, post 76.

Budsjett 2010

Norges pliktige bidrag til WHOs programbudsjett for 2009-2010 er fastsatt til 0,782 pst av det regulære budsjettet. Av denne andelen forutsettes 70 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp som budsjetteres over kap.170, post 78 under programområde 03.

For 2009 foreslås avsatt 7,22 mill. kroner under programområde 02. Det fremlegges i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WHO, jf. Forslag til romertallsvedtak.

2 Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO) ble etablert i 1919. ILO ble innlemmet i FN-systemet da dette ble dannet i 1945, som FNs særorganisasjon for arbeidslivsspørsmål. ILOs mandat er å arbeide for sosial rettferdighet gjennom full sysselsetting der hensyn tas til arbeidstakernes rettigheter, sosial dialog mellom partene i arbeidslivet og sosial beskyttelse gjennom trygder etc. ILO skiller seg ut fra øvrige FN-organisasjoner ved at ikke bare statene, men også arbeidstakerne og arbeidsgiverne er fullverdige medlemmer med beslutningsmyndighet.

ILO arbeider for å spille en mer sentral og relevant rolle i den globaliserte økonomien, både som folkerettslig instrument, som politisk arena, samt som aktør på landnivå og overfor andre internasjonale organisasjoner. Den økonomiske krisen, som følger i kjølvannet finanskrisen, fører til økende arbeidsledighet og press på arbeidstakerrettigheter, arbeidsstandarder og ordninger for sosial beskyttelse. Det er avgjørende at et globalt «race to the bottom» unngås i denne situasjonen. ILOs «decent work – agenda» er av særlig relevans og prioriteres i økende grad også i utviklingssamarbeidet. Regjeringens strategi for anstendig arbeidsliv vektlegger styrking av arbeidstakeres rettigheter globalt. Styrking av ILO er et av hovedpunktene i strategien. UD fulgte i 2008 tett opp regjeringens strategi og la grunnlaget for etableringen av et eget 2-åring prosjekt for anstendig arbeidsliv med oppstart januar 2009.

Mål

ILOs overordnede målsetning er å fremme sosial rettferdighet gjennom sysselsetting og anstendige arbeidsforhold verden over. Dette følges opp gjennom fire strategiske målsetninger:

• Fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter.

• Øke muligheten for kvinner og menn til å få anstendig arbeid.

• Utvide adgangen til og effekten av sosial beskyttelse.

• Styrke trepartssamarbeidet og den sosiale dialogen.

Rapport 2008

ILOs fokus på anstendig arbeidsliv er nå et mål som er støttet av hele FN-systemet. ILO utvikler sine landprogammer for anstendig arbeidsliv (DWCP) mer helhetlig og har fokus på at disse skal integreres i FNs rammeverk for utviklingshjelp (UNDAFs). ILO har mer enn 800 prosjekter for faglig bistand til medlemsstatene; disse skal støtte opp under gjennomføring av ILOs konvensjoner og programmer.

ILO har innledet tettere samarbeid med Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. Her har Norge vært en pådriver både politisk og finansielt. Tettere kontakt på ledernivå gjennom 2008 har ført til en større felles forståelse på toppnivå mellom organisasjonene.

Under den internasjonale arbeidskonferansen i 2008 ble «ILO Declaration on Social Justice for a Fair Globalization» vedtatt. Den innebærer en formalisering av agendaen for anstendig arbeidsliv og en styrking av ILOs rolle i den globale økonomien, Erklæringen er også en plattform for videre gjennomføring av agendaen, samt retningslinjer for ILOs arbeid i forhold til medlemsstatene og andre internasjonale organisasjoner slik at det blir mer koherens og en integrert tilnærming. Den fastslår også at å ignorere arbeidstakeres rettigheter enten som en strategi for skjult proteksjonisme eller for å oppnå konkurransefortrinn ikke er akseptabelt. Norge var aktiv pådriver i dette arbeidet og tok initiativet til en konferanse som oppfølging av erklæringen. Konferansen «Decent work – a key to social justice» ble holdt i Oslo 5. september 2008. Utenriksdepartementet samarbeidet med LO og NHO om konferansen.

ILO har sammen med FNs miljøprogram (UNEP), the International Employers Organization (IOE) and the International Trade Union Confederation (ITUC) lansert “The green jobs initiative». Målet er å vurdere, analysere og fremme utviklingen av anstendig arbeid og bærekraftige arbeidsplasser i medlemsstatene. I september 2008 ble rapporten «Green Jobs: Towards Decent work in a Sustainable, Low-Carbon World» lagt fram.

ILO har vedtatt en handlingsplan for likestilling for 2008/2009. Norge er en pådriver for at likestilling skal være et hovedtema i agendaen for anstendig arbeidsliv. ILO startet en ett-årig kampanje «Gender equality at the heart of decent work» i juni 2008.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 14,4 mill. kroner. Av det regulære bidraget klassifiseres 15 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA), som budsjetteres under kap. 170, post 78 på programområde 03.

3 FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har som sitt primære mandat å oppnå matsikkerhet for alle. FAO arbeider for å bedre ernæring, og for å bidra til bedre levekår for folk på landsbygda og ved kysten. FAO er en av de største særorganisasjonene i FN-systemet, og er den viktigste organisasjonen for utarbeidelse av internasjonale retningslinjer for primærnæringene. FAO har 190 medlemsland. FAO har programmer i nærmere hundre av de fattigste medlemslandene, og bidrar med informasjon, kapasitetsbygging og faglig veiledning til landbruksdepartementer og andre sentrale institusjoner.

Mål

• Arbeide for å oppnå matsikkerhet, herunder bedret ernæring for alle.

• Arbeide for mer effektiv jordbruksproduksjon, bærekraftig fiskeri og skogdrift.

• Gjennom økt produktivitet i primærnæringene, bidra til næringsutvikling og vekst i verdensøkonomien.

Rapport 2008

FAOs mandat innebærer at organisasjonen bør være en hjørnesten i den internasjonale arkitektur for matsikkerhet og landbruk, FAO har en spesielt sentral rolle i håndteringen av den globale matkrisen som for alvor kom på verdenssamfunnets agenda i fjor og som nå forsterkes av finanskrisen. Med norsk støtte arrangerte FAO et toppmøte om matvarekrisen i juni i fjor, der temaet var koblingen mellom matsikkerhet, klimaendring og bioenergi.

FAO bør ha en viktig rolle i klimaspørsmål, og det er et arbeid på gang for å analysere jordbrukssektorens bidrag til utslipp av klimagasser, som man vet står for omkring 14 pst. av totale utslipp.

FAO er den viktigste skogfaglige institusjon i FN systemet. FAO har i en årrekke drevet kompetansebygging og bidratt til oversikter og kunnskap om verdens skogressurser og støtte til arbeidet med en mer bærekraftig forvaltning av verdens skoger. Dette arbeidet inngår nå som en nødvendig basis også for arbeidet med skog og klima. FAO tok initiativ til etableringen av det felles FN-programmet for bekjempelse av avskogning (UN REDD), som er blitt en viktig kanal for norske midler under Klima- og skogprosjektet.

Fra norsk side er man fortsatt sterkt engasjert i FAOs arbeid innen genetiske ressurser. Man deltar aktivt i fora under den Internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, og i arbeidet med å utvide FAOs arbeid med genetiske ressurser til skog og fisk. Norge deltar videre i oppfølgingen av den globale handlingsplanen for sikring av husdyrgenetiske ressurser.

Handel med landbruksvarer over landegrenser utgjør en økt trussel for bl.a. miljø og helse. FAO, i samarbeid med partnere, arbeider for å bedre mattrygghet og motvirke miljøødeleggelse gjennom internasjonale ordninger som har sitt sekretariat i FAO. Dette gjelder bl.a. retningslinjer for matvarestandarder (Codex Allimentarius) og systemer for å forebygge spredning av sykdommer og skadedyr som rammer avlinger og husdyr på tvers av nasjonale grenser. FAO har videre en sentral rolle i arbeidet mot fugleinfluensa, noe som har bidratt til at antall utbrudd har latt seg kontrollere.

Det ble i løpet av 2008 holdt konsultasjoner for å få på plass en bindende havnestatskontrollavtale. Enighet ble oppnådd i august 2009. Avtalen vil være et viktig skritt på veien i bekjempelse av ulovlig, urapportert og uregulert fiske. Det ble også holdt konsultasjoner for å utarbeide globale retningslinjer for dyphavsfiske på det åpne hav. Norge har vært en pådriver i begge disse prosessene.

Et omfattende arbeid er på gang for å følge opp anbefalingene i den eksterne, uavhengige evalueringen av FAO som ble gjennomført i 2007. Dette er den mest omfattende reformprosess som er satt i gang i en FN-organisasjon noensinne, og krever mye både av staben og medlemslandene. I fellesskap utarbeidet man i løpet av 2008 en handlingsplan for reform. Denne ble vedtatt på en ekstraordinær Generalkonferanse i november.

Budsjett 2010

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,786 pst. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2010 foreslår bevilget 12,3 mill. kroner under programområde 02 for dekning av pliktige bidrag. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i FAO, jf. forslag til romertallsvedtak.

NATO

Situasjonsbeskrivelse

Toppmøtet i Strasbourg/Kehl i april 2009 viste enighet blant de allierte om NATOs nøkkelrolle for transatlantisk sikkerhet. Alliansen har siden den kalde krigens avslutning vært i kontinuerlig omforming for å tilpasse seg stadig nye oppgaver. For Norge er det viktig at omformingen videreføres siden den sikrer NATOs relevans og troverdighet som forsvarsallianse og sikkerhetspolitisk instrument. Omformingen er likeledes viktig for å bevare NATO som det sentrale forum for transatlantisk dialog, solidaritet og samhold, og sikre at Alliansen aktivt bidrar til å møte nye sikkerhetsutfordringer og trygge internasjonal stabilitet og sikkerhet. Et viktig element i NATOs omforming er å finne en god balanse mellom engasjementet i freds- og stabiliseringsoperasjoner som i Afghanistan, og oppmerksomhet om utfordringene i Alliansens nærområder. Georgia-krigen har aksentuert dette. Regjeringen vil arbeide aktivt for å sette disse problemstillingene høyt på NATOs dagsorden fram mot toppmøtet i Portugal høsten 2010, og arbeidet med NATOs nye strategiske konsept blir viktig i dette perspektivet.

NATOs utvidelse videreføres. Både Albania og Kroatia tiltrådte formelt Alliansen på toppmøtet i Strasbourg/Kehl. Makedonia vil starte medlemsskapforhandlinger med NATO så snart uenigheten med Hellas om navnespørsmålet er løst. Toppmøtet i Bucuresti i 2008 gjorde det videre klart at både Ukraina og Georgia vil bli medlemmer av NATO. Dette ble bekreftet i Strasbourg/Kehl. Det er imidlertid nødvendig at begge land gjennomfører omfattende reformer før medlemskap er aktuelt. NATO er i dag involvert i oppdrag på Balkan, i Middelhavet og Irak. Alliansen gir også støtte til Den afrikanske unions arbeid for fred og sikkerhet i Afrika, og bidrar til å bekjempe piratvirksomhet utenfor Somalia. ISAF-operasjonen i Afghanistan forblir imidlertid NATOs høyest prioriterte operasjon. I tillegg til de pågående stabiliseringsoperasjonen vil det i tiden framover bli lagt økende vekt på trening og opplæring av afghanske sikkerhetsstyrker. Alliansen legger stor vekt på styrket samarbeid og koordinering med andre aktører, inkludert den afghanske regjering, FN og EU, med utgangspunkt i de prioriteringer som ble fastlagt på Paris-konferansen i juni 2008. NATO har et eget samarbeid med Russland og Ukraina og etablerte et tilsvarende med Georgia i fjor. Samarbeidet med Russland ble pga Georgia- konflikten lagt på is en periode, men er nå revitalisert. Regjeringen vil legge stor vekt på en best mulig dialog mellom NATO og Russland og at NATO-Russlandrådet (NRC) aktivt benyttes som en konsultasjonskanal mellom NATO og Russland også på politisk nivå. Alliansen og Russland har en felles interesse i å videreføre praktisk samarbeid og løpende politisk kontakt.

NATO samarbeider i tillegg nært med et trettitalls andre land i Europa, Asia, Midtøsten og Afrika om fremme av sikkerhet, stabilitet og sivil kontroll over de militære styrker. Partnernasjonene gir viktige bidrag til NATOs operasjoner. Regjeringen vil legge vekt på å videreutvikle dette samarbeidet.

Fram mot toppmøtet i Portugal høsten 2010 vil utviklingen av et nytt strategisk konsept for NATO, Alliansens forhold til Russland og videre integrasjon av Georgia og Ukraina være blant hovedsakene. I tillegg vil NATOs operasjoner, samarbeidet med EU og andre internasjonale aktører, reform av NATO, samt nedrustning og ikke-spredning være viktige spørsmål for Alliansen.

Mål

• Videreføre NATO-medlemskapet som bærebjelke i Norges sikkerhetspolitiske engasjement.

• Trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet med utgangspunkt i Atlanterhavspakten, FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

• Ivareta norsk sikkerhet og bidra til alliert solidaritet og internasjonal fred og stabilitet gjennom deltakelse i Alliansens operasjoner. Operasjonen i Afghanistan er en hovedprioritet.

• Bidra til å sikre NATOs evne til å gjennomføre fredsoperasjoner på anmodning fra og til støtte for FN.

• Videreføre den politiske og militære omforming med sikte på å bevare NATOs relevans og rolle som det viktigste transatlantiske forum for sikkerhetsspørsmål.

• Styrke den politiske dialogen om felles sikkerhetspolitiske utfordringer så vel innad i Alliansen som med Russland og andre partnerland, med FN, EU, OSSE og AU.

Rapport 2008

Arbeidet i 2008 var i stor grad preget av oppfølgingen av toppmøtet i Bucuresti i april 2008 samt forberedelser til toppmøtet i Strasbourg/Kehl i april 2009. I lys av russisk krigføring i Georgia, ble særlig NATOs forhold til Russland et spørsmål som satte sitt preg på diskusjonen i Alliansen.

Alliansen videreførte i 2008 stabiliseringsoperasjonen i Afghanistan (ISAF), fredsoperasjonen i Kosovo (KFOR), treningsmisjonen i Irak (NTM-I), samt den maritime overvåkningsoperasjonen i Middelhavet (OAE). En NATO-operasjon til støtte for kampen mot piratvirksomhet ble gjennomført. NATOs støtte med transport og trening til AUs fredsbevarende styrker i Darfur ble avsluttet ved slutten av året. Samtidig ble det innledet et samarbeid om støtte til AUs operasjon i Somalia (AMISOM). Disse ulike operasjonene illustrerer klart NATOs brede ansvarsområde.

Samarbeidet mellom NATO og EU forble begrenset også i 2008. Man maktet ikke å utvikle det strategiske partnerskap mellom de to organisasjonene, som Norge og et flertall andre allierte mener er viktig. For å søke å komme noe videre i prosessen, tok Norge i samarbeid med Sverige og Finland et initiativ til å styrke deltakerordningene for tredjeland som bidrar til NATOs og EUs operasjoner.

Forholdet mellom NATO og Russland ble betraktelig forverret i 2008. Medvirkende årsaker til dette var Georgia-konflikten, russiske utsagn om et moratorium på gjennomføringen av Avtalen om konvensjonelle styrker i Europa (CFE-avtalen), negative reaksjoner på planene om å utvide det amerikanske rakettskjoldet til Europa og uenighet i spørsmålet om Kosovo. Russisk misnøye med NATO-relasjonene til Georgia og Ukraina bidro til at forholdet ble enda mer komplisert og vekket spesielt sterke reaksjoner hos noen av de nyere medlemslandene.

Norge har arbeidet for en gjenopptakelse av den politiske dialogen mellom NATO og Russland i NATO-Russlandsrådet (NRC) siden samarbeidet ble suspendert etter konflikten mellom Russland og Georgia i august 2008. Suspensjonen og dens negative politiske konsekvenser viste at NRC er en sårbar kontaktkanal, ikke minst fordi slike fellesskapsløsninger er vanskelige å bygge opp igjen i en allianse med så mange forskjellige syn på Russland. Norge mener derfor at gjenopptakelsen av samarbeidet på politisk nivå bør brukes til å styrke Rådet som forum både for samlende og splittende saker. Norge vil ha mye å vinne på at NRC blir en mer robust kanal som er bedre i stand til å motstå politiske klimaskifter.

Samarbeidet mellom NATO og partnerlandene var et viktig tema fram mot toppmøtet Strasbourg/Kehl i 2009. Det gjaldt særlig forholdet til landene på Vest-Balkan samt til Ukraina og Georgia. I tillegg ble kontakten med land i Sentral-Asia, Kaukasus, Middelhavs-regionen, Midtøsten og med de såkalte kontaktlandene videreført. Albania og Kroatia ble tatt opp som medlemmer i NATO på toppmøtet, mens Makedonia vil starte sine forberedelser så snart forholdet til Hellas om navnespørsmålet er avklart. Den intensiverte dialogen og det praktiske samarbeidet med Ukraina og Georgia ble videreført i 2008, etter at de på toppmøtet i Bucuresti fikk tilsagn om framtidig medlemskap. Samarbeidet med Bosnia-Hercegovina og Montenegro ble oppgradert til såkalt intensivert dialog (Intensified Dialogue) i Bucuresti, bl.a som følge av framdrift i landenes forsvarsreformprosesser. Samarbeidet med Serbia ble i 2008 også styrket innenfor PfP-rammen. Den serbiske regjeringen ga høsten 2008 uttrykk for at landet vil gjøre full nytte av PfP-medlemskapet, men understreket samtidig at de ikke hadde medlemskap i NATO som mål.

Jubileumstoppmøtet i Strasbourg/Kehl i april 2009 ga generalsekretæren i oppdrag å starte arbeidet med et nytt strategisk konsept for alliansen. Det nåværende konseptet er fra 1999. Utgangspunktet for arbeidet vil være Erklæringen om Alliansens sikkerhet fra toppmøtet i Strasbourg/Kehl. Denne erklæringen omtaler bl.a. det transatlantiske forholdet, alliansesolidariteten, NATOs rolle innen rustningskontroll og nedrustning, nye sikkerhetstrusler som terrorisme og masseødeleleggelsesvåpen, foruten energisikkerhet og forholdet til Russland og de øvrige partnerland. Også reform av NATOs strukturer og Alliansens samarbeid med andre internasjonale aktørerer er omtalt. I arbeidet med det strategiske konseptet legges det fra norsk side særlig vekt på våpenkontroll, nedrustning og ikke-spredning, forholdet til Russland, og nærområdeinitiativet. Norge er opptatt av å sikre at samtlige medlemsland trekkes med i denne prosessen fra begynnelsen av ved bl.a. jevnlige drøftelser i Rådet.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 50 mill. kroner til NATOs sivile budsjett og NATOs parlamentarikerforsamling.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Situasjonsbeskrivelse

Klasevåpenkonvensjonen og Minekonvensjonen illustrerer at det er mulig å gjøre fremskritt i internasjonale nedrustningsforhandlinger ved mobilisering av politisk vilje. Norge var ledende i prosessen som førte til at konvensjonen om klaseammunisjon ble åpnet for undertegning i Oslo i desember 2008. I flere år har tradisjonelle nedrustningsfora vært preget av stillstand, men dette bildet kan nå endre seg. Skiftet av amerikansk administrasjon har skapt ny dynamikk i de internasjonale nedrustningsforhandlingene. Den foreløpige avtalen mellom USA og Russland om kontrollerbare nedskjæringer av de strategiske atomvåpnene i juli 2009, kan være første skritt på veien mot dypere kutt i de kjernefysiske arsenalene. Det er viktig å holde fremdriften oppe og at alle typer atomvåpen bringes inn i forhandlingene. Det er viktig å oppnå en løsning på uenigheten mellom NATO og Russland om veien videre for Konvensjonen om konvensjonelle våpen i Europa (CFE). Situasjonen med hensyn til Konvensjonen om konvensjonelle våpen for Europa (CFE) er fortsatt preget av usikkerhet. Russland holder fast ved sin suspensjon av den tilpassede avtalen inntil NATO-landene har ratifisert den. Dette er vanskelig så lenge Russland viser få tegn til å imøtekomme NATO-krav om oppfyllelse av forutsetningen om tilbaketrekning av militære styrker i Georgia og Moldova. De militære kamphandlingene på sensommeren i 2008 i Georgia bidro til å gjøre CFE-prosessen enda vanskeligere. Spørsmålet om utvikling av et missilforsvar for Europa i NATO-regi vil også kunne komplisere nedrustningsarbeidet med Russland. Det er også av stor betydning å få engasjert de andre atomvåpenmaktene i nedrustningsprosessen.

Et oppløftende utviklingstrekk er at Nedrustningskonferansen i Genève omsider er kommet til enighet om et arbeidsprogram og at reelle multilaterale forhandlinger om en kontrollerbar avtale som forbyr fremstilling av spaltbart materiale for våpenformål kan bli innledet i nær fremtid. Likeledes er det oppløftende at den nye amerikanske administrasjonen har endret USAs holdning til Prøvestansavtalen. Amerikansk ratifikasjon av CTBT vil trolig føre til at andre nøkkelland som Kina også vil la seg folkerettslig binde av avtalen. Imidlertid vil en ikke oppnå ikrafttredelse av CTBT før også land som Nord-Korea, Iran, Syria og Egypt har sluttet seg til. Fravær av løsning på alvorlige utestående spredningsutfordringer slik som Nord-Korea og Iran vil kunne vanskeliggjøre arbeidet med å oppnå enighet om et sterkt og fremtidsrettet sluttdokument på NPTs tilsynskonferanse i 2010. Det er viktig et man i NPT enes om konkrete og målbare nedrustingsforpliktelser og effektive tiltak for å skape et troverdig og robust globalt ikke-spredningsregime. Et vanntett ikke-spredningsregime utgjør en viktig forutsetning for å kunne nå det overordnede målet om en verden fri for atomvåpen. I lys av forventingene om økt bruk av kjernekraft i utviklingsland, forventes det at land i Sør nøye vil vurdere nye ikke-spredningstiltak opp mot retten til fredelig bruk av kjernekraft, som også er forankret i NPT. Innenfor Konvensjonen om kjemiske våpen (CWC) er det voksende usikkerhet om USA og Russland makter å gjennomføre sine forpliktelser om å ødelegge lagrene av kjemiske våpen innen tidsfristen i 2012. I tillegg er det en voksende spenning mellom vestlige land som ønsker økt fokus på CWCs ikke-spredningsforpliktelser, og utviklingslandene som er opptatt av å få lagt forholdene bedre til rette for å nyte godt av fremskritt innen kjemisk vitenskap. Samme type motsetning, dvs. ikke-spredning versus fredelig bruk, gjør seg også gjeldende innenfor Biologivåpenkonvensjonen.

Mål

Norske målsetninger ligger nedfelt i St.meld. nr. 27 (2007-2008) Nedrustning og ikke-spredning, som Stortinget sluttet seg til høsten 2008. De viktigste er:

• Arbeide aktivt for sikkerhet på lavest mulig rustningsnivå gjennom folkerettslige bindende avtaler.

• Fortsette arbeidet for å oppnå en verden fri for masseødeleggelsesvåpen basert på forpliktende og verifiserbare avtaler som omfatter alle land.

• Arbeide for internasjonale avtaler som begrenser våpen med uakseptable humanitære konsekvenser.

• Arbeide aktivt for å motvirke et nytt kjernefysisk våpenkappløp og identifisere konkrete tiltak for å nå målet om en kjernevåpenfri verden.

• Videreføre arbeidet for avskaffelse av våpen som forårsaker uakseptable humanitære lidelser, særlig klaseammunisjon med uakseptable humanitære konsekvenser.

• Videreføre den pådriverrolle Norge har internasjonalt for å oppnå enighet om et styrket ikke-spredningsregime samtidig som det gjennomføres nye kutt i de kjernefysiske arsenaler.

• Norge vil framover arbeide for at gjennomgangen av NATOs strategiske konsept fører til at Alliansen legger mindre vekt på atomvåpen i sin sikkerhetspolitikk. Dette er viktig for å legge forholdene til rette for nye nedrustningstiltak og for NPT-prosessen. Norge vil arbeide aktivt for å gjenopprette internasjonal enighet om kjernefysisk nedrustning og ikke-spredning og derved bidra til at NPT kan bane vei for en verden fri for atomvåpen. Et viktig bidrag til slikt brobyggingsarbeid vil være å forene utviklingslandenes legitime ønsker om å høste fordel av vitenskapelige fremskritt innenfor områder som atomkraft, helse og kjemisk industri, med nødvendige tiltak for å hindre at følsomt materiale kommer på avveie eller brukes til våpenformål. Norge vil derfor arbeide nært med allierte, likesinnede land og toneangivende land i Den alliansefrie bevegelsen (NAM). Regjeringen vil videreføre samarbeidet med norske og internasjonale forskningsmiljøer om nedrustning og ikke-spredning. Norge vil videre bidra aktivt i konsultasjonene om å løse utestående spørsmål knyttet til CFE og motarbeide utvikling av et missilforsvar i NATO som kan ha destabiliserende effekt.

• Arbeide for at så mange land som mulig slutter seg til Konvensjonen om klaseammunisjon som ble fremforhandlet i Dublin i 2008.

Rapport 2008

Norge videreførte sitt sterke engasjement for å støtte opp om de globale og folkerettslige bindende nedrustnings- og ikke-spredningsavtalene NPT, BTWC og CWC. I NPT sammenheng arrangerte Norge en internasjonal konferanse i februar 2008 med sikte på å utvikle og samle oppslutning om konkrete tiltak for å nå en verden fri for kjernevåpen. Norge var med på å få oppslutning i NATO om økt vektlegging av nedrustningsdimensjonen for Alliansen. Norge har vært en aktiv pådriver for at Avtalen om forbud mot kjernefysiske prøver (CTBT) skal tre i kraft så snart som mulig. Norge har videreført sin tradisjon med å arbeide på tvers av politiske og geografiske grupperinger med sikte på å bygge bro over motsetninger og motvirke polarisering. Dette har vært viktig i NPT-sammenheng (herunder 7-landssamarbeidet), men også i BTWC og CWC. I den forbindelse har Norge utviklet spesielt gode samarbeidsrelasjoner med Indonesia, hvor begge land har sammen med FN-sekretariatet arrangert seminarer om MØV og BTWC-relaterte spørsmål. Innenfor CWC har Norge bidratt med midler til Afrika-programmet til Organisasjonen for forbud av kjemiske våpen (OPCW) for å tydeliggjøre vårt engasjement for å bistå utviklingsland i i gjennomføre sine CWC-forpliktelser og legge forholdene bedre til rette for at afrikanske land kan høste fordelene av fremskritt innenfor kjemisk vitenskap.

Norge har videre støttet opp om FN-sekretariatets arbeide med å fremme nasjonal oppfølging av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1540 mot spredning av MØV. Denne støtten har hovedsakelig vært rettet mot utviklingsland, og dermed bidratt til at disse landene får lettere tilgang på kunnskap og teknologi innenfor sivile kjernefysiske anvendelser, og biologisk og kjemisk vitenskap. Norge har i perioden støttet aktivt opp om internasjonale bestrebelser på å nå frem til politiske forhandlingsløsninger på striden omkring de kjernefysiske aktivitetene til Iran og Nord-Korea.

Norge har støttet opp om initiativer for å skape ny bevegelse i dialogen om fremtiden til CFE-regimet, og i denne sammenheng holdt fast ved viktigheten av å sikre et regime som bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet i våre nærområder.

Norge har samarbeidet med internasjonale forskningsorganisasjoner og FN om gjennomføring av opplæringsprogrammer innenfor nedrustning og ikke-spredning. Engasjering av det sivile samfunnet har vært en viktig prioritering for norske myndigheter.

Budsjett 2010

Det foreslås avsatt 10,8 mill. kroner.

Europarådet

Situasjonsbeskrivelse

Europarådet har en hovedrolle i arbeidet for å sikre respekt for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i Europa, og er det fremste forumet for regelverks- og standardutvikling i Europa. Europarådet bidrar på denne måten til stabilitet, konfliktforebygging og utvikling av demokratiske standarder i de 47 europeiske land som er medlemmer av organisasjonen.

Europarådet står sentralt i arbeidet for å bidra til større forståelse og kontakt mellom kulturer, og har lagt særlig vekt på utdanning og ungdom i dette arbeidet. Samarbeidsområder omfatter utenrikspolitiske spørsmål, menneskerettigheter og rettslige spørsmål, likestilling, utdanning, kultursamarbeid, mediespørsmål, sosiale spørsmål, helsevern, miljø- og landskapsvern, barne- og ungdomsspørsmål, idrett og samarbeid mellom kommuner og regioner. En rekke departementer deltar i Europarådets arbeid.

Europarådet forvalter over 200 konvensjoner og gjør en viktig innsats for å sikre at fremme medlemslandenes etterlevelse sine forpliktelser. Det er opprettet en rekke overvåkningsmekanismer, hvorav den viktigste er Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Domstolen er inne i en dyptgående krise pga. en drastisk økning i antall klagesaker de senere årene.

Mål

De overordnede prioriteringene for Norge innsats i Europarådet er å fremme menneskerettigheter, rettstat, demokrati og godt styresett. Handlingsplanen fra Europarådets toppmøte i Warszawa i 2005 er retningsgivende for regjeringens arbeid. Norges tilnærming er at samarbeidet bør ha hovedfokus på kjerneområdene menneskerettigheter, demokratibygging og juridiske spørsmål. Samtidig må det legges vekt på samarbeid innenfor viktige områder som bidrar til arbeidet innenfor kjerneområdene, slik som utdanning, interkulturell dialog, migrasjon og ungdomsspørsmål. Regjeringens viktigste mål for samarbeidet i 2010 er å:

• Sikre det europeiske menneskerettighetssystem og styrke Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, herunder å arbeide for økt støtte og utvidet giverkrets til det norsk initierte MR-fondet (Human Rights Trust Fund – HRTF).

• Styrke Europarådets arbeid i de nye demokratiene for å fremme organisasjonens kjerneverdier og bidra til stabilitet og konfliktløsning, bl.a i Kaukasus og på Vest-Balkan.

• Utvikle samarbeidet og bedre koordineringen mellom Europarådet og EU og mellom Europarådet og OSSE .

• Styrke Europarådets arbeid med inter-kulturell dialog, godt styresett på lokalplan og tiltak for sårbare grupper.

• Arbeide for å få en mer kostnadseffektiv og åpen organisasjon.

Rapport 2008

Det store antall klager til menneskerettsdomstolen i Strasbourg setter Europarådets menneskerettsystem under press. Selv med betydelig økning i Domstolens kapasitet siste år, bygges det opp et stadig større antall saker som venter på behandling fordi antallet nye klager overstiger antallet saker som avsluttes. Arbeidet med å bedre denne vanskelige situasjonen har hatt høyeste prioritet for Norge de siste år.

Regjeringen har i 2008 særlig arbeidet for å få alle medlemsland til å ratifisere Protokoll 14 til Den europeiske menneskerettskonvensjon om effektivisering av Domstolen. Russland har som eneste land ikke ratifisert protokollen. Norge har sammen med øvrige land søkt å endre den russiske holdningen. I lys av den manglende russiske ratifisering har Norge også arbeidet for å få på plass alternative løsninger og delvis gjennomføring av tiltakene i Protokoll 14.

I mars 2008 undertegnet utenriksminister Støre og generalsekretær Davis avtalen om opprettelse av et menneskerettsfond i regi av Europarådet. Europarådets utviklingsbank forvalter fondet. Siktemålet er å forbedre nasjonal gjennomføring av menneskerettskonvensjonen og bidra til redusere antall klager til Domstolen. Norge ga et bidrag på 1 mill. euro til fondet i 2008.

Europarådet påser at medlemslandene følger opp sine forpliktelser og drøfter aktuelle politiske spørsmål for å fremme samarbeid og forebygge konflikter i Europa. Situasjonen i Sør-Kaukasus og på Vest-Balkan har særlig preget arbeidet i 2008. Det gjelder særlig konflikten mellom Georgia og Ruissland om utbryterområdene Sør-Ossetia og Abkhasia, og situasjonen i Kosovo etter uavhengighetserklæringen. Valgene i Russland, Armenia og Aserbajdsjan har også fått stor oppmerksomhet.

Regjeringen har i 2008 lagt stor vekt på oppfølgingen av samarbeidsavtalen mellom Europarådet og EU fra 2007. Avtalen legger til rette for styrking av politiske konsultasjoner, bedre samordning og mer aktiv deltagelse fra EU og EU-kommisjonen i prosjekter i regi av Europarådet. Samarbeidet med OSSE på de fire identifiserte områdene toleranse og ikke-diskriminering, menneskehandel, nasjonale minoriteter og kamp mot terrorisme, har også stått sentralt.

Europarådet skal i 2009 velge ny generalsekretær. Europarådets ministerkomite besluttet våren 2008, på grunnlag av anbefaling i en rapport fra Luxemburgs statsminister Jean-Claude Juncker, at kandidater til stillingen som generalsekretær i fremtiden skal ha erfaring på regjeringssjefsnivå eller annen stilling på høyt politisk nivå. På bakgrunn av dette og Europarådets store utfordringer fremover besluttet Regjeringen sommeren 2008 å anmode stortingspresident Thorbjørn Jagland om å stille som norsk kandidat til stillingen. Dette arbeidet har hatt høy prioritet.

Flere Europakampanjer og tiltak for sårbare grupper ble igangsatt eller videreført i 2008, bl.a. mot menneskehandel, mot diskriminering og intoleranse, mot vold mot kvinner og for funksjonshemmedes- og barns rettigheter.

En hvitbok om interkultuerell dialog ble vedtatt på utenriksministermøtet våren 2008. Norge gir et verdifullt bidrag til dette arbeidet gjennom etableringen i Oslo av et europeisk ressurssenter for opplæring i interkulturell forståelse, menneskerettigheter og demokratisk medborgerskap (Wergelandssenteret). En bilateral avtale om opprettelse av senteret ble inngått i september 2008. Senteret åpnet i mai 2009.

Reformarbeidet i organisasjonen fortsatte, med sikte på større effektivitet og åpenhet i Europarådet.

Budsjett 2010

Underposten dekker Norges pliktige bidrag til Europarådets ordinære budsjett, pensjonsbudsjett og ekstraordinære budsjett, samt budsjett for delavtalene om Europarådets utviklingsbank, Venezia-kommisjonen og Nord/Sør-senteret.

For 2010 foreslås avsatt 38,3 mill. kroner

Internasjonale råvareorganisasjoner

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen. Midlene skal sette organisasjonen i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand. Kaffe er en viktig eksportvare for mange utviklingsland, og er den nest største omsatte råvare i verdi etter olje. Samarbeidet innen kaffeorganisasjonen er viktig for å fremme bedre forhold innenfor denne sektoren når det gjelder informasjonsutveksling, samarbeidsprosjekter rettet mot kompetansebygging for å forbedre produksjonsforhold, arbeidsforhold, samt leveranser og kvalitet. Norge er en av verdens største konsumenter av kaffe og har således interesse av godt samarbeid og gode produksjonsforhold samt sikre leveranser av kaffe av god kvalitet.

Budsjett for 2010

For 2010 foreslås avsatt 192 000 kroner.

Ymse organisasjoner

1 Østersjørådet

Mål

• Norsk deltakelse i Østersjørådet utgjør en del av Norges nærområdepolitikk.

• Medlemskapet i organisasjonen gir mulighet for å bidra til en styrking av europeisk samarbeid og politisk stabilitet i østersjøregionen, blant annet gjennom sosial og økonomisk utvikling.

• Rådet er et samarbeidsforum der Russland er medlem og utgjør således en møteplass både for konkret samarbeid og politisk dialog med Russland.

• Europakommisjonen er også medlem, og EU-deltakelsen gir muligheter for dialog også med EU om utvikling og samarbeid i østersjøregionen med særlig vekt på Nordvest-Russlands sørlige del.

• Det ble i 2007 igangsatt en reformgjennomgang av Østersjørådets struktur og funksjon med sikte på å tilpasse Rådet bedre til dagens endrede situasjon i østersjøregionen og gjøre det mer effektivt. Norge har aktivt støttet dette reformarbeidet.

• En reformerklæring ble vedtatt i juni 2008 og innebærer blant annet at Østersjørådet i større grad skal utvikles til en prosjektbasert og resultatorientert organisasjon med følgende hovedprioriteringer: miljø, energi, økonomisk utvikling, utdanning og kultur samt sivil sikkerhet.

Rapport 2008

Østersjørådet er et råd for utenriksministere og det sentrale koordinerende organ for det brede samarbeidet i østersjøregionen. Midlene til posten ble benyttet til å dekke Norges pliktige bidrag til driften av rådets sekretariat i Stockholm. En del av bevilgningen er øremerket sekretariatets arbeid med miljøsaker i østersjøregionen, «Baltic 21». Under latvisk og dansk formannskap har Østersjørådet i 2008 fortsatt sitt arbeid med å legge forholdene til rette for samarbeid i østersjøregionen på en rekke områder og spilt sin rolle som aktivt dialogforum for de 11 medlemslandene og Europakommisjonen. Det danske formannskapet arbeidet høsten 2008 aktivt for å påbegynne gjennomføringen av den vedtatte reformen av Østersjørådet. Norske hovedprioriteringer har vært bekjempelse av organisert kriminalitet med særlig vekt på handel med mennesker herunder barn, miljø og klima, utdanning, atomsikkerhetstiltak, energispørsmål i regi av Baltic Sea Region Energy Co-operation samt regionalt og lokalt samarbeid under Baltic Sea States Subregional Co-operation.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 1,583 mill. kroner. Beløpet vil i likhet med tidligere år i sin helhet gå til drift av Østersjørådets sekretariat i Stockholm, inklusive sekretariatets arbeid med miljøsaker, og utgjør Norges andel på 12 pst. Norge vil i juli 2010 overta formannskapet i Østersjørådet for ett år.

2 Det europeiske institutt

Situasjonsbeskrivelse

Gjennom samarbeidet med amerikanske myndigheter, Kongressen, Europakommisjonen, EUs medlemsland og andre europeiske land gjør Det europeiske institutt en betydelig innsats for fremme av transatlantisk dialog i Washington. Instituttets mål er å spre informasjon om betydningen av transatlantisk samarbeid. Det har vist stor evne til å kunne treffe et bredt publikum med høyt profilerte innledere og dagsaktuelle tema. Også representanter fra norske myndigheter har gjennom instituttets arrangementer mulighet til å presentere norske synspunkter på ulike spørsmål. Samarbeidet med instituttet er også verdifullt sett fra et norsk synspunkt, fordi det gir inntak i europeiske prosesser og europeiske samtalepartnere.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 85 000 kroner.

3 Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

Den internasjonale havrettsdomstol i Hamburg ble opprettet gjennom FNs havrettskonvensjon av 1982, som Norge ratifiserte 24. juni 1996. Konvensjonspartene kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Havrettsdomstolen har en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havrett. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge. Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer internasjonal stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2008

Havrettsdomstolen avholdt to sesjoner i 2008, og har for øyeblikket kun én sak til behandling. Dette er den såkalte «Sverdfisk-saken» mellom Chile og EU, som gjelder spørsmål om bevaring og bærekraftig utnyttelse av sverdfiskbestanden i det sørøstlige Stillehavet.

Budsjett 2010

I 2008 ble det vedtatt et toårig budsjett, noe som Stortinget samtykket i. For 2010 foreslås derfor avsatt 695 000 kroner til dekning av Norges pliktige bidrag.

4 FNs internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Mål

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert av Sikkerhetsrådet i 1993 (resolusjon nr. 827). Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland.

Rapport

ICTY opererer nå med full kapasitet. Domstolen estimerer at de fleste rettssakene vil være behandlet i løpet av 2010, men at noen saker først vil være ferdigbehandlet i 2011 og tidlig i 2012. Dette gjelder bl.a. saker mot to tiltalte som nylig ble overført til domstolen. Domstolen er av denne grunn forsinket i forhold til tidligere estimert sluttdato. Domstolen tar sikte på å sluttføre ankebehandling i 2013. To arrestordrer er fortsatt utestående. Eventuelle arrestasjoner og overlevering av disse personene vil føre til ytterligere forsinkelser.

Det forutsettes at tiltalte personer blir pågrepet og overlevert til domstolen, men domstolen opplever fremdeles samarbeidsproblemer med stater i det tidligere Jugoslavia. Domstolen arbeider med å overføre saker, som involverer mellomledere og tjenestemenn på lavere nivå, til nasjonale domstoler. En forutsetning for overføring er oppbygging av effektive og betryggende nasjonale rettssystemer. Domstolen har iverksatt interne effektivitetstiltak for å implementere avviklingsstrategien. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTY, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia. Norge har inngått soningsavtale med domstolen. Norge har også inngått avtale med domstolen om gjenbosetting av vitner. Norge har støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle. Fra norsk side vil man fortsatt arbeide aktivt for at domstolen sikres tilstrekkelige ressurser og gode arbeidsforhold slik at den kan få fullført sitt mandat.

Rwandadomstolen

Mål

Den internasjonale straffedomstol for Rwanda (ICTR) ble etablert av FNs Sikkerhetsråd i 1994 (resolusjon nr. 955). Domstolens mandat er å straffeforfølge alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i Rwanda, samt rwandiske borgere ansvarlige for slike brudd i nabolandene, i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994. Domstolen har sitt sete i Arusha, Tanzania.

Rapport

Domstolen jobber for at alle rettssaker i første instans vil være gjennomført i løpet av 2009. Det kan imidlertid være faktorer utenfor domstolens kontroll som kan føre til forsinkelser, så som arrest og overlevering av tiltalte på et sent stadium. I tillegg kan ICTR i enkelte tilfeller være avskåret fra å overføre straffesaker til nasjonale domstoler. Dette har vært tilfellet med saker som er forsøkt overført bl.a. til Rwanda. Domstolen har på nåværende tidspunkt 13 utestående arrestordrer.

Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i ICTR, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i regionen. Overføring av saker det er tatt ut tiltale i, forutsetter utbedringer i det rwandiske rettssystemet. Domstolen og det internasjonale samfunnet arbeider for å oppnå disse. Det følger av avviklingsstrategien at noen av sakene skal overføres til straffeforfølgning i samarbeidende tredjestater. Norge har også støttet domstolens outreach-program, som ved å bringe rettsoppgjøret nærmere folket bidrar til økt kunnskap om, forståelse for og oppslutning om domstolens rolle.

Budsjett 2010

Det foreslås avsatt 9, 383 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Jugoslaviadomstolen og 7, 983 mill. kroner for å dekke Norges pliktige bidrag til Rwandadomstolen.

5 Havbunnsmyndigheten

Mål

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982 som Norge ratifiserte i 1996. Havbunnsmyndigheten skal forvalte mineralressursene på havbunnen på de store havdyp utenfor nasjonal jurisdiksjon til gagn for hele menneskeheten. Den kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Havbunnsmyndigheten vedtar regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse og utnyttelse av mineralforekomster i det internasjonale havbunnsområdet, og fører tilsyn med at regelverket overholdes. En styrking og utvikling av Havrettskonvensjonens system som den overordnede rettslige rammen for alle tiltak i marin sektor er en viktig målsetning for Norge fordi Havrettskonvensjonen sikrer vesentlige nasjonale interesser og fremmer fred og stabilitet som et balansert regelsett for fredelig utnyttelse av verdens havområder. Dette innebærer også aktivt å støtte opp om de institusjoner som er opprettet i medhold av Havrettskonvensjonen.

Rapport 2008

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte «Mining Code», med regler for utvinning av mangannoduler. Dette åpnet for muligheten for lete- og utvinningstillatelser for 15 år. Myndigheten har inngått avtaler med flere såkalte pionerinvestorer hvor det innvilges letetillatelser for 15 år. Selskapene avgir årsrapporter til Havbunnsmyndigheten. Forberedelsene til kommersiell mineralutvinning fortsetter. I 2008 fortsatte drøftelsene om regler om undersøkelse og utvinning av flermetalliske sulfider. Forhandlinger om regulering knyttet til koboltrike skorper vil bli det bli forhandlet videre om når sulfid-reguleringene er på plass.

Budsjett 2010

Havbunnsmyndighetens budsjett vedtas for toårsperioder og er basert på et nullvekstprinsipp. Det ble i 2008 vedtatt budsjett for 2009/10, noe som Stortinget samtykket i. For 2010 foreslås derfor avsatt 390 000 kroner til dekning av Norges andel.

6 Den internasjonale straffedomstol

Mål

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) av 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og Sikkerhetsrådet kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning på eget initiativ. Domstolen bidrar til økt beskyttelse for grunnleggende verdier forankret i folkeretten. Det er i tråd med regjeringens mål i Soria Moria-erklæringen å videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk for alle nasjoner. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2008

Domstolen er nå fullt operativ. Den har hittil fått henvist tre situasjoner fra statsparter: situasjonen vedrørende The Lord’s Resistance Army i Uganda, situasjonen i Ituri i DR Kongo og situasjon i Den sentralafrikanske republikk i tiden etter landets ratifikasjon av Roma-vedtektene i 2002. I tillegg har FNs sikkerhetsråd har referert situasjonen i Darfur til domstolen (resolusjon nr. 1593). Hovedanklageren har åpnet etterforskning i alle fire situasjonene. Det er utstedt arrestordre mot tre personer for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser i Darfur, fem personer (hvorav en senere er bekreftet død) for forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i Uganda, 4 personer i Kongo og en person i Den sentralafrikanske republikk. I tillegg er det utstedt en innkallingsordre mot en person i situasjonen i Darfur.

Domstolen disponerer midlertidige lokaler frem til 2012. Det ble vedtatt på domstolens sjette statspartsmøte, som ble avholdt i New York i desember 2007, at Domstolen skal bygge et permanent lokale på Alexanderkazerne i Haag. Denne byggingen vil føre til en økning av domstolens budsjett. De totale kostnader for byggeprosjektet er anslått til ca. 190 millioner kroner. De årlige utgiftene til nedbetaling av lån og renter vil inkluderes i det foreslåtte budsjettet for etterfølgende år, som presenteres og vedtas på hvert statspartsmøte. Et tilbud om lån fra den nederlandske stat er akseptert, med 30 års nedbetalingstid. Betjeningen av lånet vil starte når medlemsstatene ikke lenger betaler leie for Domstolens midlertidige lokaler, mens renter vil påløpe fra 2010. Statenes bidrag vil beregnes årlig ut fra den gjeldende bidragsskalaen. Den samlede norske andelen av prosjektet totalkostnad vil iht nåværende fordeling utgjøres ca. 2 mill. euro. Dette vil utlignes over 30 år, og fremkomme som en økning av det norske pliktige bidraget til Domstolens budsjett.

Budsjett 2010

Den internasjonale straffedomstols budsjett for 2010 fastsettes først i november 2009. Et anslag viser at Norges andel for 2010 vil være om lag 10 mill. kroner.

7 Urfolksdeltakelse Arktisk råd, Barentsrådet m.v.

Situasjonsbeskrivelse

Samarbeidet i Arktisk råd omfatter alle de åtte arktiske statene: Canada, Danmark (Grønland og Færøyene), Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA. Formålet er å utvikle miljøsamarbeid og fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områdene. Samarbeidet innen Arktisk råd er nå i betydelig vekst. Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes aktive deltakelse i rådet der seks urfolksorganisasjoner, deriblant Samerådet, har status som faste deltakere.

Barentsrådet omfatter Norge, Sverige, Finland, Russland, Island, Danmark og EU-kommisjonen. Formålet er, gjennom samarbeid over grensene, å bedre økonomi, levekår og samarbeidsforhold i Barentsregionen. Det eksisterer innenfor Barentssamarbeidet en arbeidsgruppe for de tre urfolkene samer, nenetsere og vepsere, samt et eget urfolkskontor, i tillegg til at urfolkenes representanter alltid inviteres til Barentsrådets møter.

Mål

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesse er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid. Bevilgningen vil i første rekke nyttes til tilskudd til samer og russiske urfolk.

Rapport 2008

Midlene gikk i 2008 i all hovedsak til dekning av Samerådets og russiske urfolksrepresentanters deltakelse på Arktisk råds møter.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 600 000 kroner.

8 Sekretariatet for Antarktistraktatsamarbeidet

Situasjonsbeskrivelse

Ved avslutningen av annen verdenskrig hevdet sju land suverenitetskrav i Antarktis (Storbritannia, Australia, Frankrike, New Zealand, Norge, Chile og Argentina). Storbritannias, Chiles og Argentinas kravområder dekker delvis hverandre. I tillegg hevdet USA og Sovjetunionen at de, uten å anerkjenne kravene og uten selv å fremme krav, hadde grunnlag for krav i Antarktis. Det vellykkede internasjonale forskningssamarbeidet som ble gjennomført i Antarktis under det internasjonale geofysiske år i 1957-58 førte til at Antarktistraktaten ble opprettet i 1959. Traktaten sikrer Antarktis som et demilitarisert område. Det er fri inspeksjonsrett og fri tilgang for forskning. Striden om suverenitetsspørsmålene er lagt til side ved at partene er enige om at verken traktaten selv eller tiltak truffet i dens levetid skal foregripe (prejudisere) partenes syn på suverenitetsspørsmålet. Alle traktatparter med særlig interesse og forskningsinnsats møtes til et årlig møte (Antarctic Treaty Consultative Meeting, ATCM) for å drøfte spørsmål av felles interesse og treffe beslutninger om forvaltningen av Antarktis. Traktatsamarbeidet har holdt en hel verdensdel utenfor skiftende konjukturer i verdenspolitikken og har åpnet for et enestående internasjonalt vitenskapelig samarbeid og lagt grunnlaget for internasjonalt samarbeid om bevaring av det sårbare og enestående naturmiljøet.

Mål

Et sekretariat for samarbeidet under Antarktistraktaten ble opprettet i 2004 i Buenos Aires. Sekretariatet skal bidra til en styrking og efektivisering av samarbeidet mellom partene til Antarktistraktaten. Viktigste oppgave er å betjene det årlige konsultative møte under Antarktistraktaten (Antarctic Treaty Consultative Meeting ATCM) i nært samarbeid med vertslandet. En annen viktig oppgave er informasjonsspredning om Antarktistraktat-systemet og aktiviteter i Antarktis.

Rapport 2008

Sekretariatet har fungert etter hensikten, og har for tiden ni ansatte, hvorav seks i full stilling og tre på deltid. Sentrale oppgaver i 2008 var forberedelse og gjennomføring av det 31. konsultative møte under Antarktistraktaten (ATCM XXX) i Kiev, Ukraina, og forberedelse av ATCM 32 i Baltimore, USA. Man har også jobbet med utvikling av hjemmesiden og et elektronisk informasjonsutvekslingssystem.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 399 000 kroner.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Situasjonsbeskrivelse

Med sin brede tilnærming og deltakerkrets er OSSE et viktig redskap for politisk dialog og samarbeid for å forebygge og håndtere konflikter i hele OSSE-området. Regjeringen er opptatt av at OSSEs arbeid for sikkerhet og stabilitet videreføres. OSSE bør fortsatt rette oppmerksomheten mot de utfordringer etniske og regionale konflikter, organisert kriminalitet, handel med mennesker, våpen og narkotika og internasjonal terrorisme utgjør. Regjeringen ser OSSEs brede feltnærvær som organisasjonens fremste styrke. OSSE har 19 feltoperasjoner eller såkalte sendelag i 18 av OSSEs 56 deltakerland. Sendelagene arbeider på Vest-Balkan, Sør-Kaukasus, Sentral-Asia og i Ukraina, Hviterussland og Moldova.

Varig sikkerhet og stabilitet er etter regjeringens syn uløselig knyttet til respekt for grunnleggende menneskerettigheter, demokratisk styresett og rettsstatens prinsipper, samt økonomisk og sosial utvikling. Regjeringen ser positivt på de drøftinger man har i OSSE når det gjelder miljø, klimaendringer og sikkerhet, samtidig som den vil gå inn for at OSSE konsentrerer arbeidet om organisasjonens kjerneoppgaver. Dette gjelder særlig OSSEs rolle som forum for dialog og samarbeid om sikkerhetspolitiske spørsmål i bred forstand.

Mål

• OSSE skal være en alleuropeisk sikkerhetsorganisasjon som gjennom politisk samarbeid skal forebygge konflikter og håndtere nye trusler mot europeisk sikkerhet så som organisert kriminalitet, menneskehandel og terrorisme.

• OSSE skal være pådriver for militær nedrustning og tillitsskapende tiltak mellom landene i regionen.

• OSSE skal bidra til utviklingen av stabile demokratier med respekt for menneskerettighetene og en bærekraftig økonomisk utvikling som et ledd i arbeidet for et fredelig og enhetlig Europa.

• OSSE skal bistå deltakerlandene i å bygge demokratiske institusjoner, gjennomføre demokratiske valg, beskytte menneskerettighetene og styrke rettsstaten, og således bistå deltakerlandene i å oppfylle sine OSSE-forpliktelser.

• OSSE, som en regional samarbeidsorganisasjon under FN, skal bistå deltakerlandene i å gjennomføre forpliktelser landene har påtatt seg i FN og andre internasjonale organisasjoner når disse forpliktelsene faller inn under OSSEs brede sikkerhetsbegrep.

• OSSE skal styrke sitt partnersamarbeid, herunder med land i Asia og Midtøsten.

Rapport 2008

Krigen mellom Russland og Georgia i august 2008 var et tilbakeslag for politisk dialog og samarbeid i Europa. Forholdet mellom Russland og de vestlige land er blitt kjøligere, og samarbeidet vanskeligere. Dette har også preget arbeidet i OSSE i 2008.

President Medvedjev foreslo i august 2008 en «ny europeisk sikkerhetsarkitektur». Utenriksministrene drøftet forslaget på OSSES utenriksministermøte i Helsingfors i desember 2008. Det var enighet om at OSSE er rette forum for videre dialog. Regjeringen legger vekt på at diskusjonen har fokus på innhold og ikke arkitektur, og at det ikke skilles mellom menneskelig og militær sikkerhet. Norge ser dialog og samarbeid med Russland om sikkerhetspolitiske spørsmål som viktig. Samtidig vil det ikke være aktuelt å svekke de etablerte institusjonene. Diskusjonen vil videreføres i 2009.

Gjennom sendelagene gjorde OSSE i 2008 en viktig innsats for demokratisering og institusjonsbygging. Regjeringen beklager at det i etterkant av konflikten i Georgia og som følge av russisk anerkjennelse av utbryterområdene Abkhasia og Sør-Ossetia ikke har vært mulig å bli enig om å videreføre sendelaget i Georgia, og dette ble nedlagt i 2009. Utviklingen i Kosovo og OSSEs fremtidige rolle her har stått sentralt i 2008. Det er besluttet at OSSEs arbeid for å sikre minoritetenes rettigheter vil bli videreført og utfylle det arbeidet EUs politi- og justisoperasjon (EULEX) utfører. Regjeringen støtter et mer fokusert OSSE-nærvær i Kosovo.

Regjeringen ønsker at OSSEs betydelige engasjement i Serbia og Bosnia og Hercegovina videreføres. OSSEs arbeid bør etter hvert kunne avsluttes i de landene som i 2008 ble invitert til å bli medlemmer av NATO. OSSE har fortsatt ugjort arbeid i Øst-Europa, Sør-Kaukasus og Sentral-Asia. Det vil være særlig viktig å følge utviklingen i Kasakhstan frem mot landets OSSE-formannskap i 2010. Norge vil kunne bidra til dette gjennom ambassaden i Astana.

OSSE har fortsatt arbeidet med å finne fredelige løsninger på de interne regionale konfliktene i Sør-Kaukasus og Moldova. Det har vært liten fremgang å spore i dette arbeidet i 2008. Regjeringen støtter formannskapets arbeid på dette området.

Arbeidet til OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR) var under press i 2008. Som følge av betingelser stilt fra russisk side var det ikke mulig for OSSE å observere det russiske presidentvalget i mars 2008. Øvrige deltakerland inviterte uten begrensninger ODIHR til å observere valg i 2008, og en rekke observasjoner ble gjennomført. Norge deltok i ni valgobservasjoner med totalt 25 korttidsobservatører og 13 langtidsobservatører.

OSSE har arbeidet for å styrke samarbeidet med Afghanistan med vekt på grensesikkerhet mot de sentralasiatiske landene. OSSE holdt sin årlige konferanse med Asia-partnerne i Kabul i oktober 2008. Regjeringen støtter arbeidet for styrket grensesikkerhet med vekt på en regional tilnærming og støttet Afghanistans anmodning om bistand fra OSSE til gjennomføringen av presidentvalget i august 2009.

OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter (HCNM), Knut Vollebæk, spilte også i 2008 en viktig rolle i arbeidet for beskyttelse av menneskerettigheter og minoriteters rettigheter, blant annet i Georgia.

Norge har også i 2008 engasjert seg for kampen mot menneskehandel, likestilling og gjennomføring av FNs sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, politi- og sikkerhetssektorreform, destruksjon av overskuddsammunisjon og håndvåpen, samt menneskerettighetsforsvarernes stilling.

Budsjett 2010

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,05 pst., mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for støtte til sendelag er 2,07 pst.

For 2010 foreslås avsatt totalt 32 mill. kroner.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

Situasjonsbeskrivelse

EFTA ble opprettet i 1960 for å bygge ned handelshindringene medlemslandene imellom. De nåværende medlemsland er Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTAs virksomhet er delt mellom EØS, der Norge, Island og Liechtenstein er medlemmer, og utviklingen av frihandelsavtaler med tredjeland hvor også Sveits deltar. EFTA-konvensjonen ble revidert i 2001.

EFTA-familien består av tre separate organisasjoner: Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. Målet er at alle på hver sin måte skal bidra til en riktig og effektiv gjennomføring av EØS-avtalen. EFTA skal også fremme det økonomiske samarbeidet mellom medlemslandene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, på grunnlag av EFTA-konvensjonen, samt ivareta EFTA-landenes behov for frihandelsavtaler med land utenom EU og EFTA.

1 EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser så vel i en EØS-sammenheng som overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS. Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og i EFTA-sidens arbeid med utvikling av nytt EØS-regelverk. I EFTAs arbeid i forhold til tredjeland skal sekretariatet bistå medlemslandene med den nødvendige ekspertise i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2008

Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalen, samt drøftelser med Kommisjonen om utestående saker. Det ble innlemmet 218 rettsakter i EØS-avtalen. Viktige rettsakter som ble innlemmet var blant annet forordningen om registrering, vurdering og godkjenning samt begrensninger for kjemikalier (REACH) og deltakelse i EU-programmer om statistikk, forebyggelse av narkotikamisbruk, og helse. Frihandelsavtalen med Canada ble undertegnet i januar 2008 I november fulgte undertegningen av en frihandelsavtale med Colombia. Frihandelsavtalen med den Den sørafrikanske tollunion (Botswana, Lesotho, Namibia, Sør Afrika og Swaziland) trådte i kraft 1. mai 2008.

2 Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EFTA/EØS-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å håndheve regelverket innenfor områdene offentlig innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2008

Hovedoppgaven i 2008 var knyttet til en omfattende generell overvåking av landenes gjennomføring i nasjonal rett av de rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2008 var antall bindende EØS-rettsakter om lag 6100. Norge hadde pr. november 2008 gjennomført 98,9 pst. av direktivene for det indre marked, ifølge ESAs halvårlige resultattavle.

3 EFTA-domstolen

Mål

Domstolens hovedoppgave er å avgi rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler og å dømme i de saker som Overvåkingsorganet reiser mot et EFTA/EØS-land, eventuelt av et annet EFTA/ EØS-land. Domstolen behandler også anker mot avgjørelser tatt av Overvåkingsorganet i konkurransesaker, herunder statsstøtte.

Rapport 2008

Domstolen ferdigbehandlet elleve saker i 2008, hvorav ni dommer.

Budsjett 2010 for EFTA og EFTA-organer

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland over EFTA-sekretariatets budsjett. Bevilgningsforslaget for 2010 tar hensyn til forventet lønns- og prisstigning. I 2009 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 54,76 pst. For EØS-organene ESA og Domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 89,0 pst.

For 2010 foreslås avsatt totalt 211,878 mill. kroner til EFTA og EFTA-organer.

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Situasjonsbeskrivelse.

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet blir forvaltet av Nordisk Ministerråd. Statsministrene har det overordnede ansvar for samarbeidet, og samarbeidsministrene har det løpende koordineringsansvar. For Norge er særlig samarbeidet innenfor utdanning og forskning, klima og miljø, helse og velferd viktig, Nordvest-Russland, Arktis og samarbeidet med EU. Norge er også opptatt av å avvikle unødige grensehindre mellom de nordiske land.

Det nordiske globaliseringsinitiativet, som ble initiert av statsministrene i 2007, har gitt samarbeidet en ny dynamikk, særlig innenfor prioriterte områder som klima, energi og miljø, forskning og innovasjon, men også på mer tradisjonelle nordiske samarbeidsområder som kultur og utdanning. Forberedelser er igang for å fase inn bl.a. helse og velferd i løpet av 2009/2010.

Mål

Norge har et stort engasjement innenfor Nordisk Ministerråd og arbeider for å utvikle potensialet gjennom det nordiske globaliseringsinitiativet og i tilknytning til europeiske samarbeidsspørsmål. Samarbeidet er bredt og omfatter de fleste politikkområder. Formålet er å bidra til bedre resultater på nasjonalt nivå og til nordisk nytte. En viktig målsetting er også fortløpende å sikre fornying og effektivisering av samarbeidet.

Rapport 2008

I løpet av 2007/våren 2008 igangsatte Nordisk ministerråd en rekke prosjekter innenfor statsministrenes globaliseringsinitiativ. Ett av dem, Toppforskningsinitiativet (TFI), er en storsatsing som både skal profilere Norden som ledende innenfor definerte områder innen energi-, miljø- og klimasektoren og styrke nasjonale forsknings- og innovasjonssystemer. En ytterligere målsettingen er å skape større fagmiljøer på tvers av landegrensene og legge til rette for økt mobilitet av kompetanse.

Arbeidet til Grensehinderforum, etablert i oktober 2007, prioriterte tiltak for å rydde unna hindringer innbyggerne møter når de beveger seg mellom de nordiske land. Forumet tok en rekke initiativer overfor nasjonal forvaltning og det politiske systemet i de nordiske land for å lette flytting over grensene på grunn av arbeid, studier og annet. Bjarne Mørk-Eidem er norsk grensehinderrepresentant.

Arbeidet innenfor Nordplus rammeprogram 2008-2011 ble videreført. Målet er å medvirke til at nordiske høyere utdanningsinstitusjoner står bedre rustet i konkurransen om de gode studentene i og utenfor Norden. Rammeprogram for jord- og skogbrukssamarbeidet er igang for perioden 2009-2013. Nordisk genressurssenter er etablert. Det er etablert et nytt regionalpolitisk samarbeidsprogram som gjelder fra 2009-2012. Ny Nordisk Mat har lykkes i å utvikle og profilere lokal og regional matkultur. Nye retningslinjer for samarbeidet med Nordvest-Russland 2009-2013 og for samarbeidet med de baltiske land 2009-2013 er vedtatt.

Budsjett 2010

Budsjettet for 2010 videreføres på samme nivå som for 2009. Andelen er en BNI-basert nordisk fordelingsnøkkel, og norsk andel for 2010 forventes å være 28,1 pst.

Det foreslås avsatt 307,418 mill. kroner i 2010.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Situasjonsbeskrivelse

OECD består av 30 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien. OECD har unike forutsetninger for å håndtere felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og de fleste norske departementer er involvert i arbeidet.

Mål

Norge arbeider for at OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt samarbeidsforum i møtet med globaliseringens utfordringer i det 21. århundre. Regjeringen legger vekt på OECDs ekspertise på miljøområdet som en viktig premissleverandør i den globale klimadebatten.

Rapport 2008

På ministerrådsmøtet i mai 2007 ble det besluttet å invitere Chile, Estland, Israel, Russland og Slovenia til å innlede forhandlinger om medlemskap. En rekke kriterier må oppfylles før de kan tiltre og tidsperspektivet for medlemskap kan variere. Videre besluttet også ministerrådsmøtet å styrke samarbeidet bl.a. med Brasil, India, Indonesia, Kina og Sør-Afrika med sikte på mulig fremtidig medlemskap. Hele organisasjonen er trukket inn i arbeidet både med utvidelse og styrket samarbeid.

På bakgrunn av økning i antall medlemsland ble grunnlaget for finansiering av organisasjonen endret i 2008. Det ble vektlagt at ordningen skal være bærekraftig over tid. Det må forventes en økning i de årlige bidragene fra norsk side i tiårsperioden frem til 2018.

Norge bidro i 2008 til at klima fortsatt står høyt på OECDs dagsorden. OECD har i 2008 gitt høy prioritet til arbeidet med finanskrisen med et særskilt fokus på lands stimulus-pakker.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås det avsatt 31 mill. kroner. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i OECD, jf. forslag til romertallsvedtak.

Verdens handelsorganisasjon (WTO)

Situasjonsbeskrivelse

WTO har nå 153 medlemmer, hvorav hovedparten er utviklingsland. Ytterligere 29 land forhandler om medlemskap. Organisasjonen har som hovedmålsetting å videreutvikle et regelbasert og åpent multilateralt handelssystem for å skape bedre forutsetninger for økonomisk vekst og velferd, ikke minst i utviklingslandene.

WTOs regelverk er omfattende, og gir medlemmene tilgang til en juridisk bindende tvisteløsningsmekanisme. I likhet med Norge understreker de fleste av WTOs medlemsland, og ikke minst utviklingslandene, betydningen av å nå frem til et godt forhandlingsresultat i den såkalte Doha-runden, men det er usikkert om det vil være mulig å nå frem til en avtale med det første.

Mål

Norge har sterk interesse av å delta i et bredt og forpliktende multilateralt handelssystem som bidrar til å gi norsk næringsliv stabile og forutsigbare rammevilkår. Regjeringen legger stor vekt på å bidra til å videreutvikle WTOs regelverk samt sikre implementeringen av denne til et best mulig redskap for rettferdig global styring på handelsområdet. Regjeringen vil derfor videreføre Norges aktive deltakelse i WTO, og vil søke å bidra konstruktivt til å føre Doha-runden frem til et tilfredsstillende sluttresultat. Regjeringen vil i den forbindelse legge stor vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser ivaretas i forhandlingene.

Rapport 2008

Norge videreførte sin aktive deltakelse i den pågående forhandlingsrunden i 2008. Utover dette ble det regulære arbeidet i WTOs mange ulike organer ivaretatt. Særlig vekt er blitt lagt på å følge arbeidet i WTOs tvisteløsningssystem, der Norge i 2006 for første gang reiste en sak alene («laksesaken» mot EU). Saken ble avsluttet i 2008, og de tiltakene som Norge klaget over er avviklet. Videre har Norge videreført sin aktive deltakelse i forhandlinger om WTO-medlemskap for en rekke land, med særlig vekt på Russland og landene på Balkan.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 10,09 mill. kroner. Det fremmes forslag om at Stortinget som i foregående år samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i WTO, jf. forslag til romertallsvedtak.

Internasjonalt energisamarbeid

1 OECDs atomenergibyrå (NEA)

Situasjonsbeskrivelse

NEAs oppgaver er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEAs arbeid. NEA er sekretariat for komiteen som ivaretar MNEPR-avtalen (multilateral juridisk rammeavtale for bistand til Russland på atomsikkerhetsområdet).

Mål

Blant målene er forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved atominstallasjoner i Sentral- og Øst-Europa.

Rapport 2008

Utvikling av god sikkerhetskultur står sentralt i NEAs bistand til land i Sentral- og Øst-Europa. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for energiteknikk på Kjeller og i Halden.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 1,5 mill. kroner til OECDs atomenergibyrå (NEA).

2 Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA)

Situasjonsbeskrivelse

IAEA spiller en sentral rolle i arbeidet for å hindre spredning av kjernefysiske våpen. Samtidig legger organisasjonen til rette for fredelig utnyttelse av kjernekraft basert på strenge kontrollordninger. IAEA har utviklet en rekke instrumenter for å hindre at kjernefysisk materiale kommer på avveie eller rammer miljøet. Organisasjonen har også et viktig ansvar for å påse at ikke-spredningsforpliktelsene i Avtalen om ikke-spredning av kjernevåpen (NPT) overholdes. Videre arbeider IAEA aktivt for å avdekke ulovlige nettverk for spredning av kjernefysisk teknologi og materiale. IAEA bistår også utviklingsland med å nyttiggjøre seg kjernefysisk teknologi innen helse, landbruk, vannforsyning og miljøovervåkning. IAEA forventer at bruken av kjernekraft vil øke i årene som kommer. Dette vil stille nye krav til trygghetstiltak for driften av kjernekraftanlegg og håndtering av avfall.

Mål

• Arbeide for bred internasjonal politisk støtte til IAEAs oppgaver og sikre de finansielle rammer for gjennomføringen av organisasjonens mandat.

• Styrke IAEAs ikke-spredningsarbeid og kontrolloppgaver i blant annet Iran og Nord-Korea.

• Styrke IAEAs muligheter til å utføre sikkerhetskontroll og verifikasjon av sivile kjernefysiske aktiviteter, begrensning i bruken av høyanriket uran i sivil sektor, og for å få plass internasjonale mekanismer for kjernefysisk brenselproduksjon.

• Styrke IAEAs innsats for kjernefysisk trygghet og når det gjelder bistand til utviklingsland for bruk av kjernefysisk teknologi.

Rapport 2008

Norge var ikke medlem av IAEAs styre i 2008, men deltok på alle styremøtene og holdt egne innlegg i prioriterte saker. I 2008 var det stor oppmerksomhet om Irans kjernefysiske program. IAEAs rapporter til FNs Sikkerhetsråd slo fast at Iran fortsatt ikke utviste det samarbeid og den åpenhet som er nødvendig for å gjenopprette landets internasjonale troverdighet. Sikkerhetsrådet vedtok i mars 2008 en ny resolusjon som utvidet sanksjonene overfor Iran. I september ble det vedtatt nok en resolusjon, men uten nye sanksjoner. Norge har arbeidet for å få Iran til å etterkomme de internasjonale påleggene, og samtidig understreket nødvendigheten av å nå frem til en politisk forhandlingsløsning.

Etter at Norge gikk ut av styret i 2007 har vi i ulike fora fortsatt tatt til orde for en styrking av IAEAs politiske og økonomiske evne til å gjennomføre sitt inspeksjons- og bistandsregime for å sikre at kjernefysisk aktivitet og anlegg opererer i tråd med inngåtte sikkerhetsavtaler. Fra norsk side støttet man også forsterket innsats fra IAEA i arbeidet for å sikre at statspartene til ikke-spredningsavtalen (NPT) etterlever sine folkerettslige forpliktelser gjennom de forsterkede verifikasjonsmekanismene (tilleggsprotokollen). Norge har støttet opp om arbeidet for å utvikle multilaterale mekanismer for produksjon av kjernefysisk brensel og håndtering av dets avfall. Dette er viktig for å hindre at nye land utvikler slik produksjonskapasitet, noe som kan representere både en spredningsrisiko og en miljørisiko. Videre har vi fortsatt arbeidet med å begrense bruken av høyanriket uran i sivil sektor. Norge har også arbeidet for at IAEA skal få økt utviklingspolitisk uttelling for sin omfattende faglige bistand innen helse, matproduksjon, kartlegging av rent drikkevann og miljøovervåking. I lys av den forventede økningen i bruken av kjernekraft fortsatte Norge arbeidet for å sikre IAEA en tilstrekkelig og forutsigbar finansiering av trygghetsarbeidet.

Budsjett 2010

Av det regulære bidraget forutsettes 33 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170, post 78 under programområde 03. For 2010 foreslås avsatt 12,8 mill. kroner under programområde 02.

3 Det internasjonale energibyrå (IEA)

Situasjonsbeskrivelse

Det siste året har vært preget av ekstreme svingninger i oljeprisen. Finanskrise og økonomisk nedgang har ført til et fall i etterspørsel etter energi og får konsekvenser for investeringsnivået. Samtidig tilsier alle prognoser at forbruket vil øke igjen og at andelen fra fossile brensler som kull, olje og gass vil være høy også i fremtiden. Energisektoren står for større utslipp av klimagasser enn noen annen sektor. For å redusere klimagassutslippene er det nødvendig å bruke energi mer effektivt, samt å øke andelen av fornybar og annen energiproduksjon med lave klimagassutslipp. Energi- og klimarelaterte problemstillinger står høyt på den internasjonale dagsordenen og IEA, OECD-landenes samarbeidsorganisasjon innenfor energiområdet, er en svært viktig aktør med sine analyser av globale energi- og klimaspørsmål. IEA spiller en sentral rolle, bl.a. gjennom sine gode analyser, når det gjelder å fremme karbonfangst og lagring som nødvendig klimateknologi. Videre er IEAs bidrag til energiforsyningssikkerhet, og dialog mellom konsumenter og produsenter av stor betydning.

Mål

IEAs målsetting er å bidra til forsyningssikkerhet for deltagerlandene og fremme av en mer bærekraftig energibruk. Gjennom analyser og rapporter er IEA en viktig premissleverandør til diskusjonene om globale energi- og klimautfordringer. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk utgjør en sentral del av IEAs arbeid. Energisektorens rolle for klimapolitikken blir et stadig mer dominerende tema for organisasjonen. Den har etablert strukturerte dialoger med ikke-medlemsland, der Russland, Kina og India er prioritert. IEA er en sentral organisasjon i internasjonal energi- og klimapolitikk og et viktig organ for å gjøre norske energipolitiske syn og interesser gjeldende.

Rapport 2008

Hovedinnsatsområdene i 2008 har vært forsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale klima- og miljøhensyn. Analyse av energisektorens betydning for klimautviklingen har stått sentralt, ikke minst gjennom publikasjonen World Energy Outlook, som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarier. World Energy Outlook for 2008 hadde særlig fokus på klimaanalysene og mulige løsninger, samt energifattigdom. World Energy Outlook 2009 vil ha fortsatt fokus på klimaanalysene og bl.a. se på finansiering av energiinvesteringene i et post-2012 klimarammeverk. I tillegg vil den inneholde globale gassmarkedsutsikter, med bl.a. studie av de fem nøkkelleverandørene Russland, USA, Kaspia, Qatar og Iran, samt energitrendene i Sørøst-Asia. Norge bidro til finansiering av 2008-utgaven og bidrar også i forarbeidene til og finansiering av 2009-publikasjonen. Publikasjonen Energy Technology Perspectives, som har et perspektiv fram til 2050, analyserer hvilke teknologier for energibruk og -produksjon som vil være viktige framover. Studien identifiserer 17 nøkkelteknologier og angir veikart for disse. IEA arbeider nå med å utdype disse veikartene for utvalgte teknologier, herunder CCS og vindkraft.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 2,2 mill. kroner. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til toårig budsjettvedtak i IEA, jf. forslag til romertallsvedtak.

4 Det europeiske energicharter (ECT)

Situasjonsbeskrivelse

ECT var et initiativ fra Nederlands statsminister på EUs toppmøte i 1990 for å legge forholdene til rette for utenlandske investeringer innenfor energisektoren i det tidligere Sovjetunionen og Øst-Europa, samt integrere landenes energisektorer med Europa og verdensmarkedet. Norge undertegnet ECT i 1994, men har ikke ratifisert med begrunnelse i at traktatens tvisteløsningsmekanisme (internasjonal voldgift) er i strid med Grunnloven. Norge har imidlertid implementert charteret i praksis. ECT trådte i kraft i 1998 og i dag har alle 53 signatarstater ratifisert med unntak av Russland, Norge, Island, Hviterussland og Australia.

Mål

ECTs målsetting er å bidra til større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i slike aktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Med charteret er det også avgitt en politisk erklæring som bl.a. henviser til statenes suverene rettigheter over energikildene basert på ikke-diskriminerende og markedsorientert prisdannelse. Det er senere inngått en juridisk bindende chartertraktat for langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2008

ECT har avholdt 12 møter/konferanser i 2008 for medlemslandene, bilaterale møter med medlemslandene, samt 3 temabaserte konferanser. Norge leder en ad hoc strategigruppe som skal se på hvorvidt endrede rammebetingelser siden ECTs opprettelse bør legge grunnlag for endringer i traktaten. Gruppen skal også foreta en gjennomgang av charterprosessen. Det ble avholdt 2 møter i gruppen i 2008.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 616 000 kroner.

5 Norsk deltakelse i Det nye byrået for fornybar energi (IRENA)

Situasjonsbeskrivelse

Norge undertegnet vedtektene for opprettelsen av Det nye byrået for fornybar energi (International Renewable Energy Agency – IRENA) i Bonn 26. januar 2009. Hittil har 136 land undertegnet vedtektene. Organisasjonen er åpen for alle land som er medlem av FN.

Mål

Målsettingen er å utvikle IRENA til et kompetansesenter for å spre satsingen på bærekraftig fornybar energi globalt, ikke minst til utviklingsland og land med raskt voksende økonomi. Alle bærekraftige fornybare energikilder omfattes av IRENA’s virkeområde, herunder vannkraft. Ingen eksisterende internasjonal organisasjon har fremme av fornybar energi som sitt eneste formål. Norges ambisjon om å være en aktiv utenrikspolitisk aktør på energi- og klimaområdet som Ren energi for utvikling, Klima- og skogprosjektet, samt karbonfangst og lagring skaper forpliktelser og forventninger om å støtte initiativ for fremme av fornybar energi. Norge ønsker å bidra til at IRENA utvikles til en effektiv organisasjon som fremmer utbredelsen av bærekraftig fornybar energi globalt.

Det er nedsatt en forberedende kommisjon som skal ta seg av alle administrative oppgaver og arbeidsprogrammet fram til IRENA er blitt formelt operativ. Dette vil skje når 25 land har ratifisert vedtektene.

Under møte i den forberedende kommisjon 29. juni 2009 ble det besluttet at Abu Dhabi i De arabiske emirater (FAE) skal være midlertidig hovedsete for IRENA.

Budsjett

Medlemslandenes finansielle bidrag skal baseres på FNs bidragsskala. Den norske kontingenten for IRENAs første driftsår (2010) utgjør 2,5 millioner.

Multilaterale eksportkontrollfora

Situasjonsbeskrivelse

Aktiviteten i de multilaterale eksportkontrollregimene har økt betydelig de siste årene. Det er vedtatt en rekke nye forpliktelser når det gjelder nasjonale tiltak for å hindre spredning av våpen, militært materiell, samt leveringsmidler og flerbruksvarer for masseødeleggelsesvåpen, bl.a. til ikke-statlige aktører. Det har vokst frem en betydelig utadrettet virksomhet, hvor det føres dialog med ikke-medlemmer om ikke-spredning og nødvendigheten av å gjennomføre nasjonal eksportkontroll basert på internasjonale regimestandarder. Fra norsk side arbeides det aktivt innenfor regimene for å sikre at retningslinjer og varelister er relevante i forhold til dagens spredningstrussel og den teknologiske utviklingen. Australia-gruppen arbeider mot spredning av kjemiske og biologiske våpen og Nuclear Suppliers Group (NSG) og Zangger-komiteen mot spredning av kjernefysiske våpen. Regimet mot spredning av missilteknologi (MTCR) søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer. Eksportkontroll basert på regimenes retningslinjer og varelister gjennomføres i nasjonale lovverk og nasjonal praktisering. Regimene har de siste årene også oppnådd betydelig anerkjennelse som effektive kontrollregimer, særlig ved at FNs Sikkerhetsråd anvender eksportkontrollregimenes varelister og retningslinjer i sanksjonene mot Iran og Nord-Korea.

Mål

Målsettingen for arbeidet i de multilaterale eksportkontroll- og ikkespredningsregimene er å hindre spredning av varer, materialer, substanser og teknologi som kan bidra til utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, samt levering av slike våpen. I tillegg skal det multilaterale samarbeidet hindre destabiliserende konvensjonelle våpenleveranser gjennom åpenhet og ansvarlighet i nasjonal eksportpolitikk. Gjennom det multilaterale arbeidet søkes det å bygge høye internasjonale eksportkontrollstandarder. Norge vil fortsette å bidra aktivt i dette arbeidet. Norge skal ha formannskapet i Wassenaar-samarbeidets politiske arbeidsgruppe (GWG) i 2010.

Rapport 2008

Etter terroranslagene i USA i september 2001 har de multilaterale eksportkontrollregimene intensivert sine aktiviteter bl.a. når det gjelder utveksling av relevant informasjon samt styrking av retningslinjer og varelister. Norge deltar aktivt i dette arbeidet. Med sikte på å hindre spredning av sensitive varer og teknologi til terrorister og ikke-statlige aktører har Norge gjennomført en rekke lov- og forskriftsendringer for å styrke gjennomføringen av den strategiske eksportkontrollen de siste årene. I 2007 ble bl.a. kontrollen styrket når det gjelder formidling av både våpen, militært materiell og flerbruksvarer hvor det er en risiko for bruk i utvikling av masseødeleggelsesvåpen. Et forslag om å ta inn kontroll med transport av sensitive varer i eksportkontrolloven er nå til vurdering. Utenriksdepartementet har også tatt initiativ for å avklare mulige tiltak for å hindre spredning gjennom kunnskapsoverføring. EUs utenriksministre besluttet i desember 2008 en felles holdning om våpeneksport. I mai 2009 ble den felles holdningens åtte normative kriterier tatt inn i det norske regelverket.

Budsjett 2010

Norges faste bidrag til Wassenaar-samarbeidet antas å utgjøre 120 000 kroner i 2010.

Marine ressurser

1 Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC)

Situasjonsbeskrivelse

IWC har i flere år vært preget av sterk og tildels lammende polarisering mellom tilhengere og motstandere av fangst, og den fungerer derfor ikke i samsvar med sitt folkerettslige grunnlag, nedfelt i den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst.

Mål

Norges målsetning er å få kommisjonen til å utføre sine forvaltningsoppgaver i samsvar med konvensjonen, hvilket bl.a. innebærer å fastsette kvoter for kommersiell fangst der dette kan skje innen bærekraftige grenser.

Rapport 2008

Årsmøtet 2008 brakte ingen fremgang i arbeidet med sentrale instrumenter som Den reviderte forvaltningsordning (RMS) og bekreftet den fastlåste situasjonen. For å få kommisjonen ut av denne fastlåste situasjonen besluttet årsmøtet å opprette en egen «liten arbeidsgruppe» for å stake ut en kurs for den fremtidige virksomheten. Gruppen møttes to ganger i 2008, uten å gjøre nevneverdig fremskritt i retning av en felles plattform. Norge deltar i gruppen.

Budsjett 2010

Norge vil fortsette sine anstrengelser for å få kommisjonen til å fungere som det forvaltningsorgan den er ment å være. Medlemslandenes bidrag kalkuleres, i likhet med tidligere år, på grunnlag av bl.a. BNI og hva slags fangst landet driver, og Norges bidrag for 2010 utgjør 562 000 kroner.

2 Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR)

Situasjonsbeskrivelse

Kommisjonen for bevaring av levende ressurser i Antarktis (CCAMLR) ligger langt fremme i bekjempelsen av urapportert, uregulert og ulovlig fiske (IUU- fiske) gjennom blant annet svartelisting av IUU-fiskefartøyer, sentralisert satellittovervåkning og et internasjonalt system for fangstdokumentasjon. Fangstoppgaver og -overslag tyder på at dette arbeidet nå begynner å bære frukter. CCAMLR er blant de fiskeriorganisasjoner som er kommet lengst i anvendelse av en økosystembasert tilnærming i ressursforvaltningen. Organisasjonen er en integrert del av det internasjonale samarbeidet om Antarktis-spørsmål.

Mål

CCAMLR har som formål å forvalte levende marine ressurser i området rundt Antarktis.

Rapport 2008

Norske fartøy deltar i fisket etter både tannfisk og krill, og interessen for denne virksomheten er stigende. I 2007-2008 ble det gjennomført et norsk forskningstokt i Sørishavet ledet av Havforskningsinstituttet i Bergen.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås avsatt 698 000 kroner.

Nye finansieringsordninger for perioden 2009 – 2014

Det pågår for tiden forhandlinger om en videreføring av dagens EØS-finansieringsordninger for perioden 2009-2014. Det er kjent at man vil videreføre dagens oppsett med en EØS-ordning og en norsk ordning. Forhandlingene er nå i sluttfasen, men da endelig beløp ikke er avklart, vil man måtte komme tilbake til dette når forhandlingene er fullført.

1 Nord Kaukasus

Mål

Det er en prioritert målsetting å bidra til å styrke vilkårene for en demokratisk utvikling og respekt for menneskerettighetene i Russland generelt, og i Nord-Kaukasus spesielt. Prosjektstøtten til regionen er et konkret middel for å nå dette målet, og utgjør en viktig del av Norges totale innsats mot Russland. Prosjektstøtten til Nord-Kaukasus ble etablert i 1996 etter den første Tsjetsjenia-krigen, og den er blitt videreført under skiftende regjeringer.

Situasjonsbeskrivelse

Konfliktpotensialet i Nord-Kaukasus er fortsatt stort. Spenninger mellom ulike republikker og internt i enkelte republikker basert på etniske skillelinjer, klanstrukturer, religiøse skiller og maktpolitikk holdes kun delvis i sjakk. Overgrep begås av alle sider i konflikten. Utpreget korrupsjon, arbeidsløshet og økonomisk kriminalitet medfører stor avhengighet av overføringer fra Moskva. Finanskrisen øker regionens sårbarhet ytterligere, og konfliktnivået synes igjen å ha eskalert over de siste månedene.

Menneskerettighetssituasjonen i regionen er vanskelig og tildels forverret. Rettssikkerheten er dårlig. Overgrep og brudd på menneskerettighetene etterforskes og straffeforfølges i liten grad av føderale myndigheter. Det rapporteres om drap, forsvinninger, vilkårlige arrestasjoner og bruk av tortur i fengslene. Lokale og internasjonale organisasjoner som er aktive i regionen, særlig på menneskerettighetsområdet, rapporterer om stadig forverrede arbeidsvilkår.

Tsjetsjenia har de siste par årene opplevd samfunnsmessig stabilisering og en forbedring av sikkerhetssituasjonen. Gjenoppbyggingen av bygningsmasse og infrastruktur er kommet langt, særlig i byene. Det siste halve året er imidlertid utviklingen igjen blitt preget av økt ustabilitet og vold. Antall terroraksjoner, drap og forsvinninger har økt markant. Rettsikkerheten i republikken er fortsatt dårlig og det finnes lite rom for frie ytringer. Situasjonen preges av fattigdom og mangel på sosial og økonomisk sikkerhet. Flyktninger og internt fordrevne har de senere årene i økende grad vendt hjem. Reintegrering av disse er en stor utfordring.

Ingusjetia fremstår nå som det minst stabile området i regionen, med hyppige sammenstøt mellom spesialstyrker og opprørsgrupperinger, eksplosjoner, drap og bortføringer. Anslagsvis 150 mennesker forsvant i 2008. Konflikt gjøres i relativt stor grad opp utenfor rettssystemet, med begrunnelse bl.a. i blodhevn. Også i naborepublikken Dagestan er sikkerhetssituasjonen betydelig forverret.

Rapport 2008

For å bedre situasjonen for flyktninger, internt fordrevne og nylig hjemvendte i Nord-Kaukasus ble det gitt humanitær bistand og hjelp til reintegrering. Hjelpen ble kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner som Flyktningehjelpen og Røde Kors. Prosjekter i regi av Leger uten grenser og WHO bidro til kapasitetsbygging i helsesektoren, med særlig vekt på kvinnehelse.

Målet om styrking av menneskerettighetene ble søkt oppnådd gjennom støtte til prosjekter med fokus på overvåking av situasjonen, menneskerettighetsopplæring, opplæring av journalister, kompetanseheving av jurister, bistand til ofre for alvorlige menneskerettighetsbrudd, samt bidrag til Europarådets fond for raskere behandling av saker for Den europeiske menneskerettighetsdomstol, der etterslepet på saker vedrørende Nord-Kaukasus er stort. Forverrede arbeidsvilkår for menneskerettighetsorganisasjoner har i 2008 komplisert gjennomføringen av enkelte prosjekter.

Satsingsområder 2010

På tross av finanskrisen gir Russlands økonomiske utvikling grunnlag for en gradvis utfasing av humanitær bistand til fordel for mer langsiktige reintegreringstiltak for flyktninger, samt økt fokus på demokrati- og menneskerettighetstiltak. Samtidig er det klart at det i overskuelig fremtid fortsatt vil være behov for humanitær bistand.

Bevilgningen vil i all hovedsak bli brukt til:

• Reintegreringstiltak rettet mot flyktninger og internt fordrevne som vender tilbake, inkludert infrastrukturtiltak og økonomisk integrering.

• Styrke det sivile samfunn og respekten for menneskerettighetene gjennom støtte til uavhengig journalistikk og menneskerettighetsforsvarere.

• Fremme godt styresett og økonomisk utvikling gjennom lokal kapasitetsbygging innen helsesektoren.

• Styrke rettsikkerheten gjennom bl.a. støtte til Europarådets menneskerettighetsfond, som har som siktemål å forbedre den nasjonale gjennomføringen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og bidra til å redusere antallet klager til domstolen.

• Fremme likestilling ved å styrke kvinners juridiske rettigheter, deltakelse i politikk og arbeidsliv og bekjempe vold mot kvinner.

2 Kypros

Mål

Midlene vil bli benyttet til drift av Institutt for fredsforsknings (PRIO) senter på Kypros samt dets forsoningsprosjekter. Prosjektene har som mål å utvikle kontakt og forståelse mellom den gresk- og tyrkiskkypriotiske befolkningen på Kypros, gjennom forsknings-, dialog- og informasjonsprosjekter om konflikten. Midlene kan også bli benyttet til medfinansiering av prosjekter hvis PRIO mottar støtte fra EU.

Rapport 2008

PRIOs engasjement på Kypros startet i 1997, og ble utvidet med etableringen av PRIO Cyprus Centre i 2005. PRIOs aktiviteter omfatter informasjon, dokumentasjon, kapasitetsbygging, dialog og forskning. PRIO er den eneste organisasjon av sitt slag på Kypros, med kompetanse som er etterspurt av mange, også av partene på øya. PRIOs arbeid ses på med stor velvilje i det internasjonale miljøet.

De nye forhandlingene som kom i gang i 2008, førte til at PRIO intensiverte sin aktivitet. Prosjektene bidrar til å klargjøre spørsmål som må håndteres uansett hvilken forhandlingsløsning partene måtte komme fram til. Blant temaene i 2008 var eiendomsspørsmål, tyrkiske innvandrere i nord, kulturarv og identitet, sivile samfunns rolle, økonomi, handel og historieforståelse. PRIO legger vekt på å inkludere kvinnelige forskere, i tillegg til å ha både gresk- og tyrkiskkypriotiske forskere.

PRIO mottar forskningsmidler fra EUs 6. og 7. rammeprogram samt mindre beløp fra andre kilder.

Budsjett 2010

Bistand til Nord-Kaukasus har tidligere år vært bevilget under budsjettet for utviklingshjelp, programområde 03 Internasjonal bistand. Deler av denne bistanden er imidlertid ikke ODA-godkjent. Det foreslås derfor at 30 mill. kroner bevilges under programområde 02 Utenriksforvaltning.

For 2010 foreslås bevilget 33,793 mill. kroner fordelt med 30 mill. kroner til Nord-Kaukasus og 3,793 mill. kroner til Kypros.

Burundi

Etter nærmere 13 år med væpnet konflikt har Burundi siden august 2005 hatt en demokratisk valgt regjering. Dette er den lengste perioden med demokratisk styre i landets historie. De mange interne konfliktene har påvirket den generelle utviklingen i landet negativt, og er en hovedårsak til at Burundi i dag er et av verdens fattigste land. Den økonomiske veksten i 2008 var på 4,5 pst. Den siste væpnede gruppen, Palipehutu-FNL, ble enige med regjeringen om avvæpning, demobilisering og integrering av stridende fra FNL i hæren og i politiet i april 2009.

Fredsprosessen har vært tilrettelagt av Sør-Afrika med viktig støtte fra det «Regionale Initiativet» bestående av Tanzania, Kenya og Uganda. FNs sikkerhetsråd forlenget i desember 2008 mandatet til FNs integrerte operasjon i Burundi til ut 2009.

I fravær av en demokratisk kultur har regjeringen lykkes i å vedlikeholde og styre en delikat etnisk balanse i sikkerhetssektoren og i det politiske systemet. Det trange politiske rommet for opposisjonen gir grunn til bekymring. Justissektoren lider fortsatt av politisk innblanding og er tynget av manglende kapasitet.

Norge ledet frem til sommeren 2008 arbeidet knyttet til Burundi i FNs Fredsbyggingskommisjon. Sverige har nå overtatt lederrollen.

Det økte norske engasjement siden 2007 har skapt et relativt stort handlingsrom for Norge i Burundi, og Norges stemme blir hørt hos myndighetene, multilaterale organisasjoner, og blant andre bilaterale givere.

Norsk støtte til Burundi kanaliseres i hovedsak som budsjettstøtte gjennom Verdensbanken og gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner med spesielt fokus på å forebygge og bistå kvinner som utsettes for seksualisert vold, samt tiltak rettet mot varige løsninger for tidligere flyktninger og internt fordrevne. (Jf. også omtale under kap. 162.70 Overgangsbistand)

Etiopia

Etiopia var fra 2004 til 2008 inne i sin sterkeste økonomiske vekstperiode i nyere tid, med en gjennomsnittlig vekstrate på over 10 pst. per år. Veksten var resultat av blant annet omfattende infrastrukturutvikling (særlig vannkraft og vei) og viktige strukturendringer i landbruksproduksjon. Viktige investeringer har kommet i bygningsbransjen og mineralutvinning, blomsterproduksjon, tekstil-, lær- og skinnproduksjon. Den globale finanskrisen rammer nå også Etiopia, med negative konsekvenser for videre utbygging og investeringer, samt folks levevilkår. IMF spår en nedgang i økonomisk vekst til 6 pst. som følge av redusert eksport, særlig kaffe og roser, samt turisme. Myndighetene gir anti-korrupsjonsarbeidet prioritet, og flere saker er avslørt med påfølgende straffeforfølgelse og dom.

Den politiske utviklingen preges av forberedelsene til parlamentsvalget i mai 2010. Det er nødvendig å følge menneskerettighetssituasjonen. Arrestasjonen av politiske ledere/opposisjonelle og innføringen av en svært restriktiv ny lov for frivillige organisasjoner har skapt uro. Opposisjonen er sterkt splittet og var ikke i stand til å mobilisere noen betydningsfull deltakelse ved lokal- og suppleringsvalgene i april 2008.

Sikkerhetssituasjonen i landet er i hovedsak god, men kamper i Ogaden-området gjør denne regionen utrygg med anklager om alvorlige menneskerettighetsbrudd. Likeledes hemmer den uavklarte grensekonflikten med Eritrea, og urolighetene i Somalia muligheter til vekst i viktige deler av landet.

Bistandsarbeidet er styrket med en sterkere kobling til landets fattigdomsstrategier og en økning av stat-til-stat samarbeid. Dette gjelder særlig innen vannkraftsektoren. Øvrig bistand kanaliseres gjennom FN og sivilsamfunns organisasjoner, med fokus på regional integrasjon og stabilitet; menneskerettigheter, demokrati og godt styresett; naturressursforvaltning og matvaresikkerhet, herunder miljø og klima.

Liberia

Liberia og president Ellen Johnson Sirleafs regjering har gjort store framskritt etter at hun overtok makten i januar 2006. Den økonomiske utviklingen fortsetter i et positivt spor, og var i 2008 7,3 pst., men landet er fortsatt et av verdens fattigste. Virkningen av finanskrisen merkes, og det er risiko for at kvinner rammes ekstra hardt. Demokratiet er lite utviklet, og planlagte lokalvalg er utsatt på ubestemt tid. Pressen er relativt fri i Liberia, men landet har likevel store utfordringer på det menneskerettslige området; fengselsforholdene er svært dårlige, og kjønnsbasert vold er utberedt. Det har vært en økning av voldsforbrytelser, og Liberia har gjeninnført dødsstraff for drap.

Korrupsjonen er utberedt og er en stor utfordring for gjenoppbyggingen av landet. Det er nylig opprettet en antikorrupsjonskommisjon, men det er for tidlig å si hvor effektiv den vil bli. Liberia er kandidat til EITI (Extractive Industries Transparency Initiative), og har også valgt å inkludere skog i dette for å hindre ulovlig hogst. Over 100 000 eks-soldater er avvæpnet, rehabilitert og i stor grad reintegrert i samfunnet. Gjenoppbygging av sosiale tjenester og infrastruktur er i gang, men utfordringene er mange og store. Nedtrappingen av FNs fredsbevarende styrker (UNMIL) har startet, men disse spiller fortsatt en avgjørende rolle, selv om Liberia selv overtar stadig mer ansvar for sikkerhet, lov og orden.

Norge har innledet et langsiktig samarbeid med landet. Hovedsatsinger er energisektoren (strømforsyning), opplæring av politiet med et særlig fokus på vold mot kvinner og barn, opprusting av skole- og helsevesen, styrking av kvinners stilling, samt bevaring av skog.

Madagaskar

Madagaskars økonomi har vokst med over 6 pst. årlig de siste årene, men har vært svekket av en befolkningsvekst på rundt 3 pst. og inflasjon på over 10 pst. Den politiske krisen i landet siden begynnelsen av 2009 medfører imidlertid en kraftig vekstreduksjon i økonomien på grunn av redusert aktivitet i sentrale industri- og tjenestesektorer, lavere offentlige inntekter fra skatter og avgifter og økt press mot landets valuta. Det forventes at fattigdomsutviklingen vil bli sterkt berørt.

President Ravalomananas parti hadde ved utgangen av 2008 stort flertall både i nasjonalforsamlingen, senatet, regionene og flertallet av kommunene. Økende politisk spenning og sosial uro førte imidlertid til en ikke-konstitusjonell maktovertakelse ledet av ordføreren i Antananarivo i mars 2009. Maktovertakelsen ble støttet av en militær utbrytergruppe og har blitt fordømt av det internasjonale samfunn. Meklingsforsøk mellom de fire største politiske grupperingene i landet i regi av Den afrikanske union, FN, Samarbeidsorganisasjonen for det sørlige Afrika og Organisasjonen for frankofone land bidro i august 2009 til en avtale om opprettelse av en inkluderende overgangsregjering som vil ha ansvar for gjennomføring av demokratiske valg. Uenighet mellom partene har imidlertid skapt usikkerhet omkring avtalens gjennomføring.

Norsk støtte til Madagaskar har vært basert på landets handlingsplan for fattigdomsbekjempelse. Norge har støttet utdanningssektoren, godt styresett og korrupsjonsforebyggende arbeid samt petroleumsforvaltning. Den ukonstitusjonelle maktovertakelsen har ført til frys av Norges stat-til-stat bistand til Madagaskar. Bistand til utdanning er imidlertid opprettholdt gjennom FN og frivillige organisasjoner.

Malawi

Malawi har fortsatt sin stabile makroøkonomiske politikk. Den økonomiske veksten var i 2008 på 9,7 pst., sammenlignet med 7,4 pst. året før. Landbrukssektoren og et vellykket program for landbrukssubsidier er i første rekke årsaken til fortsatt høy vekst, kombinert med historisk høye priser på tobakk som er den viktigste eksportvaren. Andelen av befolkningen under fattigdomsgrensen sank fra 50 pst. i 2005 til 40 pst. i 2008. Malawi ser fortsatt ut til å slite med oppnåelse av tusenårsmålene rettet mot kvinners rettigheter og mødre-helse, mens oppnåelse av de øvrige målene er innen rekkevidde. Den politiske situasjonen har fortsatt vært preget av strid og politisk tautrekking mellom regjeringspartiet og opposisjonen, som i mesteparten av 2008 lammet parlamentets beslutningsdyktighet. Det knytter seg spenning til hvordan utfallet av parlaments- og presidentvalg i mai 2009 vil påvirke demokratiseringsprosessen, inkl. Parlamentets rolle. Vold og ulike typer overgrep mot kvinner og barn, i tillegg til rettssikkerhets- og fengselsforhold, utgjør fremdeles de største utfordringene relatert til menneskerettigheter. Mot slutten av 2007 har arbeidet mot korrupsjon skutt fart og stadig flere saker etterforskes og blir brakt for retten, men et svakt rettssystem gjør det utfordrende å gjennomføre rettssakene. Malawi opplevde en marginal framgang på korrupsjonsindikatoren til “Transparency International”.

Norsk støtte til Malawi bygger på landets nasjonale vekst- og utviklingsstrategi. Støtten konsentreres om styresett inkludert budsjettstøtte, helse, hiv og aids, miljø- og naturressursforvaltning med fokus på klimatilpasning gjennom bærekraftig landbruk. Støtte for å fremme kvinners rettigheter og likestilling står sentralt og tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og menneskehandel inngår i samarbeidet.

Mali

Mali har de senere år hatt en økonomisk vekst på rundt 5 pst. men forblir et av Afrikas minst utviklede land. Antall fattige er synkende, men reduksjonen går saktere enn målet fastsatt i Malis egen fattigdomsplan. Mali sliter dessuten med store regionale forskjeller, og ulikheten mellom urbane og rurale strøk vokser. Økningen i matvareprisene skapte generell misnøye i 2008.

Mali representerer stabilitet og demokrati i en urolig region til tross for store utfordringer med konfliktene nord i landet. Disse går langs flere akser og bærer i seg elementer av politisk og økonomisk marginalisering, kriminalitet, etnisitet og religiøs fundamentalisme. Voldelige hendelser inntrer jevnlig, samtidig som smuglervirksomheten gjennom Sahara synes å øke i omfang. Den største utfordringen for menneskerettighetene i landet er knyttet til kvinners rettigheter. En lenge annonsert familielov som skulle sikre disse, ble heller ikke vedtatt i 2008. Til tross for noe nedgang i antall omskårne, er kjønnslemlestelse fortsatt utbredt. Det synes å være økt politisk vilje til å bekjempe korrupsjon, og det foregår en gradvis forbedring i retning av mer åpenhet i forvaltningen.

Avtalen som delegerte forvaltningen av utviklingssamarbeidet med Mali til Sverige, utløp i desember 2008, og ble ikke fornyet. En ny norsk bistandsportefølje er under utarbeidelse. Et utvidet norsk engasjement skal særlig fokusere på stabilisering i den nordre delen av Mali. Det norske bidraget skal kanaliseres til tiltak innenfor lokaldemokrati og konfliktforebygging, ressursforvaltning og styrking av rettsstaten, i tråd med den maliske regjeringens Nordområdeplan.

Mosambik

Landet kan vise til fortsatt god økonomisk vekst, om enn med en nedgang fra 7 pst. i 2007 til 6,8 pst. i 2008, og til gode resultater innen makroøkonomisk styring, men landet har et betydelig og vedvarende underskudd på handelsbalansen. Til tross for en stabil økonomisk vekst de siste ti årene er Mosambik fortsatt langt nede på FNs indeks for menneskelig utvikling, og er et av verdens aller fattigste land. Det har vært en nedgang i fattigdom i landet som helhet, men økende ulikhet mellom grupper og geografiske områder. Regjeringspartiet Frelimo fortsetter å dominere den politiske arenaen og kommunevalget i 2008 styrket Frelimo ytterligere. Opposisjonspartiet Renamo er blitt svekket og et nytt parti har blitt dannet av utbrytere fra Renamo. Det skal avholdes valg av president, parlament og provinsforsamling i oktober 2009, og det knytter seg spenning til om opposisjonen vil kunne by på et reelt og legitimt alternativ. Det er en viss bedring i menneskerettighetssituasjonen når det gjelder sosiale og økonomiske rettigheter, men ikke samme positive trend når det gjelder sivile og politiske rettigheter. Det sivile samfunn i Mosambik er fortsatt svakt og har begrenset handlingsrom. Mosambik er både opprinnelsesland og transittland for handel med kvinner og barn til seksuelle formål. Oppfølging av den nasjonale anti-korrupsjonsstrategien vedtatt i 2006 går langsomt, likeledes arbeidet med å reformere og styrke justissektoren. Det er imidlertid klart mer oppmerksomhet rundt korrupsjon i media og blant befolkningen enn tidligere.

Norsk støtte til Mosambik bygger på landets fattigdomsstrategi, og konsentreres om godt styresett inkludert budsjettstøtte, energi og fiskeri. Mosambik er et primærland for norsk satsing på ren energi for utvikling. Norge støtter også arbeid for å belyse mulige konflikter mellom oljeutvinning, fiskeri og miljøhensyn. Styrking av menneskerettigheter, særlig kvinners rettigheter, og rammebetingelser for økonomisk vekst i privat sektor, vektlegges.

Sudan

Den økonomiske situasjonen i både Nord- og Sør-Sudan er sterkt preget av finanskrisen og den betydelige nedgangen i oljeinntekter. Oljeinntektene sto for henholdsvis 65 pst. og 95 pst. av statsinntektene, og for Sør-Sudan er situasjonen åpenbart mest kritisk. Optimal utnyttelse av oljeinntektene vil være avgjørende for utvikling og fattigdomsbekjempelse i alle deler av landet. Det er ingen lettvinte eller raske løsninger på den inneværende krisen. Sør-Sudans inntekter i 2008 var nesten to ganger det som opprinnelig var budsjettert, mens budsjettåret 2009 kommer til å bli et år med vanskelige prioriteringer for myndighetene i Sør. Det er naturlig å anta at det vil føre til økte interne spenninger i Sør, og også mellom Nord og Sør.

Gjennomføringen av fredsavtalen fra 2005 mellom Nord og Sør (CPA) har gått senere enn forventet. Dette gjelder særlig iht. sikkerhetssektoren, forberedelsene til valg, grensemarkering og forberedelse til folkeavstemning, og fremtidig politisk status for Nubafjellene, Blå-Nilen og Abyei («de tre områdene»). Gjennomføringen er inne i en kritisk fase, og det gjenstår mindre enn to år av avtaleperioden frem til folkeavstemningen i Sør-Sudan (2011). Resultatet av folketellingen i 2008 ble først publisert sommeren 2009, og nasjonale valg på alle nivåer er utsatt fra 2009 til april 2010. Forberedelsene til valget kommer til å være krevende i tiden framover. Det er viktig at det internasjonale samfunnet støtter opp om valget og den øvrige gjennomføringen av avtalen både finansielt og politisk for å sikre nødvendig framdrift.

Situasjonen i «de tre områdene» er spent. I 2008 brøt det ut alvorlige kamper i Abyei med store ødeleggelser og et stort antall interne flyktinger. Videre har utvisningen av 13 internasjonale frivillige organisasjoner fra Nord-Sudan fått alvorlige følger for gjennomføringen av humanitære så vel som andre prosjekter i landet. Darfur rammes hardest, men også i de tre områdene får utvisningen konsekvenser. Utvisningene av frivillige organisasjoner skjedde umiddelbart etter at den internasjonale straffedomstolen (ICC) utstedte arrestordre på president Bashir (mars 2009). Den faste voldgiftsdomstolen i Haag la frem sin avgjørelse om grensedragningen for den viktige oljeregionen Abyei i juli 2009. Løsningen av grensespørsmålet i Abyei er meget viktig for oppfølgingen av fredsavtalen mellom nord og sør i Sudan. Avgjørelsen fører til enkelte justeringer av de omstridte grenseforslagene fra 2005.

I Sør-Sudan har det sentrale regjeringsapparatet kommet på plass, men kapasiteten og kompetansen er fortsatt svært mangelfull. Mangelfull administrasjon på delstats- og kommunenivå er kritisk for tjenesteyting til befolkningen. Sør-Sudans regjering har tatt viktige skritt for å sikre åpenhet og hindre korrupsjon, men med den svake offentlige forvaltningen er risikoen for misbruk betydelig. Det legges stor vekt på dette i innrettingen av bistanden.

Den norske støtten gis hovedsakelig til Sør-Sudan og andre krigsrammede områder, men det gis også støtte til nasjonale tiltak som er av betydning for en fredelig utvikling, bl.a. utdanning og kapasitetsbygging og forvaltning av oljeressursene. I Sør-Sudan samarbeider Norge gjennom giverkontoret med Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia og Canada, og ved finansiering gjennom flergiverfond, i tillegg til innsats blant annet rettet mot offentlig forvaltning som statistikkutvikling og skogforvaltning.

Tanzania

Den politiske debatten i Tanzania var i 2008 dominert av flere store korrupsjonssaker. Media, opposisjonen og det sivile samfunn viste mer muskler og større evne til sette kampen mot korrupsjon på dagsorden. En samlet givergruppe stilte klare krav til myndighetene om behandling av korrupsjonssakene gjennom rettssystemet. Dette ga resultater. Gjennom året ble sentralbanksjefen avsatt, statsministeren gikk av og flere samfunnstopper tiltalt.

Den høye økonomiske veksten fortsatte i 2008 (7,5 pst.), selv om høy inflasjon mot slutten av året er bekymringsfullt. Veksten forventes imidlertid redusert ned mot 4 pst. i 2009 på grunn av den internasjonale økonomiske krisen. Skatteinntektene økte noe i 2008. Veksten drives i stor grad av utvikling i byene, og er fokusert i sektorer som turisme, byggvirksomhet og gruveindustri. På landsbygda går utviklingen langt saktere. Likevel ser man over tid klare tegn til framgang også her som flere hus av mur og jern, flere sykler og mobiltelefoner og mer handel.

Selv om politiske myndigheter viser økt respekt for menneskerettigheter og likestilling, er situasjonen fremdeles utilfredsstillende. Drap på mennesker med albinisme som følge av overtro og heksekunst har fått stor oppmerksomhet i 2008. Myndighetene har reagert skarpt og grupper i det sivile samfunn forsøker å gi beskyttelse. Kvinner utsettes for diskriminering og vold. Samtidig øker kvinners deltagelse i politikken og andelen ligger nå på om lag 33 pst. i parlamentet.

Den norske innsatsen er rettet mot energi og miljø/skog/klima, pluss et betydelig bidrag til budsjettstøtte. I tillegg er regjeringens satsing på tusenårsmålene knyttet til å bekjempe barne- og mødredødelighet et viktig innsatsområde i Tanzania. Godt styresett prioriteres gjennom arbeid for antikorrupsjon og bedre offentlig finansforvaltning.

Uganda

Den økonomiske veksten i Uganda har vært høy og vedvarende. Det er imidlertid tegn til stagnasjon, og landet vil merke følgende av den globale finanskrisen. Til tross for dette forventes det en økonomisk vekst både i 2009 og 2010 med henholdsvis 7 pst. og 5,5 pst. Regjeringspartiet nyter fortsatt popularitet på grunn av oppnådde resultater gjennom 23 år. Opposisjonen er preget av svak organisering, noe som ofte medfører interne stridigheter. Manglende forståelse og respekt i regjeringsapparatet for rettstatsprinsipper og konstitusjonelle rammebetingelser møter imidlertid sterke motkrefter, målbåret av opposisjonspolitikere, det sivile samfunn og av media.

Menneskerettighetssituasjonen er fortsatt bekymringsfull, men er ikke vesentlig endret i 2008. Korrupsjonssituasjonen er heller ikke vesentlig endret i 2008. Hovedutfordringen er manglende politisk vilje til å ta fatt i større korrupsjonsskandaler. Behandlingen av sentral lovgivning med stor betydning for kvinners rettigheter og likestilling er fortsatt ikke i mål, til tross for betydelig press fra både nasjonale og internasjonale aktører.

De mest dramatiske begivenheten i 2008 var knyttet til konflikten i Nord-Uganda. Da opprørsbevegelsen “Lord’s Resistance Army” (LRA) gjentatte ganger unnlot å undertegne den endelige fredsavtalen, gikk Uganda sammen med Sudan og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) til militært angrep mot LRA i DR Kongo i desember 2008. Aksjonen har ikke vært noen suksess og LRA har fortsatt potensial til å gjøre store ødeleggelser i regionen, bl.a. i Sør-Sudan. De ugandiske troppene er nå trukket ut av DR Kongo. Situasjonen i nord har likevel bedret seg markant for befolkningen i løpet av de tre siste år, og givere og myndigheter vil fortsette å fokusere på å bedre levevilkårene i nord. Det er lite trolig at det i nær fremtid vil bli en fornyet konflikt i Nord-Uganda.

Hovedinnsatsområdene for norsk bistand til Uganda i 2010 vil være styresett/budsjettstøtte, miljø/naturressurser, energi, kvinner og likestilling samt fred, forsoning og gjenoppbygging av Nord-Uganda. Regjeringens initiativ for ren energi i utviklingssamarbeidet legger opp til betydelig økning i energibistanden i årene fremover.

Zambia

Zambia hadde en økonomisk vekst på omlag 6 pst. i 2008. Som følge av den globale finanskrisen er kobberindustrien, som har stått for over 80 pst. av landets eksport, rammet av en halvering i kobberprisen. Dette har bidratt til en svekkelse i valutakursen på over 50 pst. og til reduserte skatteinntekter for staten. Regjeringspartiet, med tidligere visepresident Rupiah Banda som kandidat, vant valget i oktober 2008 med 40 pst. av stemmene etter President Mwanawasas bortgang i august samme år. Gjennomføringen av sentrale reformer knyttet til bl.a. landbruk, energi, desentralisering, offentlige finansforvaltning og lønnsreform har vært preget av forsinkelser og lav politisk interesse. Korrupsjon er fortsatt et betydelig problem, men arbeidet med høyt profilerte saker fortsetter og flere tidligere høytstående embetsmenn er dømt.Tidligere president Chiluba ble imidlertid frifunnet i det zambiske rettssystemet for korrupsjonsanklagene. Riksrevisjonen i Zambia rapporterer om nedgang i avdekket mislighold.

Norsk støtte til Zambia bygger på prioriteringer i landets nasjonale utviklingsplan og konsentreres om styresett inkludert budsjettstøtte samt klima/miljø og naturressursforvaltning. Norge har også gitt faglig bistand til omlegging av Zambias skattesystem for gruvesektoren for å sikre at landet får større inntekter fra gruveindustrien og til antikorrupsjonsarbeid i landet, jf. omtale under rapport 2008. Gruveskatteregimet ble imidlertid delvis reversert i 2009.

Andre land

Nye retningslinjer for samarbeidet med Angola konsentreres om faglig bistand for bærekraftig forvaltning av energiressurser, særlig petroleum, hvor opplæring og lokalt innhold står sentralt. Petroleumsvirksomhetens innvirkning på fiskeri, miljø og klima er også prioritert. I tillegg vil det fortsatt fokuseres på å styrke det sivile samfunn som ledd i å fremme godt styresett og ytterligere demokratisering.

Fram mot 2010 arbeides det med å fase ut tradisjonelt, bilateralt bistandssamarbeid med Sør-Afrika og å dreie innsatsen mot faglig samarbeid og regionale utfordringer. Samarbeidet skal i fremtiden være grunnet på et likeverdig forhold mellom Norge og Sør-Afrika, og være rettet mot områder som er av felles interesse, med særlig fokus på klima og miljø, forskning og godt styresett/demokratibygging.

Bistanden til Kenya fokuserer på nøkkelområder innenfor godt styresett som i stor grad faller sammen med hovedutfordringene etter den politiske krisen våren 2008. Det vil imidlertid være behov for å revurdere bistanden til myndighetsprogrammene i lys av den politiske utviklingen i Kenya etter valgurolighetene og etableringen av samlingsregjeringen. En betingelse for videre samarbeid med myndighetene vil være regjeringens reformvilje innen styresettområdet og oppfølgningen av den reformagendaen som partene ble enige om ifm. meklingsprosessen ledet av FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan. Den politiske situasjonen i Kenya er for tiden preget av liten fremgang i reformprosessen, tiltakende vanskelige samarbeidsforhold i Samlingsregjeringen og økende antall korrupsjonsskandaler. Den tiltakende handlingslammelsen i regjeringsapparatet påvirker også fremdriften i myndighetsprogrammene. Bistanden til Kenya fordeles med om lag halvparten til myndighetene og resten via FN og det sivile samfunn. Innretningen på støtten til sivilt samfunn vil også bli løpende vurdert med sikte på å kunne bidra konstruktivt til en bedre styresettutvikling i Kenya.

I det regionale samarbeidet er støtte til energisektoren sentralt og på landbrukssektoren planlegges støtte til klimatilpasset landbruk gjennom regionale organisasjoner.

Mål

Målet for regionbevilgning for Afrika er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett i de land Norge samarbeider med. Basert på situasjonen i det enkelte land og landenes egne fattigdomsstrategier skal bevilgningen for 2010 brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett og menneskerettigheter.

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling.

• Likestilling, og kvinner og barns rettigheter.

• Økonomisk utvikling med vekt på energi.

• Offentlige velferdstjenester, primært gjennom budsjettstøtte.

Det vil også bli gitt støtte til regionale tiltak.

Rapport 2008

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2008 benyttet til å støtte opp under godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte; miljørettede tiltak og klimatilpasning; likestilling samt kvinner og barns rettigheter; utdanning og helse, herunder tusenårsmål 4 og 5, samt økonomisk utvikling. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

For total framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen til enkeltland vises til vedlegg 3 og til Norsk bistand i tall på Norad.no nettside.

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

Norsk støtte til godt styresett har spesielt vært relatert til budsjettstøtte og kampen mot korrupsjon. Norske midler har også gått til gjennomføring av valg, styrking av menneskerettighetene, sivil samfunn og frie media.

I dialog om budsjettstøtte legger Norge vekt på innretting av budsjettet mot prioriteringene i landenes fattigdomsstrategi og parlamentarisk styring. Parallelt til budsjettstøtten er Norge også engasjert i ulike former for samarbeid for å styrke den offentlige finansforvaltningen og kapasitetsbygging for å bedre økonomistyringen. Det har vært en viss fremgang på disse områdene i alle land som mottar norsk budsjettstøtte: Burundi, Malawi, Mosambik, Tanzania, Zambia og Uganda. Kapasiteten for statlig revisjon har ofte har vært en utfordring, men også dette er et av områdene hvor budsjettstøtten har bidratt til positive endringer. I Malawi ble etterslepet i avlevering av reviderte statsregnskap til parlamentet redusert og omfanget av revisjonen ble utvidet ved å innlemme distriktsadministrasjonen. Det har også vært fremdrift i samarbeidet med ugandisk riksrevisjon.

Norge retter nå økt oppmerksomhet mot helheten i offentlige finanser i samarbeidslandene, spesielt at inntekter fra utnyttelse av naturressurser skal komme fellesskapet til gode. I Zambia medvirket Norge til mer effektiv skattelegging av gruveindustrien. Endringene i skatteregimet økte de statlige inntektene fra under 1% til 4% av BNP i 2008. I Sudan har den norske støtten til oppbygging av petroleumsforvaltningen vært et viktig bidrag for å skape åpenhet og gi mulighet til offentlig innsyn i statens forvaltning av oljeressursene.

Utover finansforvaltning har en effekt av budsjettstøtten også vært en styrking av kapasiteten for offentlig tjenesteyting. I Burundi bidro norsk budsjettstøtte for eksempel til styrket helse- og utdanningstilbud, og i Zambia medvirket budsjettstøtte-dialogen til økt finansiering av helse og utdanning i statsbudsjettet. Men gjennomgangen av budsjettstøtten til Uganda viste at det er manglende effektivitet når det gjelder leveranser av offentlige tjenester.

Norge har også oppmerksomhet mot behovet for å styrke nasjonale fattigdomsstrategier som rammeverk for budsjettstøtten og informasjonsgrunnlaget dette forutsetter. I Mosambik bidro Norge til at landets tredje nasjonale levekårsundersøkelse ble gjennomført, og faglig støtte og samarbeid til statistikksektoren i Sør-Sudan har gitt et godt faktagrunnlag i beslutningsprosesser og gjennomføring av folketellingen. I Uganda har den norske budsjettstøtten vært sentral for gjennomføring av myndighetenes strategi for gjenoppbygging av de fattige og borgerkrigsherjede distriktene nord i landet.

Norsk bistand har i en rekke land medvirket til fremgang i kampen mot korrupsjon. Både i Madagaskar og Malawi har arbeidet til antikorrupsjonsbyråene, som Norge har støttet, blitt synliggjort gjennom økning i antall etterforskede saker og gjennomføring av en rekke forebyggende reformtiltak i offentlig sektor. I Malawi står imidlertid antikorrupsjonsbyrået overfor store utfordringer når det gjelder uavhengighet og finansiering. I Mosambik bidro norsk støtte til at rettsvesenet tok et tydeligere tak i anti-korrupsjonsarbeidet og mer enn 40 dommer ble avsagt i korrupsjonssaker og en lang rekke tiltaler reist. I Tanzania har norskfinansiert kapasitetsbygging og støtte til medieinstitusjoner bidratt til at de som medvirket i flere store korrupsjonssaker ble stilt til ansvar. I tillegg til ferdigstillelse av de zambiske myndighetenes nye anti-korrupsjonsstrategi, var norsk faglig bistand også sentral i Zambias framgang i arbeidet med å avdekke hvitvasking av penger. Norges mål om mer effektiv korrupsjonskontroll og bedre styresett i Sudan ble videreført gjennom samarbeidet med Sør-Sudans anti-korrupsjonskommisjon, noe som har bidratt til at anti-korrupsjonsloven har passert parlamentet i Sør-Sudan. Det er også pågående samarbeid om mer generell utvikling av rettsystemer i blant annet Kenya, Mosambik og Uganda. Oppbyggingen av justissektoren i Mosambik gikk imidlertid bare sakte framover, og i Kenya ble rettsreformprogrammet imidlertid innstilt etter at flere av institusjonene som mottok støtte sviktet sine fundamentale oppgaver under de politiske urolighetene våren 2008, inkludert politienheter, riksadvokaten og rettsapparatet.

Støtten til det sivile samfunn inkluderte en rekke aktører som, blant annet, arbeidet for demokratiutvikling, menneskerettigheter og likestilling. I Sør-Afrika bidro norsk støtte til utarbeidelse av ny lovgiving om barns rettigheter og i Zambia la en norskstøttet rettshjelporganisasjon frem for retten 310 saker angående menneskerettighetsbrudd. Av disse ble 102 dommer avsagt, og 100 var i organisasjonens favør. I Etiopia bidro norsk bistand til demokratiutvikling og forberedelsene til 2010-valget gjennom samarbeid med frivillige organisasjoner. Norge støttet i 2008 også kapasitetsbygging i Etiopias parlamentet og menneskerettighetskommisjon, samt organisering av valg og valgobservasjon i Angola og Zambia. I Uganda har det vært store utfordringer i overgangen fra programutvikling til faktisk gjennomføring av flergiverprogrammet for demokratiutvikling.

Miljørettede tiltak og klimatilpasning

Den norske støtten på dette området var blant annet rettet mot jordbruk, hvor Afrika er særskilt sårbar i forhold til klimaendringene, og forvaltning av skog, samt arbeidet mot miljøforringelser. Støtten på energiområdet omtales under avsnittet om økonomisk utvikling.

Norge støttet i 2008 tiltak i flere land rettet inn mot klimatilpasning. I Malawi støttet Norge lanseringen av landets strategi for klimatilpasning, og flere lokalsamfunns motstandsdyktighet og tilpasningsevne ble styrket. I aktuelle målområder fikk fattige bønder bedre markedsadgang, matsikkerhet og styrket inntektsgrunnlag. Støtte til vanning bidro til diversifisering og mer bærekraftig forvaltning av jordbruksland. I Zambia bidro norsk støtte til å redusere sårbarheten overfor tørke og flom for nærmere 170 000 hushold. Videre bidro den norske støtten til South Luangwa nasjonalpark til bedret forvaltning og økt inntekt hos folk bosatt utenfor parkene gjennom bærekraftig forvaltning av viltet og turisme.

Utover den særskilte skogsatsingen pågår det også samarbeid gjennom regulær bistand til skogforvaltningen i flere land. I Malawi bidro Norge til at flere skogområder ble innlemmet i verneområder og man oppnådde økt bevissthet om betydningen av å bevare biodiversiteten. I Mosambik bidro norsk støtte til at det ble utarbeidet viktig analyse og dokumentasjon av skogsektoren. Det ble videre gjennomført en norskfinansiert studie av muligheter og kapasitet til å realisere prosjekter under den grønne utviklingsmekanismen (CDM) som grunnlag for et mulig program for å styrke nasjonal kapasitet på dette området. I Uganda har norsk støtte til kapasitetsbygging gjort det nasjonale skogdirektoratet bedre i stand til å møte politisk press mot tiltak for å hindre avskoging. Det ble i 2008 foretatt en gjennomgang av bistandsprogrammet til ambassaden i Kampala. Anbefalingene er bl.a. blitt fulgt opp ved integrering av tiltak for å redusere utslippene av klimagasser fra skogindustrien i skogprogrammet som støttes.

I Etiopia har Norge samarbeidet tett med myndighetene i arbeidet med forstudier for vannkraftutbygging av vassdragene Mandaya og Beko Abo som kan bli viktig bidrag til miljø- og klimaarbeid i landet og regionen forøvrig. En avtale er forventet å være på plass i løpet av 2009. Norsk støtte til samarbeid mellom norske og etiopiske universitet har bidratt til økt forsknings- og undervisningskompetanse innen naturressursforvaltning, matvaresikkerhet og miljø. Økningen i landbruksproduksjonen på 30 pst. og bedret naturressursforvaltning kan relateres til dette.

Likestilling og kvinner og barns rettigheter

Den norske støtten på området gikk blant annet til tiltak for å bekjempe vold mot kvinner og barn og til å styrke kvinners deltagelse i politikken og samfunnet for øvrig. Dette er et arbeid som krever langsiktig innsats og hvor holdningsendringer er viktig.

Det var i 2008 positive resultater fra en rekke initiativ mot kjønnsbasert vold som Norge støtter. I Liberia bidro Norge til at 10 fylkespolitistasjoner fikk egne mottak for mishandlede kvinner og barn, med tilhørende opplæring av politiet i håndteringen av slike saker. Etiopia er et pilotland for bekjempelse av kjønnslemlestelse, og økt innsats i utvalgte regioner med særlig høy utbredelse har resultert i økt kunnskap og holdningsendringer. Norge har støttet kartlegging av skadelig tradisjonell praksis, og denne viser en klar nedgang i forekomsten av kjønnslemlestelse i alle regioner. I Uganda ferdigstilte ambassaden i 2008 en egen kvinnestrategi med utgangspunkt i handlingsplanene for kvinner og likestilling og sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Det ble i 2008 med norsk støtte igangsatt et større program i regi av UNFPA innenfor området kjønnsbasert vold i nordre og østlige Uganda som skal bidra til å forhindre denne typen vold og gi hjelp til ofre. En zambisk rettshjelpsklinikk for kvinner, støttet av Norge, som ga råd i skilsmisserelaterte saker, førte i løpet av året 1322 saker for retten. Av 31 avsagte dommer var 29 i klinikkens favør. I Mosambik bidro norsk støtte til at en lov mot menneskehandel ble vedtatt av parlamentet.

Norge støtter i flere land tiltak for å øke kvinners deltagelse i økonomi og samfunnsliv. I Malawi kunne et norskfinansiert program for fattige småbønder vise til nesten en firedobling av andelen kvinnelige ledere. I Mosambik medvirket norsk støtte for integrering av kvinner i opplæring og lønnsgivende arbeid blant annet til at det i 2008 var kvinner som ledet 30 pst. av entreprenørbedriftene som arbeidet på oppdrag for et særskilt skolebyggingsprogram. Norsk støtte til utdanningsinstitusjoner i Tanzania førte til at andel kvinnelige studenter på doktorgradsprogrammer økte til 40 pst. Videre sikret norsk støtte produksjonen av en serie dokumentarprogrammer om suksessrike afrikanske kvinner. I Zambia støttet Norge en paraply-organisasjon for kvinnegrupper, og styrket gjennom dette den zambiske kvinnebevegelsen og innsatsen for å fremme kvinners entreprenørskap. Faglig og finansiell støtte for å støtte opp under kvinnelige studenter er inkludert i universitetssamarbeid mellom Norge og Etiopia. I Sudan ble det igangsatt innsats for å følge opp kvinner og likestiling gjennom Verdensbanken og flergiverfondene, og norsk støtte gjennom Flyktninghjelpen økte antall jenter som fikk grunnskoleopplæring og teknisk utdannelse.

Gjennom støtte til et malawisk nettverk som arbeider for kvinners likestilling bidro Norge til at andelen kvinner som meldte seg som kandidater til parlamentsvalget i mai 2009 økte.

I Mosambik bidro norsk støtte til kompetanseheving blant kvinner som ønsket å delta aktivt i politikk og offentlige beslutningsprosesser.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

Utdanning og helse, herunder tusenårsmål 4 og 5

Støtten til utdanning og helse ble både gitt indirekte gjennom budsjettstøtte og i noen land som direkte støtte til landets utdannings- eller helsesektor. Dette er sektorer med store utfordringer både når det gjelder infrastruktur og kvalitet på tjenestene.

Støtten til utdanning var i stor grad rettet mot grunnutdanning og inkluderte både støtte til infrastruktur, lærebøker og lærerutdanning. I Liberia bidro norsk støtte til at barn som ikke fikk skolegang under krigen, kunne fullføre grunnutdanningen gjennom et intensivt utdanningsprogram. Utdanning var en prioritert sektor for bistanden til Madagaskar, og både norsk økonomisk- og faglig støtte hadde stor betydning for myndighetenes gjennomføring av viktige reformer, inkludert bruk av morsmål som undervisningsspråk og utvidelse av grunnskolen fra fem til sju år. 2800 lærere ble utdannet, og dette tilrettela for at 72 000 elever begynte i de nyopprettede sjetteklassene i oktober 2008. Andel fullført femårs grunnskole hadde økning på 6 pst. Norge bidro også til distribusjon av skolemateriale og finansierte bygging av 222 klasserom og 14 pedagogiske ressurssentre. Norges støtte til Zambias sektorprogram for utdanning bidro til mer oppmerksomhet mot selve forvaltningen av ressursene til sektoren, til ferdigstillelse av 1267 nye klasserom og en økning i antall skolebarn på 1,8 pst., sammenliknet med 2007. I Sudan er støtte til utdanning kanalisert gjennom frivillige organisasjoner og flergiverfondet for Sør-Sudan. Gjennom flergiverfondet har Norge sammen med andre givere bidratt til å produsere fire millioner skolebøker, gitt støtte til utforming av en ny utdanningslov og utvikling av alternative utdanningssystemer som er tilpasset den lokale situasjonen. Gjennom Unicef og norske frivillige organisasjoner har jenters skolegang blitt vektlagt. Norge inngikk i 2008 også en avtale om samfinansiering med Storbritannia og Nederland om støtte til landets «Basic Services Fund» noe som bidrar til bedret tilgang til helsetjenester, utdanning og rent vann for befolkningen i sør-Sudan. Gjennom Carter-senteret støttes arbeidet med å utrydde Guineaorm, som fortsatt er et utbredt helseproblem i deler av Sudan.

I samarbeid innenfor helsesektoren hadde mødre og barns helse særlig prioritet. I Malawi var helse et prioritert innsatsområde, og norsk støtte har bidratt til at antallet klinikker og sykehus som er rustet opp til å kunne levere grunnleggende helsetjenester økte fra 9 pst. i 2002 til 74 pst. ved utgangen av 2008. Videre økte antallet hiv smittede pasienter som får medisinsk behandling (ARV) fra 30 000 i desember 2005 til 147 000 i desember 2008. Andelen helseinstitusjoner som kunne tilby grunnleggende fødselshjelp økte fra 2 pst. i 2005 til 65 pst. i 2008 og andelen helseinstitusjoner som kunne tilby forebyggende tjenester for å hindre at hiv smitter fra mor til barn økte fra 7 pst. i 2005 til 92 pst. Støtten til utdanning av helsepersonell bidro til en økning av uteksaminerte leger og sykepleiere. Gjennom budsjettstøtten til Mosambik bidro Norge til grunnleggende sosiale tjenester blant annet innen helse, men måloppnåelsen for helseindikatorene i budsjettstøtten var ikke fullt ut tilfredsstillende. Målet for vaksinering av barn under ett år ble imidlertid nådd og myndighetene trappet opp innsatsen for å redusere spedbarnsdødelighet. I Liberia bidro Norge til styrking av landets hiv/aids program.

I Afrika støttet Norge i 2008 målrettede innsats for å bedre barne- og mødrehelse (FNs tusenårsmål 4 og 5) i Nigeria og Tanzania. Målet for det delegerte samarbeidet som har blitt inngått med Storbritannia i Nigeria er å bedre helsetilbudet for mødre og barn under fem år ved å bidra til å styrke primærhelsetjenesten i de fire delstatene Katsina, Yobe, Zamfara og Jigawa. Planleggingsprosessen for programmet startet i september 2008. I Tanzania samarbeider Norge med FN og en rekke andre givere om å bedre helsetjenestene for mor og barn i distriktene. Et initiativet med resultatbasert finansiering har fått solid politisk støtte, men en rekke tanzanianske helseklinikker må bedres, spesielt i forhold til kvalifisert personell, før de kan inkluderes i ordningen. Tanzania kan vise til en markert fremgang for barn under fem år som overlever, men har foreløpig ikke lyktes med å redusere dødeligheten blant nyfødte eller mødre. Ved sykehuset i Haydom har man sett gode resultater av norsk støtte i 2008 gjennom markert økning i antall fødsler som skjer med helsepersonell til stede.

Økonomisk utvikling

Støtten til økonomisk utvikling gjennom regionsbevilgningen har spesielt hatt fokus på energisektoren. Dette er en forutsetning for økonomisk vekst, og et innsatsområde hvor norsk kompetanse er etterspurt. Dette arbeidet ble konsentrert om Mosambik, Tanzania og Uganda i tillegg til regionale satsinger som nevnt i kapittelomtalen. Støtte til utvikling av ren energi var også et bidrag til klimaarbeidet.

I Mosambik støttet Norge utbygging av linjenettet, kapasitetsbygging og utvikling av oljesektoren. Dette bidro til 104 837 nye tilkoblinger til strømnettet slik at 12 pst. av befolkningen hadde tilgang til strøm ved utgangen av 2008, mot 8,5 pst. i 2006. Støtte til kapasitetsstyrking bidro til bedring av effektiviteten til det nasjonale kraftselskapet. De fattigste husholdningene vil imidlertid fortsatt i liten grad ha råd til å kunne nyte godt av utbyggingen og selskapet ekspanderte raskt i områder med liten evne til betaling for strøm. Dette kan medføre økende inntjeningsproblemer. Norge trappet opp støtten til energisektoren i Tanzania med fokus på investeringer i distribusjon, overføring og vannkraft i tillegg til energieffektivisering og biodrivstoff.

I Uganda er manglende energitilførsel en alvorlig hemsko for den økonomiske veksten i landet, og Norge har på bakgrunn av sin spesielle kompetanse innen energisektoren valgt å gi høy prioritet til ulike energitiltak, bl.a. gjennom olje-for-utviklingsprogrammet (OfU). Norge delfinansierte utbyggingen av et 50 megawatts varmekraftverk. Åpningen av varmekraftverket har ført til at strømkutt på dagtid er opphørt, og ført til økt produktivitet i næringslivet og lettere hverdag for folk. Det ble i 2008 også gitt klarsignal for delvis bistandsfinansiering av utbyggingen av et 13 megawatts vannkraftverk i Bugoye i regi av Trønder Energi. Offisiell åpning av kraftverket finner sted i begynnelsen av oktober 2009. Det ble i 2008 undertegnet en avtale mellom Norge og Sudan om OfU-samarbeid, og en norsk oljerådgiver engasjert for å bygge kompetanse og kapasitet i oljesektoren til myndighetene i både Khartoum og Juba. Norge har også videreført samarbeidet med UNDP om å styrke kapasiteten til presidentens kontor i Sør-Sudan. Støtten til Mosambiks nasjonale petroleumsinstitutt bidro til styrket forvaltning, inkl. utarbeidelse av miljøreglement for petroleumssektoren og beredskapsøvelser.

Norsk støtte til fiskerisektoren i Mosambik bidro til at fiskeriproduksjonen økte med 27 pst. i forhold til 2007. Det var også framgang i arbeidet med å bekjempe ulovlig fiske. Norge bidro også til å styrke kompetansen ved landets fiskeriforskningsinstitutt. Det ble foretatt en evaluering av samarbeidet i 2008, med overveiende positive resultater.

I Etiopia har norsk bistand lagt til rette for sertifisering av roser som eksporteres til Norge under ordningen for rettferdig handel («Fair Trade»). Kapasitetsbygging i regi av Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) for kvinnelige entreprenører og naturressursforvaltning i landbruket har bidratt til å gjøre Norge mer relevant for etiopiske prioriteringer innen “Trade for Aid”. Samarbeidet er omfattende, og består av flere initiativ innen kaffe, honning, samt lær- og skinnprodukter. I samarbeid med Innovasjon Norge ble det arrangert et seminar i Norge med fokus på næringslivssamarbeid med Etiopia.

Regionale tiltak

Fredsbygging, menneskerettigheter, godt styresett: Støtte gjennom «Training for Peace»-programmet har bidratt til omfattende trening av afrikanske fredsbevarende styrker, med særlig fokus på sivile komponenter. Styrket kapasitet har ført til økt utplassering av afrikansk personell i konfliktområder. Norsk støtte har bidratt til opplæring av politi og rettsvesen i etterforskning og rettsforfølgelse av overgripere og bakmenn for menneskehandel. Støtte til forskning og analyse gjennom “Botswana Institute of Development Planning Analysis” har gitt bedre kunnskap om utfordringer ved regionalt samarbeid innen viktige temaer som demokratibygging, fredsbygging, handel og økonomisk integrasjon.

Miljø, naturressursforvaltning og bærekraftig utvikling: Norsk støtte har bidratt til styrking av marin forskningskapasitet og overvåking av fiskeforekomstene utenfor Angola, Namibia og Sør-Afrika, samt til markedsutvikling innen fiskerisektoren i det sørlige Afrika.

Energi: Norge bidro som leder for givergruppen for energi i SADC til etablering av et aktivt forum for dialog og samhandling mellom SADC og givere med sikte på å realisere regionale energiprosjekter. Gjennom støtte til «Southern African Power Pool» bidro Norge til styrket regulering av energimarkedet. Videre bidro norsk støtte til et program for utvikling av mer effektive ovner til økt energisikkerhet for rundt 600.000 fattige personer i det sørlige Afrika.

Hiv/aids: Norge bidro gjennom samarbeid med Sverige til bedre koordinert datainnsamling og mer involvering av politikere i regionen i kampen mot hiv og aids. Samarbeidet har videre bidratt til økt fokus på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og på forebygging av hiv.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 2 808,5 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordelingen av bevilgningen: Tanzania 490,0 mill. kroner, Mosambik 410,0 mill. kroner, Malawi 300,0 mill. kroner, Zambia 290,0 mill. kroner, Uganda 230,0 mill. kroner, Sudan 160,0 mill. kroner, Etiopia 130,0 mill. kroner, Liberia 80 mill. kroner, Mali 65,0 mill. kroner, Burundi 60,0 mill. kroner og. Madagaskar 52,0 mill. kroner. Til andre land og til regionale tiltak foreslås avsatt 541,5 kroner.

Afghanistan

Til tross for store utfordringer i Afghanistan finnes det også fremskritt. Makroøkonomisk fortsetter trenden med stabilitet og lav inflasjon, selv om inflasjonen økte noe i 2008. Det har vært en gjennomsnittlig økonomisk vekst på 12 pst. de siste årene, men i 2008 sank denne til 3,4 pst. Dette illustrerer den store sårbarheten i afghansk økonomi. Bruttonasjonalproduktet i Afghanistan har økt til om lag USD 13 mrd. i 2008. Mesteparten av statsbudsjettet er finansiert av givermidler, og inntektsinntjeningen har vært noe lavere enn forventet i 2008. Den økonomiske veksten har vært høy, men fra et lavt nivå. I 2008 var veksten lavere enn tidligere pga høye priser på importerte varer og tørke. Afghanistan har en uformell økonomi innen områder som jordbruk, handel og transport, og en store ulovlige økonomien knyttet til opiumsproduksjon. Om lag 2,4 mill afghanere er avhengige av inntekter fra denne produksjonen, selv om antallet opiumsfrie provinser har økt kraftig. Dette gjør at myndighetene i landet har enorme utfordringer når det gjelder sikkerhet, korrupsjon og en svært omfattende fattigdom. Store deler av statsbudsjettet kommer fra givermidler, om lag 70 pst, der mer enn halvparten går til å finansiere sikkerhetstiltak pga. sikkerhetssituasjonen i landet. Mesteparten av givermidlene til Afghanistan kanaliseres utenfor statsbudsjettet, noe som gir myndighetene lite strategisk og budsjettmessig handlingsrom. Afghanistan ble imidlertid relativt svakt rammet av finanskrisen, ettersom landet er lite integrert i internasjonale finansmarkeder og har et lite utviklet bankvesen. Afghanistan har reserver med olje og gass, samt mineraler, som kan få økt betydning for den formelle økonomien fremover. En ny oljelov er godkjent i det afghanske parlamentet. Norges engasjement gjennom programmet Olje for Utvikling fortsetter.

Det nasjonale landsbygdutviklingsprogrammet National Solidarity Program anses som et av de mest vellykkede nasjonale programmer. Målet er å stimulere befolkningen til å ta del i egen utvikling gjennom samarbeid og felles innsats, noe som har fremmet forsoningsprosessen og virket konfliktforebyggende. Programmet har drevet kapasitetsbygging av mer enn 20.000 landsbyråd. Det iverksettes et tilsvarende program på distriktsnivå.

Innsats for sikkerhet, stabilitet og vekst i Afghanistan er en langsiktig oppgave. Landet står fortsatt overfor store utfordringer i forhold til å skape stabilitet, forbedre styresett, menneskerettigheter og fremme sosial og økonomisk utvikling. De humanitære utfordringene er store og sikkerhetstruslene er økende. Statsinstitusjonene er svake. Korrupsjon er utbredt. Landet er verdens største produsent av opium. Om lag 42 prosent av befolkningen lever under en fattigdomsgrense på 14 dollar pr mnd, og ytterligere 20 prosent lever i nærheten av denne. Om lag 70 prosent av befolkningen er under 25 år, slik at tilgjengelig arbeidsstyrke er svært lav. Kvinnene deltar i liten grad i lønnet arbeid.

Det ble i 2004 og 2005 avholdt demokratiske valg på president, nasjonalforsamling og provinsforsamlinger. 27 prosent av nasjonalforsamlingens medlemmer er kvinner. Dette er regulert i Konstitusjonen. Det er imidlertid få kvinner som klarer å bli valgt inn utenom de øremerkede plassene. Den afghanske statsmakten er på papiret sentralisert med sin forankring i et presidentstyre, men i praksis fragmentert. Maktkampen forsterkes av uavklarte ansvarsforhold mellom parlamentet, regjeringen og domstolene. Parlamentet mangler erfaring med lovbehandling og politikkutforming og derfor også en forståelse av sin rolle. Det faktum at grunnloven er vag på en rekke området åpner opp for ytterligere fragmentering.

Det andre afghanske president- og regionalvalget i Afghanistan etter Talibans fall i 2001 fant sted 20. august 2009. Valgresultatet vil foreligge ultimo september, etter håndtering av omfattende anklager om valgfusk. Den sittende presidenten Hamid Karzai leder under opptellingen, med tidligere utenriksminister Abdullah Abdullah som klar nummer to. Norge har sluttet seg til en EU-uttalelse som uttrykker bekymring over anklagene om valgfusk og støtte til klagekommisjonen, og avventer i skrivende stund utfallet av klagebehandlingen.

Lovverket basert på den nye grunnloven er under utvikling og statsinstitusjonene bygges opp. Reformen av offentlig administrasjon og sikkerhetssektor går sakte fremover. Det er mangel på felles visjoner og strategier og på et pålitelig byråkrati. Utnevnelse til høytstående stillinger i statsadministrasjonen baseres fortsatt i større grad på personlige forbindelser enn på faglige kvalifikasjoner. Opprettelsen av direktoratet for lokalt styresett er et tiltak for å reformere offentlig sektor på lokalt plan. Analfabetismen er av de høyeste i verden, med 71 prosent i snitt og 86 prosent for kvinnene. Andelen ungdommer som kan lese og skrive i Afghanistan er langt lavere enn i Afrika sør for Sahara. Det er enorme utfordringer innen utdanningssektoren selv om det er oppnådd en del fremskritt. Det er etablert mer enn 1000 nye utdanningsinstitusjoner siden 2001. Mer enn 6 millioner barn har fått skolegang, og det er en bevisst satsing på å legge til rette for at flere jenter tar utdanning. Antallet lærere øker. Ti universiteter er etablert rundt om i landet, mens knapt ett fungerte under Talibanregimet.

Afghanistan har fortsatt svært høy mødredødelighet, og er nest dårligst i verden på FNs indikator for forskjellen mellom menns og kvinners utvikling. Når det gjelder barnedødelighet er denne fortsatt høy, selv om det anslås at om lag 80 000 færre barn dør nå enn under Taliban. Det dør relativt sett flere barn under fem år på landsbygda i Afghanistan (191 av 1000 levende fødte barn) enn i sør for Sahara i Afrika.

Den ustabile politiske situasjonen svekker en ansvarliggjøring av afghanske myndigheter på en rekke områder. Ikke minst gjelder dette innenfor rettssikkerhet og menneskerettigheter.

Korrupsjonen er økende og antikorrupsjonsarbeidet er svakt ledet, med manglende oppfølging av afghanske myndigheter. Økonomien domineres fortsatt av narkotika. På tross av noe reduksjon i 2008 produserer Afghanistan fortsatt mer enn verdens forbruk av opium.

Situasjonen preges av at et sterkt, men fragmentert internasjonalt samfunn møter et svakt og fragmentert Afghanistan. Dette byr på store utfordringer for utviklingssamarbeidet. Effektiv arbeidsdeling og koordinering av internasjonal innsats er avgjørende for å lykkes. FNs program i Afghanistan (UNAMA) har et godt mandat, og mye velvilje fra giversiden, men likevel presser ulike nasjonale agendaer seg frem. Langsiktige investeringer i institusjons- og kapasitetsbygging er kritisk. Det finnes ikke lettvinte løsninger med raske og synlige resultater fra alternative aktører og kanaler dersom Norge skal bidra til afghansk eierskap. Det er likevel avgjørende at afghanske myndigheter klarer å sikre konkrete resultater i løpet av de neste årene. Samtidig som det jobbes langsiktig, må en del av bistandsmidlene være fleksible for å kunne møte både akutte behov innen humanitært arbeid og nødvendige justeringer i den langsiktige utviklingsinnsatsen. Norge vil fortsette sin sentrale rolle med å være pådrivere for antikorrupsjonsarbeidet i landet.

Den afghanske utviklingsplanen ble godkjent av presidenten den 21. april 2008 og fikk bred internasjonal støtte på den påfølgende Afghanistankonferansen i Paris. Planen danner nå grunnlaget for det videre arbeidet for statsbygging og utvikling i landet. Norge lovet på konferansen minst 750 mill. kroner pr år til Afghanistan i femårsperioden 2008–2012. En strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab provinsen i Afghanistan ble vedtatt i juni 2009. Det er slått fast at inntil 20 pst. av norske utviklingsmidler til Afghanistan skal gå til Faryabprovinsen. Det vil i 2010 være fokus på operasjonaliseringen av planen, som vektlegger afghansk kompetansebygging innen sikkerhet, styresett og utvikling, samt skiller den sivile innsatsen klarere fra den militære. Innretningen av den norske støtten – som skissert i Utenriksministerens redegjørelse for Stortinget 5. februar 2008 – ligger fortsatt fast. Ambassaden i Kabul og utenriksdepartementet har påbegynt et arbeid med en ny Strategi for utviklingssamarbeidet med Afghanistan. Den nye strategien skal etter planen foreligge 1. oktober 2009 etter en inkluderende prosess. Det kan komme enkelte justeringer av innsatsen som følge av strategiarbeidet, men langsiktighet og forutsigbarhet er forsatt viktige kriterier. Strategien tar også sikte på å gi mer helhetlig tilnærming til samlet norsk sivil innsats, også utover utviklingssamarbeidet. Paris-konferansen la grunnlaget for en helhetlig politikk for utviklingen i Afghanistan. I fortsettelsen av den norske innsatsen vil vi støtte opp under den afghanske utviklingsplanen gjennom nasjonale programmer og afghansk eierskap. Sammen med FN, Verdensbanken og likesinnede land vil Norge arbeide for at dette gjøres gjeldende for hele den internasjonale innsatsen. Det vil være viktig å synliggjøre og kontinuerlig arbeide for støtte til FNs og UNAMAs koordinerings- og pådriverrolle, ikke minst støtte opp under arbeidet med integrert tilnærming i provinsene, bl.a. ved å sikre ressurser og personelloppsett for at UNAMA kan fylle sin oppgave.

Pakistan

Pakistans sivile og demokratisk valgte myndigheter har vanskeligheter med å innfri velgernes forventninger. Storkoalisjonen som avløste militærregimet holdt ikke lenge, og Pakistans folkeparti PPP leder nå en koalisjonsregjering med deltakelse av en rekke mindre partier. Den politiske situasjonen må karakteriseres som skjør. Sikkerhetssituasjonen og den økonomiske krisen er altoverskyggende. Energikutt, arbeidsledighet, inflasjon på godt over 20 prosent med økende matvarepriser, har ført til stor misnøye landet over. Krisehjelp fra IMF har ikke endret situasjonen.

Pakistan rammes i økende grad av terroraksjoner, og tapstallene er høyere enn i Afghanistan. Stadige amerikanske droneangrep på pakistansk side av grensen har vært en stor belastning for den demokratisk valgte regjeringen. Økende motstand mot den ekstremistiske agendaen resulterte likevel i bred folkelig støtte til en stor militær offensiv våren 2009 mot Taliban og andre militante grupper i Swat og omliggende områder. Dette førte til kraftig økning i internt fordrevne og medfølgende humanitær krise. Norge bidro i første halvår 2009 med USD 22 mill til nødhjelp. Internasjonal støtte og tidlig retur av de som hadde måttet flykte ser i første omgang ut til å ha avverget den akutte nøden.

Faren for at opinionen kan snu seg dersom de militære aksjoner ikke resulterer i håp om mindre terror og mer vekst og utvikling, er tilstede. Dette, sammen med landets skjøre demokrati, alvorlige økonomiske situasjon og sikkerhetspolitiske betydning bl.a. i forhold til Afghanistan, har mobilisert internasjonal støtte bl.a. gjennom etablering av et Friends of Democratic Pakistan (FoDP).

Menneskerettighetssituasjonen i Pakistan er fortsatt preget av systematiske og alvorlige brudd og mangler. Sviktende rettssikkerhet, vilkårlig maktutøvelse, korrupsjon, vold, fattigdom, manglende innsats for å sikre sosiale og økonomiske rettigheter og diskriminering preger fortsatt samfunnet. Det er oppløftende at ytringsfriheten står sterkere i Pakistan enn i mange land i regionen. Det er også tegn til bedret politisk retorikk på menneskerettigheter, men manglende implementering er fortsatt slående. Det er behov for betydelige reformer innen de fleste samfunnssektorer, og det er bl.a. behov for å få bukt med radikalisering av islam og andre utslag av frustrasjon, nød og maktkamp.

Mange års neglisjering av energisektoren har ført til en dyp energikrise. Hele landet lider under rasjonering, noe som for alvor truer næringsliv og investeringer. Myndighetene har kunngjort omfattende strømrasjonering frem til 2011. Energi gis høy prioritet i FoDP.

Det økonomiske samkvem mellom Norge og Pakistan er dominert av Telenor som har investert over USD 2 mrd i Pakistan. Telenor har nå mer enn 19 millioner kunder og markedsandel på 23 pst.

Norsk støtte til Pakistan fokuserer på godt styresett, herunder demokratisk utvikling, styrking av menneskerettighetene og likestilling, samt grunnutdanning og institusjonelt samarbeid. Utviklingssamarbeidet er i større grad en tidligere fokusert på nordvestprovinsen. Pakistan er også definert som et pilotland i regjeringens bilaterale satsing på tusenårsmål 4 og 5 for å redusere barne- og mødredødelighet, jf. kap.post 169.70 Vaksine og helse. Kultursamarbeidet med Pakistan står også sentralt, jf. kap.post 160.73 Kultur. I tillegg til regionbevilgningen trekkes det også på kvinnebevilgningen i arbeidet med kvinners rettigheter innen arbeids- og samfunnsliv.

Den ustabile politiske situasjon, med negativ utvikling med hensyn til sikkerhet, vil utgjøre en betydelig risiko for forsinket gjennomføring av prosjekter. Samtidig illustrerer FoDP at denne risiko også er årsak til at det internasjonale samfunn øker sitt engasjement. Det nære samarbeidet med andre givere og FN-systemet gjør norskstøttede prosjekter mindre sårbare i så måte. Så vel innen kultur som annet utviklingssamarbeid legger Norge vekt på å engasjere og ansvarliggjøre pakistanske myndigheter samtidig som vi støtter utvalgte endringsagenter innen det sivile samfunn.

Mål

Målet for Norges samarbeid med Afghanistan og Pakistan gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett

• Utdanning

• Landsbygdutvikling

• Kvinner, likestilling og mennskerettigheter

• Institusjonelt samarbeid

• Ren energi og olje for utvikling

Rapport

Det vises til omtale under Rapport 2008 for kap. 151, post 78 Regionbevilgning for Asia.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 574,5 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordeling av bevilgningen: Afghanistan 500,0 mill. kroner, Pakistan 68,5 mill. kroner og regionale tiltak 6,0 mill. kroner.

Nepal

Den politiske situasjonen har den senere tiden vært skjør. Valget til grunnlovsgivende forsamling i april 2008 la grunnlaget for en ny politisk situasjon med Maoistpartiet som største parti. Maoistleder Pushpa Kamal Dahal («Prachanda»), ble i august 2008 statsminister. Han ledet en koalisjonsregjering bestående av Maoistpartiet, Kommunistpartiet UML, Madhes-partiet Forum og to andre mindre partier. I mai 2008 ble landet formelt erklært republikk og kongen gikk av uten motstand.

Statsminister Prachanda fratrådte sin stilling 4. mai 2009 etter en periode preget av intern konflikt i regjeringen, og som direkte følge av en åpen konflikt med Presidenten angående hærsjefen. En koalisjonsregjering støttet av 22 partier og ledet av Madav Kumar Nepal (Kommunistpartiet UML) tok over. Den politiske situasjonen preges fortsatt av mistillit mellom posisjon og opposisjon.

Fredsprosessen byr på utfordringer til tross for fremdrift. Den fastlåste politiske situasjonen fører til stagnasjon i arbeidet med utarbeidelse av ny grunnlov. Analytikere antar at situasjonen vil være fastlåst til maoistpartiet evt. kommer tilbake i regjering, men retorikken mellom partene tyder ikke på at det vil skje med det første.

Fortsatt gjenstår integreringen av maoistsoldatene i sikkerhetsstyrkene og etableringen av flere kommisjoner som skal følge opp og implementere fredsavtalen fra 2006. Maoistpartiet har heller ikke levert tilbake okkuperte eiendommer til tross for gjentatte løfter.

Menneskerettighets- og sikkerhetssituasjonen er ikke tilfredsstillende, og i enkelte deler av landet er denne forverret i løpet av det siste året. Det rapporteres om et økende antall væpnede grupper og økt omsetting av håndvåpen. Politisk motiverte drap, bortføringer, politisk motiverte streiker, blokkering av veier og gater og angrep på pressen er blitt en del av hverdagen. Myndighetene ser faren ved dette og forsøker uten særlig suksess å demme opp for utviklingen. Flere urfolksgrupper har også tatt til gatene for å få sine rettigheter og krav oppfylt. Politi og rettsvesen fungerer bare i begrenset grad.

Den økonomiske veksten har vært i underkant av 5 pst. i 2008. Den makroøkonomiske situasjonen er fortsatt stabil, selv om inflasjonen var på 14,1 pst. Regjeringen presenterte høsten 2008 et ambisiøst statsbudsjett som var hele 45 pst. større enn fjorårets. Mens staten økte sine inntekter betydelig, ble mange planlagte utviklingsprosjekter ikke iverksatt på grunn av manglende kapasitet og mangel på legitime lokale myndighetsorganer.

Norges hovedmål i Nepal er å bidra til en positiv utvikling i fredsprosessen og støtte arbeidet med grunnloven. Norge bruker et spekter av virkemidler som muliggjør rask, effektiv og forutsigbar støtte til fredsprosessen. Samtidig som støtten til sentrale politiske prosesser og tillitsbygging mellom partene opprettholdes, blir tiltak som bidrar til konkrete og varige forbedringer i folks hverdag videreutviklet. Norge vil således fortsette å legge til rette for sårt tiltrengte innvesteringer i vannkraftsekroren i Nepal.

Sri Lanka

Regjeringen sa opp våpenhvileavtalen med Tamiltigrene i januar 2008. Det har ikke vært fredsforhandlinger mellom partene siden 2006. 2008 var preget av omfattende krigshandlinger nord i landet. Flere tusen mennesker ble drept. Regjeringsstyrkene fikk i mai 2009 militær kontroll over det resterende området tamiltigrene kontrollerte etter meget harde kamper. Nærmere 300.000 tamiler ble etter å ha flyktet ut av tamiltigerkontrollert område satt i store leire i regjeringskontrollert område under enkle forhold. Etter internasjonalt press ble det gitt bedre tilgang for hjelpeorganisasjoner til leirene, men overvåkningen av transporten fra krigssonen til leirene var mangelfull. Begrensede helsetilbud i leirene, mange tusen mennesker som har forsvunnet, og manglende bevegelsesfrihet, bekymrer fortsatt det internasjonale samfunn. Bare omkring 13 000, hovedsaklig eldre og utviklingshemmede, hadde per august 2009 sluppet ut.

Antall bortføringer og forsvinninger var høyt også i 2008, herunder også journalister og hjelpearbeidere. Få slike saker blir etterforsket eller oppklart, og straffefrihet er en hovedutfordring på menneskerettighetsområdet. Ytrings- og pressefriheten ble også forverret i 2008 – en tendens som har fortsatt i 2009.

Sri Lankas økonomiske vekst ble redusert fra 6,7 pst. i 2007 til 6,3 pst. i 2008. Befolkningen sliter med høye levekostnader, høy inflasjon og utbredt korrupsjon. Omkring 15 pst. av befolkningen lever under fattigdomsgrensen (utenom nord og øst, hvor det ikke eksisterer statistikk for dette). Det er grunn til å tro at fattigdommen særlig i nord har økt dramatisk. Fattigdommen er de siste årene knapt redusert på landsbasis, og i flere provinser har fattigdommen økt.

Norges hovedmål på Sri Lanka er å bidra til en varig og stabil fred i Sri Lanka hvor minoritetenes rettigheter blir ivaretatt. Utviklingssamarbeidet skal støtte opp under dette målet, og hovedinnsatsområdene er fredsbygging og økonomisk utvikling, inkludert energi. Kvinners rolle i politiske og økonomiske prosesser tillegges betydelig vekt.

Øst-Timor

Øst-Timor har store olje- og gassforekomster on- og offshore og landets Petroluemsfond passerte i juni 2009 USD 5 mrd. Øst-Timor er imidlertid fortsatt Asias fattigste nasjon, og står overfor store utviklingsutfordringer som høyt fattigdomsnivå, rask befolkningsvekst, utbredt arbeidsledighet, lavt kompetanse- og utdanningsnivå, manglende kapasitet i offentlig sektor og et svakt justissystem.

Etter attentatforsøk mot President Ramos-Horta og Statsminister Gusmao 11. februar 2008, har sikkerhetssituasjonen på Øst-Timor vært relativt stabil og kriminaliteten forholdsvis lav. Reform av sikkerhetssektoren er en av de sentrale utfordringene for Øst-Timor i prosessen med å bygge opp et rettsamfunn. Den nye regjeringen har satt i gang reform av sikkerhetssektoren og offentlig sektor, skattereform, etablering av en antikorrupsjonskommisjon, og reform for å bedre investeringsklima. Implementering av desentraliseringslovgivningen som skal gi myndighetene økt ansvar og makt på lokalnivå, er også igangsatt. Statsbudsjettet for 2009 er rundt USD 680 mill. med overføringer fra Petroleumsfondet på USD 589 mill. Regjeringen fikk flertall for å øke rammen med USD 181 mill. mer enn handlingsregelen for Petroleumsfondet tilsier. Regjeringen har vedtatt nasjonale prioriteringer for 2009 som gjenspeiler landets sentrale sosioøkonomiske utfordringer.

Gitt Øst-Timors begrensete kapasitet innen styresett og administrasjon, vil fortsatt faglig bistand være nødvendig for å videreutvikle godt styresett og en velfungerende administrasjon.

Norsk støtte til Øst-Timor er bidrag til myndighetenes arbeid for godt styresett, fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst. En ny 5-årig intensjonsavtale innen utviklingssamarbeidet ble undertegnet i 2008, likeledes en ny 5-årig avtale om samarbeid innen oljesektoren. Det forhandles i 2009 om en ny institusjonsavtale innen vannkraft.

Den norske innsatsen fokuserer på godt styresett, herunder støtte til kvinner, barn og unges rettigheter, parlamentet og justissektoren, samt naturressursforvaltning (olje og energi). Miljøhensyn inngår som en sentral komponent i olje og energiinnsatsen.

Andre land

Samarbeidet med Bangladesh er under omlegging, og landprogrammet er på det nærmeste avsluttet. Det blir erstattet av strategisk innrettet samarbeid innen prioriterte områder hvor Norge har særlig kompetanse. Gitt landets utsatte situasjon når det gjelder klimaendring vil klima/miljø være særlig prioritert, med vekt på tilpasning og forebygging av humanitære katastrofer. Videre vil næringsutvikling og styresett, herunder korrupsjonsbekjempelse og likestilling, stå sentralt. Tradisjonell bistand vil i mange tilfeller bli erstattet av faglig samarbeid mellom norske og bangladeshiske institusjoner.

Samarbeidet med Vietnam støtter opp om landets arbeid for fattigdomsbekjempelse og reformarbeid. Samarbeidet baseres i økende grad på en aktiv støtte via FN-systemet samt et faglig/institusjonelt samarbeid med norske partnere og konsentreres om støtte til godt styresett, miljø/klimatilpasning, kvinner og likestilling, olje/energi og fiskeri. Det gis også støtte til næringsutvikling og utdanning. Vietnam er et av pilotlandene for gjennomføringen av FN-reformen «ett FN», med Norge som aktiv støttespiller også på landnivå.

Den norske støtten til Indonesia tar sikte på å støtte opp under bedre miljø og naturressursforvaltning, samt den pågående demokratiseringsprosessen. Dette gjøres gjennom støtte til tiltak innen klima, energi og skog, samt godt styresett, kvinner og likestilling.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Asia gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i det enkelte land Norge samarbeider med skal bevilgningen brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett.

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling.

• Likestilling, og kvinner og barns rettigheter.

• Utdanning

• Ren energi og olje for utvikling

Det vil også bli gitt støtte til regionale tiltak.

Rapport 2008

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2008 benyttet til å støtte opp under godt styresett inklusiv budsjettstøtte, miljø- og klimatiltak, kvinner, likestilling og barns rettigheter, olje for utvikling og andre energitiltak, utdanning og helse inklusiv tusenårsmål og 4 og 5, samt økonomisk utvikling. Det ble også gitt støtte til regionale tiltak.

For total framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen til enkeltland vises til vedlegg 3 og til Norsk bistand i tall på Norad.no.

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

På Øst-Timor støttet Norge FNs programmer innen oppbygging av justissektoren, styrking av parlamentet og et nasjonalt program for å fremme barn og unges rettigheter. Gjennom Verdensbanken ga Norge også gitt budsjettstøtte, samt penger til å styrke finansforvaltningen. Budsjettstøtten har vært viktig for gjennomføringen av landets nasjonale utviklingsstrategi, men ble besluttet tilbakebetalt i 2008 grunnet lav forbrukskapasitet fra myndighetenes side. Gjennomføring av finansforvaltningsprogrammet er forsinket delvis grunnet lav implementeringsevne i Verdensbanken og svak mottakerkapasitet.

I Indonesia støttet Norge flere programmer innen godt styresett med særskilt fokus på styrking av det sivile samfunn, korrupsjonsbekjempelse, åpenhet i offentlig sektor, demokratisk deltakelse og valgforberedelser. Støtten har vært gitt til nasjonale organisasjoner og indonesiske og norske universiteter, og har resultert i en rekke seminarer, publisert materiale, omfattende data, politisk analyse og forskning.

Gjennom Ett FN-reformen i Vietnam, som Norge gir ikke-øremerket støtte til, ser man nå klare tegn på at FN innen styresett fokuserer sitt arbeid på policydialog med vietnamesiske myndigheter. Dette ser vi både ift. forvaltningsreform og justissektorreform. Bl.a. kan nevnes at FN har tatt initiativ til en dialog ift. forvaltningsreform som nå i større grad involverer de provinsielle myndigheter, ref. Vietnams desentraliseringsstrategi. Det er også med støtte fra Ett FN utarbeidet flere strategipapirer det siste året på relevante styresett-temaer, bl.a. ift. statsadministrasjon-reform. Bilaterale menneskerettighetsprosjekter ble rettet mot institusjonssamarbeid og nærmere tilknyttet den norsk-vietnamesiske menneskerettighetsdialogen.

Norsk støtte til nepalske myndigheters desentraliseringsprogram gjennom UNDP er nå i ferd med å overtas av myndighetene selv, og Norge, med andre givere, har bidratt til grundige forstudier til utviklingen av dette omforente nasjonale distriktsutviklingsprogrammet. Norge har tatt initiativ og ledelse i å samordne givernes innspill med de eksisterende kontrollsystemene for Nepal. Blant annet har den norske Riksrevisjonen satt igang et institusjonssamarbeid for å styrke de nasjonale finansforvaltningssystemene. Norge har bidratt til å kartlegge menneskerettighetssituasjonen i Nepal og støttet menneskrettighetsforsvarere og pressefrihet. Norge jobber aktivt med å inkludere ekskluderte befolkningsgrupper og hvordan disse kan inkluderes i det «nye Nepal». Dette gjøres blant annet gjennom å formidle forskningsresultater. Nepal har også vært et av tre pilotland for systematisering og styrking av Regjeringens arbeid for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

I Pakistan har Norge i flere år støttet myndighetenes desentraliseringsprosess gjennom et flergiverfond administrert av UNDP. Hensikten er å stimulere til kapasitetsbygging av lokal deltakelse i samfunnsutviklingen. 10 000 nye komiteer for lokal utvikling ble etablert i 2008, og det er nå over 50 000 slike komiteer over hele Pakistan. I forbindelse med valget til nasjonal- og provinsforsamlingene i Pakistan som fant sted i februar, støttet Norge to flergiverfond. Givernes koordinerte støtte til gjennomføringen av valget åpnet også muligheten for tettere monitorering av den nasjonale valgkommisjonens arbeid i forhold til demokratiske reformer i kjølvannet av valget.

Norge har støttet oppstart av et pakistansk forskningsnettverk for godt styresett, med Norsk institutt for by- og regionforskning som norsk partner og kvalitetssikrer. Nettverket har bred deltakelse fra myndighetsinstitusjoner, universiteter og forskningsinstitutter.

I Afghanistan har offentlig forvaltning lav kapasitet både på sentralt og lokalt plan. Flergiverfondet for gjennoppbygging av Afghanistan (ARTF) er en viktig kanal for norske støtte, både til å dekke driftskostnader i nasjonalbudsjettet og til utviklingsprogrammer. 42 pst. av langsiktig norsk støtte ble kanalisert til statsbudsjettet gjennom ARTF. De øvrige kanalene for norsk støtte var FN og NGOer. Sistnevnte utgjorde ca 35 pst. av regionbevilgningen.

Norge har i flere år støttet ulike kapasitetsbyggingsprogrammer. Et av disse har vært programmet for utvikling av lederskap i forvaltningen i regi av UNDP. Arbeidet foregår i nært samarbeid med kommisjonen for offentlig ansatte. Norge var i forkant med støtte til reform og kapasitetsbygging av lokalt styresett. Gjennom UNDP-støtten har Norge bistått det nye lokale direktoratet for lokalt styresett i å utvikle en strategi for lokalt styresett som ble lagt frem av regjeringen i desember 2008. Man har også sett på muligheter for økt inntektsinntjening i en rekke provinser, bl.a Faryab.

Norge har gått i bresjen for internasjonale givere for å få arbeidet mot korrupsjon høyere opp på agendaen i Afghanistan. Norge har vært den største giveren til det nasjonale anti-korrupsjonsprogrammet i regi av UNDP. Programmets mandat er forebygging av korrupsjon. Tiltakene har bidratt til Afghanistans ratifisering av FNs korrupsjonskonvensjon, en rekke studier og tiltak i Finans- og Justisministeriet, samt til etableringen av det nasjonale byrået for korrupsjonsbekjempelse. Norge arbeider også aktivt med anti-narkotikaarbeid, bl.a. via FNs kontor for narkotika og kriminalitet. Norge støtter også ARTF sitt justisprogram, samt annen innsats for å bidra til styrket politi og justissektor.

I Sri Lanka ble det i 2008 gitt støtte til organisasjoner som fremmer økt forståelse blant etniske grupper for fredelig sameksistens i lokalsamfunn, og organisasjoner som arbeider for fred og forsoning gjennom informasjon, bevisstgjøring og mobilisering. I samarbeid med Sverige støtter Norge journalistutdanning via Sri Lankas presseinstitutt, og i 2008 ble det utdannet 97 journalister, hvorav over 80 pst. har fått journalistjobber. Etableringen av jounalistutdanning, som tidligere ikke eksisterte i Sri Lanka, har bidratt til å heve kvaliteten på srilankisk media.

I Bangladesh støttet Norge Transparency Internationals arbeid for korrupsjonsbekjempelse som bl.a. går ut på å opprette lokale komiteer for å avsløre korrupsjon i offentlig sektor.

Støtte er også gitt til et lokalt intiativ som gir støtte til fri rettshjelp for fattige.

Norge støttet også arbeidet til organisasjonen Asia Foundation for overvåking av parlamentsvalget i desember 2008.

Samarbeidet med Bangladesh har i en årrekke hatt en tydelig kvinne- og likestillingsprofil. Over kapittel 168 har Norge støttet et prosjekt for fremme av kvinners juridiske rettigheter gjennom organisasjonen Ain O Salish Kendra.

Miljø- og klimatiltak

Miljøsamarbeidet med Indonesia ble ytterligere styrket i 2008 og støtten til det nasjonale programmet for styresettreform og senteret for skogforskning (CIFOR) og Instituttet for miljø og naturressursøkonomi (ELSDA) ble videreført. Styresettprogrammet har bidratt til at nasjonale og lokale myndigheter har samarbeidet med lokalbaserte organisasjoner for en bedre skogsforvaltning på lokalt nivå i 5 regioner av landet. Programmet støtter også opp om utformingen av Indonesias strategi for reduserte utslipp av avskogning og skogforringelse, som bruker betegnelsen REDD (Reduced Emmision from Deforestation and Degredation in developing countries). Programmet har i samarbeid med andre gjennomført REDD-høringer i en rekke distrikter. Anbefalinger fra høringene er overrakt regjeringen, lokale myndigheter og strategiske partnere. Støtten til CIFOR og ELSDA skal bidra til å bekjempe ulovlig hogst. En gjennomgang viser at CIFOR har hatt meget gode resultater og har utarbeidet gode veiledere til bruk for etterforskere. Det er også innledet et samarbeid med den nasjonale antikorrupsjonsenheten. ELSDA har ikke kunne oppvise like gode resultat på grunn av manglende eierskap hos deres samarbeidspartnere og evne til å finne lokale partnere.

70 000 husholdninger som var rammet av flom i Vietnam i 2008 fikk gjennom norsk støtte til Internasjonale Røde Kors 1 måneds risbeholdning. Videre overgangsstøtte til vann og sanitær inngår i det 10 måneders lange oppfølgingsprogrammet for gjenoppretting av normale tilstander for familiene som er rammet.

Gjennom den norske støtten til landsbyelektrifisering i Nepal er tilgangen til alternativ, fornybar energi bedret i utkantstrøk samtidig som prisen er redusert. Programmet har bidratt til redusert bruk av brennstoff og bedre inneklima. Støtte til et fiskeprosjekt i regi av NTNU har bidratt til å ivareta miljøhensyn i forbindelse med vannkraftutbygging og – drift. Det regionale senteret ICIMOD har bidratt med informasjon og kunnskap om bærekraftig bruk av naturressurser, samt tilpasning til klima- og miljøendringer i Himalayaregionen. ICIMOD fortsetter samarbeidet med Senter for klimaforskning (CICERO) og GRID-Arendal om et forskningsprosjekt om klimaendring og dens innvirkning på snøsmeltingen og vannressurssene i Himalayaregionen.

Miljø- og klimasamarbeidet med Kina ble styrket i 2008 med inngåelse av rammeavtale om klima samt fornying av MoUen om norsk-kinesisk miljøsamarbeid. Norge støtter China Council, og har spesielt bidratt til at klima blir et gjennomgripende tema i fase IV, og til opprettelsen av arbeidsgruppen på lav-karbon energi. Sammen med kinesiske myndigheter gir Norge støtte til et klimaprosjekt gjennom UNDP. Prosjektet styrker klimaarbeidet i Kina ved at det etableres klimahandlingsplaner på provinsnivå.

Støtte til den første gjenoppbyggingsfasen etter jordskjelvet i Sichuan i mai 2008 er gitt til miljøsektoren for opprydning av farlig avfall, og utredning av skade på dammer.

I Sri Lanka har Norge støttet et nasjonalt senter for mer miljøvennlig produksjon. Mer enn tusen bedriftsdeltakere har fått opplæring i miljøvennlig produksjon, og omfattende revisjon av produksjonsmetoder ble gjennomført i 35 av bedriftene. Gjennom en omfattende informasjonskampanje rettet mot myndigheter, studenter, banksektoren og bedrifter har en rekke bedrifter lagt om sin produksjon. Senteret har også vært instrumentell i utformingen av Sri Lankas nye retningslinjer for miljøvennlig produksjon.

Kvinner/likestilling og barns rettigheter

På Øst-Timor støttet Norge en internasjonal konferanse om ungdom, identitet og nasjonsbygging, hvis anbefalinger senere ble inkludert i de nasjonale prioriteringene og budsjettet for 2009. Kvinner og likestillingsaspektet er også en integrert del av innsatsen innen støtten til justis – og parlamentssamarbeidet. Kvinner er i tillegg prioritert i utdanningsprogrammet for timoresiske studenter under energisamarbeidet. Videre har Norge støttet gjennomføringen av den tredje nasjonale kvinnekongressen med konferanser i 13 distrikter. Det ble også innledet samarbeid med organisasjonen Fokupers og deres arbeid med å få tidligere voldsutsatte kvinner ut i økonomisk aktivitet.

I Indonesia har kvinner og likestilling inngått som en integrert del i støtten til gjenoppbyggingen av Aceh og gjennom miljøsamarbeidet med Partnership for Governance reform. Norge har støttet Asia Foundation og deres arbeid tilknyttet kvinnelig deltakelse i politisk virksomhet. Den norske støtten til den statlige kommisjonen for bekjempelse av vold mot kvinner, Komnas Perempuan, har ført til et samarbeid mellom en rekke statlige institusjoner for å se på innholdet i nasjonale lover og lokale forskrifter i forhold til kvinners rettigheter. Norge støttet i tillegg Alliansa Nasional i deres arbeid med å fremme pluralisme i Indonesia, med særlig vekt på kvinners situasjon.

Samarbeidet om likestillingsspørsmål i Vietnam er under oppbygging, både gjennom støtten til FN og bilateralt. Dette inkluderer bl.a. støtte til ulike program for bekjempelse av menneskehandel og vold i hjemmet, samt lederopplæring av kvinnelige ledere på lokalt nivå. Man har også som ledd i arbeidet med FN-reform og likestilling foretatt en «Gender and Climate Change»-studie, som innspill til myndighetenes nasjonale strategi vedr. klimaendringer. Norge inngikk i 2007 en treårig avtale med Kirkens Nødhjelp om støtte til bekjempelse av familievold og menneskehandel hvor kvinner er særlig utsatt. Et resultat av dette samarbeidet er etablering av forsonings- og samtalegrupper samt opprettelse av krise/beskyttelsessentre. Minst 300 medlemmer av det nasjonale kvinnerådet og bondeorganiasjonen har fått relevant opplæring for å drive bevisstgjøringsarbeid om likestilling og vold i hjemmet, og det er etablert såkalte «rapid intervention teams» i 7 av 18 pilot-kommuner. Ift. menneskehandel har rundt 2400 potensielle migranter fått relevant informasjon om sikker migrasjon. For å nå frem til potensielle migrant-familier har 24 skoler fått opplæringsmateriale om migrasjon. Videre har man gjennom prosjektet gitt støtte til 10 ofre for menneskehandel ifm. deres reintegrering i samfunnet.

I Bangladesh har Norge støttet utvalgte frivillige organisasjoner som på ulike måter arbeider for fremme og beskyttelse av kvinners rettigheter. En fellesnevner for organisasjonene Bangladesh Mahila Parishad, Naripokkho og Karmajibi Nari er rettighetsbasert opplysnings- og støttevirksomhet gjennom bl.a. juridisk veiledning. Organisasjonene deltok aktivt i programmet for politireform, lagde utkast til mot lov mot vold i hjemmet og bisto med innspill til en strategi mot seksuell trakasering i høyere utdanning.

I Nepal videreførte Norge arbeidet for kvinner og likestilling, både på et politisk nivå og gjennom støtte til konkrete tiltak.

Gjennom støtten til UNICEFs og UNDPs desentraliseringsprogrammer har Norge bidratt til at kvinner og minoriteter og det lavere sosiale sjikt har fått innsikt i en rekke samfunnsmessige problemstillinger, utviklet analytiske evner, fått større selvtillit og nå har mot til å ta ordet i offentlige forsamlinger. Kunnskapen om menneskerettigheter generelt og kvinner og barns rettigheter spesielt, er økt i de områdene UNICEF er aktive. Kvinner får opplæring i konfliktløsning, forsoningsarbeid, juridiske og sosiale saker som gjør de i stand til å håndtere og løse saker hvor barn og kvinner er ofre.

Av de ulike givergruppene som ble opprettet i forbindelse med støtte til fredsprosessen, er det gruppen som jobber for implementering av FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 som har vært mest aktiv og konsistent. Ambassaden i Nepal leder dette arbeidet sammen med UNFPA og gruppen fremmer koordinering og felles tilnæring til problemstillingen.

Norge har støttet en allianse som styrker kvinneorganisasjoner, WAPPDCA. Støtten har bidratt til at tre av ti kvinner i styret ble valgt inn i den lovgivende forsamlingen i april 2008. Etablerte, relativt sterke organisasjoner har startet samarbeid med mindre og yngre organisasjoner som de ellers ikke ville ha samarbeidet med. Nettverket har således gitt en mulighet for svakere og mindre organisasjoner som representerer ekskluderte grupper i samfunnet til å øke deres reelle mulighet til å utøve innflytelse på utvikling av deres lokalsamfunn.

Blue Diamond Society har med norsk støtte kjøpt et hus hvor de driver sine aktiviteter for å fremme rettigheter for homofile, transseksuelle og personer av tredje kjønn. Tilgang til dette samlingsstedet har bidratt til økt livskvalitet for medlemmene som opplever relativt mye stigmatisering og hindringer i å kunne få utdanning eller inntektsgivende arbeid. Her tilbyr organisasjonen behandling for 100 hiv-smittede og aids-pasienter som ikke får tilbud andre steder på grunn av sin seksuelle identitet. Det gis også opplæring med sikte på å gi jobbmuligheter for personer fra seksuelle minoritetsgrupper.

Social Inclusion Research Fund har produsert forskningsresultater om kvinners situasjon som blir aktivt formidlet til en rekke brukere, inkludert politiske partier, grunnlovsgivende forsamling og andre. I perioden 2006-2008 har 33 studier handlet om kvinner og 15 av disse fokuserer på vold mot kvinner.

I Pakistan støtter Norge et flergiverprogram gjennom UNDP for styrking av kvinners stilling. Over 2300 kvinnelige ledere og offentlig ansatte fikk i 2008 opplæring i å planlegge og gjennomføre fattigdomsrettede og kjønnssensitive tiltak på provins- og distriktsnivå. Programmet har også bidratt til å generere sysselsetting gjennom innovative partnerskap med privat sektor. I 2008 har landsbykvinner fått yrkesopplæring i moderne husdyrhold og tekstilarbeid, noe som har sikret 3300 kvinner fast inntekt. I det pakistanske sivile samfunn har Norge en rekke viktige partnere som arbeider innen styresett, menneskerettigheter, likestilling og kultur. En sentral aktør er den nasjonale menneskerettighetskommisjonen. I 2008 opprettet kommisjonen en enhet for klager på menneskerettighetsbrudd som sikrer en kanal for folkets stemme. Over 200 saker ble meldt inn og kommisjonen har etablert et system for å forfølge sakene overfor relevante instanser. Organisasjonen SAHIL bekjemper seksuelle overgrep mot barn. I 2008 lanserte SAHIL en forskningsrapport om trender i seksuelt misbruk. Rapporten fikk stor oppmerksomhet i media.

I Afghanistan fortsatte støtten til utarbeidelsen og gjennomføringen av den nasjonale handlingsplanen for kvinner gjennom UNIFEM og den nasjonale planen for kvinner i Afghanistan for 2008-2018 er nå publisert. Flere tiltak i regi av UNIFEM har vært igangsatt, deriblant publiseringen av en statistisk analyse av kvinner og menns situasjon i Afghanistan. Det er arbeidet videre med å gjøre kvinner og likestilling synlig som et tverrgående tema i den afghanske utviklingsplanen. I tillegg støttes UNIFEMs “Gender and Justice program”, med etablering av et fond for eliminering av vold mot kvinner som i 2008 støttet nær 30 afghanske organisasjoner. I 2008 startet også arbeidet med en særskilt lov mot vold mot kvinner. Det ble også nedlagt arbeid for å hindre implementering av den omstridte shia-loven.

Støtte er også gitt til enkelttiltak for å bedre kvinner/jenters situasjon i Afghanistan. Et tiltak var støtte for å bygge murer rundt 25 av jenteskolene i Faryab. Med slike sikkerhetsvegger øker sannsynligheten for at jentene får lov til å gå på skole. Norge har videre støttet et prosjekt som hjelper enker i Kabul, i tillegg til programmer for å bedre kvinners levevilkår gjennom rammeavtalene med NGOer, vesentlig knyttet til helse, konfliktløsing og økonomisk virksomhet.

I Sri Lanka har Norge gjennom et kvinnenettverk med over 7 000 singalesiske, tamilske og muslimske medlemmer gitt små lån til 1 049 kvinner for å starte eget inntektsgivende arbeid. Tilbakebetalingsraten er på 95 pst. Gjennom norsk støtte mottok nærmere 5 000 fattige kvinner på landsbygda yrkesutdanning. 80 pst. av kvinnene sikret seg etter dette et nytt og tilfredsstillende inntektsgrunnlag.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

Olje for utvikling, andre energitiltak

Øst-Timor er den største mottakeren av støtte innen Norges «Olje for uvikling» innsats. Norge finansierte i 2008 en rekke rådgivere relatert til oljesektoren, bl.a. innen oljebeskatning, investering, kapitalforvaltning, geologi og forhandlingsrett og parlamentet. Det ble også gitt støtte til utdanningsprogram for timoresiske studenter i Indonesia og Australia. Norge støttet også tiltak innen vannkraft og strømforsyning; bla gjennom samarbeid til Norges vassdrags- og energidirektorat med miljøsekretariatet i utarbeidelsen av forstudier, opplæring av stab og ferdigstillelse av Gariuai Småvannkraftverk. Montering av gatelys i Dili og gjeninnstallering av strømmålere ødelagt under 2006-krisen ble avsluttet i 2008.

I Vietnam har de norske prosjektene bidratt til tilgang til oppgradert programvare for kartlegging av olje/gass ressurser. Dette, sammen med nye forvaltningsredskaper, har forbedret Vietnams evne til å lage analyser i forhold til forskjellige scenario og dermed gitt landet en bedre base for planlegging av utvinning og bruk av ressursene. Ovennevnte bidro til den nødvendig kapasitetsbygging som førte til revidert regelverk bl.a. innenfor helse, miljø og sikkerhet. Flere utvekslingsbesøk og workshops ble foretatt i 2008. Norsk ekspertise ble brukt som forelesere på åpenhet og god økonomisk forvaltning med fokus på Extractive Industries Transparency Initiative (EITI), som spesielt tema på et energiseminar holdt for nasjonalforsamlingen.

Norsk innsats i Nepal har bidratt til at mer enn 50 000 husstander har fått tilgang til strøm. Myndighetene i landet bidrar med tiltak for å øke elektrifiseringen på landsbygda, men samtidig opplever Nepal en akutt kraftkrise som begrenser mulighetene for økt strømforbruk. Det er politisk fokus på kraftutbygging, og arbeids- og utredningsgrupper er nedsatt for å konkretisere utbyggingsplaner. Norge har bidratt til tre utredningsstudier for tre småkraftverk i Øst-Nepal. Tre nye utbyggingslisenser er tildelt private selskaper, derav en lisens til SN Power. Dette fører til sammen til økt fokus og kjennskap til norsk energikompetanse blant nepalske partnere. Samtidig viser norsk privat sektor og norske institusjoner økt interesse for samarbeid i Nepal.

I løpet av 2008 ble det vedtatt en ny petroleumslov i Afghanistan, som følge av blant annet «Olje for Utvikling» (OfU) samarbeidet med Norge. Loven legger grunnlaget for ny aktivitet innen sektoren. Via OfU ble det gitt støtte til dette arbeidet, inkludert arbeidet med å revidere forskriftene for loven, med sikte på å lyse ut to gassfelt og ett oljefelt i Shebergan i 2009. Det er opprettet en programkomite bestående av afghanske myndigheter/Ministry of Mines, OfU/Norad og ambassaden som følger arbeidet. Våren 2009 ble det gjennomført et «roadshow» for å markedsføre Afghanistans energiressurser og for å stimulere mulige interesserte olje/gasselskap til å investere. Frist for å komme med anbud er høsten 2009.

I Bangladesh støttet Norge Asiabankens prosjekt for gassoverføring med formål å styrke myndighetenes kapasitet innen energiforvaltning, undersøkelse og utvinning av olje- og gassressurser.

Utdanning og helse, herunder tusenårsmål 4 og 5

I Vietnam har Norge gitt støtte til utarbeidelsen av undervisningsmateriale på 3 etniske minoritetsspråk og 90 lærere har fått opplæring i tospråklig undervisning og anvendt forskning på området. Nær 400 fem-åringer har fått morsmålsundervisning hittil, som en del av forskningsprosjektet i regi av Unicef. I samfinansiering med Verdensbanken og flere andre givere har Norge bidratt til at skoletilbudet for vanskeligstilte barn i Vietnam har oppnådd mer enn opprinnelig målsetning ift. antall barn i skolen. Over 97 pst. av barna fullfører og andelen barn som må repetere et skoleår er under 1 pst. Mindre enn 2 pst. av barna faller fra underveis. Over en million av de vanskeligstilte barna som har fått skolegang gjennom dette programmet, har også mottatt tilfredsstillende undervisningsmateriale. Støtten til utdanning vil fases ut i takt med avslutning av løpende avtaler.

Norge har bidratt til å heve kvaliteten på grunnutdanning i Nepal, og har hatt et spesielt fokus på inkludering av marginaliserte grupper generelt, og jenter spesielt. Gode resultater er oppnådd på dette området. Et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og det nepalske utdanningsministeriet har styrket kapasiteten, særlig i den sentrale administrasjonen. Norges støtte har styrket frivillige organisasjoner og FNs arbeid for marginaliserte barn og barn som ble rammet under konflikten i Nepal; Redd Barna og Unicefs program «Decentralized Action for Women and Children –DACAW» leverer positive resultater i tråd med avtalene. De utfyller staten på skole og landsbynivå, særlig der myndighetene er for svake, samt bidrar til å utvikle mer barnevennlig læringsmiljø.

I India er det etablert et partnerskap mellom Norge og India (NIPI) for å støtte opp under implementeringen av Indias program for helseutvikling på landsbygda. Målet er å redusere barnedødeligheten i fem delstater med en samlet befolkning på 500 millioner. Programmet fokuserer på tre hovedsatsninger: Kvalitetsmessige helsetjenester for barn, administrative støttefunksjoner for barnehelse og innovasjon/ dokumentasjon/ forskning. På landsbynivå har nesten 33 000 helsearbeidere fått opplæring i arbeid med barnehelse på landsbynivå og i hjemmet. Dette har ført til at 60 pst. av de nyfødte i de nevnte distriktene har fått hjemmebesøk av opplærte helsearbeidere. På distriktsykehusnivå har NIPI støttet opprettelsen av avdelinger for syke spedbarn i 15 sykehus, med ytterligere 76 under planlegging. Dette er meget viktig for å møte det økte presset på sykehusene etter at myndighetene innførte kontantstøtte til kvinner som føder på institusjon. I tillegg har man gjennom NIPI gitt støtte til frivillige som hjelper nyfødte og mødre de to første dagene på sykehus.

I Pakistan ble det i løpet av 2008 arbeidet videre med å klargjøre rammebetingelser for samarbeidet mellom myndigheter og givere for et sektorprogram for den nordvestlige grenseprovinsen med planlagt oppstart juli 2009. Pågående støtte til det norskfinansierte prosjektet for grunnutdanning (BEIP) vil videreføres innenfor denne rammen. BEIP har i 2008 gitt etterutdanning til ca. 22500 lærere og nesten 4000 skoleledere i grunnskolen. Det er bygget 101 lokale pedagogiske sentra og gitt opplæring til 2800 veiledere for pedagogisk hjelpetjeneste. Mer enn 2900 lærer-foreldre-foreninger er reaktivert og har fått opplæring. Støtten til introduksjon av sekulære fag i 115 religiøse skoler var meget vellykket, med stor pågang fra andre skoler som ønsker samme støtte. Denne støtten søkes videreført innenfor rammen av det planlagte sektorprogrammet.

Pakistan er pilotland for norsk støtte til oppnåelse av tusenårsmålene 4 og 5. Norge inngikk i 2008 en intensjonsavtale om støtte til mor-barn helse i Sindh-provinsen beløpende til 250 mill. kroner over 5 år. Støtten kanaliseres gjennom Ett-FN i Pakistan, med oppstart i 2009.

Støtten til utdanning til Afghanistan utgjorde om lag 20 pst. av regionbevilgningen og var på om lag samme nivå som i 2007. Hovedtyngden gikk til grunnskolenivået. Norge har gitt en myk øremerking av midler til Faryab gjennom flergiverfondet ARTF og utdanningsprogrammet EQUIP for å bidra til myndighetenes innsats for full skoledekning i regionen. 82 skoler skal bygges, men fremdriften har vært noe forsinket. I løpet av 2008 ble det arbeidet med en ny fase for utdanningsprogrammet EQUIP. Utdanningsprogrammet EQUIP har økt i omfang og har nå blitt et nasjonalt program som dekker alle provinser. Programmet har bidratt til etableringen av 500 skolestyrer, tilskudd til 2000 skoler for å øke kvaliteten, og til finansiering av 800 skoler over hele landet, og 300 er ferdigstilte.

I 2008 ble det inngått en treårig avtale for støtte til et nasjonalt institutt for økonomisk/administrativ utdanning i Kabul (NIMA) gjennom flergiverfondet. Det er tatt opp 2500 studenter fra hele landet hvorav 25 prosent kvinner. Etableringen av skolen har imidlertid vært noe forsinket. Støtte til utdanning og voksenopplæring for kvinner på landsbygda gjennom de langsiktige NGO-avtaler. Gjennom støtten til UNESCOs institutt for utdanningsplanlegging har det vært arbeidet med revidering av den nasjonale utdanningsplanen.

Økonomisk utvikling

På Øst-Timor ga Norge støtte til ILO i deres arbeid med å assistere myndighetene i veibygging og sysselsettingstiltak for arbeidløs ungdom.

Gjennom de norsk-støttede prosjektene til Vietnam på fiskerisektoren, har landet oppnådd en mer motstandsdyktig fiskesort for akvakultur. Praktisk forskning har ført til bedre sykdomskontroll og akvakulturprogrammet utvides nå fra ferskvanns- til saltvannssorter. Innenfor det norske samarbeidet tok rundt 38 vietnamesere sin mastergrad i fiskeri i 2008.

Norge bidro til Sri Lankas nasjonale mål for økonomisk utvikling blant annet gjennom støtte til utbygging av infrastruktur. I nord fikk 53 landsbyer strømforsyning, og 4 134 hus fikk gjennom dette tilknytning. Rehabilitering av overføringslinjen mellom Vavuniya og Kilinochchi, som skal sikre strømtilførselen til landsbyene, forble imidlertid utsatt p.g.a. sikkerhetssitasjonen. Norge har også støttet et program for yrkesopplæring hvor over 13 000 unge arbeidsløse på landsbygda mottok opplæring; 82 pst. av disse er allerede i jobb.

Norge støttet næringsutvikling i fattige regioner av Sri Lanka gjennom styrking av bankvesenet og bedret kredittilgang for små og mellomstore bedrifter. Støtte til 28 distriktshandelskamre bidro bl.a. til utvikling av egne foretningsplaner. Handelskamrene bidro også gjennom intens lobbyvirksomhet til at privat sektorvirksomhet ble opprettholdt i nord, som igjen førte til at matvareprisene i nord ble holdt på et normalt nivå over lengre tid. Næringslivssamarbeidet mellom Norge og Sri Lanka er tilrettelagt gjennom “Match Making Programmet”, som i 2008 bidro til 12 nye avtaler, sysselsetting og økt srilankisk eksport til Norge. Sri Lanka leverte innen fristen 13. mai 2009 inn sin søknad til FNs konvensjon for lover til sjøs (UNCLOS), for å søke om utvidede rettigheter til havområdene – et arbeid Norge har bidratt mye til.

Regionale tiltak

Norge videreførte støtten til en rekke regionale tiltak i regi av ILO, regionale organisasjoner og FN rettet mot tvangsarbeid og menneskehandel i Indonesia, Malaysia og Mekongområdet.

Norge støttet også tiltak for å styrke regional og nasjonal kapasitet innen miljøforvaltning og implementering av internasjonale miljøkonvensjoner, bl.a. gjennom det asiastiske instituttet for teknologi og det regionale senteret for skogopplæring. Det ble også gitt støtte til et regionalt program i regi av Bioforsk for kartlegging av områder som er eksponert for pest- og myggsprøyting. Det ble videre gitt støtte til kapasitetsbygging innen petroleumsforvaltning i ni land i Sørøst og Øst-Asia gjennom den regionale geologi- og petroleumsorganisasjonen CCOP.

Norge var en sentral bidragsyter til etableringen av den sør-asiatiske sammenslutningen for frie media (SAFMA) som gir en årlig oversikt over sentrale politiske og aktuelle temaer i regionen gjennom “South Asian Journal”. I 2008 var temaet humanitær utvikling i Sør-Asia med fokus på matvaresikkerhet, vannsikkerhet og klimaendring, i tillegg til kvinners rettsikkerhet og regionale handelsutfordringer. “South Asia Media Monitor” fokuserte i 2008 på hvilken rolle media kan spille i regionale konflikter. En rekke konferanser og opplæringstiltak ble gjennomført i regionen med fokus på pressefrihet, fred og fattigdomsbekjemping. SAFMA har brakt sammen journalister, men også parlamentarikere og politikere, og har derfor vært sentral i arbeidet med å etablere forståelse og tillit blant disse gruppene på subkontinentet. SAFMA etablerte seg også i Afghanistan i 2008. SAFMA har videre mobilisert kvinnelige journalister i et eget nettverk. Lanseringen skjedde i forbindelse med konferansen “South Asian Women in Media” i oktober 2008.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 418,6 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordeling av bevilgningen: Nepal 186,0 mill. kroner, Sri Lanka 50,0 mill. kroner og Øst-Timor 44,0 mill. kroner. Til andre land og til regionale tiltak foreslås avsatt 138,6 mill. kroner.

Det palestinske området

Fredsprosessen og utsiktene til en tostatsløsning fikk fornyet oppmerksomhet gjennom Annapolis-konferansen i 2007 og de påfølgende forhandlingene. Disse forhandlingene førte imidlertid ikke frem, og stadig økende konflikt mellom Israel og militante grupperinger i Gaza endte i full krigføring og bakkeinvasjon i Gaza av israelske styrker i desember 2008 og januar 2009. På palestinsk side er det politiske bildet preget av splid. De store palestinske politiske fraksjonene Fatah og Hamas har ikke kommet fram til en enighet om samlingsregjering. Hamas motsetter seg Kvartettens betingelser for samarbeid med det internasjonale samfunn. Som følge av splittelsen er Gaza og Vestbredden i praksis politisk og økonomisk atskilt.

Sikkerhetsrådet slo fast i SR 1860 at AHLC skulle ha et særskilt ansvar for å mobilisere og koordinere internasjonal innsats til gjenoppbygging av Gaza. På denne bakgrunn arrangerte Norge i samarbeid med Egypt en internasjonal giverkonferanse i april 2009. Både den humanitære innsatsen og gjenreisning av grunnleggende infrastruktur hemmes imidlertid av israelske restriksjoner på tilgangen til Gaza. AHLC-møter ble avholdt på embetsnivå i Oslo juni 2009 og på ministernivå i New York i september 2009. Det er internasjonal enighet om at humanitær innsats til den palestinske befolkningen må fortsette og at tilgang til Det palestinske området må sikres. Samtidig er det viktig å opprettholde den langsiktige statsbyggingsagendaen og støtte til de palestinske institusjoner, som en hovedmålsetting for norsk og internasjonal bistand til Det palestinske området. De palestinske selvstyremyndigheter (PA) har gjennom krisen fortsatt sine forpliktelser overfor hele den palestinske befolkningen gjennom for eksempel lønnsutbetalinger for offentlige ansatte også i Gaza.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Midtøsten er å bidra til statsbygging og utvikling av godt styresett. Basert på situasjonen i regionen skal bevilgningen for 2010 brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte.

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling.

• Likestilling, og kvinner og barns rettigheter.

• Utdanning.

Rapport 2008

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2008 benyttet til å støtte opp under godt styresett inklusiv budsjettstøtte, miljø- og klimatiltak; likestilling, kvinner og barns rettigheter, utdanning, samt økonomisk utvikling. For total framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen til enkeltland vises til vedlegg 3 og til Norsk bistand i tall på Norad.no.

Godt styresett, herunder gjennom budsjettstøtte

Oppfølging og videreutvikling av PAs reform- og utviklingsplan (Palestinian Reform and Development Plan- PRDP) har funnet sted i 2008. Planleggings- og finansdepartementet har jobbet for å styrke planleggings- og budsjetteringskompetansen i de ulike linjeministeriene.

Etter at sluttstatusforhandlingene med Israel kom i gang i kjølvannet av Annapolis-konferansen hadde PLOs forhandlingssekretariat et høyt aktivitetsnivå i 2008. Norge er en av fem givere som støtter sekretariatet gjennom en felles avtale. Forhandlingene ble brutt i januar 2009 på grunn av Israels krig i Gaza.

Implementeringen av institusjonsbyggingsprosjektet ved presidentens kontor har vært tilfredsstillende, særlig med tanke på forbedret intern finansforvaltning, organisering og forvaltning.

Den lovgivende forsamling er ikke-fungerende grunnet israelske arrestasjoner av folkevalgte og den interne politiske krisen. Norsk støtte har derfor gått til å styrke organisasjoner som sikrer et visst oversyn av nye lover som vedtas gjennom presidentdekreter. Norges og andre giveres støtte til ombudsmannskontoret har resultert i en årlig rapport om menneskerettighetssituasjonen i Det palestinske området.

Norge har inngått et flergiversamarbeid med PA rettet mot kapasitetsbygging innenfor palestinsk politi. Støtten til politisamarbeidet er forankret i norske løfter gitt i forbindelse med giverkonferansen i Berlin i juni 2008, som omhandlet støtte til politi og rettssikkerhet i Det palestinske området. EUs politistyrke i Det palestinske området (EUPOLCOPPS) fungerer som faglig rådgiver for det palestinske politi og giverne i forbindelse med støtte til sektoren. Norge sekonderte en norsk politioffiser til EUPOLCOPPS i 2008. Samlet støtte til politisamarbeidet med PA var på 12 mill. kroner i 2008.

I 2008 mottok PA totalt USD 246 mill. i budsjettstøtte fra et Verdensbankledet trust-fund. Fondet er knyttet til reform- og utviklingsplanen PRDP og palestinske myndigheters implementering av denne. Overføringene var basert på at PA viser betydelige framskritt med hensyn til reformer innen makroøkonomisk styring og offentlig finansforvaltning, inklusiv begrensinger på offentlige lønninger og ansettelser, og bedre utgiftskontroll og regnskapsføring. Budsjettstøtten, inklusive hele den norske budsjettstøtten, ble overført til PAs hovedinntektskonto og ble forvaltet i tråd med deres finansforvaltningssystem, under overvåking av Verdensbanken og IMF.

Formålet med budsjettstøtten har vært å opprettholde viktige offentlige tjenester som helse og utdanning og hindre økonomisk sammenbrudd for PA. Med en dramatisk svinnende privat sektor, ikke minst i Gaza, har offentlige sysselsetting bidratt både direkte og indirekte til opprettholdelsen av økonomisk liv i Det palestinske området. I 2008 ga Norge 313,4 mill. kroner i budsjettstøtte.

Miljørettede tiltak og klimatilpasning

Norge inngikk i 2008 en ny treårig avtale med PA om støtte til energimyndighetenes masterplan. Planens hovedmålsetninger er å sikre strømforsyningen i Det palestinske området fram mot 2020 og å øke innbetalingsraten for strøm og dermed å redusere underskuddet på statsbudsjettet. Planen omfatter store infrastrukturinvesteringer og en omorganisering av sektoren. Norge har hatt en ledende rolle i arbeidet med å samle giverne om en felles giverplattform.

Den israelske blokaden og krigen rundt årsskiftet 2008/2009 har ført til omfattende ødeleggelser på infrastrukturen i Gaza.

Likestilling samt kvinner og barns rettigheter

Norge har gjennom kvinnerettede tiltak støttet aktiviteter som dekker alle prioriterte tematiske områder under regjeringens handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009). I tillegg til midler fra regionbevilgningen benyttes også midler fra andre bevilgninger til å fremme likestilling som nevnt nedenfor.

Norsk støtte har bidratt til kompetansebygging og organisasjonsutvikling for integrering av kvinnehensyn i politiske prosesser og samfunnsliv. Flere samarbeidsorganisasjoner hjalp kvinner utsatt for vold direkte, eller bidro til økt engasjement og bevissthet mot vold gjennom informasjonsarbeid, seminarer, kapasitetsbygging hos lokale samarbeidspartnere, og etablering av støttegrupper blant ungdom. Det ble også drevet informasjonsarbeid om seksuelle rettigheter gjennom media, teater, diskusjonsgrupper og informasjonsmateriale.

Gjennom UNIFEM og i samarbeid med Utdanningsdepartementet har Norge støttet et prosjekt hvor 14 lokale kvinneorganisasjoner har fått opplæring og ressurser til å drive skolekantiner på 60 offentlige skoler. Dette har bidratt til at 111 kvinner har fått regelmessige inntekter og over 22.000 elever har fått tilbud om næringsrik og rimelig skolemat.

Utdanning

Etter at Hamas tok kontroll med Gaza sommeren 2008, har det blitt stadig vanskeligere for Utdanningsdepartementet/PA å styre utdanningssektoren i Gaza. Utdanningsdepartementet har i stor grad klart å opprettholde tilbudet om utdanning for alle på Vestbredden. Det var i skoleåret 2007-2008 en deltakelse i grunnskolen (1-10 klasse) på 96 pst. og i videregående (11-12 klasse) på 75,1 pst, inkludert foreløpige tall fra Gaza. Den nasjonale lærerutdanningsstrategien, støttet av Norge, ble lansert våren 2008 og den nye femårsplanen for strategisk utvikling av utdanningssektoren i Det palestinske området (EDSP 2008-2012) ble lansert sommeren 2008. Selv om tilgang på utdanning for alle og utvikling og forbedring av forvaltningssystemet innen sektoren er målsettinger for planen, er det styrking av kvaliteten på utdanning som er i hovedfokus. Gjennomføringen av lærerutdanningsstrategien vil derfor være helt sentral. Et viktig resultat av den norske innsatsen i 2008 var lansering av den nasjonale strategien for lærerutdanning som inkluderer både grunnutdanning og videreutdanning / spesialisering.

Brorparten av byggeaktivitetene under den norske støtten er gjennomført tidligere, men i 2008 ble 16 nye klasserom ferdigstilt og tre skoler rustet opp. I tillegg fikk 370 skoler og tre utdanningsdirektorater støtte til møbler og utstyr. Organisering av videreutdanning av lærere i Gaza gjennom den norske støtten til Utdanningsdepartementet kunne ikke bli oppfylt i 2008. I løpet av krigen ved årsskiftet 2008-2009 ble 6 skoler og Utdanningsdepartementet i Gaza, alle tidligere finansiert over norske bistandsmidler, skadet av bombeangrep. Skadene beløper seg til ca. USD 300.000.

Økonomisk utvikling

Den vanskelige situasjonen i Det palestinske området har bidratt til store hindringer for økonomisk utvikling og en stadig svinnende privat sektor. Rammebetingelsene for økonomisk utvikling er ikke tilstede, og sysselsetting i offentlig sektor og internasjonale organisasjoner som UNRWA, utgjør et svært viktig bidrag til å holde liv i økonomien. Dette er også grunnlaget for at hovedinnsatsen fra norsk side må sees i lys av budsjettstøtten og støtten til internasjonale humanitære organisasjoner, som beskrevet ovenfor.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 500,0 mill. kroner.

Nicaragua

Nicaragua er Latin-Amerikas nest fattigste land etter Haiti. BNI per innbygger er på om lag USD 1000. President Daniel Ortega har som målsetting å redusere fattigdommen ved å føre en relativt konservativ økonomisk politikk karakterisert ved at gjeldsbyrden er brakt under kontroll, et håndterlig handelsunderskudd og solide valutareserver. Imidlertid er landets økonomi nært knyttet til USA, hvilket tilsier at Nicaragua blir relativt hardt rammet av finanskrisen. Landet er bistandsavhengig, og om lag 40 pst. av statsbudsjettet finansieres med givermidler. Norge har i flere år gitt budsjettstøtte til Nicaragua og har ment at denne har fungert relativt godt. Regjeringen kom under sterk kritikk for håndteringen av lokalvalg i november 2008 der mye tyder på at det forekom valgfusk. I og med at Norge deler bekymringen rundt gjennomføringen av valgene og i tillegg heller ikke anser det hensiktsmessig å ev. gjenstå som en av svært få bilaterale givere til budsjettstøtte, har Norge besluttet å ikke inngå ny avtale om budsjettstøtte for perioden 2009-11, men kanalisere midlene på annet vis.

Hva gjelder menneskerettighetene, er utfordringene i Nicaragua først og fremst relatert til fattigdommen, dvs. de sosiale og økonomiske rettighetene, herunder kvinners stilling. Vold mot kvinner og reproduktive rettigheter er sentrale problemområder. Den norske støtten til Nicaragua skal bidra til godt styresett, fremme av menneskerettigheter, herunder særlig kvinners situasjon, samt til bærekraftig bruk av naturressurser innenfor rammen av den nasjonale utviklingsplanen. Anti-korrupsjonsarbeidet står også sentralt innenfor alle områder der Norge yter støtte. I lys av at Nicaragua har et stort udekket behov for energi, samt at topografi og klima er velegnet for produksjon av ren og fornybar energi, vurderes om dette er ytterligere et område der norsk bistand og ekspertise kan være spesielt velegnet.

Andre land

I Guatemala har Norge trappet ned de mange bistandsaktivitetene som fulgte i kjølvannet av undertegningen av fredsavtalen i 1996, og ambassaden ble i løpet av 2008 omdannet til en ordinær norsk stasjon uten bistandsportefølje. Det vil likevel være en satsing framover å støtte urfolksflertallets rettigheter. I januar 2009 undertegnet Norge en avtale med guatemalanske myndigheter og FNs stedlige representant om et fireårig Maya-program som skal fokusere på gjennomføring av urfolks kollektive og individuelle rettigheter gjennom justisvesenet, utdanning på eget språk til mayabarn samt politisk deltakelse. FN (UNDP, UNHCHR og UNICEF) er ansvarlige for gjennomføringen av dette nye programmet.

Brasils framvekst som en mer likeverdig partner i forhold til andre tradisjonelt innflytelsesrike land, gjør det til et sentralt land for Norge, særlig innen klimasamarbeid. Norge og Brasil har inngått et partnerskap om bekjempelse av avskoging, jf. kap. 166 post 73. I samarbeidet med Brasil legger Norge vekt på en helhetlig utvikling av Amazonas som er sosialt og miljømessig bærekraftig ved at urfolks rettigheter ivaretas.

Landene i Andes-regionen (Ecuador, Peru, Colombia og Bolivia) står overfor en rekke utfordringer som utspiller seg på det politiske, så vel som på det sosiale og økonomiske området. Sentralt står utfordringene i forhold til å etablere mer representative og inkluderende strukturer som igjen legger grunnlag for å skape demokratier som er i stand til å bekjempe fattigdom og sosiale ulikheter.

I El Salvador tas det sikte på faglig samarbeid med den nyvalgte regjeringen med fokus på kompetanseoverføring om den norske velferdsmodellen.

Mål

Målet for Norges samarbeid med land i Latin-Amerika gjennom regionbevilgningen er å bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett, sosial og økonomisk inkludering og bevaring av miljø/bærekraftig bruk av naturressurser. Bevilgningen for 2010 skal i hovedsak brukes til å støtte opp om:

• Godt styresett, herunder menneskerettigheter.

• Klima, miljø og bærekraftig utvikling inkludert forvaltning av naturressurser og ren energi.

• Likestilling, og sosial og økonomisk inkludering (urfolk, afrolatinere, kvinner).

Rapport 2008

Norges bistand over regionbevilgningen ble i 2008 benyttet til å støtte opp under godt styresett inklusiv menneskerettigheter, miljø- og klimatiltak inklusiv bærekraftig forvaltning av naturressurser, likestilling og sosial og økonomisk inkludering. Støtten ble også gitt som regionale tiltak. For total framstilling av bilateral bistand på tvers av budsjettstrukturen til enkeltland vises til vedlegg 3 og til Norsk bistand i tall på Norad.no.

Styresett og menneskerettigheter

Norge legger stor vekt på å støtte demokratiutvikling, deltakelse og rettigheter i Latin-Amerika. Norge har i flere år støttet Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolens arbeid og Det interamerikanske menneskerettighets-instituttet (IIDH) hvilket har bidratt til raskere rettergang og opplæring i menneskerettigheter, bl.a. for barn.

I Nicaragua har Norge sammen med åtte andre givere bidratt til et anti-korrupsjonsfond hvis formål er å støtte myndighetenes innsats for å bekjempe korrupsjon i fem offentlige institusjoner. En større evaluering i 2008 konkluderte med at regjeringsadvokatens etterforskningskapasitet var blitt betraktelig styrket med hjelp fra fondet. En avtale for utdanning av journalister som har korrupsjonsspørsmål som arbeidsfelt, anses for å ha vært vellykket og er derfor blitt fornyet. Norge støtter også et flergiverfond til frivillige organisasjoners arbeid for oppbygging av godt styresett og demokrati. En evaluering av fondet i 2008 var positiv. En flergivergjennomgang i 2008 av budsjettstøtten til Nicaragua, viste at det var blitt gjort gode framskritt jf. en rekke økonomiske indikatorer. Økningen i andelen av støtten som gikk til fattigdomsreduksjon hadde økt, delvis som et resultat av dialogen med giverne. Budsjettstøtten var også et viktig virkemiddel i korrupsjonsbekjempelsen ved at giverne krevde årlig revidering av stasbudsjettene. Likevel velger som nevnt Norge å ikke inngå ny avtale om budsjettstøtte for 2009-11, jf. ovennevnte under situasjonsbeskrivelse.

2008 bar preg av en utfasing av en lang rekke av Norges prosjekter og aktiviteter i Guatemala. En større evaluering i 2008 av støtten gjennom frivillige norske organisasjoner var meget positiv. Fokuset framover blir på ovennevnte FN-administrerte Maya-program.

Norge bidrar gjennom LO og NHO med støtte til å fremme sosial dialog mellom partene i arbeidslivet i Brasil.

Norsk støtte til demokrati-prosjekter i Andes-regionen går blant annet til et program i regi av IDEA International for å fremme dialog mellom politiske partier, representanter for sivilt samfunn og myndighetene om temaer relatert til ressursutnyttelse (olje for utvikling), fattigdomsbekjempelse og sosial utjevning, herunder UNDPs arbeid med afrolatinere. Gjennom IDEA gis det også støtte til de grunnlovgivende forsamlingene i Bolivia og Ecuador som også følges opp med tilpasningsarbeid med de nye grunnlovene.

Naturressursforvaltning, klima og miljø

I 2008 inngikk Norge og Brasil et partnerskap om bevaring av regnskogen, jf. kap. 166, post 73 Klima- og skogsatsingen. I samarbeidet legger Norge vekt på en helhetlig utvikling av Amazonas som er sosialt og miljømessig bærekraftig ved at urfolks rettigheter ivaretas. Norge er en betydelig bidragsyter til urfolk i Brasil og støttet i 2008 gjennom UNDP også opp om brasilianske myndigheters plan for forvaltningen av Amazonas. Den norske støtten gjennom Regnskogsfondet ble brukt til et program for regional forvaltning av korridorer av beskyttede områder innen enkelte land og på tvers av landegrensene.

I Mellom-Amerika støttes tiltak innen bærekraftig bruk og forvaltning av naturressurser og biodiversitet gjennom organisasjoner med regionalt mandat. Gjennom stipender til studenter fra økonomisk vanskeligstilte familier til jordbruksuniversitetet EARTH, bidro Norge til regional kapasitets- og kunnskapsutvikling innen bærekraftig bruk av naturressurser. Videre bidro Norge til samme formål gjennom støtte til forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE. Det ble også gitt støtte til Verdens naturvernunion (IUCN). Et samarbeid med Costa Ricas biodiversitetsinstitutt (INBio) ble videreført og bidro til en styrking av nøkkelinstitusjoner i Mellom-Amerika i klassifisering og vern av biodiversiteten. Norsk støtte har også bidratt til forebygging av jordskred og jordskjelv i regionen.

I Nicaragua ble det i 2008 igangsatt et prosjekt med 5 kommuner i det sørlige nedfallsområdet til Managuasjøen for å gjenopprette grunnvannsnivået i området, noe som vil gagne 525.000 mennesker. Støtten vil også bidra til å redusere jorderosjon og sikre området mot jordras og flom. Den norske støtten er koordinert med Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) som har bidratt med et betydelig lån for å bedre vannforsyningen i Managua.

Norge har sammen med Sveits, Finland og Sverige en treårig avtale (2007-2009) om støtte til rehabiliteringstiltak på Atlanterhavskysten etter orkanen Felix, hvilket bl.a. bidro til økt matvaresikkerhet og inntektsskaping for den rammede befolkningen. Norge videreførte også støtten til faglig samarbeid om overvåkning og regulering av naturressurser innenfor fiskeriadministrasjon og oljeutvinning.

Gjennom UNDP gis det støtte til flere latinamerikanske land for å styrke deres kapasitet og evne til å delta i de internasjonale klimaforhandlingene.

Likestilling og sosial og økonomisk inkludering

Norge legger stor vekt på at kvinners stilling og rettigheter ivaretas i alle prosjekter som støttes i Latin-Amerika. Fokuset har særlig vært på kvinners deltakelse i politikk og samfunnsliv. I 2008 ble det nedlagt et betydelig arbeid med å utvikle det ovennevnte nye Maya-programmet i Guatemala. Kvinners rettigheter og deltakelse står helt sentralt i dette programmet. Norge støttet bl.a. den guatemalanske kvinneorganisasjonen Molojs kontorer, slik at organisasjonen kunne bedrive opplæring av fremtidens mayakvinne-ledere og politikere. Gjennom IDEA ble det gitt støtte til et program for kvinnelige parlamentarikere i Andeslandene. Vold mot kvinner er et betydelig problem i Nicaragua. I 2008 fortsatte Norge sin støtte sammen med Sverige til det anerkjente nicaraguanske politiet slik at det ble opprettet særskilte mottakssentre for voldsutsatte kvinner. Norge støttet også arbeid i Nicaragua for å fremme samarbeid mellom frivillige organisasjoner og myndigheter om temaer som vold i familier, hiv og aids.

Målområdet finansieres også over kap. 168 Kvinner og likestilling.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 220,5 mill. kroner. Det legges opp til følgende plantall for fordeling av bevilgningen: Nicaragua 60,0 mill. kroner. Til andre land og regionale tiltak foreslås avsatt 160,5 mill. kroner.

Humanitær nedrustning

Humanitær nedrustning vil fortsatt være et sentralt satsingsområde for regjeringen. Miner, klaseammunisjon og illegal bruk og omsetning av håndvåpen utgjør et alvorlig humanitært problem i mange konflikt- og postkonfliktområder. Innsatsen ses i sammenheng med tiltak under kap. 164, post 72 Utvikling og nedrustning.

Regjeringen har engasjert seg sterkt for et internasjonalt forbud mot klaseammunisjon på grunn av de humanitært uakseptable konsekvensene slike våpen har. Norge har stått sentralt i arbeidet med å framforhandle den nye konvensjonen om klaseammunisjon, som ble åpnet for undertegning i Oslo 3. desember 2008. Fra norsk side vil arbeidet med å sikre bredest mulig tilslutning til konvensjonen være en prioritert oppgave, sammen med støtte til ofre for klaseammunisjon og rydding av blindgjengere i felt. Norge skal være en pådriver i det internasjonale arbeidet for å hindre nye ofre og hjelpe allerede rammede individer og samfunn.

Etter at Minekonvensjonen ble vedtatt i 1997, har bruken av landminer nærmest opphørt, og humanitære lidelser i stort omfang er unngått. Konvensjonens andre tilsynskonferanse holdes i det minerammede landet Colombia i slutten av 2009, med norsk presidentskap. Norge har presidentskapet for Minekonvensjonen fram til neste statspartsmøte i 2010. En sentral oppgave blir å sikre at de 156 statspartene oppfyller sine folkerettslige forpliktelser både ved å fastholde nasjonalt eierskap i de rammede landene og understreke betydningen av internasjonalt samarbeid og assistanse.

På håndvåpenområdet finnes det ingen internasjonal avtale om forbud eller regulering av bruk. Sentrale multilaterale prosesser er FNs håndvåpenprogram, Arms Trade Treaty-prosessen for å framforhandle en internasjonal standard for handel med konvensjonelle våpen og Genève-erklæringen om væpnet vold, hvor Norge sitter i kjernegrupen.

Kjønnssensitiv humanitær innsats

Norge er opptatt av å integrere kjønnsperspektivet i all bistands- og utviklingsinnsats og forutsetter at jenters og kvinners behov ivaretas på lik linje med gutters og menns i humanitære kriser.

• Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 slår fast at kvinner skal delta på like vilkår i beslutningsprosesser knyttet til konfliktløsning, fred og sikkerhet, og at barn og kvinner skal beskyttes mot seksualisert vold.

• Sikkerhetsrådsresolusjon 1820 behandler voldtekt på linje med andre våpen og metoder i krig og slår fast at seksuell vold kan være et våpen i krig og en forbrytelse mot menneskeheten. Overgrep skal straffeforfølges, men så langt er det bare et fåtall som er straffet. Det er behov for å styrke oppfølgingen av internasjonal rett på dette området og vurdere mulighetene for styrket overvåking.

• Mødredødeligheten i forbindelse med fødsler er særlig høy i konfliktsituasjoner fordi vanlige helsetjenester bryter sammen. Mangel på reproduktive helsetjenester rammer kvinner hardt i konfliktsituasjoner og slike tjenester må sikres som en del av bistanden.

• Kvinner må i langt større grad få innflytelse i det humanitære arbeidet. Det er et særlig satsingsområde for Norge å bidra til en mer balansert behovs- og rettighetsbasert innsats, hvor alle berørte grupper blir tatt med på råd.

• Norge krever av sine humanitære partnere at kjønnsaspektet er integrert i alle norskstøttede tiltak.

Beskyttelse av sivile

Regjeringen vil fortsette å prioritere arbeidet for å sikre en bedre beskyttelse av mennesker på flukt. Dette henger nært sammen med arbeidet for å sikre politiske løsninger på ulike konflikter og må også ses i sammenheng med beskyttelsesdimensjonen av internasjonale fredsoperasjoner. Antallet internt fordrevne øker, mens antallet flyktninger som krysser landegrenser relativt sett går ned. Dette aktualiserer problemet med at internt fordrevne ikke er beskyttet av Flyktningkonvensjonen. Et viktig mål som Norge er pådriver for er å styrke beskyttelsen av internt fordrevne inntil dette er tilfredsstillende ivaretatt.

Å beskytte sivile mot vold og overgrep er blitt en viktigere del av den norske humanitære innsatsen. Krigførende parters manglende respekt for humanitærretten er en foruroligende. Skillet mellom sivile og stridende utviskes. Sivilbefolkningen blir målet for militære og paramilitære styrker. Overgrep mot kvinner, barn og unge er en del av taktikken. Barn og unge tvangsrekrutteres inn i væpnede opprørsbevegelser eller i den regulære hæren. Norge har vært en sentral aktør internasjonalt for beskyttelse av barns rettigheter i væpnet konflikt. Regjeringen vil fortsette arbeidet med implementeringen av Sikkerhetsrådets resolusjon 1612 om beskyttelse av barn i væpnet konflikt og rette søkelys på endrede konfliktmønstre og konsekvenser for barn og unge.

Land med store humanitære behov

Afghanistan

Krevende sikkerhetssituasjon, matvaremangel, naturkatastrofer og begrenset humanitær tilgang er virkelighetsbildet i Afghanistan. Dette virkelighetsbildet har vedvart de senere årene og gjør de humanitære behovene store. Fremdeles er en stor del av Afghanistan utilgjengelig for de humanitære aktørene. I 2008 ble 36 hjelpearbeidere drept i Afghanistan. Sivile tap er fremdeles en stor legitimitetsutfordring for den internasjonale militære innsatsen i Afghanistan. Skillet mellom aktivitetene til militære styrker, utviklingsaktører og humanitære organisasjoner må tydeliggjøres.

Norge vil fortsette å bidra til at OCHA får en tydelig koordinerende rolle på det humanitære området. Samtidig er det viktig å bygge kapasitet hos afghanske organisasjoner og styrke afghanske myndigheters evne til forebygging og responskapasitet på det humanitære feltet. Utenriksdepartementet har derfor inngått en samarbeidsavtale med Norges Røde Kors for å utvikle Afghanske Røde Halvmåne sin kapasitet og evne som humanitær aktør. Den humanitære bistanden konsentreres om støtte til flyktninger, helse, menneskerettigheter og humanitær nedrustning. Kvinners rettigheter, barn og unges spesielle behov vil gjennomgående bli lagt til grunn for Norges humanitære innsats i Afghanistan. Videre styrkes innsatsen for å samordne den humanitære innsatsen med den langsiktige bistanden gjennom et spesielt fokus på tidlig gjenoppbygging. Norge vil blant annet støtte et nødhjelpsfond (Emergency Relief Fund) administrert av OCHA som skal kunne svare på nye eller forverrede humanitære kriser i Afghanistan.

Pakistan

Den humanitære situasjonen i nordvest-Pakistan er fremdeles alvorlig, og opp mot 1,4 millioner pakistanere kan være internt fordrevne på grunn av kamphandlingene. De som returnerer til sine hjemsteder, finner ofte hus og hjem lagt i grus. Dette legger et stort press på områdene langs grensen mot Afghanistan, hvor om lag 1,7 millioner afghanske flyktninger allerede befinner seg. Norge vil holde et høyt fokus på dette området også i 2010.

Sri Lanka

Kampene som førte til regjeringshærens seier over Tamiltigrene (LTTE) medførte enorme humanitære lidelser, overgrep mot sivile og et stort antall internt fordrevne i nord. Restriksjoner på den internasjonale hjelpeinnsatsen har gjort det svært vanskelig å nå de rammede med nødvendig hjelp. Norge vil opprettholde et betydelig humanitært og politisk engasjement for å bedre situasjonen for de internt fordrevne.

Burma

Internasjonalt press etter Nargis-syklonen i mai 2008 gjorde det mulig å nå inn med humanitær innsats i Irrawaddy-deltaet, som ble hardest rammet. Det er fremdeles store behov for humanitær innsats, også utenfor syklonområdene. Et trepartssamarbeid mellom FN, Asean og burmesiske myndigheter er etablert, og dette kan bidra til økt tilstedeværelse og åpner også for en mulig dialog med myndighetene i dette isolerte landet. Prioriterte oppgaver er å støtte opp om internasjonal tilstedeværelse og bidra til lokal kapasitetsbygging. Det gis også støtte til flyktninger i grenseområdene mellom Burma og Thailand.

Det palestinske området

Gjenoppbyggingen av Gaza etter krigshandlingene i desember 2008 og januar 2009 har latt vente på seg. Hovedårsaken til den vedvarende humanitære krisen er mangelen på en politisk løsning. I tillegg til situasjonen i Gaza er det heller ikke tegn til positiv utvikling i den humanitære situasjonen på Vestbredden. En videreføring av støtten til Det palestinske området er derfor en hovedprioritet også i 2010. Den humanitære støtten vil bli kanalisert gjennom FN-systemet, ICRC og til sentrale norske humanitære organisasjoner, som har tilstedeværelse og komparative fortrinn i Det palestinske området. Videreføring av palestinsk kapasitets- og institusjonsoppbygging som svar på vedvarende humanitære behov prioriteres, særlig helseinstitusjonene i Øst-Jerusalem. Det legges opp til å videreføre rammen på det norske bidraget til FN-appellen i 2010. Det legges også vekt på FNs hjelpeorganisasjon for de palestinske flyktningene (UNRWA) sine tiltak i Gaza, særlig rettet mot kvinner og barn.

Irak

Til tross for at den humanitære situasjonen i Irak anses å være stabilisert, er det fortsatt behov for humanitære bistand. Bedring i sikkerhetssituasjonen har gitt økt tilgang til sivilbefolkningen. Likevel er Irak fortsatt et land i konflikt, og det knytter seg usikkerhet til hva som vil skje etter at de amerikanske styrkene har trukket seg ut. Det er fortsatt store sårbare grupper som ikke har tilgang til grunnleggende tjenester. Viktige kanaler for norsk innsats vil være ICRC, FN-systemet og norske frivillige organisasjoner, med vekt på støtte til sårbare grupper, inkludert det store antallet enker og enslige kvinner med forsørgeransvar. I Nord-Irak er det først og fremst behov for mer langsiktige utviklingsbistand og kapasitetsbygging, snarere enn humanitær bistand.

Sudan

Norsk humanitær støtte til Sudan bidrar hovedsakelig til å dekke humanitære behov for nødlidende i Darfur og Sør-Sudan. Norsk støtte til Sudan kanaliseres gjennom FN-systemet, den internasjonale Røde Kors-bevegelsen og norske ikke-statlige organisasjoner. Om lag 4,5 millioner mennesker er avhengige av humanitær assistanse, og 2,7 millioner er fordrevet fra sine hjem som en følge av krigen i Darfur. Den humanitære situasjonen ble ytterligere forverret i løpet av mars 2009, da 13 ikke-statlige organisasjoner ble utvist fra Nord-Sudan. Utvisningen førte til et tap på 40 pst. av den humanitære arbeidsstyrken i Darfur. Sikkerhetssituasjonen, vanskelige arbeidsforhold og voldelige angrep rettet mot humanitære hjelpearbeidere har dessuten tvunget flere organisasjoner til å begrense sine hjelpeprogrammer. Norge arbeider for at kvinners rettigheter og behov gis spesiell oppmerksomhet i det humanitære hjelpearbeidet i Darfur.

Støtte til frivillig retur og reintegrering av flyktninger og internt fordrevne er hovedfokus for norsk humanitær bistand til Sør-Sudan. Norge gir videre betydelig støtte til minerydding. Stadige voldshandlinger og interetniske konflikter gjør at det fortsatt er behov for humanitær beredskap.

Somalia

Den humanitære situasjonen er prekær på grunn av de vedvarende konfliktene i landet, samt utbredt tørke. Norges bistand konsentreres i all hovedsak til Sør- og Sentral-Somalia. Norge vil også følge den ustabile situasjonen i Puntland og vurdere humanitær støtte også her. Norge vil også følge situasjonen for somaliske flyktninger i Kenya. Hovedsatsingen er innen vann og sanitær, husly, matvare/matsikkerhet, helse og utdanning. Støtten kanaliseres gjennom FN, internasjonale organisasjoner og ICRC. Koordineringsvilje og tilstedeværelse i felt tillegges vekt ved tildelinger. Norge har etablert samarbeid med enkelte muslimske nødhjelpsorganisasjoner, som vil videreføres. Norge skal være en synlig og tydelig forsvarer av behovet for å sikre at humanitære organisasjoner får full tilgang i Somalia.

Den demokratiske republikken Kongo, Uganda, Rwanda og Burundi

Overgrepene mot sivilbefolkningen fra væpnede grupper og regjeringshæren fortsetter og fører mange mennesker på flukt, særlig i Nord-Kivu. De fleste er internt fordrevne innenfor Kongos grenser, men noen har også søkt tilflukt i Uganda. Spenningen er også stor i Sør-Kivu og Orientale-provinsen. Det er stor mangel på mat, helsetjenester og rent vann. Særlig alvorlig er utbredelsen av seksualisert vold mot kvinner og rekrutteringen av barnesoldater. Manglende rettssikkerhet er en viktig grunn til at overgrepene kan fortsette. I Nord-Uganda har mange internt fordrevne flyttet tilbake og gjenoppbyggingen langsomt kommet i gang som følge av at Lord’s Resistance Army har trukket seg tilbake. Situasjonen er tilsynelatende stabil i Rwanda og Burundi, men det er stor fare for at konflikter i ett av disse landene kan involvere og føre til økt uro ellers i området. Det er derfor nødvendig å være forberedt på at volden på nytt kan blusse opp og mennesker bli drevet på flukt.

Mål og forventete resultater

Regjeringens mål for den humanitære bistanden fremgår av St. meld. 40 (2008-2009) Norsk humanitær politikk.

Norge skal være blant de ledende politiske og finansielle partnerne i den humanitære innsatsen og bidra til at det internasjonale samfunnet står best mulig rustet til å møte framtidens utfordringer. Vårt hovedfokus er rask, fleksibel og effektiv respons for å kunne møte skiftende humanitære behov, både i akutte og langvarige kriser.

For 2010 foreslås det at Norge skal bidra til å:

• Gi mennesker i nød nødvendig beskyttelse og assistanse

  • 40 pst. av de humanitære midlene skal utbetales i 1. kvartal, 70 pst. i løpet av 2. kvartal

  • være en betydelig samarbeidspartner for og bidragsyter til FNs humanitære arbeid

  • styrke ICRCs innsats for beskyttelse av flyktninger og internt fordrevne gjennom vårt formannskap i giverlandsgruppen 2009-2010

  • følge opp SR1325 og SR1820 om kvinner, fred og sikkerhet og seksuell vold i væpnet konflikt

  • støtte relevante utdanningstiltak for barn, unge og voksne i humanitære situasjoner

  • løpende forbedre forvaltningen av den humanitære bistanden

• Finansiere humanitær innsats basert på de internasjonale prinsippene om humanitet, nøytralitet, upartiskhet og uavhengighet

  • gis som norske kjernebidrag til humanitære organisasjoner (ikke øremerket)

  • gi politisk og finansiell støtte til tiltak for å styrke kvaliteten på behovsanalyser og humanitære appeller

  • bidra til større etterlevelse av de gjeldende FN-baserte retningslinjene for humanitær-militært samvirke, for å unngå uheldig sammenblanding av roller mellom humanitære organisasjoner, andre sivile aktører og militære styrker.

• Ruste det internasjonale samfunnet til å møte framtidens globale humanitære utfordringer

  • hjelpe OCHA til å konsolidere reformtiltak i tråd med organisasjonens strategiske planer

  • utvide antallet partnerland på det humanitære området

  • utvikle en klar profil som politisk og finansiell partner for arbeidet med klimatilpasning globalt

• Forebygge, respondere på og igangsette gjenoppbygging etter humanitære kriser (her vises det til målformuleringene under post 70).

Rapport 2008

Norsk humanitær bistand har bidratt til å redde liv og lindre nød i en rekke humanitære kriser i 2008. Valg av land og innsatsområde er foretatt ut fra at Norge ikke bør eller kan gå inn like sterkt i alle kriser. Hovedkriterium for valg av innsatsområder var også i 2008 større akutte kriser, og områder der Norge i lengre tid har hatt et humanitært engasjement, bl.a. Burma, Sudan, Somalia, Zimbabwe, Det palestinske området, Sri Lanka, Colombia og Afghanistan.

Norges Røde Kors var i 2008 største mottaker blant de norske frivillige organisasjonene med 328 mill. kroner over denne bevilgningen (11,8 pst.). Dette inkluderer den omfattende støtten til det internasjonale Røde Kors-systemet, som kanaliseres gjennom Norges Røde Kors.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mottok 305 mill. kroner fra denne posten i 2008. I tillegg kom det generelle bidraget til UNHCR på 240 mill. kroner over bevilgningen på kap.170, post 74. Dette betyr at Norge bidro til beskyttelse av om lag 18 mill. flyktninger og internt fordrevne i nesten 100 land.

Humanitære reformtiltak

De omfattende humanitære reformene som ble igangsatt av FNs nødhjelpskoordinator i 2005, ble fulgt opp i også i 2008. Målet er å gjøre internasjonalt humanitært arbeid raskere, mer forutsigbart og effektivt. Gjennom støtte til FNs nødhjelpsfond (CERF), der Norge i 2008 var tredje største giver, ble økonomiske ressurser gjort tilgjengelige for FNs nødhjelpskoordinator til rask respons. Gjennom sektoransvarlige arbeidslag («clusters») hvor nasjonale myndigheter, FNs organisasjoner og ikke-statlige organisasjoner samordner sin innsats, ble internasjonal nødhjelp koordinert mer effektivt i flere omfattende humanitære kriser. Regjeringen anser ikke lenger dette som reformtiltak, men som en integrert del av måten humanitær innsats i dag skal drives på.

Beskytte humanitære grunnprinsipper og det humanitære rom

Norge fortsatte i 2008 innsatsen i internasjonale fora, og ved å støtte særlig FN og Røde Kors bevegelsen, for å styrke de humanitære grunnprinsipper og beskyttet det humanitære rom. I mange konflikter foregikk den humanitære innsatsen side om side med freds- og forsoningsinnsats, internasjonal politiinnsats og militære fredsoperasjoner. En av de største utfordringene i slike sammensatte operasjoner var å oppnå en helhetlig og godt koordinert innsats, samtidig med at de humanitære prinsippene ivaretas. Behovet for å skille sivil fra militær innsats var ofte i fokus bl.a. i Afghanistan.

Norge ble i mai 2008 valgt til å overta formannskap i givergruppen for Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC) fra mai 2009 til mai 2010.

Kjønnstilpasset humanitær innsats

Satsingen på integrering av kjønnsperspektivet i all humanitær innsats ble videreført bl.a. gjennom kravet om at alle prosjekter som støttes skal integrere kjønnsperspektivet i planlegging, gjennomføring og rapportering. Dialogen med sentrale tilskuddsmottakere og mottatte rapporter tyder på at den norske satsingen har fått betydelig gjennomslag.

Norge har som del av regjeringens handlingsplan for oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet støttet utarbeidelsen av en håndbok for bedre kjønnstilpasset innsats, som nå er vedtatt av FN, Røde Kors og ikke-statlige organisasjoner i samarbeidsorganet Inter-Agency Standing Committee (IASC). Som konsekvens krever Norge av sine partnere at jenter og kvinners rettigheter ivaretas i all humanitær innsats, på lik linje med rettighetene til gutter og menn. Alle mottakere av norsk humanitær bistand rapporterte i 2008 om kjønnsperspektivet i sine prosjekter og om oppfølging av Sikkerhetsrådsresolusjon 1325. Arbeidet med å bekjempe den utbredte seksuelle volden mot jenter og kvinner i de østlige delene av DR Kongo hadde høy prioritet. Regjeringen ga blant annet støttet til medisinsk og psykososial behandling av de overlevende og bidro til å styrke koordineringen og dermed effekten av den samlede innsatsen. Fra norsk side vektla man også oppfølgingen av sentrale Sikkerhetsrådsresolusjoner knyttet til beskyttelse av barn, bl.a. Sikkerhetsresolusjonene 1612 og 1882. Barn er svært sårbare for rekruttering til væpnede grupper. Regjeringen støttet arbeidet med å reintegrere barnesoldater i sine familier og lokalsamfunn, og arbeidet aktivt med å styrke barns beskyttelse.

Forebygging

Det norske engasjementet ble i 2008 utvidet for å ivareta humanitære rettigheter og reagere på humanitære behov. Norge satte fokus på rammebetingelsene for det humanitære arbeidet ved å fremme forebyggingsagendaen og bidra til at det ble investert i forebygging, klimatilpasning og humanitær beredskap i større grad enn tidligere. I dette arbeidet stod menneskene som rammes av humanitære katastrofer i sentrum med vekt på deres rettigheter, beredskap og evne til krisehåndtering, alt med bakgrunn i St. meld. nr. 9 (2007-2008) Norsk politikk for forebygging av humanitære katastrofer. Eksempelvis var dette en av hovedårsakene til at departementet satte i gang arbeidet med en rammeavtale med Røde Kors-systemet om forebygging og klimatilpasning.

Humanitær nedrustning

Norge tok i 2006 initiativet til å starte en internasjonal prosess for et forbud mot klaseammunisjon som har store humanitære konsekvenser. Prosessen ledet i 2008 fram til Konvensjonen om klaseammunisjon, som ble åpnet for undertegning i Oslo 3. desember 2008 og som er undertegnet av 96 stater og ratifisert av 13 (per august 2009). Vi anser dette som et svært viktig forebyggende tiltak. Konvensjonen forbyr bruk, produksjon, lagring og overførsel av klaseammunisjon, med klare og strenge bestemmelser om og forpliktelser til rydding av rammede områder, destruksjon av lagre og hjelp til ofre og lokalsamfunn. Erfaringer fra arbeidet med Minekonvensjonen og Konvensjonen om klaseammunisjon er at vi oppnår resultater dersom feltkunnskap og normutvikling arbeider sammen. Norge ble under Minekonvensjonens statspartsmøte i 2008 ble valgt til å lede konvensjonens andre tilsynskonferanse i 2009.

Sentrale geografiske områder

Afghanistan

Norge ga betydelige politiske og økonomiske bidrag til humanitær koordinering, flyktninger, helse, mine/klaserydding og menneskerettigheter i 2008. Sikkerhetssituasjonen ble forverret og tilgangen for de humanitære aktørene ble vanskeligere. 3 millioner mennesker var på flukt.

Norge har siden 2006 gått foran for å gi FN en sterk koordinerende rolle på det humanitære feltet, gjennom støtte til UNAMA og senere OCHA. Som et resultat av denne støtten har OCHA og UNAMA for første gang siden 2002 produsert en humanitær handlingsplan/appell (HAP) som gir et samlet sett av prioriteringer på det humanitære utfordringene og er utarbeidet med sterk deltakelse fra afghanske myndigheter. Den humanitære situasjonen er fortsatt alvorlig. Norge bidrar aktivt til at andre land også støtter opp om OCHA innsats.

Det er ifølge HAP 1,7 millioner registrerte flyktninger i Pakistan og omtrent 1 million i Iran. Gjennom støtte til UNHCR, Flyktninghjelpen og Right to Play bidro Norge til en stor innsats for de til sammen 2,7 millioner afghanske flyktningene i Pakistan og Iran, bl.a. til gjenbosetting og reintegrering. 277 000 flyktninger i Pakistan ble reintegrert i 2008. Arbeidet med reintegrering av flyktninger og internt fordrevne var et viktig bidrag for å nærme seg målene om stabilitet, sosial og økonomisk utvikling i 2008.

Røde Kors bevegelsen var en viktig aktør på helse og forebyggingssektoren. Norges Røde Kors har fortsatt et målrettet arbeid i 2008 for å gjøre Kabul Ambulance Service (KAS) til operativ og selvgående organisasjon. I 2008 ble norske midler benyttet til å bygge kompetanse og kapasitet hos Afghanistan Røde Halvmåne (ARCS) innen helse og forebygging. ARCS hadde gjennom sitt lokale nettverk i Afghanistan tilgang til uttilgjengelige områder og hjelp kom fram til de nødlidende. I 2008 ble det satt i gang forberedende arbeid for en samarbeidsavtale med Norges Røde Kors på helsesektoren for 2009-2011.

Norge har et betydelig humanitært nedrustningsengasjement i Afghanistan. Ueksploderte miner og klasevåpen er et stort problem, men det er også et eksempel på hvor utviklingen går riktig retning. FNs mineryddingsorganisasjon i Afghanistan (UNMACA) melder at 70 pst. av målene i Afghanistan Compact på minerydding og ammunisjon er nådd. Ryddeinnsatsen tilrettelegger for at internt fordrevne og flyktninger kan returnere til sine hjemsteder og gjenoppta dyrking av jordbruksområder.

Irak

Det ble gitt omfattende støtte til internt fordrevne og sårbare grupper som er hardest rammet av krigen i Irak. Norge bidro til bygging av skoler, styrking av helsevesenet og støttet prosjekter som ga tilgang til rent vann for et stort antall av de hardest rammede irakerne. Norsk støtte har bidratt til etablering og styrking av lokale organisasjoner, inkludert organisasjoner som fremmer kvinners rettigheter. Støtten til humanitær nedrustning bidro til å frigjøre tidligere utilgjengelige beite- og jordbruksområder.

Den demokratiske republikken Kongo

Norge støtter Flyktninghjelpens program for drift av leire for internt fordrevne i Den demokratiske republikken Kongo. Programmet ble etablert i september 2007 som et svar på det økende antallet internt fordrevne som søkte beskyttelse i provisoriske leirer i og rundt provinshovedstaden Goma. Titusener var igjen blitt drevet på flukt som følge av en opptrapping av konflikten og den påfølgende forverringen av sikkerhetssituasjonen i Nord-Kivu kombinert med en kraftig reduksjon av lokalsamfunnets kapasitet til å ta imot de mange nye internt fordrevne.

Situasjonen i de nye leirene ga lite eller ingen beskyttelse mot kriminalitet og kjønnsbasert vold og hadde ingen grunnleggende infrastruktur. Det overordnede målet for Flyktninghjelpen var å forbedre levestandarden og gi beskyttelse for de internt fordrevne i ni leirer i og rundt Goma og Masisi. Prosjektet sikret effektiv koordinering av den humanitære assistansen innenfor flere sektorer hvor behovene var store (vann, mat, sanitær, helse, distribusjon, etc.). Prosjektet sørget for at de internt fordrevne ble involvert i beslutningsprosessene som angikk deres situasjon i leirene, og prosjektet bygget på og bidro til å styrke mestringsstrategiene deres. Høsten 2008 var vi igjen vitne til en ny opptrapping av konflikten som resulterte i masseflukt og opprettelsen av nye leire. Totalt bor det nå rundt 100 000 mennesker i de ni leirene som Flyktninghjelpen er ansvarlig for i Kongo, som har høy prioritet i norsk humanitær innsats.

Sudan

I Sudan ble det gitt støtte til retur og reintegrering av flyktninger og internt fordrevne til Sør Sudan gjennom bl.a. FNs humanitære landfond, UNHCR og frivillige organisasjoner. Norsk støtte til minerydding av veier og landbruksområder har også vært et viktig bidrag til retur og gjenoppbygging. Norge bidro videre til opprettholdelse av nødvendige helsetilbud i returområdene. I Darfur ble det gitt livsnødvendig humanitær hjelp til over 4 millioner konfliktrammede mennesker gjennom bl.a. Røde Kors-bevegelsen, Kirkens Nødhjelp og FN-systemet, med vekt på å gi beskyttelse, mat, husly og sosiale tjenester til internt fordrevne og rammede lokalsamfunn. Kvinner og barn er spesielt sårbare og ivaretas spesielt bl.a. i helseprogrammer.

Det palestinske området

Norge bidro til å gi livsnødvendig nødhjelp til palestinske flyktninger gjennom UNRWA. Den norske humanitære bistanden ble kanalisert gjennom FN-systemet, ICRC og norske humanitære organisasjoner. Fra norsk side prioriteres å styrke de palestinske helseinstitusjonene, herunder det palestinske kreftsykehuset i Øst-Jerusalem, jordmortjenester på Vestbredden og medisinsk nødhjelp til sykehus i Gaza. ICRCs viktige innsats ble også prioritert.

Afrikas Horn

er berørt av konflikt og tilbakevendende naturkatastrofer som flom og tørke, og har allerede merket resultatene av den økonomiske krisen i 2008, med hyperinflasjon og stort press på tilgjengelige ressurser. Den forsinkede starten på regntiden skapte problemer for Somalia og øvrige land i regionen. 2009 var ikke noe godt år for jordbruk, buskap og matvaresikkerheten i de berørte områdene.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 2 020,6 mill. kroner.

Reduksjonen i forhold saldert budsjett 2009 har sammenheng med at bevilgninger til menneskerettigheter for 2010 er overført ny post 72 Menneskerettigheter (nedenfor).

Forsoningsprosesser

Det regionale samarbeidet styrkes, bl.a. gjennom det nyetablerte regionale samarbeidsrådet, RCC (hovedsete i Sarajevo). Når det gjelder forsoningsprosesser mellom folkegruppene er ikke bildet like entydig. Det er vanskelige og langsiktige prosesser og resultater er vanskelig å måle. I Bosnia-Hercegovina er omlag 20 mill. kroner brukt på konkrete forsoningstiltak, bl.a. på å dokumentere krigsforbrytelsene og støtte til gjennomføringen av straffeprosessene knyttet til disse. Slikt dokumentasjonsarbeid er også støttet regionalt.

I Kosovo har mye av norsk bistand vært fokusert på å gjøre det mulig for den serbiske minoriteten å bli boende i Kosovo. Bygging av helseklinikker i serbiske kommuner og områder har gitt økt tilgang til primærhelsetjenester. Anskaffelse av landbruksutstyr bidrar til økt produksjon og vil kunne bidra til å bedre levegrunnlaget for serbiske landsbyer. Også i Makedonia har Norge bidratt til bedring av helsetilbudet i etnisk delte samfunn.

Mye av norsk bistand til forsoning har gått gjennom Nansen Dialognettverket (NDN) som siden 1995 har arbeidet med å forbedre dialogen i etnisk delte samfunn. I Makedonia og Bosnia-Hercegovina har NDN arbeidet med å innføre integrerte undervisningsmodeller i multietniske og flerspråklige lokalsamfunn. Erfaringene så langt gjør at det er aktuelt å prøve ut modellen i flere kommuner i fremtiden.

Institusjonsbygging

Formålet med den norske innsatsen har vært å bidra til det internasjonale engasjementet for å støtte de brede reformprosessene i regionen. Norsk bistand har dermed medvirket til fremgangen som alle landene i regionen har opplevd i å oppfylle EU/NATOs krav.

I samarbeidet med Serbia, Makedonia og Montenegro fordeles deler av bistanden etter konsultasjoner med landenes myndigheter. En stor andel av prosjektene i det bilaterale samarbeidet er rettet inn mot institusjonsbygging, forvaltningsreformer og utvikling av godt styresett med sikte på å støtte opp under landenes egne tilpasningsprosesser til EU- og NATO-medlemskap. Ordningen blir av mottakerne sett på som fleksibel, effektiv og rettet mot sentrale omstillingsbehov, samtidig som den sikrer sterkere nasjonalt eierskap til prosjektene. Norske krav til prosjektutviklingen har styrket kompetansen i mottakerlandet til å forvalte utenlandsk bistand, herunder evnen til å absorbere tilgjengelige midler fra EUs tiltredelsesfond (IPA).

Oppbygging av forvaltningskompetansen i sentrale regjeringsorgan for å kunne håndtere internasjonal bistand, særlig EU-midler, har også vært primærmål i flere enkeltprosjekter. Bl.a. er UNDP og Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) blitt engasjert for å styrke giverkoordineringen og EU-tilpasningen i Makedonia. I Serbia har Norge bidratt til utvikling og innføring av nasjonale virksomhetsplaner for hele regjeringsapparatet, mens støtte til det serbiske finansdepartementet bidrar til etablering av finansielle forvaltnings- og kontrollmekanismer for å kunne ta ansvar for egen forvaltning av kommende EU-midler. I mange av prosjektene i regionen er det blitt bygget samarbeidsrelasjoner mellom norske og nasjonale institusjoner.

Andre eksempler på institusjonsbyggende tiltak som Norge har støttet er: oppbyggingen av et nasjonalt eiendomsregister i Serbia i tråd med EUs krav og investorenes behov; etableringen av forvaltningsregimer i Montenegro for å håndtere evt. fremtidige olje- og gassinntekter; moderniseringen av Albanias folkeregister som bla. er viktig for å sikre en god gjennomføring av parlamentsvalget i 2009; styrking av Kosovos eiendomsbyrå for å bidra til retur av internt fordrevne, samt utvikle av et fungerende eiendomsmarked i Kosovo.

Institusjonsbyggingen har også funnet sted på kommunenivå. I Makedonia har Norge, bl.a. gjennom UNDP og UNICEF, bidratt til å til å styrke de lokale institusjonene i landet, med særlig vekt på å sikre etniske minoriteter, kvinner og barns tilgang til kommunale tjenester. Norske kommuner har også fått støtte via Kommunenes sentralforbund (KS) til prosjektsamarbeid med kommuner i Serbia, Bosnia-Hercegovina og i multietniske kommuner i Kosovo.

Rettsstatsutvikling og sikkerhetssektorreform

Det samarbeides godt med Forsvarsdepartementet i arbeidet med forsvarsreform og forankring i euroatlantiske strukturer, særlig i Serbia og Montenegro. De norskstøttete prosjektene for overføring av overtallig militært personell til sivile karrierer i Serbia, Makedonia og Kosovo har bidratt både til nødvendig nedbygging av forsvaret og til sivil næringsutvikling, særlig i landbrukssektoren. I Serbia har Norge også bidratt til styrking av det sivile samfunns kapasitet til å overvåke forvaltningen av forsvarssektoren, bl.a. gjennom bedre tilgjengelighet til forsvarsarkivene og uavhengig forskningskapasitet. Et regionalt prosjekt finansierer rådgivere for parlamentenes arbeid med sikkerhetssektorreform. Norge videreførte den omfattende støtten til mineryddingstiltak i Kroatia og Bosnia-Hercegovina med 29 mill. kroner.

Med et særlig fokus på økt transparens og styrking av rettsstatstenkning har Norge bidratt til å utvikle politiet i Serbia og Kosovo, bla. gjennom sekondering av norsk politi til internasjonale operasjoner i disse landene (OSSE, UNMIK og EULEX). Rundt 20 pst. av støtten til Bosnia-Hercegovina ble i 2008 brukt til tiltak innen rettsvesenet. Særlig vekt var lagt på styrking av institusjoner statsnivå. De positive erfaringer fra Bosnia-Hercegovina har blitt brukt som utgangspunkt for reformtiltak i justissektoren i andre land i regionen, spesielt i Montenegro.

Demokratiutvikling/sivilt samfunn/likestilling

52 mill. kroner ble brukt til tiltak for å bedre kvinners situasjon og likestilling i 2008, nærmere en fordobling i forhold til 2007. Støtten gikk bl.a. til å styrke kvinners deltakelse i samfunnsliv og politikk, og bekjemping av vold mot kvinner og menneskehandel. Mer enn 16 mill. kroner brukt på tiltak direkte rettet mot menneskehandel. Mye tyder på at det internasjonale fokuset på menneskehandel har hatt effekt. Bl.a. har antall registrerte ofre til Vest-Europa har gått ned. Samtidig er det indikasjoner på at intern menneskehandel har økt. Fokus og omfang av prosjektstøtten har derfor blitt endret. F.eks. støttet Norge i 2008 den statlige koordinatoren mot menneskehandel i Bosnia.

Norge har videreført støtten til høyere utdanning og forskning mellom norske og vestbalkanske institusjoner med 15 mill. kroner i 2008. Samarbeidet, som går via Norges Forskningsråd og Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU), skal evalueres i 2009. Norge søker å bidra til utvikling av en uavhengig og profesjonell mediesektor i landene på Vest-Balkan bl.a. ved støtte til å styrke og utvikle lokale media. I Kosovo er det etablert et institutt for journalistikk og kommunikasjon hvor man kan avlegge en MA grad i journalistikk.

Næringsutvikling

Norge har intensivert støtten til næringsutviklingstiltak og sysselsetting. Etter mangeårig utvikling av moderne landbrukskooperativer og entreprenørskapsprogram, fokuserer den norske støtten nå på oppbygging av nasjonale og regionale innovasjonsstrukturer med fokus på blant annet IKT. Oppbygging av innovasjonsmiljøene knyttes til finansinstrumenter og utdanningsinstitusjoner som også vil fremme samarbeid nasjonalt, regionalt og internasjonalt. Norsk næringsliv og bransjeorganisasjoner søkes koplet til de regionale innovasjonsstrukturene.

I den regionale strukturen inngår så langt IKT-inkubatorene i Tuzla (BiH) og Skopje (Makedonia), hvor 52 nye bedrifter er utviklet. Flere bedrifter har allerede ekspandert ut av inkubatorene, som begge gjennomfører arealutvidelser. I Kosovo er det i samarbeid med IKT- Norge og lokalt næringsliv etablert en bransjeorganisasjon for IKT-bedrifter. Over 90 pst. av de lokale bedrifter har meldt seg inn i foreningen. Både i Banja Luka (BiH) og Sibenik (Kroatia) pågår arbeid med å etablere henholdsvis teknologi- og maritime innovasjonssentre.

Norge har også engasjert seg i fond for såkorn og mikrokreditter som er koplet opp mot næringsutviklingsprosjekter. Dette er til dels gjort i samarbeid med Norfund, blant annet i to SMB-fond i henholdsvis Makedonia og Kosovo. Det makedonske fondet, som har eksistert i 4 år, har bidratt til utvikling av rundt 1200 arbeidsplasser (over 50 pst. er kvinnearbeidsplasser). Fondet i Kosovo startet opp virksomheten i desember 2008. For å bidra til økonomisk samarbeid i regionen er det også gitt norsk støtte til etablering av det regionale frihandelsområdet CEFTA. Gjennom et flerårig samarbeid med IFC har en lang rekke bedrifter i regionen fått støtte til å oppfylle krav til produktstandarder og sertifikater på det europeiske og internasjonale marked.

Energi og miljø

Innenfor rammen av EUs Energifellesskap med Sørøst-Europa, samarbeidet med EBRD og gjennom bilaterale prosjekter, bidrar Norge til kompetansebygging til gjennomføring av europeiske standarder på energisektoren, herunder oppfylling av krav til miljømessige konsekvensutredninger. Dette er avgjørende for at norske og internasjonale bedrifter skal investere i utbygging av vannkraft og annen fornybar energi i regionen. Norske kompetansebedrifter er også engasjert i energisparingstiltak, bla. gjennom EBRDs energisparingsprogram, som støttes av Norge.

Vannrelaterte prosjekter er gitt høy prioritet på Vest-Balkan med bærekraftig utnyttelse av grensevassdrag som et sentralt område. Dette gir arbeidet et regionalt perspektiv og er et praktisk bidrag til forsoning over grensene. Norge har bidratt med kompetanseoverføring til vannmyndigheter i de enkelte land og utvikling av samarbeidsnettverk landene imellom i tråd med kravene i EUs vannrammedirektiv og habitatdirektiv.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 575,0 mill. kroner.

Demokrati og menneskerettigheter

Det ble gitt støtte til utdanning av journalister og til et større antall uavhengige medier, samt etablering og videreutvikling av uavhengige frivillige ungdomsorganisasjoner og menneskerettighetshus. Valgobservasjon er støttet i flere land. Den norske helsingforskomiteen har overvåket menneskerettssituasjonen og gitt opplæring i demokratiske prosesser og menneskerettsspørsmål til ungdom, lærere, journalister og menneskerettsaktivister.

Etter konflikten i Georgia fikk Flyktninghjelpen støtte til å bygge og rehabilitere boliger og arbeide for integrasjon av flyktninger og internt fordrevne i Georgia. Videre støttet Norge minerydding gjennom Norsk Folkehjelp. Norge bidro til omskolering og sosial tilpasning av rundt 200 militære tjenestemenn og deres familiemedlemmer i Ukraina.

Justissektoren

Norsk personell fra den juridiske styrkebrønnen er utplassert i Georgia og Moldova for å bistå myndighetene med reformer innenfor rettsystemet. I Aserbajdsjan er det gitt støtte til fengselsreform i regi av Europarådet. Videre er norske juridiske rådgivere tilknyttet OSSE-sendelaget i Baku.

Utdanning og kultur

Samarbeid i utdanningssektoren er støttet gjennom Senter for internasjonalisering av høyere utdanning. Norge støtter et hviterussisk eksiluniversitet i Vilnius. Etableringen av et yrkesfaglig opplæringssenter i Kasakhstan for petroleumssektoren er i innkjøringsfasen. Norge har bidratt til et masterprogram ved OSSE-akademiet i Bisjkek. I Tadsjikistan støtter Norge opplæring av grensestyrkene.

I Georgia og Aserbajdsjan støtter Norge museumsektoren gjennom UNESCO og Riksantikvaren.

Likestilling

Det er gjennomført opplæringstiltak i Moldova og Hviterussland. I samarbeid med FNs befolkningsfond (UNFPA) er det arbeidet for å redusere kjønnsbasert vold i Sør-Kaukaus. Norge har støttet arbeidet mot menneskehandel i Armenia og Moldova. I Moldova har Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) med norsk støtte gjennomført omfattende tiltak for å forebygge menneskehandel, sikre retur, rehabilitering og vitnebeskyttelse for ofre for menneskehandel, samt styrke politi- og justissektorens evne til effektivt å håndtere utfordringene knyttet til menneskehandel. Kvinneorganisasjoner i Sør-Kaukasus støttes i regi av svenske Kvinna til Kvinna. Et bredt prosjektsamarbeid med IOM i Sentral-Asia fokuserer på bekjempelse av menneskehandel, særlig rettet mot kvinner.

Miljøvern/vann/energisparing

Norge bidro gjennom OECD til å sikre bedre gjennomføring av miljøpolitikk og -lovverk i SUS-landene.

Norge har bidratt til å utvikle bærekraftig forvaltning av naturressurser (vann og skog), samt biomangfold i verneområder og nasjonalparker i Ukraina, Sentral-Asia og Sør-Kaukasus. Institusjonsutviklingen og samarbeidet mellom landene i Sentral-Asia innen skog og miljøsektoren er styrket. Institusjonell kapasitet til å håndtere radioaktiv forurensing forbundet med prøvesprenginger og urangruvedrift er bygget. En rekke tiltak for energieffektivisering er støttet i hele regionen, blant annet har Naturvernforbundet gjennomført opplæring i energisparing i skoler i hele regionen. I Georgia og Armenia har Norge bidratt til utvikling av vannkraftsektoren ved å støtte utvikling av planer for bærekraftig utnytting av vannressursene og tilrettelegging for private investeringer. Et norskstøttet UNDP-prosjekt for utarbeidelse av en nasjonal vannplan er innarbeidet i ny vannlovgivning i Kasakhstan.

Et norsk initiativ til etablering av en samordningsmekanisme under protokollen om vann og helse under WHO og UNECE er fulgt opp. Partslandene samordner sin prosjektinnsats, mens mottakerlandene settes i stand til å overholde protokollens bestemmelser.

Økonomisk utvikling

Innsatsen mot fattigdomsbekjempelse i regionen er trappet opp gjennom sysselsettingstiltak og økte bidrag til Den europeiske utviklingsbanken (EBRD – European Bank for Reconstruction and Development).

Den nasjonale statistikkomiteen i Kirgisistan fikk bistand til å bygge opp et effektivt statistikksystem. Det ble gitt undervisning i entreprenørskap og etablering av små- og mellomstore bedrifter gjennom opprettelse av sentre for opplæring og arbeidsformidling i Kasakhstan. Produksjon av fotokart i Moldova er gjennomført, noe som har lagt grunnlaget for etablering av et sentralt eiendomsregister. Et tilsvarende tiltak er støttet i Aserbajdsjan.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 335,0 mill. kroner.

Global kampanje for de helserelaterte tusenårsmålene

Situasjonsbeskrivelse

De helserelaterte tusenårsmålene og da spesielt barne- og mødredødelighet er de av FNs tusenårsmål som fortsatt er lengst fra måloppnåelse. Arbeidet med å konkretisere de ulike initiativene tilknyttet de helserelaterte tusenårsmålene har tatt form og er videreutviklet etter lanseringen av “Den globale kampanjen for FNs helserelaterte tusenårsmål etter lanseringen i 2007. Kampanjen skal bidra til fleksibel og økt støtte som tillater nasjonale og lokale forvaltere å angripe flaskehalser som hindrer oppnåelsen av resultater. Statsministerens initiativ for å bedre barne- og mødrehelse inngår som ett av flere helseinitiativ lansert over de siste par år i kampanjen. Satsingen på helse med fokus på barn og mødre er gitt økt internasjonal politisk oppmerksomhet i kjølvannet av finanskrisen.

Det norske initiativet består av en bilateral og en multilateralkomponent. Bilateralt er det inngått samarbeid med landene India, Pakistan, Nigeria og Tanzania. Dette samarbeidet omfatter betydelig norsk støtte til det arbeidet som allerede foregår i disse landene for å redusere barne- og mødredødeligheten. Utvidelse av det bilaterale samarbeidet med bl.a. Malawi er til vurdering.

Kvinner og barn har få organisasjoner som taler deres sak, og det er behov for å fremme organisasjoner og sterke talspersoner for å bedre tilgangen til helse og styrke kvinner og barns rettigheter. I den multilaterale innsatsen inngår mobilisering og ansvarliggjøring av stats- og regjeringssjefer for dette formålet.

Samarbeid med andre givere og internasjonale organisasjoner, bl.a. Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken, er sentralt for å bidra til konsolidering og effektivisering av de mange internasjonale finansieringsinitiativ for helse med utgangspunkt i nasjonalt fastsatte helseplaner og prioriteringer. Arbeidet må ses i sammenheng med styrking av helsevesenet, rekruttering av helsepersonell til primærhelsetjenesten og langsiktig bærekraft og forutsigbarhet i helsetjenestene. Det arbeides med å utvikle en samarbeidsmodell for støtte til styrking av helsesystemer.

Norsk støtte til Den globale vaksinealliansen og Det globale fondet for aids, TB og malaria inngår også i satsingen.

Mål

Bevilgningen skal bidra til Den globale kampanjen for FNs helserelaterte tusenårsmål ved å:

• Mobilisere stats- og regjeringssjefer i andre land i et politisk nettverk for økt forpliktelse og klarere politisk ledelse for mødre- og barnehelseinnsatser.

• Skape bedre grunnlag for samarbeid om og støtte til omforente nasjonale planer innen helse, på måter som omfatter alle aktører og reduserer transaksjonskostnader for landene selv.

• Legge til rette for utvikling av robuste og langsiktige nasjonale finansieringssystemer for de helserelaterte tusenårsmålene, med særlig vekt på utprøving av resultatbaserte elementer innen barne- og mødrehelse sammen med andre land og internasjonale organisasjoner.

• Samarbeide bilateralt med enkelte land som har høy barne- og mødredødelighet for å akselerere tiltak som kan gi særlig stor effekt lokalt og bidra til å etablere en erfaringsbase for denne type innsatser.

• Støtte systematisering og formidling av kunnskap om effektive bidrag til å oppnå resultater.

I tillegg til å støtte organisasjoner, prosjekter og tiltak som fremmer norske satsingsområder, brukes midlene under posten bl.a. til ulike konferanser, seminarer og delegasjonsbesøk i regi av Utenriksdepartementet, både i og utenfor Norge.

Rapport

Bevilgningen ble samlet under kap.169, post 70 i St.prp. nr. 1 (2008-2009), St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2007-2008). Rapport for det bilaterale samarbeidet i 2008 fremgår under kap.150, post 78 Regionbevilgning for Afrika og kap.151, post 78 Regionbevilgning for Asia. Videre vises det til omtale under kap.165, post 70 Forskning og høyere utdanning for rapport om støtte til global helse og vaksinasjonsforskning i regi av Norges forskningsråd. Omtalen nedenfor dekker rapport for 2008 for den multilaterale komponenten av initiativet.

Network of Global Leaders er initiert av Norge for å bidra til politisk støtte og dragkraft for de helserelaterte tusenårsmålene. Nettverkets medlemmer som er statsledere fra bla. Indonesia Chile, Tanzania, Mosambik, Storbritannia, Frankrike, Canada har gjennom sitt politiske nettverk bidratt til økt mobilisering for bedre barne- og mødrehelse nasjonalt og internasjonalt. En viktig del av arbeidet har omfattet løpende vurderinger av framgang og hvordan de ulike aktørene bidrar og markeringer på politiske arenaer som G8-møtet og FNs Generalforsamling.

I forbindelse med åpningen av FNs generalforsamling 2008 ble det lagt frem en rapport i regi av nettverket om utfordringer og innsatsen for barne- og mødrehelse. Over 30 statsledere, presidenter og ledere av internasjonale organisasjoner og stiftelser redegjorde i rapporten for sine planer og forpliktelser med hensyn til barn og mødre. Mobiliseringen av statsledere og regjeringssjefer var bakgrunnen for nedsettelsen av High Level Taskforce on Innovative Financing for Health Systems. Gruppen på 10 medlemmer, herunder Statsminister Stoltenberg, er ledet av den britiske statsminister Brown og presidenten for Verdensbanken, Robert Zoellick. Gruppen har vurdert ny og innovativ finansiering av helsesystemer. Gruppens anbefalinger er lagt frem i tilknytning til FNs Generalforsamling 2009.

International Health Partnership (IHP) ble opprettet i 2007 på initiativ fra Storbritannia. Statsministerens globale kampanje for helsetusenårsmålene inngår sammen med andre initiativ i dette partnerskapet, gjerne omtalt som IHP+. Formålet med Partnerskapet er å bidra til effektivisering av helsebistanden gjennom oppfølging av Paris-erklæringen om giverharmonisering. I tråd med formålet med IHP+, er det for pilotlandene Mosambik, Mali, Etiopia, Niger, Nepal, Nigeria, Burundi, Kambodsja, Kenya og Zambia satt i gang et arbeid for å styrke givernes oppslutning rundt én nasjonal helseplan basert på nasjonale prioriteringer og som giverne forplikter seg til å bruke som inngangsporten for sin støtte til helse i det aktuelle land. Norge har tilsluttet seg dette arbeidet på globalt nivå og i ett av de ti pilotlandene (Mozambique). IHP+ er sekretariat for High Level Taskforce for Innovative Financing for Health Systems der statsminister Stoltenberg deltar. Norge støttet i 2008 IHP+ med 21 mill. kroner.

I 2008 utbetalte Norge til sammen 220 mill. kroner til et fond i Verdensbanken med fokus på resultatbasert finansiering. Fondet ble opprettet i 2007 med mål om å forbedre bruken av, tilgangen til og kvaliteten på grunnleggende helsetjenester gjennom å utvikle nye og innovative former for finansiering av helsetjenester. Målsettingen er at man ved finansielle insentiv påvirker atferd som igjen fører til økt innsats og bedre resultater innen mødre og barnehelse. Eksempler på finansieringsmekanismer er å yte økonomisk støtte til fattige brukere når de benytter seg av helsetjenester og derigjennom øke bruken av tjenester, eller ved å utbetale en bonus til helsepersonell, helsefasiliteter eller lokale helsemyndigheter når de oppnår resultater i forbedring og eller bruk av helsetjenester. Fondet har også en komponent rettet mot å øke kunnskapen om resultatbasert finansiering. Interessen blant utviklingsland for fondet har vært betydelig. Andre givere har også vurdert å bidra. I løpet av 2008 startet planleggingen og forberedelsen av prosjekter i Afghanistan, Rwanda, Zambia, Eritrea og DR Kongo. Det ble også gitt støtte til flere små prosjekter i tilknytning til initiativ i andre land og et eget nettverk for å koordinere fagutvikling og initiativer for å styrke kunnskapen om resultatbasert finansiering ble etablert.

Den globale vaksinealliansen, GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen, GAVI, ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører. UNICEF, Verdens helseorganisasjon og Verdensbanken er sentrale partnere. GAVI arbeider for at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud, med vekt på rask og effektiv introduksjon av nye vaksiner og støtte til å sikre fungerende vaksinetjenester. Koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og på utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering vektlegges. GAVI er ledende blant de globale helseinitiativene når det gjelder å arbeide godt integrert i forhold til annen bistand og er også blitt en ledende arena for samhandling mellom ulike parter om den langsiktige bærekraften i slike initiativ.

Det legges fra norsk side vekt på god koordinering og bredt samarbeid på landnivå og å sette vaksinetilbudet inn i en sammenheng med andre helsetjenester og tiltak på måter som både øker vaksinedekningen og styrker helsesystemene som helhet. Norge vil arbeide videre med kjønn og likestilling både med hensyn til styrerepresentasjon, personell, programmer og støtteordninger.

I tillegg til deltakelse i styrende organer, har Norge vært særlig aktiv i arbeidet med ny styringsstruktur og etablering av GAVI som internasjonal stiftelse med fokus på et forpliktende forhold til FN som normgiver og standardsetter på feltet. Videre har Norge bidratt faglig til GAVIs støtteordning til helsesystemstyrking og ordning for mobilisering av det sivile samfunn. Norge er styrerepresentant fra november 2009, også på vegne av Storbritannia og Irland.

Som ledd i satsningen på globale vaksinetiltak, vil Regjeringen bruke 50 mill. kroner årlig til å styrke vaksinasjonsforskning (GLOBVAC) gjennom et forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd, jf. kap. 165, post 70.

Norge deltar i Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering, International Finance Facility for Immunization (IFFIm), som ble lansert i 2006 og Den innovative ordningen for innkjøp av vaksiner for utviklingsland, Advance Market Commitments (AMC) som ble etablert i 2009. Begge ordninger er innovative finansieringsordninger som kan få bred anvendelse, men som i første omgang utprøves på vaksineområdet.

Finansieringsmekanismen for immunisering gjør det mulig å låne penger i kapitalmarkedet gjennom å utstede obligasjoner, for å kunne oppskalere innsats for å nå helsemålene raskere enn det som ellers vil være mulig. Lånemidlene benyttes til å finansiere internasjonale vaksinetiltak godkjent av GAVI. Betjeningen av obligasjonsgjelden skal forutsetningsvis skje ved å bruke en del av givernes bistandsbudsjetter etter 2015, som er å betrakte som ordningens garantikapital. Totale forpliktelser til IFFIm per 2009 utgjør USD 5,2 mrd. over en 20-årsperiode. Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med 27 mill. USD i perioden 2006-2010, jf. romertallsvedtak.

Arbeidet med raskere tilgang til nye vaksiner for utviklingsland er en av hovedoppgavene for GAVI. Som en stor markedsaktør kan GAVI bidra til å kompensere for fravær av – eller svake – produsentinsentiver til å produsere vaksiner primært myntet på utviklingsland. For pneumokokkvaksinen utgjør Advance Market Commitment en pilotordning etablert i 2009. Under ordningen garanteres det midler til innkjøp basert på framforhandlet pris, før produktet er på markedet, under forutsetning av at industrien kan levere et produkt som svarer til bestemte krav. Norge har forpliktet seg til å støtte ordningen med 57 mill. dollar (tilsvarende 350 mill. kroner) i perioden 2009-2017, jf. romertallvedtak.

Mål

Strategiske mål for Den globale vaksinealliansen i perioden 2007-2010 er å:

• Bidra til å styrke helsesystemer ved bl.a. å legge til rette for levering av vaksiner og andre helsetjenester.

• Øke støtten til og bruk av underutnyttede og nye vaksiner og bidra til sikker og trygg levering av vaksiner.

• Øke forutsigbarheten og bærekraftigheten for langsiktig finansiering av nasjonale immuniseringsprogrammer.

• Styrke og vurdere GAVIs bidrag som et bredt, globalt partnerskap mellom offentlig, private og frivillige partnere for bedre helse ved mer effektivt samarbeid, markedsføring og innovasjon.

GAVI skal bidra til bedre koordinering av sine aktiviteter globalt og nasjonalt for å styrke likestilling, herunder utvise tydeligere lederskap for økt likestilling.

Målsettingen for Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering er å mobilisere USD 4 mrd. til GAVI frem mot 2015.

Advance Market Commitment for pneumokokkvaksine vil bidra til at en effektiv vaksine mot lunge- og hjernehinnebetennelse gjøres tilgjengelig for utviklingsland.

Rapport 2008

Samlet norsk bistand til Den globale vaksinealliansen i 2008 var 500 mill. kroner, herunder 27,6 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering og 0,4 mill. til arbeidet med å etablere Advance Market Commitment for pneumokokkvaksine. Norge var i 2008 den andre største bilaterale giver til GAVI.

I perioden 2000-2008 mobiliserte GAVI til sammen USD 3,8 mrd. Ved utgangen av 2008 var USD 2,7 mrd. utbetalt. Den samlede forpliktelse til 75 land fram til slutten av 2015 er USD 4 mrd. Midlene har blitt brukt til vaksiner (63 pst), tjenestelevering (19 pst.), en ny type sprøyteutstyr for å hindre feilbruk og smitteoverføring (6 pst.) og helsesystemstyrking (12 pst.).

WHO anslår at GAVI fra oppstarten i 2000 og fram til utgangen av 2008 til sammen har bidratt til å forhindre 3,4 millioner dødsfall, ved at 50,9 millioner flere barn har fått trippel-vaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste, 192,2 millioner mot hepatitt B, 41,7 millioner mot Hib, og 35,6 millioner mot gulfeber.

En stadig større andel av vaksinene alliansen finansierer, leveres av produsenter i mellominntektsland.

Likestillingsstrategien ble vedtatt av styret i 2008 og fastslår at alliansen skal bidra til tusenårsmål 3 om likestilling ved å bedre koordinere innsatsen globalt og på landnivå, bidra til økt bevissthet og ansvarliggjøring blant samarbeidslandene og for egen del utvise tydeligere lederskap. Det vanligste er at det er færre jenter som er vaksinert enn gutter, men i noen land/regioner er det omvendt, for eksempel Nigeria.

En uavhengig evaluering av GAVI 2000-2005 ble behandlet i styret i 2008. Evalueringen bekrefter at alliansen har hatt god effekt for sikrere vaksinasjon og redusert smitterisiko ved overgang til ny sprøyteteknologi. Rapporten viser til at mer nyanserte metoder for innsamling av data, bl.a. brutt ned på den enkelte vaksinen, vil bidra til å forbedre de strategiske beslutningene alliansen tar og at det er behov for å utarbeide et strategisk rammeverk for GAVIs ressursdisponering. Institusjonelt har GAVI helt fra starten vist fleksibilitet og utviklet seg i forhold til ytre behov. Evalueringen slår fast at administrasjonen av bistandsmidler til mottakerland klart har bedret seg utover perioden og nå vurderes som sterk. Rutinene for å følge opp land som ikke når de fastsatte mål bør styrkes ved faglig bistand og kapasitetsbygging. Det nasjonale eierskapet styrkes ved at søknader utarbeides av helse- og finansmyndigheter i samarbeid med partnere på landnivå.

Styret vedtok i 2008 å utvide porteføljen av nye vaksiner som er kandidater for framtidig GAVI-støtte med fire vaksiner: livmorhalskreft, japansk hjernebetennelse, tyfoidfeber og rubella.

Beslutningen er basert på at disse fire sykdommene utgjør den tyngste sykdomsbyrden for fattige land fremover og innebærer en endring i det spesifikke fokus på barnehelse og barnevaksinasjonsprogram til en bredere folkehelsetilnærming i forhold til vaksine.

Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering, IFFIm, har gjort det mulig for GAVI å fordoble forbruket på immuniseringsprogrammer i 70 utviklingsland. IFFIm overførte USD 272,6 mill. til GAVI i 2008 for finansiering av vaksineaktiviteter og styrking av helsesystemer. Siden etableringen i 2006 har til sammen USD 2 mrd. blitt mobilisert gjennom IFFIm og kanalisert gjennom GAVIs regulære støttemekanismer.

Arbeidet med etableringen av Advance Market Commitment for pneumokokkvaksine ble videreført i 2008 og besto hovedsakelig av forhandlinger om det juridiske rammeverket og utforming av selve ordningen. Det ble utarbeidet et omfattende evalueringsprogram inklusiv en baseline studie for å sikre at erfaringene med pilotordningen dokumenteres. Ordningen administeres av GAVI med Verdensbanken som finansforvalter. Verdens helseorganisasjon tar del i det vaksinefaglige arbeidet mens vaksineinnkjøps- og leveranseansvaret tillegges UNICEF.

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (Fondet)

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (Fondet) som ble etablert i 2002 skal mobilisere tilleggsfinansiering til bekjempelse av disse tre mest ødeleggende fattigdomsrelaterte sykdommene i verden. Det globale fondet er en finansieringsmekanisme. Samarbeidspartnere på landnivå gjennomfører tiltak finansiert av fondet. I fondets styre sitter representanter fra myndigheter i giverland og mottakerland, stiftelser, frivillige organisasjoner og næringslivet, og også nettverk av personer som lever med én eller flere av de tre sykdommene. Det er lagt vekt på bred geografisk representasjon. Norge deltar i styregruppe (Point 7) sammen med Danmark, Sverige, Holland, Luxembourg og Irland. Styrevervet går på omgang. Nederland tok over for Norge som var styremedlem frem til april 2009.

Fondet arbeider fortsatt ut fra prinsipper og retningslinjer som ble fastlagt ved oppstart, samtidig som en stadig videreutvikler redskapene for resultatbasert finansiering. Fondet har styrket arbeidet med risikovurderinger, likestilling og fokuset på nulltoleranse for korrupsjon.

De fleste programmer som godkjennes for finansiering kan vise til så gode resultater etter to år at de finansieres for hele femårsperioden. En ny kanal for støtte, «rolling continuation channel» ble lansert i 2007 slik at land som kan vise til bærekraftige og sterke prestasjoner kan søke om videreføring av støtte ved forenklet søknadsprosedyre.

Fondet står i dag for 60 pst. av internasjonal finansiering til malaria, 57 pst. til tuberkulose og 23 pst. til aids. Fondet har som følge av faglig gode og omfattende søknader utfordringer med hensyn til ressurssituasjonen. En arbeidsgruppe ser på hvordan fondet skal håndtere prioriteringer i en fase med økt press på tilgjengelige ressurser.

Giverne har forpliktet seg til å bidra med USD 10 mrd. (tilsvarende om lag 50 mrd. kroner) for perioden 2008-2010. Målet er å få inn USD 15 mrd. (tilsvarende om lag 76 mrd. kroner) i perioden 2008-2010. Norges andel av budsjettet utgjør om lag 1,5 prosent.

Mål

Fondets strategi av 2007 angir at hovedmålet er å akselerere global innsats for å redde flest mulig liv frem mot 2010 og videre. Fondets arbeid er organisert rundt tre strategiske mål:

• Vekst for å møte etterspørsel fra land

• Tilpasning til nasjonale forhold

• Innovasjon for bedre resultater

Fondet vil også mer proaktivt arbeide for at kjønnsforskjeller og likestilling tas opp i forbindelse med søknader og tildelinger.

Rapport 2008

Det globale fondet har ved utgangen av 2008 gitt støtte til 900 programmer i 140 land med til sammen USD 14,8 mrd. Norge støttet Det globale fondet med 375 mill. kroner i 2008. Midlene fra Det globale fondet har blant annet bidratt til at en rekke utviklingsland har fått styrket sine lokale helsesystem og slik bidratt til å øke landenes muligheter til å forebygge og behandle hiv og aids, malaria og tuberkulose.

Ved utgangen av 2008 hadde 2 millioner mennesker fått tilgang til aidsmedisiner (økning på 43 pst. fra 2007), 4.6 millioner fått tuberkulosebehandling (økning på 39 pst. fra 2007) og 70 millioner malarianett (54 pst. økning fra 2007) hadde blitt utdelt.

Fondet kan også vise til gode resultat på forebyggingsområdet. Antall hiv tester finansiert har i løpet av 2008 økt fra 34 til 62 millioner (84 pst.) og behandlingen av seksuelt overførbare sykdommer har doblet til 4,4 millioner mennesker. I 2008 ble det distribuert 450 millioner kondomer finansiert av Fondet (nesten en økning på 75 pst.).

Fondet er sammen med Verdensbanken de to største multilaterale giverne til styrking av helsesystemer. 1/3 av fondets ressurser har per 2008 gått til å styrke helsesystem. Det hadde ikke vært mulig å oppnå de resultatene Fondet har per i dag om de ikke samtidig hadde fokusert på styrking av helsesystem.

Etter 8 runder med tildelinger fra Fondet er 68 pst. av landene som har fått støtte i kategorien lavinntektsland og 60 pst. av godkjente programmer er i Afrika sør for Sahara.

Et strategisk rammeverk for fremtidig samarbeid med legemiddelinnkjøpsordningen UNITAID ble besluttet på det 17. styremøtet i april 2008. Det er etablert et nytt partnerskapssete som gir UNITAID, Partnerskapet Stopp Tuberkulose og Roll Back Malaria observatørstatus i styret.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 1 375,0 mill. kroner.

Som indikative plantall legges det opp til å støtte arbeidet med tusenårsmål 4 og 5 med 500 mill. kroner, Den globale vaksinealliansen med 500 mill. kroner og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria med 375 mill. kroner. Inkludert i indikativ bevilgning til Den globale vaksinealliansen inngår om lag 32 mill. kroner til Den internasjonale finansieringsmekanismen for immunisering og om lag 35 mill. kroner til Den innovative innkjøpsordningen for pneumokokkvaksiner.

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI) er et partnerskap som arbeider for å utvikle en hiv-forebyggende vaksine. Utviklingen av en slik vaksine vil være det mest effektive middel i arbeidet med å kontrollere hiv-epidemien. I tillegg til forskning og utvikling, vil Aidsvaksineinitiativet etter hvert også arbeide for å sikre produksjonskapasitet, forsvarlig kvalitetskontroll og bred tilgjengelighet. Aidsvaksineinitiativet støttes økonomisk av en rekke land, næringsliv, private stiftelser og Verdensbanken. Norge har støttet ordningen siden 2001. Norge sitter ikke i styret, men har årlige møter med ledelsen.

Fra norsk side har man i dialogen vært særlig opptatt av å sikre at en vaksine blir tilgjengelig i utviklingsland. Dette er noe Aidsvaksineinitiativet også selv setter søkelyset på siden det er i utviklingsland konsekvensene av aidsepidemien er mest dramatisk. Flere kvinner enn menn smittes med hiv. Planlegging og gjennomføring av tiltak for forebygging, beskyttelse og behandling av hiv og aids må baseres på kvinners behov og muligheter.

Mål

Det internasjonale vaksineinitiativet arbeider for å utvikle en hiv-vaksine og sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle ved å:

• Mobilisere finansiell og politisk støtte til arbeidet ved publikasjoner, møter og debatter.

• Prioritere forskning og publisere resultater.

• Støtte og samarbeide med vaksineforskning i utviklingsland.

• Engasjere og ansvarliggjøre privat sektor til i større grad å prioritere forskning på og utvikling av en hiv-vaksine.

Aidsvaksineinitiativet legger vekt på at kvinner deltar på like vilkår med menn i diskusjoner, forskning og utprøving av hiv-vaksinekandidater for å ivareta kvinners erfaringer og kunnskap og imøtekomme kjønnsspesifikke behov og muligheter.

Rapport 2008

Norge bidro i 2008 med 23 mill. kroner til IAVI.

I tillegg til myndigheter og internasjonale organisasjoner som UNAIDS, støtter og samarbeider IAVI også med en rekke frivillige organisasjoner, sivilt samfunn, media og virksomheter for å mobilisere støtte til utviklingen av forebyggende hiv-vaksiner. I 2008 fortsatte IAVI sitt arbeid med utprøving av forebyggende vaksiner. Forsøkene foregår i et titalls land verden over med fokus med utviklingsland. Over 90 prosent av IAVI-finansierte og -initierte tiltak finner sted i utviklingsland. IAVI har som mål å være et komplement til hva andre gjør innen forskning omkring en aidsvaksine. For å øke tempoet og effektiviteten i vaksineforskningen legger IAVI vekt på forbedre produktutviklingsprosessen for de vaksinekandidater som er mest lovende og styrke infrastruktur for effektiv utprøving av forebyggende hiv-vaksiner i utviklingsland.

Det er viktig å forske på flere mulige vaksinetyper samtidig. IAVI står bak seks kandidater av i alt om lag 30 vaksinekandidater under utprøving verden over. Utprøvingen av en lovende vaksinekandidat i 2007 avdekket at tilnærmingen til bekjempelsen av hivviruset må utvides og at en aidsvaksine bør bidra både til styrking av celleimmunitet og nøytralisering av nedbrytningsprosessene aids forårsaker. Aidsvaksineinitiativet har forsterket og utvidet arbeidet med utprøving av et bredere og mer differensiert spekter av vaksinekandidater, herunder forskning på hvordan antistoffer mot hiv-viruset utvikler seg.

Fondet for innovativ forskning hadde sitt første fulle virkeår i 2008. Fondet finansierer og støtter nye og underfinansierte områder for utviklingen av en aidsvaksine. Fondet vil i første omgang bidra med USD 10 mill. over perioden 2007-2009.

I arbeidet for å sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle, har IAVI, på egen hånd og i samarbeid med andre, forsket på og utarbeidet prognoser for behovet. IAVI samarbeider med bl.a. myndighetene i Uganda og India for å identifisere flaskehalser og utfordringer i distribusjon av vaksiner.

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider (IPM)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider, IPM, ble etablert i 2002 og er en uavhengig organisasjon og skal stimulere og finansiere utvikling, produksjon og distribusjon av mikrobisider. En mikrobiside er et produkt som forhindrer overføring av hiv-viruset. Trygge og effektive mikrobisider vil gi kvinner evne til selv å redusere muligheten for å pådra seg hiv-smitte. Sammen med andre tiltak som styrker kvinners stilling og rett til å ta egne beslutninger om kropp og seksualitet, vil mikrobisider bety et langt skritt framover i kampen mot aids.

Nyere utvikling på feltet indikerer at en rimelig og brukervennlig mikrobiside kan være tilgjengelig rundt 2010. Selv et delvis effektivt produkt som når ut til et begrenset antall kvinner verden over, har potensial til å forhindre tre millioner infeksjoner i løpet av tre år.

IPM samarbeider med Det internasjonale aidsvaksineinitiativet IAVI, bl.a. i utvelgelsen av steder for klinisk uttesting. IPM driver også påvirkningsarbeid overfor myndigheter og den farmasøytiske industrien.

Mål

Det internasjonale partnerskap for mikrobisider har som mål å redusere muligheten for kvinner til å pådra seg hivsmitte ved å:

• Øke finansiering og utvikling av mikrobisider globalt.

• Skape en oversikt over forskningen på feltet og koordinere innsatsen til forskjellige aktører.

• Sikre tilgjengelighet i utviklingsland av fremtidige mikrobisider.

Rapport 2008

Norge støttet Det internasjonale partnerskapet for mikrobisider med 25 mill. kroner i 2008. IPM har siden oppstarten arbeidet med bl.a. kartlegging av produkter for videre uttesting og mobilisering av finansiering for slik uttesting. Siden oppstarten i 2002 har Partnerskapet mobilisert USD 343 mill. Partnerskapet har konsentrert sitt arbeid med å få frem trygge og effektive mikrobisidkandidater. Utviklingen av mikrobisider basert på antiretrovirale medikamenter og ulike typer av doseringsformer prioriteres. Partnerskapet har inngått inngått avtaler med fem produsenter for åtte mikrobiside produkter. Det legges videre stor vekt på å komme frem til tilfredsstillende distribusjon av produktene så snart disse er ferdigstilt. Å sikre allmenn, global tilgjengelighet vil være maktpåliggende for at mikrobisidene skal kunne fylle en viktig funksjon i kampen mot hiv og aids. Arbeidet i 2008 viser at IPM er en meget sentral aktør i dette arbeidet ved bl.a. å sikre seg lisenser til å distribuere mikrobisider i ressursfattige utviklingsland.

Det ble i 2008 lagt frem en ekstern evaluering av Partnerskapets første femårs-periode, 2003-2007. Evalueringen peker på at Partnerskapet har bidratt betydelig til arbeidet med utvikling av trygge og effektive mikrobisider. Partnerskapet bør styrke fokuset sitt på to hovedområder, risikohåndtering og partnerskapsarbeid.

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler (UNITAID)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale ordningen for innkjøp av legemidler – UNITAID – bygger på et bredt samarbeid med offentlige og ikke-statlige aktører og baserer seg på utviklingslands behov og helsesystemer for innkjøp og distribusjon av legemidler. Den skal bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria til utviklingsland.

Formålet er å utfylle etablerte mekanismer og initiativ som støtter bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, og finansierer tiltak i regi av samarbeidspartnerne. Det vil også kunne bli aktuelt å vurdere diagnostiske hjelpemidler knyttet til effektiv behandling og støtte til forebygging av overføring av hivsmitte fra mor til barn.

Legemiddelordningen ble lansert av 5 land i september 2006. Ved utgangen av 2008 har 29 land og Gates Stiftelsen sluttet seg til ordningen. Norge er styremedlem.

Ordningen er i hovedsak basert på flerårlige forpliktelser for å bidra til nødvendig forutsigbarhet og langsiktighet til å skape tilstrekkelig etterspørsel etter medisiner og legemidler i markedet, og til å bidra til reduserte priser og økt tilgang. Dette gir forhandlingsstyrke både i forhold til pris og volum, og dermed sikkerhet for tilgang til effektive medisiner til overkommelige priser for fattige land. Legemiddelordningen har dessuten som prinsipp å støtte landenes anvendelse av fleksibiliteten innenfor Doha/ TRIPS-erklæringen, bidra til økt konkurranse i markedet, inkludert produksjon og bruk av kopimedisiner, og redusere flaskehalser i kvalitetskontrollapparatet.

Mål

Legemiddelordningen International Drug Purchase Facility, UNITAID, sitt mål er:

• Å øke tilbudet av medisiner til utviklingsland for de store folkesykdommene aids, tuberkulose og malaria på en måte som er forutsigbar og langsiktig ved å bidra til lavere legemiddelpriser og bedre tilgang til medisiner.

• At alle utviklingsland skal kunne dra nytte av prisreduksjonene som oppnås. Minst 85 pst. av gavemidler til innkjøp av legemidler og medisiner skal gå til lavinntektsland. Lavere mellominntektsland og øvre mellominntektsland med svært stor belastning av de tre sykdommene kan motta inntil hhv. 10 og 5 pst. av midlene.

Rapport 2008

Legemiddelinnkjøpsordningen godkjente søknader for til sammen USD 449,8 mill. i 2008.

Norge støttet den internasjonale legemiddelordningen med 140 mill. kroner i 2008 og var den tredje største bilaterale giver. Det samlede budsjettet for ordningen i 2008 var USD 349 mill.

I samarbeid med Clinton Stiftelsen har legemiddelordningen ved utgangen av 2008 forhandlet seg frem til 60 pst. prisreduksjon på aidsmedisiner for barn og finansiert aidsmedisiner og -behandling, herunder testing, for mer enn 170 000 barn. Samarbeidet har også omfattet støtte til utvikling og innkjøp av nye aidsmedisiner tilpasset for barn. Det er inngått et samarbeid med Verdens helseorganisasjon og UNICEF for å styrke nasjonale programmer for å forebygge overføring av hivsmitte fra mor til barn. Finansiering fra legemiddelordningen sikrer i første fase medisiner og utstyr til behandling av 95 000 barn og kvinner og testing av 820 000 gravide kvinner i åtte utviklingsland. Programmet ble i 2008 utvidet med USD 55 mill. og til ytterligere 9 land.

Økt tilgang til behandling og forebygging av malaria er oppnådd gjennom en samarbeidsavtale med UNICEF og Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria. Legemiddelordningen bidro i 2008 med USD 35,5 mill. til distribusjon av malariamedisin til 19 utviklingsland. Dette kommer i tillegg til USD 109,2 mill. til UNICEF til finansiering og distribusjon av 20 millioner malarianett i 8 utviklingsland. I samarbeid med Partnerskapet Stopp Tuberkulose er det etablert mer effektive rutiner for håndtering og påfylling av lagre for tuberkulosemedisiner. Samarbeidet har i følge UNITAID bidratt til mer kostnadseffektive leveranser og bruk av slike medisiner. Det er også oppnådd vesentlig reduserte priser på tuberkulosemedisin for barn ved finansiering av større innkjøp og dermed utvidet tilgang til slike medisiner. Det globale fondet inngår også i et samarbeid om et program for økt tilgang til medisiner mot multiresistent tuberkulose. Reduserte priser er oppnådd ved direkte forhandlinger med leverandørene, avtaler med flere produsenter og innkjøp av større partier som distribueres bl.a. gjennom Verdens helseorganisasjon.

For å stimulere til økt konkurranse gjennom å få flere godkjente medisiner på markedet, støtter UNITAID Verdens helseorganisasjons program for prekvalifisering av nye medisiner med USD 40 mill. for perioden 2008-2010.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 185,0 mill. kroner.

Som indikative plantall legges det opp til å støtte den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler med 140 mill. kroner, og å støtte forskningsaktiviteter innen hiv og aids med 45 mill. kroner.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF)

Situasjonsbeskrivelse

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF) er et underliggende fond av UNDP og arbeider på områdene mikrofinans og lokale utviklingsprogram. Det legges særlig vekt på de fattigste gruppene i utviklingsland, spesielt i Afrika, der 70 pst. av UNCDFs virksomhet foregår.

Mål

UNCDF har som mål å utvikle pilotprosjekter innen mikrofinans og lokal kapasitetsbygging innen godt styresett for både kvinner og menn.

Rapport 2008

UNCDF hadde programmer for lokal kapasitetsbygging i 38 av de 49 minst utviklede land i 2008 og er dermed godt på vei i å nå målet om dekning av 45 minst utviklede land innen 2011. UNCDF har utviklet et omfattende system for måling av resultater, som viser høy grad av måloppnåelse (77 pst av de planlagte resultatene innen programmer for lokal kapasitetsbygging og 80 pst. innen mikrofinans). Systemet måler imidlertid liten grad de bredere samfunnsmessige virkningene. UNCDF har hjulpet flere land med utarbeidelse av nasjonale program for desentralisering og lokal utvikling, inkludert land i post-konflikt. Dette er i tråd med UNDP og UNCDFs vekt på støtte til lokalt styresett som en nøkkel til gjenoppbygging og som en viktig del av demokratiseringsprosesser som mange av disse landene gjennomgår. Det er stor etterspørsel etter programmer innen desentralisering og investering i lokal utvikling, inkludert faglig bistand, i alle regioner der UNDP har programmer. UNCDF har fortsatt å utvide pilotprosjekter innen mikrofinans til flere av de minst utviklede landene i 2007-2008 i tråd med langtidsplanen og dekket totalt 20 land, alle i Afrika. UNCDF har bidratt til betydelige resultater på områder som mikrofinans og lokalt styresett. I følge UNCDF er det et stadig sterkere strategisk partnerskap med UNDP. Samarbeidet vurderes som godt og fungerer etter hensikten ved at de to organisasjonene utfyller hverandre, ikke bare i sine mandater, men også i praksis i felt.

Organisasjonen er i utvikling og har hatt en kraftig bidragsøkning i 2008 fra USD 28 mill. til USD 50 mill. UNCDF har blant annet fått støtte fra private partnere som Bill and Melinda Gates Foundation. Norge bidro med 15 mill. kroner til UNCDF over denne budsjettposten i 2008.

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM)

Situasjonsbeskrivelse

FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) er et underliggende fond av UNDP. UNIFEMs overordnede oppgave er å fremme kvinners rettigheter og deltakelse. UNIFEM gir faglig og finansiell støtte til nyskapende program som fremmer kvinners menneskerettigheter, politisk deltakelse og økonomisk sikkerhet. I fondets strategiske plan for perioden 2008 – 2011 legger UNIFEM vekt på sin rolle som pådriver og katalysator for å fremme likestilling innen FN-systemet og i forhold til mottakerland.

FNs reformpanel anbefalte en styrking av FNs apparat for å fremme likestilling på hovedkvarternivå og økt innsats for kvinners rettigheter i landprogrammene. Norge har støttet opprettelsen av en felles likestillingsenhet i FN-systemet, der oppgavene UNIFEM utfører i dag, vil ha en sentral rolle. Norge ønsker økte ressurser til likestillingsarbeidet, økt status og samtidig en bedre samordning av innsatsen på landnivå. Avhengig av det videre organisatoriske arbeidet med likestilling i FN. UNIFEM er en viktig aktør og samarbeidspartner for Norge, som har økt i betydning med lanseringen av de to handlingsplanene for kvinner, fred og sikkerhet (lansert 2006) og kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet (2007-2009) og Stortingsmelding nr. 11 (2007-2008) På like vilkår: Kvinners rettigheter og likestilling i utviklingspolitikken.

Norske bevilgninger til UNIFEM har økt i takt med øremerkingen av nye bistandsmidler ved at kvinner og likestilling er ett av fem «hovedspor» for bistandsbudsjettet. UNIFEMs samlede budsjett var i 2007 på 675 mill. kroner. I 2008 økte budsjettet med 18 pst. til 730 mill. kroner. Norges kjernebidrag til UNIFEM i 2008 var på 75 mill. kroner. De fem største giverne til UNIFEM er Norge, Spania, Storbritannia, Sverige og USA.

UNIFEM er fortsatt underfinansiert i forhold til oppgavene, og en uforholdsmessig stor del av budsjettet er i form av øremerkede tilleggsmidler. Økningen i kjernebidrag bidrar til større forutsigbarhet for UNIFEMs aktivitet og er i tråd med anbefalinger fra evalueringer av organisasjonen. Begrensninger i manglende kapasitet og begrensete ressurser fører til at organisasjonen iblant påtar seg mer enn den klarer å levere på. I strategisk plan 2008-2011 er dette søkt løst ved å begrense innsatsområdene og gjennom strategier for å øke ressursbasen. Norge følger nøye med på UNIFEMs evne til å levere i henhold til økende budsjett.

38 pst. av UNIFEMs kjerneressurser går til lavinntektsland og om lag 35 pst. går til de minst utviklede landene. På landnivå er UNIFEM sentral for bistand, spesielt inn mot kvinne- og likestillingsdepartement og kvinneorganisasjoner og andre likestillingsaktører i sivilt samfunn, både med økonomisk og teknisk kapasitet.

Mål

UNIFEMs mål er å fremme likestilling mellom kvinner og menn på alle samfunnsområder gjennom samarbeid med myndigheter og andre FN-organisasjoner. UNIFEMs gjeldende strategiske plan for 2008-2011 prioriterer tre tema:

• Styrking av kvinners økonomiske sikkerhet

• Reduksjon av vold mot kvinner og hiv og aids

• Bedre rettsvernet for kvinner

Rapport 2008

UNIFEM har fokusert sine aktiviteter rundt fattigdomsreduksjon, demokratisk styresett og bekjempelse av vold mot kvinner og hiv og aids. Rapporten om gjennomføring av første år av strategien for 2008 -2011 viste at 40 pst. av UNIFEMs totale ressurser, kjerne- og tilleggsressurser, har blitt brukt på styresettrelaterte formål. I dette reflekteres UNIFEMs vekt på gjenoppbygging etter krise og konflikt.

For å bidra til å redusere fattigdom blant kvinner har UNIFEM bl.a. bidratt til å styrke arbeidstakerrettigheter for kvinnelige migranter i Asia og arabiske land, og kvinners rettigheter i landreformer i Sentral-Asia. UNIFEM administrerer FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner, og har gjennom dette arbeidet støttet samarbeidspartnere på landnivå for å styrke juridiske rettigheter og beskyttelse til kvinner utsatt for vold. Kongo har i 2008 vært høyt prioritert når det gjelder kampen mot seksuell vold, og UNIFEM har arbeidet aktivt for å spre kunnskap om Sikkerhetsrådsresolusjon 1820, som ble vedtatt av FNs Sikkerhetsråd i juni 2008, og som likestiller bruk av seksuell vold med andre våpen brukt i væpnet konflikt. Innenfor hiv og aids bekjempelse har UNIFEM bl.a. bidratt til å sette fokus på linken mellom hiv og aids og vold mot kvinner. UNIFEM legger stor vekt på sikkerhet og kvinners engasjement og deltakelse i forebygging av konflikt og konfliktløsning, fredsforhandlinger og gjenoppbygningsfaser, i henhold til Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet.

UNIFEM har bidratt til å øke kvinners deltakelse i fredsprosesser, økt fokus på kjønnsperspektiv i fredsbygging og gjenoppbygging og bidratt til økt valgdeltakelse blant kvinner, både som velgere og kandidater, bl.a. i Dem. Rep. Kongo, Kenya, Rwanda, Burundi, Sudan, Afghanistan. UNIFEM bidrar til utvikling og gjennomføring av kjønnssensitiv budsjettering i mer enn 30 land, bl.a. Kirgisistan og Marokko.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 860,0 mill. kroner.

Av bevilgningsforslaget utgjør bidraget til UNDP 770,0 mill. kroner, UNCDF 15 mill. kroner og UNIFEM 75 mill. kroner.

Fredsbygging, menneskerettigheter og humanitær bistand

Mål

Midlene kan brukes til å:

• Støtte fredsbyggingstiltak og forebygging av væpnet konflikt gjennom FN-systemet blant annet ved å styrke rettsstaten.

• Støtte tiltak rettet mot integrering av menneskerettigheter, herunder kvinners, barns og arbeidstakeres rettigheter nedfelt i respektive konvensjoner, i FNs aktiviteter på landnivå.

• Beskyttelse av barn, særlig mot vold, menneskehandel, utnyttelse og misbruk, gjennom UNICEF.

Rapport 2008

Det ble gitt 30 mill. kroner i støtte til UNICEFs program for beskyttelse av barn. UNICEF la i sitt arbeid vekt på å stimulere til holdningsendringer og nasjonale reformer, samt kapasitetsbygging. Organisasjonen dokumenterer ulike former for misbruk av barn og sammen med andre partnere utvikler monitorering og rapporteringsmekanismer i henhold til Sikkerhetsrådets resolusjon 1612. UNICEF gjør en særlig innsats for å styrke nasjonale lovverk for beskyttelse av barn mot vold, seksuelt misbruk, kjøp og salg av barn, de verste former for barnearbeid og misbruk i væpnet konflikt. I 2008 kunne samtlige av UNICEF sine regionale kontorer rapportere om fremgang i styrkingen av nasjonale lovverk. Eksempelvis bisto UNICEF Kambodia, Costa Rica, Guatemala, Moldova, Sao Tome og Principe, Uzbekistan og Vietnam i å innføre betydelig sterkere lovgivning om vold i hjemmet, fysisk avstraffelse, seksuell vold og kjøp og salg av barn. I tillegg kunne UNICEF vise til at ved utgangen av 2008 har 130 land ratifisert «Optional Protocol to the Convention on the Rights of the Child of the Child on the Sale of Children, Child Prostitution and Child Pornography». UNICEF er en meget viktig aktør i felt mht reintegrering av barnesoldater og organisasjonen medvirket til at tre nye avtaler ble inngått med Nord-Sudan, Sri Lanka og Filippinene om demobilisering og reintegrering av barnesoldater i 2008. UNICEF har også utviklet en helhetlig strategi på beskyttelse av barn vedtatt i 2008.

Norsk støtte til tiltak for integrering av menneskerettigheter i FNs utviklingsarbeid på landnivå ble videreført i 2008 gjennom støtte på 10 mill. kroner til UNDPs globale program for styrking av menneskerettighetene. Programmet fokuserer særlig på utarbeidelse av retningslinjer og informasjonsmateriell som landkontorene kan bruke som utgangspunkt for sine menneskerettighetsrelaterte aktiviteter, f. eks styrking av nasjonale menneskerettighetsinstitusjoner og – lover, og ulike former for informasjons- og bevisstgjøringskampanjer rettet mot både myndigheter og andre aktører som sivilt samfunn. Et sentralt formål med programmet er å sikre at UNDP følger en rettighetsbasert tilnærming til utvikling og arbeider for å fremme kvinners rettigheter. Sammenhengen mellom menneskerettigheter og utvikling/oppnåelse av tusenårsmålene legges til grunn for arbeidet. I tillegg til informasjonsmateriell og støtte til landkontorene under utarbeidelse av programforslag, har det blitt holdt en rekke regionale opplæringsseminar. I 2008 ble aktiviteter koplet opp mot 60 års jubileet til menneskerettighetserklæringen. Tildelingen ble også brukt til å styrke arbeidet med å styrke rettsstaten i stater i konflikt gjennom et UNDP prosjekt som dekker 21 land, deriblant Sudan, DR Kongo, Haiti, Colombia, Irak og Afghanistan. Programmet som startet opp i 2008 tar utgangspunkt i at lov og rett er en forutsetning for stabilisering etter konflikt og for utvikling og oppnåelse av tusenårsmålene. Programmets formål er å bedre fattige og sårbares adgang til rettsstaten og juridisk hjelp i land i konflikt/post-konflikt. Fokus på kvinners sikkerhet og rettigheter er et prioritert område i programmet. Programmet er basert på et pilotprosjekt i Darfur, Sudan. Gjennom dette prosjektet har tusenvis av internt fordrevne og marginaliserte fått tilgang til rettstjenester etablering av egne sentre i leirene, støtte til lokale advokater og trening av «paralegals». Programmet fokuserte også på trening av politivesen i menneskerettigheter, offentliggjorde vurderinger av menneskerettighetsimplikasjonene av nasjonale sikkerhetslover og bidro til den første domsfellelsen for voldtekt i Darfur og senere rettssaker. Programmet ble startet opp i 13 land i 2008, og medvirket blant annet til etablering av et nettverk av 150 paralegals og advokater spesialisert på seksualisert vold i DR Kongo, og arbeidet sammen med myndighetene til å styrke sin rolle i bekjempelse av seksualisert vold i den østre delen av landet fra å stille overgriperne for retten til støtte til ofrene.

Godt styresett og institusjonsbygging, herunder korrupsjonsbekjempelse

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid for:

• Styrking av forvaltningskapasitet, demokratisering, valg og justissektoren, blant annet gjennom UNDPs flergiverfond for godt styresett. Det legges vekt på målrettet arbeid for å øke kvinners deltakelse og innflytelse og integrering av kjønnsperspektivet.

• Kamp mot barnearbeid og for rettferdige forhold på arbeidsplassen, gjennom ILO.

• Styrking av utviklingslands kompetanse til å bekjempe narkotika, terrorisme, organisert kriminalitet og menneskehandel gjennom FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

• Styrking av nasjonal kapasitet til å bekjempe korrupsjon, hovedsakelig gjennom UNODC og UNDP.

Rapport 2008

Hoveddelen av midlene til godt styresett og institusjonsbygging ble kanalisert gjennom UNDPs tematiske flergiverfond for godt styresett (60 mill. kroner). Det ble også gitt et bidrag til UNDPs arbeid med anti-korrupsjon (5 mill. kroner) og arbeidet med nasjonale «styresett vurderinger» (5 mill. kroner). Andre bidrag var 30 mill. kroner til arbeidet til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC).

UNDPs flergiverfond brukes til innovative tiltak i over 90 land, hvorav over 50 pst. av ressursene tilfalt minst utviklede land og Afrika. I tråd med anbefalingene fra evalueringen av fondet i 2007 har fondet i 2008 fokusert på færre og større satsningsområder, deriblant desentralisering og lokal forvaltning samt prosjekt rettet mot utvikling av rettsstaten og fattiges adgang til lov og rett. I arbeidet med lokalt styresett og desentralisering er deltakelse et nøkkelord og UNDPs arbeid har bidratt til å styrke både lokalbefolkningens evne til å påvirke beslutningstaking samt beslutningstakeres evne til å handle deretter, alltid med forståelse fra og i samarbeid med nasjonale myndigheter. Det finnes vellykkede eksempler på dette fra Makedonia og Nepal, mens erfaringene med et program for styrking av lokale myndigheter i Afghanistan har vært blandede. Å sikre at kvinner og marginaliserte grupper blir hørt er en vesentlig del av all UNDPs virksomhet innen demokratisering og godt styresett. Den store etterspørselen fra landnivå på UNDPs tjenester innen dette området indikerer at UNDP fortsatt blir oppfattet som en nøytral partner som kan arbeide på sensitive områder. Fondet har også støttet kapasitetsbygging i forhold til nasjonalforsamlinger, valgprosesser og valgsystemer. Oslo Governance Centre, en global tenketank på styresettområdet, mottar også driftsstøtte fra dette fondet. I tråd med anbefalingene fra evalueringen av fondet i 2007 har fondet i 2008 fokusert på færre og større satsningsområder.

Norge støttet UNDPs program for arbeid med anti-korrupsjon (5 mill. kroner). UNDP arbeider i flere tilfeller nært sammen med UNODC. I 2008 hadde UNDP særskilte anti-korrupsjonsaktiviteter i 12 land, men programmet skal også bidra til strømlinjeforming av anti-korrupsjonsperspektiv og – tiltak i all UNDPs virksomhet. Programmet ble etablert i 2008 og første året var hovedfokus på utarbeidelse av retningslinjer, informasjonsmateriell og verktøy som landkontorene kunne bruke i sitt anti-korrupsjonsarbeid. Alle tiltak har to formål: stanse eller bidra til å redusere korrupsjon gjennom institusjonsreform mv. og bidra til folkelige krav om «rene og ansvarlige» myndigheter. Fokus er derfor like mye på å styrke medias og sivilt samfunns rolle i å mobilisere opinion, som konkret støtte til endringer i offentlige institusjoner. UNDP samarbeider tett med UNODC i dette arbeidet. Etterspørselen fra landkontorene etter bistand og råd fra programmet var økende gjennom 2008.

Norge støttet også et UNDP-prosjekt (5 mill. kroner) i regi av Oslo Governance Centre for utvikling av metodologi og indikatorer for å måle resultater innen demokratisk styresett. Formålet med programmet er å bedre forståelsen for ulike tilnærminger til måling av demokratisk styresett, koplingen til nasjonal kapasitetsbygging, fattigdomsrettet planlegging og – budsjettering, og framgang mot tusenårsmålene. NORAD er involvert i prosjektet og skal blant annet delta på to feltbesøk i 2009. Som eksempel ble arbeidet med utviklingen av «Indonesian Democracy Index» for å måle demokratisk framgang og tilbakeslag på provinsnivå i Indonesia startet i 2008 i samarbeid med nasjonale myndigheter og arbeidet med en nettportal som samler all informasjon om «governance assessments» påbegynt.

Norge støttet videre ILOs arbeid i kampen mot barnearbeid, og for arbeidstakerrettigheter, sysselsetting, likestilling, og sosial dialog/trepartssamarbeid. I Norges toårige programavtale 2008-2009 for samarbeidet med ILO ble rammen økt til 100 mill. kroner, hvorav 25 mill. kroner ble bevilget over kap. 170, post 76 og 10 mill over kap 168, post 70 i 2008. Det ble også gitt støtte til en styrking av ILOs evne til å samarbeide aktivt med andre internasjonale organisasjoner, også på land-nivå gjennom deres landprogrammer (Decent work country programmes). I tillegg til programavtalen ble det også bevilget direkte midler til ILOs aktiviteter for å fremme arbeidstakernes rettigheter i hhv. Kina, Burundi, DR Kongo, Brasil og Liberia – alle med det formål å bidra til bedre styresett og institusjonsbygging.

Det norske bidraget til FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (UNODC) gikk bl.a. til anti-korrupsjonstiltak og bekjempelse av menneskehandel. UNODC bistår utviklingsland med å styrke nasjonalt lovverk slik at de er i samsvar med internasjonale konvensjoner på området. En del av det norske bidraget gikk også til UNODCs bekjempelse av produksjon, handel og misbruk av narkotika.

Kvinner og likestilling

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Støtte UNICEFs arbeid med utdanning og likestilling.

• Støtte andre FN-organisasjoners arbeid for å fremme kvinners rettigheter og likestilling.

Rapport 2008

I alt 440 mill. kroner ble kanalisert gjennom UNICEF for å fremme grunnutdanning med spesiell vekt på likestilling og jenters utdanning. UNICEF arbeider for å få flere barn, spesielt jenter, til å gå på skole og fullføre skolegangen og samtidig øke kvaliteten på utdanningen. Tall tyder på at 85 pst. av barn på verdensbasis har tilgang til grunnskole, noe som innebærer en betydelig forbedring i forhold til tidligere tall. Det er rimelig å anta at UNICEF sammen med andre givere og egeninnsats fra utviklingslandene selv har bidratt til dette. Til tross for betydelig fremgang på dette feltet er det allikevel behov for sterkere fokus på skoletilgang for barn i konflikt og kriseområder, forbedring av skoletilbudet i sub-Sahara Afrika og særlig styrkingen av skoletilbudet for jenter. I 2008 trappet UNICEF opp sitt engasjement på disse tre områdene med god finansiell støtte fra Norge. Antall land med nasjonale utdanningsplaner som inkluderer tiltak for å redusere kjønnsforskjeller har økt betraktelig fra 58 land i 2005 til 87 land i 2008. I dette arbeidet har UNICEF en sentral rolle. UNICEFs innsats er i stadig større grad knyttet til påvirkningsarbeid og faglig bistand til myndigheter i forhold til mottakerlandenes nasjonale utdanningsplaner og sektorprogrammer.

UNICEF har spilt en sentral rolle i det humanitære arbeidet med å gjenopprette undervisningstilbud i katastrofer verden over. I 2008 fikk 3,1 millioner barn i krisesituasjoner tilbud om utdanning, med assistanse fra UNICEF. I samarbeid med andre relevante aktører har UNICEF også bidratt til å øke innrullingen av barn i grunnskolen i DR Kongo med 20,4 pst og også i Afghanistan og Sudan ser man en økning i deltagelse i grunnskolen. Strategier og oppstartutstyr («skole i en boks»), foruten skolebøker og læremateriell har blitt utviklet og distribuert for land rammet av krig og konflikt.

UNICEF har utviklet egne modeller for god utdanningspraksis, som for eksempel «barnevennlig skole»-modellen. Modellene brukes ikke bare av UNICEF, men også blitt tatt i bruk av en lang rekke utviklingsland. UNICEF sto dessuten bak kurs og utdanning av flere hundre tusen lærere. Videre bidro UNICEF til installering av vann og toaletter ved skoler for tusenvis av barn.

UNICEF er forkjemper for at utdanning må til dersom myndigheter skal nå andre sentrale målsettinger som bekjempelse av hiv og aids, barnearbeid og helsemål. UNICEF opptrer i stadig større grad i partnerskap med andre organisasjoner og viser nå større vilje til reform enn tidligere.

En særskilt andel av Norges programsamarbeidsavtale med ILO er øremerket likestilling og kvinners rettigheter i arbeidslivet. I programavtalen er det bevilget 40 mill. kroner over to år til tiltak på landnivå. ILO har utarbeidet en egen strategi for å få kvinner aktivt med som deltakere i økonomi og næringsliv, og kampanjen «Gender at the heart of decent work» ble lansert i juni 2008. ILOs arbeid for likestilling og kvinners rettigheter i arbeidslivet ble også støttet over kap 168, post 70 med 10 mill. kroner.

Miljø og bærekraftig utvikling

Mål

Bevilgningen foreslås i hovedsak brukt til å:

• Støtte arbeidet til FNs miljøprogram UNEP, spesielt innen klimatiltak, katastrofeforebygging, bærekraftig naturressursforvaltning, styrket miljøstyresett, forsvarlig håndtering av miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk.

• Bedre levekårene for fattige i storbyer og slumstrøk, gjennom FNs bosettingsprogram (UN-HABITAT) og Cities Alliance.

• Støtte tiltak på klima og ren energi, vann og sanitærtiltak, samt miljøgifter bl.a. gjennom flergiverfond i UN-HABITAT og UNDP, og støtte gjennom UNICEF.

• Støtte tiltak for biologisk mangfold og tørrlandsforvaltning, bl.a. gjennom flergiverfond i UNDP, FNs konvensjon om biologisk mangfold, FNs konvensjon om bekjempelse av forørkning. og den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser.

• Fremme kvinners deltakelse i miljøforvaltningen, i behovsanalyser og gjennomføring av levekårs-, vann- og sanitærtiltak.

Rapport 2008

I 2008 ble det gitt 35 mill. kroner i tematisk støtte til UNICEFs innsats for bedret tilgang til, og bruk av, rent drikkevann og grunnleggende hygiene. UNICEF støttet tiltak for bedret drikkevann og hygiene i 101 land, hvorav flesteparten var blant de minst utviklede landene. Tiltakene rettet seg inn mot utvikling av nasjonale planer, bedret tilgang til vann under humanitære katastrofer og tilgang til vann og hygieneundervisning på skoler. Land med nasjonale utviklingsplaner for å oppnå tusenårsmålene om tilgang til rent drikkevann og grunnleggende hygiene økte fra 58 pst. i 2005 til 73 pst. i 2008 i land der UNICEF har program.

Tilgjengelig informasjon viser at fem av de ti mest befolkningstette landene er på vei til å oppfylle målet om grunnleggende hygienetilbud.

Det ble gitt støtte til miljø og ressursforvaltningsformål over denne posten med i alt 253 mill. kroner. De største mottakerne var UN-HABITAT med 87 mill. kroner og UNEP med 100 mill. kroner. Som ledd i en intern reformprosess lanserte UNEP i 2008 en ny Medium Term Strategy, med seks prioriterte satsingsområder – klimatiltak, katastrofeforebygging, bærekraftig naturressursforvaltning, styrket miljøstyresett, håndtering av miljøgifter og bærekraftig produksjon og forbruk. Norge inngikk i 2008 en ny toårig programavtale med UNEP, der midlene ble fordelt prosentvis mellom disse seks satsingsområdene. Gjennom programavtalen støttes også UNEPs samarbeid med UNDP om integrering av fattigdoms- og miljømålsettinger i nasjonale utviklingsplaner gjennom Poverty and Environment Initiative og arbeidet for et karbonnøytralt FN gjennom den UNEP-ledede Environment Management Group.

Det ble i 2008 også gitt 20 mill. kroner til UNEP/GRID-Arendal. Støtten ble gitt som del av en ny toårig rammeavtale og går til stiftelsens samarbeid med UNEP om marine og regionale programmer, herunder UNEPs kontinentalsokkelprogram.

Det ble gitt 21 mill. kroner i støtte til FNs utviklingsprogram (UNDP) til et program for iverksetting av tiltak under forørkningskonvensjonen. Formålet med satsingen er å bidra til fattigdomsreduksjon og oppnåelse av tusenårsmålene i Etiopia og Uganda gjennom støtte til bærekraftig landforvaltning, iht. forørkningskonvensjonen og initiativet TerrAfrica. Aktivitetene skal bidra til å integrere nasjonale handlingsplaner for forørkningskonvensjonen i nasjonale utviklingsplaner og til å mobilisere finansiering til bærekraftig landforvaltning på lokalnivå. Aktivitetene vil også spille en sentral rolle i å utvikle strategier for klimatilpassing i de aktuelle landene. UNDP har gjennomført en rekke tiltak innen miljø og ressursforvaltning gjennom forvaltningen av flergiverfondene for blant annet konvensjonen for biologisk mangfold og UNDPs generelle fond for energi og miljø (se nedenfor). UNDP har hovedsakelig arbeidet med å sikre at miljøhensyn tas inn i nasjonale utviklingsstrategier m.m., men også gjennomført tiltak på landnivå på vegne av UNEP. FNs bosettingsprogram, UN-HABITAT og Cities Alliance, søker å oppgradere sitt arbeid med å bedre miljø- og leveforholdene for slumbeboere, særlig i Afrika sør for Sahara.

I 2008 ble den andre toårige programavtalen med UN-HABITAT inngått (2008-09). Avtalen beløper seg til 62 mill. kroner for 2008 og 68 mill. kroner for 2009. Som et resultat av avtalen angripes fattigdommen på bred basis gjennom tiltak innen felter som vann og sanitær, finansiering av boliger og infrastruktur i slumområder, urbane landspørsmål, kjønnsdimensjonen og tiltak knyttet til ungdom og utvikling. Klimaproblemene i byer er en ny utfordring som dekkes av avtalen fra 2008. På basis av en rekke nylige evalueringer og gjennomganger vurderes samarbeidet og virksomheten generelt positivt. Innovative tilnærminger knyttet til folkelig deltakelse og organisering på lokalsamfunnsnivå preger Programmets arbeid. UN-HABITAT har oppnådd vesentlige resultater både innenfor vann- og sanitærsektoren, boligbygging for fattige og mht. landrettigheter. På styremøtet i april 2007 foreslo Norge å opprette et eget «Opportunities Fund for Youth led Development». Dette vil særlig arbeide for å styrke sysselsetningsmulighetene for unge jenter. Forslaget ble vedtatt og fondet ble endelig lansert i oktober 2008 under World Urban Forum i Nanjing, Kina.

Støtten til Cities Alliance var i 2008 på 8 mill. kroner. Norge har sammen med Sverige lykkes i arbeidet med å styrke fattigdomsorienteringen og forbedre byer og lokale myndigheters representasjon i Alliansen. Alliansen tar sikte på å utvikle seg som en kunnskapsgenererende organisasjon som bl.a. vil styrke samarbeidet med det internasjonale sivilsamfunnet. Det norske samarbeidet med UN-HABITAT og Cities Alliance skjer med utgangspunkt i Utenriksdepartementets dokument som ble lansert høsten 2007: «Byer – håp og utfordringer. Om byutvikling og internasjonalt samarbeid».

Olje og ren energi

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til følgende formål:

• Støtte fornybar energi, blant annet gjennom UNDPs flergiverfond for energi og miljø. Det skal legges vekt på å involvere kvinner i behovsanalyser, beslutnings- og utbyggingsprosesser.

• Støtte til bærekraftig forvaltning av naturressurser, da særlig Olje.

Rapport 2008

I 2008 ble det gitt 29 mill. kroner til UNDPs flergiverfond for miljø og energi. UNDP etablerte i 2007 en egen mekanisme (MDG Carbon Facility) for å øke fattige lands tilgang på karbonfinansiering (Den grønne utviklingsmekanismen i Kyoto-avtalen). Fasiliteten stimulerer også til karbonfinansiering av prosjekter med en sterk innretning mot Tusenårsmålene. UNDP hjalp 31 land med sine søknader om finansiering i 2008, noe som resulterte i 2 langsiktige avtaler og 10 foreløpige avtaler. UNDP har utviklet en egen klimastrategi for hvordan de skal bistå utviklingsland i å få adgang til finansieringsmekanismer som forventes opprettet i kjølevannet av klimamøtet i København i desember 2009. Fondet har finansiert en rekke pilotprosjekt knyttet til klimafinansiering i tillegg til assistanse til en rekke utviklingsland i forberedelse av klimaforhandlingene, deriblant assistanse til den Afrikanske Union og arbeidet med en felles afrikansk plattform. I Fondet støttes tiltak for å fremme fornybar energi i en rekke lavinntektsland, hovedsakelig i Afrika, og har bidratt til å få økt forståelse for sammenhengen mellom energi og fattigdomsbekjempelse. Støtten til fondet har bidratt til integrering av miljøperspektiv i nasjonale fattigdomsplaner. Fondet har også bidratt vesentlig til å styrke kapasitet og kompetanse innen lokal ressursforvaltning, adgang til energi og tjenester. Eksempelvis bidro prosjektet «Community Water Initiative» til renere vann og bedre levekårene for 40 000. Fondet brukes til innovative og katalytiske prosjekter som senere kan skaleres opp – eksempelvis kan analyser av policy valg og verktøy for adgang til energi bidra til økt tilgang til energi i en rekke Afrikanske land om anbefalingene fra studiene gjennomføres i praksis.

Næringsutvikling og handel, herunder landbruk

Mål

Bevilgningen foreslås i hovedsak benyttet til å støtte multilaterale organisasjoners arbeid med å:

• Bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i internasjonal handel og handelsforhandlinger.

• Bistå utviklingslandene i gjennomføringen av resultater fra de pågående WTO-forhandlinger.

• Bidra til økt eksport og økt verdiskapning gjennom internasjonal og regional handel

• Støtte bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeriforvaltning og skogbruk, med vekt på koblingen matsikkerhet, klima og bioenergi (gjennom bl.a. FAO).

• Fremme kvinners rettigheter og deltakelse i næringsutvikling og handel, herunder landbruk.

Rapport 2008

Til handelsrelaterte tiltak gjennom WTO, UNCTAD, ITC, EIF, FAO og CFC ble det utbetalt om lag 188 mill. kroner.

Støtten til WTOs fond for handelsrelatert faglig bistand (Doha Development Agenda Global Trust Fund) ble videreført i 2008. En lang rekke opplæringstiltak ble gjennomført i 2008, med særlig vekt på å imøtekomme behov i de minst utviklede land for å bedre forståelsen av WTOs regelverk. Norge videreførte i 2008 støtten gjennom FNs konferanse for handel og utvikling (UNCTAD) til faglig bistand og kompetanseoppbygging på områdene investeringer, konkurranse og handelsfasilitering inkludert toll-modernisering, samt ulike tiltak innenfor UNCTADs særskilte fond for de minst utviklede land. Støtten til Det internasjonale handelssenter (ITC) ble benyttet til tiltak for å fremme sør-sør-handel med spesielt fokus på Afrika, et nytt program for kvinner og handel, samt etisk handel (afrikansk mote). Tildelingen ble også brukt til Det styrkede integrerte rammeverk for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land (EIF). EIF er en samarbeidsmekanisme mellom UNCTAD, UNDP, ITC, WTO, Verdensbanken og IMF. Formålet er å integrere handel i de minst utviklede landenes utviklingsplaner og fattigdomsbekjempingsstrategier, samt å samordne bistand på handelsområdet. Det felles fond for råvarer (CFC) fikk støtte til finansiering av tiltak for å bedre konkurranseevnen og øke bearbeidingsgraden av ulike råvarer som produseres i utviklingslandene.

Norge støttet FAOs arbeid for at landbruk, skog- og fiskeri integreres i landenes overordnede planer for utvikling og fattigdomsreduksjon, og at hensyn tas til marginaliserte og sårbare grupper. Blant tiltak rettet mot kvinner kan arbeid med land- og eiendomsrettigheter trekkes frem, ikke minst en kritisk problemstilling i områder rammet av aids. Norge bidro i fjor til finansieringen av et høynivåmøte om matvarekrisen, som ble holdt i regi av FAO. Tema var koblingen matsikkerhet, klima og bioenergi. I en rekke land ble norske midler brukt til kapasitetsbygging innen bærekraftig fiske og akvakultur. Norske midler ble fortsatt nyttet til gjennomføring av Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk, og i tillegg støttet man opp om arbeidet med dyregenetiske ressurser. FAOs evalueringsenhet foretok i fjor en gjennomgang av den norske samarbeidsavtalen. Det ble trukket frem som spesielt positivt at norske midler bidrar til å omsette FAOs normative arbeid til operativ arbeid på landnivå. Videre ble det bekreftet at den norske støtten er innrettet slik at den har bidratt til en mer helhetlig tilnærming til virksomheten internt i organisasjonen. Dette forsøker man nå å bygge på i den omfattende reform- og omorganiseringsprosessen som pågår i FAO. Inntil videre vurderes det å være så store ledelsesproblemer og så stort reformbehov i FAO at det ikke er grunnlag for å fornye programsamarbeidsavtalen.

Offentlige velferdstjenester

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Støtte multilaterale innsatser med å bygge opp helsesystemer med gode primærhelsetjenester på landnivå, bl.a. med fokus på helsepersonellkrisen, styrking av helseinformasjonssystemer, forskning og kompetanseutvikling og sosiale helsedeterminanter.

• Støtte arbeidet for å nå de helserelaterte tusenårsmålene gjennom multilaterale organisasjoner og relevante partnerskap og allianser.

• Spesifikke tiltak herunder forskning innen global helse, hiv og aids gjennom multilaterale organisasjoner og relevante partnerskap og allianser.

• Forebyggende helsearbeid og rehabilitering av funksjonshemmede.

• Bedre seksuell og reproduktiv helse med vekt på tiltak som svarer på utfordringer knyttet til kjønn, alder og tradisjoner, gjennom WHO, UNICEF, UNAIDS og UNFPA, og relevante partnerskap og allianser.

• Forbedre global koordinering og implementering av «Utdanning for Alle»/EFA-målene og bidra til å styrke nasjonalt lederskap for implementering av EFA gjennom kapasitetsbygging for EFA oppnåelse.

• Sikre god statistikk og overvåkning på utviklingen av EFA.

• Støtte til livslang læring hvor bl.a. alfabetisering inkluderes i nasjonale utdanningssystemer og -planer.

• Bidra til utvikling av presse- og ytringsfrihet på landnivå

Rapport 2008

Det særlige fokuset på de helserelaterte tusenårsmålene for barne- og mødrehelse og bekjempelse av malaria, tuberkulose og aids ble videreført i 2008. UNICEF har spilt en sentral rolle i partnerskapene, særlig i forhold til å styrke det medisinske tilbudet til mor og barn, beskytte barn som er blitt foreldreløse som et resultat av aids og gjennom å bedre tilbudet til ungdom som er utsatt for smitte.

Mangel på og skjev fordeling av helsepersonell, samt manglende helsefaglig kompetanse, er et alvorlig hinder for at de helserelaterte tusenårsmålene kan nås. Norge har spilt en sentral rolle i å få satt den globale helsepersonellkrisen på dagsorden internasjonalt og har aktivt deltatt i arbeidet med Den globale helsearbeideralliansen. Alliansens oppgave er å medvirke til at det finnes motivert og kompetent helsepersonell i tilstrekkelig antall til å løse krisen med å levere helsetjenester. Norge er med i styret til alliansen og var styreleder i perioden 2008-2009. Fra norsk side ble det nedlagt betydelig arbeid i å planlegge det første globale Forum for helsepersonellkrisen som fant sted i mars 2008. Forberedelsene resulterte i at både fag- og forskningsmiljøer samt politiske ledere engasjerte seg i utformingen av en global handlingsplan for å løse helsepersonellkrisen.

Helsepersonell er et av ti satsingsområder i «Utenrikspolitikk og global helse»-initiativet som ble lansert i 2006 av utenriksministre fra syv land, inkludert Norge. I 2008 tok Regjeringen initiativ til å få utformet en helhetlig nasjonal politikk for rekruttering av helsepersonell. En arbeidsgruppe har utarbeidet forslag til tiltak i norsk utenriks- og utviklingspolitikk mens en annen har foreslått tiltak med sikte på å planlegge Norges egen arbeidsstyrke frem mot 2030. Bi- og multilateralt utviklingssamarbeid og tilskudd gjennom globale fond har bl.a. bidratt til utvikling av forskningsbasert kunnskap til tiltak mot helsepersonellkrisen i flere afrikanske land, utdanning av flere helsearbeidere og bedre dekning med kvalifiserte helsearbeidere i landdistrikter. I regi av WHO er det også under utarbeidelse retningslinjer for å regulere internasjonal migrasjon.

I 2008 ble det utbetalt 215,5 mill. kroner til WHOs programbudsjett. Norges frivillige bidrag til WHO kanaliseres gjennom en 2-årig programavtale (2008-2009). Norge har vektlagt at midlene i størst mulig grad gis som ikke-øremerket støtte som et virkemiddel for å understøtte mulighetene for realistisk budsjettering og programimplementering. Derfor gis 83 pst. av midlene som helt (20 pst.) eller delvis fleksible midler.

Arbeidet for å nå målet om universell tilgang til aidsforebygging og aidsbehandling innen 2010, støttes gjennom både WHO og UNAIDS med fokus på forebygging av hiv og aids blant sårbare og utsatte grupper som opplever stigmatisering og diskriminering. Sprøytebrukere i rusmiljø krever særlig oppmerksomhet for forebygging av smitte og tilgang til medisinsk behandling. Norsk støtte til FNs program for narkotika og kriminalitet for kvinnelige sprøytebrukere og innsatte i Afghanistan, Nepal og Pakistan ble videreført i 2008. Programmet ligger i et krevende skjæringspunkt mellom narkotikamisbruk, hiv og kvinneperspektiv i utfordrende politiske omgivelser. I tillegg til å få det formelle rammeverket på plass med myndighetene, har man også kommet i gang med å etablere samarbeid med frivillige organisasjoner som skal gjennomføre aktiviteter og tiltak. Kapasitetsbygging med spesielt fokus på kjønnsaspekter og skadebegrensende arbeid er igangsatt i alle de tre landene. Norge deltok videre i en internasjonal arbeidsgruppe om reiserestriksjoner for mennesker med hiv og aids og medvirket til at restriktiv praksis på området i land som Kina og USA ble tatt opp på politisk nivå.

WHO er som normativ organisasjon innen helse, en viktig aktør i seg selv og samtidig en nøkkelpartner for andre organisasjoner og initiativ på helseområdet. Dette gjelder spesielt de globale ordningene innen helse som Den globale vaksinealliansen (GAVI), Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) og den internasjonale innkjøpsordningen for legemidler (UNITAID) som WHO gir avgjørende faglig og støtte til, jf. kap.169.

WHO og UNICEF er sentrale partnere i et globalt polioutryddelsesinitiativ. Antallet tilfeller av poliomyelitt (dvs. sykdom med lammelser) er redusert med 99 pst. siden etableringen av initiativet. Kampen for å utrydde polio har imidlertid hatt et tilbakeslag de siste årene. I 2008 er det sett en økning i antall poliotilfeller, først og fremst i Nigeria. Nigeria, India, Pakistan og Afghanistan er i dag de gjenværende endemiske landene. I tillegg har ytterligere 10 land importsmitte. Dette skyldes både vedvarende svikt i vaksinering i enkelte områder som bl.a. skyldes svake helsesystemer og negative forestillinger, samt suboptimal effekt av dråpevaksine i befolkningstette områder i India. Det er utarbeidet en strategisk plan for 2009-2013 med målsetting å stoppe all spredning av poliovirus i Asia i 2010 og i Nigeria i 2011.

Det er utarbeidet forslag til en forskningsstrategi for å styrke WHOs globale lederrolle innen global helseforskning, herunder forskningsinnsatsen og bruk av forskning for politikkutvikling. Norge ga øremerkede tilskudd til to spesialprogrammer i regi av WHO i 2008, og er største giver til disse programmene. Et program understøtter forskning på ti neglisjerte tropiske sykdommer som rammer de fattigste menneskene. Programmet drives av WHO, UNICEF, UNDP og Verdensbanken. Forskningen bidrar til å forbedre både medisinene og systemene for bruk av medisiner på landnivå. Forskningsprogrammet for reproduktiv helse drives av WHO i samarbeid med UNFPA, UNDP og Verdensbanken, og er ledende i å utvikle familieplanleggings- og prevensjonsmetoder. I 2008 støttet Norge også en internasjonal allianse for helsepolitikkforskning, samt et Globalt forum for helseforskning som bl.a. dokumenterer forskning. Det vises til ytterligere omtale av WHO under kap.116, post 70.

Utdanningstiltak gjennom UNESCO ble tilgodesett med 23,5 mill. kroner for 2008 i tillegg til de samlede 23 mill. kroner i støtte til to UNESCO-institutter på utdanningsfeltet og til UNESCOs statistikkinstitutt.

UNESCO har ansvar for å koordinere det globale arbeidet med Utdanning for Alle (Education for All/EFA), og Norge har vært en pådriver for å styrke dette arbeidet. Resultater man nå ser er et ytterligere engasjement fra UNESCOs side som global koordinator og en tydeligere «EFA advokat» globalt. I desember 2008 var Norge vertskap for Høynivåkonferansen om Utdanning for Alle. Møtet ble et viktig løft for det globale EFA-arbeidet med et styrket samarbeid mellom UNESCO, UNICEF, Verdensbanken, ILO, UNDP og sivilt samfunn og politisk representasjon fra land med EFAutfordringer samt fra giverland involvert i EFA. Norge bidro til konkret resultat fra høynivåmøtet og vedtatte «Oslo Declaration» gir en felles retning for EFA arbeidet fremover, hvor også et fokus på den kritiske lærermangelen og tiltak for å bøte på denne, inngår i deklarasjonen.

Norge er bidragsyter til Global Monitoring Report, som er blitt et viktig instrument og som årlig analyserer den globale EFA tilstanden og peker på viktige utfordringer fremover. Norge har i 2008 fortsatt støtten til UNESCOs nordiske program med kapasitetsbygging for EFA. Programmet gjennomgikk en evaluering i 2007/08 som peker på mange positive sider ved programmet, men som også understreker de utfordringene som UNESCO står overfor i forhold til egen rolle innenfor en utdanningsarkitektur som er i stadig endring, og behovet for ytterligere fleksibilitet for å kunne levere basert på lokale behov. Norge har vært en sterk pådriver for UNESCOs deltakelse i FN-reform og for at organisasjonens desentraliseringsstrategi må videreutvikles i lys av lærdom fra dette. Store utfordringer som lav kapasitet innenfor utdanningsplanlegging henger nøye sammen med større utfordringer innenfor kapasitetsutvikling på landnivå og kan kun løses i samarbeid innenfor en bredere ramme på nasjonalt nivå. Som oppfølging av Høynivåmøtet om utdanning i Oslo desember 2008 har Norge tatt initiativ til økt innsats i UNESCO for å bidra til flere kvalifiserte lærere i utviklingsland, og foreslår å bidra med USD 1 mill til dette. Norge støtter UNESCO i utviklingen av ny strategi for kapasitetsutvikling for EFA måloppnåelse.

I policy-relatert arbeid som f.eks. alfabetisering og livslang læring bidrar UNESCO, ved sitt CapEFA program, i utviklingen av ikke-formelle utdanningsstrategier (Bangladesh, Egypt, Marokko, Niger, Pakistan, Senegal, Tanzania) hvor dette arbeidet ofte inngår i et større samarbeid for fattigdomsreduksjon lokalt. Lokal kapasitet i planlegging, styring, implementering og monitorering av alfabetisering og ikke-formell utdanning er styrket i flere av disse landene. Innenfor lærerutdanning er UNESCO en av flere partnere på landnivå og ofte i samarbeid med planlegging og implementering av EFA Fast-Track Initiativ i regi av Verdensbanken på landnivå. I bl.a. Angola, Guinea, Sierra Leone, og Tanzania har dette resultert i bedre sektorplanlegging og gjennomføring samt forbedret kvaliteten på lærerutdanningen.

Norge støttet International Program for the Development of Communication (IPDC) som støtter tiltak for utvikling av frie medier med 1 mill. kroner. Fra norsk side blir det sterkt vektlagt behov for en videre utvikling av IPDC programmet til å styrke det normative arbeidet og en styring av aktiviteter til støtte av politikkutforming i utviklingsland. IPDC har nå utviklet et sett media-indikatorer som kan brukes som et redskap i analyse av et lands media-sektor og i utforming av utviklingsprogram innenfor media.

Andre tiltak/formål, herunder institusjons- og systemreform

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å:

• Styrke FNs arbeid gjennom reform, effektivisering og harmonisering i regi av FN-sekretariatet, FNs utviklingsgruppe (UNDG) eller enkeltorganisasjoner.

• Styrke arbeidet med å utvikle » Ett FN » på landnivå som oppfølging av FNs høynivåpanel for FN-reform.

• Styrke landenes kapasitet til å utvikle fattigdomsstrategier som kan bidra til å nå tusenårsmålene.

Rapport 2008

Det ble utbetalt 88 mill. kroner i 2008 til andre tiltak herunder institusjons- og systemreform. Norge har vært en pådriver for å styrke og effektivisere FNs utviklingsarbeid med basis i anbefalingene fra det såkalte høynivåpanelet for systemkoherens, ledet av statsminister Stoltenberg sammen med statsministrene av Mosambik og Pakistan. Som del av reformprosessen ble det lansert pilotinitiativ i 8 land for å teste ut anbefalingene om «Ett FN» (en leder, ett program, ett budsjett og ett hus). Erfaringene så langt er positive og mottakerlandene opplever at FN er lettere å forholde seg til, arbeider mer i tråd med landenes egne prioriteringer og er mer effektive og relevante enn tidligere. Erfaringene så langt viser også at det kan være betydelige innsparings- og effektivitetsgevinster på sikt, men i denne første fasen opplever de fleste FN-organisasjoner at den interne koordineringen tar mye tid og krefter. Det viser seg også at mangelen på harmonisering av FN-organisasjonenes administrative systemer og – rutiner legger hindringer i veien for hvor reformer og samarbeid på landnivå. Det ble utarbeidet en felles handlingsplan for harmonisering av FN-systemets administrative systemer, regelverk og prosedyrer i tråd med høynivåpanelets anbefalinger. Handlingsplanen ble klar for gjennomføring i løpet av våren 2009 og fra norsk side har det blitt gitt tilsagn om støtte på 15 mill. kroner. Handlingsplanen skal gjennomføres over tre år.

Norge har vært aktiv pådriver av reformprosessen på land- og hovedkvartersnivå, og i mellomstatlige forhandlinger i de enkelte styrer og i generalforsamlingen. I tillegg til direkte støtte til Mosambik, Kapp Verde, Albania, Tanzania, Pakistan, samt Malawi som på eget initiativ iverksatte «Ett FN», ble det gitt støtte på sentralt nivå til «Development Operations Coordination Office» (DOCO – tidligere UNDG office) på 20 mill. kroner. DOCO er støttekontoret til FNs utviklingsgruppe (UNDG) som skal bidra til å bedre samordningen mellom FN-organisasjonenes utviklingsaktiviteter. UNDG omfatter alle utviklingsorienterte FN-organisasjoner. Verdensbanken og IMF deltar som observatører. DOCO bidro med støtte til de 8 pilotlandenes arbeid med gjennomføring av «Ett FN på landnivå» samt støttet de landene som igangsatte reformer på eget initiativ (Malawi, Papau New Guinea). Samtlige arbeider nå etter prinsippene én leder, ett program, ett budsjett og ett hus. DOCO arbeidet også med å videreutvikle, rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF) som skal sikre bedre samsvar mellom utviklingslandenes prioriteringer, nasjonale fattigdomsstrategier (PRSP) og tusenårsmålene, og sørge for at FNs arbeid på landnivå støtter disse. Det legges nå opp til at land som skal starte arbeidet med en ny UNDAF gjør dette i tråd med «Ett FN prinsippene» nevnt ovenfor. FN, Verdensbanken og EU-kommisjonen har revidert et felles verktøy for behovsvurdering etter konflikt for å sikre koordinering av internasjonal innsats i fredsbyggings- og gjenoppbyggingsaktiviteter og dette ble tatt i bruk første gang etter krigen i Georgia høsten 2008.

Statsminister Stoltenberg tok sammen med statsministrene av Storbritannia og Spania høsten 2008 initiativ til opprettelse av en sentral mekanisme for finansiering av «Ett FN programmer». Det ble fra norsk side gitt tilsagn om USD 40 mill over to år til mekanismen. Det har tatt tid å få på plass rammeverket for mekanismen, og den vil først være aktiv fra sommeren 2009.

Norge har bidratt til å overvåke fremgangen mot tusenårsmålene gjennom støtte til UNDP (jf kap.170, post 70). I tillegg til det ikke-øremerkede bidraget til UNDP, har det blitt gitt øremerket støtte på 5 mill. kroner til UNDPs flergiverfond for fattigdomsbekjempelse til arbeidet med oppnåelse av tusenårsmålene som har som hovedformål å bidra til at fattigdomshensyn og tusenårsmålene integreres i landenes utviklingsstrategier. UNDP har i 2008 bidratt til at tusenårsmålene reflekteres i disse planene i 74 land, noe som også øker fokuset på de mest sårbare og deres behov samt behovet for å etablere sosiale sikkerhetsnett. I tillegg har det blitt gitt 5 mill. kroner gjennom flergiverfondet til arbeidet med «Poverty and Social Impact Analysis» som er et samarbeidsprosjekt med Verdensbanken. Dette analyse arbeidet, som bidrar til å identifisere særlig sårbare grupper, har vært viktig som grunnlag for vurdering av tiltak i lys av finanskrisen.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 1 449,2 mill. kroner.

Den globale miljøfasiliteten GEF

Situasjonsbeskrivelse

Den globale miljøfasiliteten (GEF – Global Environment Facility) ble opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor seks hovedområder. Prosjekter under de to største områdene, biologisk mangfold og klima, mottar om lag en tredjedel hver av GEFs midler. UNDP, UNEP og Verdensbanken er hovedgjennomføringsorganer for GEF, men også en rekke andre institusjoner (regionale utviklingsbanker, FAO, UNIDO mv.) kan utføre prosjektarbeid finansiert av GEF. For perioden 2006 – 2009 utgjør kapitalen i overkant av USD 3 mrd. Etterspørselen etter midler overstiger stadig tilgjengelige ressurser. Den fjerde store evalueringen av GEF blir ferdigstilt i 2009 og danner bakgrunn for forhandlingene om kapitalpåfylling for perioden 2010-2014, som ble innledet i 2009 og skal være ferdigstilte tidlig i 2010. En mulig økning av det norske bidraget foreslås innarbeidet i RNB våren 2010. En koordinert storsatsing på bekjempelse av landforringelse i Afrika er vedtatt. Likeså skal det satses ekstra på å bistå afrikanske land med bedre utnyttelse av GEF-ressurser. GEF satser i stadig økende grad på en mer programmatisk tilnærming på tvers av flere hovedområder.

En studie i 2004 av lokale fordeler ved GEF-prosjekter fant at det generelt skortet på analyse/vurdering av sosiale aspekter og kvinner som målgruppe, med unntak for prosjekter under hovedområdene biologisk mangfold og landforringelse. Særlig prosjekter under GEFs «flaggskip», «Small Grants Programme» (SGP) er innrettet mot fattige/kvinner i lokalsamfunn (75 pst. av prosjektene), mens slik innretting ikke har vært like tydelig for GEF som helhet. Etter ovennevnte studie i 2004 har det vært en uttalt målsetting å integrere «gender» i all prosjektvirksomhet. Dette gjelder også de frivillige klimafondene omtalt nedenfor, men her har det ennå ikke vært gjennomført noen evalueringer. Fra 2010 rapporteres 96 pst. av det norske bidraget som ODA-bistand.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til tiltak som gir globale miljøfordeler innenfor hovedområdene:

• Biologisk mangfold

• Klima

• Internasjonale vannspørsmål

• Landforringelse (forørkning og avskoging)

• Beskyttelse av ozonlaget

• Organiske miljøgifter

Rapport 2008

Norges bidrag til GEF var i 2008 på 57 mill. kroner, hvorav 77 pst. (43,9 mill. kroner) ble dekket over utviklingsbudsjettet og 23 pst. (13,1 mill. kroner) over kap.118, post 76. Midlene gis som generelle bidrag til GEFs virksomhet. Den årlige «GEF Performance Report» for 2008, utarbeidet av det uavhengige evalueringskontoret, bekreftet at en meget høy andel av prosjektene (80 pst.) anses som tilfredsstillende/vellykkete. Målsettingen for inneværende GEF-periode er at 75 pst. av prosjektene skal komme inn under denne kategorien.

Etterspørselen etter GEF-midler har i flere år betydelig oversteget tilgjengelige midler. FNs høynivåpanel tok i 2006 til orde for en betydelig styrking av GEF, noe som er tema i forhandlingene om kapitalpåfylling for perioden 2010 – 2013. Disse startet høsten 2008 og ventes avsluttet tidlig i 2010.

I 2006 ble et nytt system for ressursallokering med større vekt på resultatoppnåelse innført, i første omgang for hovedområdene biologisk mangfold og klima. Systemet er kontroversielt; erfaringene med det ble vurdert høsten 2008 med til dels skarp kritikk av måten det har fungert på. Særlig mindre land har problemer med systemet. Det arbeides med nødvendige endringer for kommende periode. Reform av prosjektvirksomheten med sikte på strømlinjeforming og betydelig reduksjon i gjennomsnittlig tid fra prosjektsøknad innsendes og prosjektstart ble gjennomført. Arbeidet med en ny strategi for samarbeid med privat sektor ble videreført med bl.a. bevilgning til et eget fond («GEF Earth Fund») med ulike plattformer for slikt samarbeid innenfor hovedområdene klima, biologisk mangfold og internasjonale vannspørsmål.

Frivillige klimafond mv.

Situasjonsbeskrivelse

Under Klimakonvensjonen er det opprettet to fond som administreres av GEF: MUL-fondet for klimaendringer og Spesialfondet for klimaendringer. Begge har hovedvekt på å bistå utviklingsland med tilpasning til klimaendringer. I tillegg er det opprettet et eget Tilpasningsfond under Kyoto-protokollen, der midlene i hovedsak vil komme fra en avgift på prosjekter under protokollens grønne utviklingsmekanisme (CDM – Clean Development Mechanism). Fondets styre har hatt sine første møter, de første utslippskvoter er solgt, og det er ventet at fondet blir operativt mot slutten av 2009. Det vil kunne bli aktuelt med frivillige norske bidrag til dette fondet.

MUL-fondet, som skal finansiere klimatiltak i de minst utviklete land, er kommet lengst i sin virksomhet. Etter å ha finansiert utarbeidelse av handlingsplaner for klimatiltak, er en i gang med gjennomføring av de høyest prioriterte tiltak i disse. Fondet fylles i prinsippet på i takt med økningen i prosjektaktivitetene og har til nå ikke hatt mangel på kapital, noe som imidlertid er i ferd med å endre seg. Fondet er avhengig av frivillige bidrag, og det har vært reist kritikk fra utviklingslandene over at en slik finansieringsmåte ikke skaper nødvendig forutsigbarhet.

Under Spesialfondet er en også i gang med finansiering av konkrete prosjekter, i hovedsak for tilpasning. Etterspørselen etter midler overstiger klart tilgjengelige ressurser, noe som er blitt en politisk belastning i forhold til utviklingslandene i forhandlingene om en ny, omfattende klimaavtale.

De siste vitenskapelige rapporter om klimaendringenes omfang og alvor gjør det ennå mer viktig å bistå de mest sårbare blant utviklingslandene med tilpasning. I tillegg til bidrag til klimafondene, er dette innarbeidet som en sentral del av Regjeringens handlingsplan for miljø i utviklingssamarbeidet. Det tas sikte på fortsatt betydelige norske bidrag til disse fondene i 2010.

Det foregår omfattende klimaarbeid direkte under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen, hvorav det meste må finansieres med frivillige bidrag.

Mål

MUL-fondet:

• Støtte klimaarbeidsprogram og konkrete tilpasningsprosjekter for de minst utviklete land.

Spesialfondet:

• Finansiering av klimaaktiviteter som er komplementære til GEFs vanlige klimaområde.

Annet:

• Støtte til andre klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen.

Rapport 2008

I 2008 ble det utbetalt 40 mill. kroner til Spesialfondet. Til klimaaktiviteter under Klimakonvensjonen og Kyoto-protokollen ble det utbetalt 18 mill. kroner til klimasekretariatet under denne posten, bl.a. som støtte til avholdelse av et av de ekstra forhandlingsmøter om en ny klimaavtale.

MUL-fondet:

Ytterligere nasjonale handlingsprogrammer for klimatilpasning ble ferdige i 2008, og de fleste slike ventes ferdigstilt i løpet av 2009. Finansiering av høyt prioriterte konkrete prosjekter er innledet. Fondet hadde per mai 2009 mottatt bidrag/tilsagn på ca. USD 176,5 mill.

Spesialfondet:

Arbeidsprogrammet for fondets områder tilpasning og teknologioverføring er igangsatt med finansiering av de første tilpasningsprosjekter. Prosjektstrømmen under disse områdene har vært så stor at det i praksis har vært vanskelig å finansiere nye prosjekter. Fondet hadde per mai 2009 mottatt bidrag/tilsagn på USD 121 mill.

Ozonfondet – Montreal-protokollen

Situasjonsbeskrivelse

Reduksjon av ozonlaget er et globalt problem. Det internasjonale samarbeidet for beskyttelse av ozonlaget startet med Wien-konvensjonen i 1985. To år seinere ble Montreal-protokollen undertegnet. For første gang hadde en internasjonal avtale som forplikter alle deltakende land til å redusere og etter hvert stanse bruk av ozonreduserende stoffer. Utviklingslandene har 10 års utsettelse for sine utfasingsplaner i forhold til kravene for industriland. Til nå har 195 land ratifisert protokollen.

Montreal-protokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP. Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene, og nå er ca. 95 pst. av de ozonreduserende stoffene som er regulert under Montreal-protokollen faset ut. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta tid før ozonlaget er restituert.

Mål

Bevilgningen brukes til å støtte finansiering av utviklingslandenes utfasing av ozonnedbrytende stoffer, inkludert bistand til frivillig raskere utfasing av skadelige stoffer enn det utviklingslandene har forpliktet seg til.

Rapport 2008

Bruken av Ozonfondets midler til støtte for utviklingslandenes fortsatte utfasing av bruk av ozonnedbrytende stoffer er blitt gjennomført etter forutsetningene. Det ble på partsmøtet som markerte protokollens 20-årsjubileum i 2007 fattet beslutning om en raskere utfasing av den største gjenstående gruppe ozonreduserende stoffer (HKFK) for utviklingslandene. Dette vedtaket påvirker behovet for finansiering av den videre utfasingen i utviklingslandene. Arbeidet fortsatte i 2008 med forebygging av ulovlig handel med resterende ozonreduserende stoffer, demonstrasjonsprosjekter om alternativer, ytterligere forskning i destruksjonsteknologier, samt styrking av utviklingslandenes institusjonelle forhold.

Ozonfondet hadde for perioden 2006-2008 en kapital på USD 470 mill. Forhandlinger om kapitalpåfylling for neste treårsperiode (2009 – 2011) ble avsluttet i november 2008 med et resultat på 490 mill. kroner.

Norges bidrag til Ozonfondet i 2008 var 7,6 mill. kroner.

FNs forørkningskonvensjon (UNCCD)

Situasjonsbeskrivelse

Konvensjonen arbeider for å bekjempe forørkning og redusere effekten av tørke i berørte land, særlig i Afrika. Bærekraftig ressursforvaltning er hovedretningen i arbeidet. Norge ratifiserte konvensjonen i 1996 og den trådte i kraft samme år. Norge har alltid vært en støttespiller for konvensjonen og i tillegg til faste bidrag bidratt med reisestøtte til utviklingslands representanter og til finansiering av spesifikke tiltak.

I 2007 ble det vedtatt en strategisk plan for konvensjonen som bidrar til å styrke det strategiske fokuset på arbeidet, noe som gjør at konvensjonen er inne i en positiv periode. Klimatilpassing er i økende grad et fokus for konvensjonen.

Mål

Bevilgningen brukes til fast bidrag for konvensjonen.

Rapport 2008

Det norske faste bidraget i 2008 var 434 000 kroner.

Den internasjonale organisasjonen for tropisk tømmer (ITTO)

Situasjonsbeskrivelse

ITTO ble etablert i 1986 og arbeider for økt internasjonal handel med bærekraftig og lovlig produsert tropisk tømmer, samt bærekraftig forvaltning av tropisk tømmerproduserende skog. En ny avtale er i ferd med å tre i kraft som grunnlaget for ITTO, og Norge har ratifisert den. Med den nye avtalen får ITTO sterkere fokus på utvikling, og dessuten klarere strategisk retning.

Mål

Bevilgningen brukes til fast bidrag til ITTO.

Rapport 2008

Det norske bidraget i 2008 var 142 000 kroner. På norsk initiativ er det utviklet et eget program for klima og skog i ITTO. Programmet skal bidra til å finansiere tiltak for redusert avskoging i tropisk skog, og dermed støtte opp om arbeidet i Regjeringens klima- og skogprosjekt.

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR)

Situasjonsbeskrivelse

Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser (ITPGR) ble signert i 2004. FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) er vertskap for Traktatens sekretariat.

Traktaten var et viktig skritt for å sikre bevaring av genetiske ressurser for mat og landbruk, og dannet blant annet et fundament for etableringen av Det globale frøhvelvet på Svalbard. Norge spilte en aktiv rolle i forhandlingene og bidro med betydelige midler for å få traktaten i havn.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte opp om arbeidet for å implementere Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk på landnivå i utviklingsland. Det gis frivillige bidrag beregnet etter et gitt byrdefordelingssystem.

Rapport 2008

Det norske bidraget utgjorde i 2008 omkring 300 000 kroner, et beløp som ble allokert via den norske programsamarbeidsavtalen med FAO.

Budsjett 2010

For 2010 foreslås bevilget 189,42 mill. kroner ut fra følgende tentative fordeling:

• GEF, Klimafond mv., Ozonfondet, Den int. org for tropisk tømmer (ITTO), Den internasjonale plantetraktaten (ITPGR): 120,0 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 17,1 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 2,5 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 6,9 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 12,8 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 16,8 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til IAEA: 6,4 mill. kroner

• Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag som forvaltes av andre departementer (UNESCO, WIPO, ITU, UPO, IUCN): 6,9 mill. kroner

Den afrikanske utviklingsbanken (ADB)

Situasjonsbeskrivelse

Den afrikanske utviklingsbanken (ADB) har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. ADB tar mål av seg å bli Afrikas fremste utviklingsinstitusjon, og målbære Afrikas stemme i den internasjonale debatten.

President Donald Kaberuka (Rwanda), valgt i 2005, har gjennomført et større reformarbeid med desentralisering, fokus på resultater og omlegging av prosedyrer og rutiner for å oppnå mer effektiv forvaltning og bedre kvalitetssikring av prosjektene. Kaberuka stiller til gjenvalg i 2010.

Den afrikanske utviklingsbanken styrker også sitt arbeid med forskning og analyse, og vil i økende grad opptre som samtalepartner og rådgiver for sine regionale medlemsland. Flere viktige, regionale initiativ innen vann, energi og infrastruktur har sitt sekretariat i banken, og samarbeidet med AU og The New Partnership for Africa’s Development (NEPAD) er tett.

Afrika har vært rammet av finanskrisen, som kommer i tillegg til kontinentets øvrige økonomiske utfordringer. Høye matvarepriser, særlig på korn og ris, har påvirket mange fattige. Befolkningsveksten i kombinasjon med en relativ svak produktivitetsvekst i landbruket bidrar til at antall mennesker som lever i fattigdom har økt det siste året.

Påfyllingsforhandlingene for Afrikafondet for perioden 2008-2010 (AfDF-XI), gav rammene for et nytt strategisk rammeverk. Giverne økte sitt bidrag til Afrikafondet med 43 pst. Norge ga tilsagn om 1,5 mrd. kroner over tre år. Banken vil prioritere infrastruktur, særlig innen vann, transport og energi, godt styresett, privat sektor utvikling og høyere utdanning. Afrikafondet har også satt av betydelige midler for å fremme regional integrasjon, og til økt satsing i sårbare stater. Likestilling, miljø og klimahensyn skal innpasses i hele virksomheten. Banken har samarbeidet med IFAD om å etablere gode resultatindikatorer, blant annet innen likestilling. Norge har bidratt til at likestilling får et økt fokus og støtter blant annet et eget program for kvinnelige entreprenører. Det er utarbeidet en ny strategi for ren energi og klimatilpasning. Norge og Storbritania støtter et klimatiltak i Kongodeltaet, der 10 land mottar støtte for å bevare verdens nest største regnskog. Sekretariatet for klimatiltaket ligger i Afrikabanken.

Mål

Den afrikanske utviklingsbanken vil:

• Bidra til inkluderende vekst og sosial utvikling i Afrika gjennom støtte til godt styresett og privat sektor utvikling, infrastruktur, og høyere utdanning og yrkesopplæring.

• Styrke innsatsen i sårbare stater og arbeide for økt regional integrasjon.

• Konsolidere den institusjonelle reformen med økt delegering av myndighet til landkontorene og mer effektiv drift.

Rapport 2008

I 2008 innvilget Den afrikanske utviklingsbanken nye lån og gaver for om lag 34,1 mrd. kroner, noe som representerer 28,7 pst. økning fra året før. Norsk støtte til Afrikafondet i 2008 beløp seg til 500 mill. kroner.

Om lag tre fjerdedeler gikk til infrastrukturprosjekter innen energi, transport, vann og sanitær, samt kommunikasjon. Utlån til privat sektor utgjorde 9,7 mrd. kroner i 2008. Dette er en svak nedgang fra 2007.

Gjennomsnittelig BNP vekst i Afrika var på 5,7 pst. i 2008, noe som er en nedgang på 0,4 pst. fra 2007. Dette skyldes i hovedsak finanskrisens innvirkning i 2008. Den betydelige generelle veksten skyldes omfattende gjeldsslette og økt stabilitet på kontinentet. Afrika er likevel langt unna å nå tusenårsmålene, og sliter med et stort fattigdomsproblem.

I 2008 fikk rundt 10 millioner afrikanske bønder nyte godt av Den afrikanske utviklingsbankens programmer for bedre infrastuktur, herunder vei og vanningsanlegg, bedre innsatsfaktorer og opplæring. Rundt 700 000 husholdninger har fått tilgang til elektrisitet og 1,6 millioner fikk bedre tilgang til vann og sanitæranlegg i den samme perioden. Den afrikanske utviklingsbanken har også bidradd til bygging og rehabilitering av en rekke skoler og helsestasjoner.

Den afrikanske utviklingsbanken støttet i 2008 tiltak for godt styresett og korrupsjonsbekjempelse i mer enn 25 medlemsland, med særlig vekt på økonomiforvaltning og revisjon. Den afrikanske utviklingsbanken samarbeider med NEPAD om African Peer Review Mechanisme (APRM). Norge har gitt direkte støtte til innovative anti-korrupsjonstiltak i en rekke land gjennom et nordisk styresettfond forvaltet av Den afrikanske utviklingsbanken.

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB)

Situasjonsbeskrivelse

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) består av bankens ordinære utlånsvindu som gir lån på kommersielle vilkår og Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF) som gir billige lån og gaver til de fattigste medlemslandene.

AsDB vedtok i 2008 en ny langsiktig strategi frem mot 2020. Strategien stadfester at bankens hovedformål er å bidra til fattigdomsreduksjon med særlig fokus på inkluderende vekst, miljø og klimaspørsmål samt regionalt samarbeid.

Finanskrisen har også rammet de fleste land i regionen gjennom reduserte inntekter fra eksport, turisme og migrantarbeidere og redusert tilgang til kapital. Flere land vil ha betydelig redusert økonomisk vekst i forhold til tidligere år.

Finanskrisen har økt etterspørselen etter lån fra AsDB. For å kunne opprettholde utlånsnivået og også kunne iverksette nye tiltak for å motvirke finanskrisens virkninger i medlemslandene ble det i april 2008 besluttet å åpne opp for en kapitaløkning på 200 pst., hvor 96 pst. av midlene stilles gjennom garantier, mens det resterende betales inn. For Norges del vil en kapitaløkning på 200 pst. innebære en garanti på omlag 2,2 mrd. kroner3 og ett innbetalt beløp på USD 11 617 150,5 tilsvarende om lag 75 mill. kroner som betales inn over fem år, jf. forslag til romertallsvedtak.

Mål

• Den asiatiske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til fattigdomsreduksjon i Asia gjennom å satse på investeringer som bidrar til å fremme inkluderende vekst, gjennom særlig fokus på utdanning og likestilling, infrastruktur og utvikling av finanssektor

• Sikre miljømessig bærekraftig utvikling, særlig fokus på klimatiltak og investeringer i ren energi

• Fremme regionalt samarbeid og integrasjon

På det institusjonelle nivået vil banken i 2010 fortsette arbeidet med å modernisere personalforvaltningen, øke resultatfokuset, øke desentraliseringen av myndighet og ressurser til landkontorene

Rapport 2008

Økte priser på olje og matvarer samt den globale finanskrisen førte til en reduksjon i den gjennomsnittlige økonomiske veksten i regionen fra 9,5 pst. i 2007 til 6,3 pst. i 2008. På tross av historisk høy vekst de senere årene, antas det at over 600 mill. mennesker fremdeles lever under fattigdomsgrensen og undersøkelser viser at gapet mellom fattige og rike er økende.

I 2008 innvilget AsDB til sammen 98 lån pålydende USD 10,5 mrd., en svak økning fra 2007. Også verdien på gavebistanden økte med over USD 130 mill. til i overkant av USD 811 mill. India, Kina, Pakistan og Indonesia var de største låntakerne, mens Afghanistan, Nepal, Mongolia, og Kirgisistan var de største mottakerne av gavebistand.

I mai 2008 ble 30 giverland enige om å tilføre bankens myke utlånsvindu (Det asiatiske utviklingsfondet – AsDF) ny kapital gjennom en påfylling på USD 11,3 mrd. En stor del av beløpet er overføring fra bankens ordinære virksomhet. Dette vil øke bankens mulighet til å styrke støtten til de fattigste medlemslandene.

I løpet av 2008 økte bankens investeringer innen miljø og bærekraftig utvikling med om lag 200 pst. i forhold til 2007. Dette inkluderer investeringer for å redusere utslipp, som f.eks. investeringer i vind og vannkraft, andre er rettet mot vann og sanitær. Harmonisering og oppdatering av bankens miljø- og sosiale retningslinjer «safeguards policies» ble grundig diskutert i løpet av 2008 og vedtatt i 2009.

For ytterligere å styrke bankens innsats innen klima, ble det blant annet opprettet et eget klimafond på USD 40 mill., samt et nytt karbonfond rettet mot karbonmarkedet etter 2012. Klimafondet skal finansiere faglig rådgivning, investeringer og forskning for å bistå medlemsland i å takle tilpasse og motvirke klimaendringer.

Om lag en tredjedel av midlene fra AsDF og 23 pst. av midlene fra bankens ordinære utlånsvindu gikk i 2008 til investeringer innen energi. Blant annet investerte AsDB i alt USD 100 mill. i egenkapitalfond for investeringer i ren energi prosjekter innen privat sektor. Et eksempel på oppnådde resultater innen energi i 2008 er et prosjekt i Pakistan som bidro til å gi elektrisitet i 428 landsbyer. Dette gir økt mulighet for økonomisk vekst og økt levestandard. Et annet eksempel på et prosjekt som bidro til økonomisk vekst er et irrigasjonsprosjekt i Nepal som bidro til økte avlinger og til en tredobling av inntektene til bøndene. Banken rapporterer at likestillingshensyn var integrert i 30 pst. av tiltakene. Selv om dette er en liten forbedring fra 2007, er det fortsatt en utfordring. Banken har derfor satt i verk flere tiltak for å styrke arbeidet med likestilling som for eksempel egne enheter og flere stillingshjemler for likestillingseksperter.

Den nye strategien legger stor vekt på å fremme regional økonomisk integrasjon og regionalt samarbeid. I løpet av 2008 ble blant annet to veiprosjekter i grenseområdene mellom Laos, Thailand og Vietnam avsluttet. Foreløpige tilbakemeldinger viser at veien har bidratt til økt tilgang til markeder og sosiale tjenester for befolkningen i området.

I løpet av 2008 vedtok banken et nytt mandat for evalueringsavdelingen. Mandatet gir avdelingen større institusjonell uavhengighet fra banken. Bankens første årsrapport basert på bankens resultatrammeverk for virksomheten i 2007 ble ferdigstilt i november 2008. En vurdering for økt delegering til landkontorer ble gjennomført og tre nye landkontorer ble opprettet.

Den interamerikanske utviklingsbank, IDB

Situasjonsbeskrivelse

Den inter-amerikanske utviklingsbanken er den største multilaterale långiveren i Latin-Amerika. Bankens fond for de fattigste medlemslandene (FSO), gir billige lån og gaver til Bolivia, Guyana, Haiti, Honduras og Nicaragua.

Finanskrisen har satt sitt preg på utviklingen i latinamerikansk økonomi, og en langvarig høykonjunktur med lav inflasjon og fattigdomsreduksjon vil i 2009 snu og det forventes bare svak vekst i regionen. I flere land vil det være negativ vekst.

Også IDB preges av den internasjonale finanskrisen. Som følge av økt behov for finansiering var nye lån og garantier i 2008 rekordhøyt; USD 11,3 mrd. Til sammenligning vedtok Verdensbanken lån for USD 4,7 mrd. til Latin-Amerika. Den globale kredittinnstrammingen på det private lånemarked betød imidlertid at etterspørselen etter lån fra IDB var langt høyere enn bankens kapitalbase kunne tilfredsstille. Denne situasjonen vedvarer, og har bidratt til å fremskynde en diskusjon om kapitaløkning for banken – den første siden 1994. En slik prosess er nå i gang, men kan tidligst sluttføres i 2010. Norges andel av bankens aksjekapital utgjør 0,17 pst., og Norges andel av en kapitaløkning blir tilsvarende.

Mål

Den inter-amerikanske utviklingsbankens overordnede mål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og redusere fattigdom og sosial ulikhet i Latin-Amerika og Karibia, med fokus på 4 hovedinnsatsområder:

• Fremme konkurranseevne

• Modernisering av staten gjennom mer åpne og effektive offentlige institusjoner

• Investering i sosiale programmer, økonomiske aktiviteter og infrastruktur for å utvide den fattige majoritet sine muligheter

• Regional integrasjon og samarbeid med utvikling av større fellesmarkeder

Rapport 2008

Økonomisk vekst i regionen var i 2008 gjennomsnittlig på 4,6 pst., ned fra 5,6 pst. 2007. Veksten forventes imidlertid redusert til 1,1 pst. i 2009. Fattigdomsraten falt til 33,2 pst., fra 35,1 pst. i 2007. Ekstrem fattigdom steg litt, fra 12,7 pst., til 12,9 pst. Finanskrisen vil kunne medføre økt fattigdomsrate i 2009.

Som svar på krisen vedtok banken bl.a. opprettelsen av et fond på USD 6 mrd. som raskt og fleksibelt skal kunne yte finansielle støtte til land i en overgangsperiode – Liquid Facility for Growth Sustainability – samt USD 500 mill. til matvaresubsidier, og et handelsfinansierings-program.

IDB er en ledende institusjon i utvikling av programmer for kontantoverføringer til fattige deler av befolkningen. I Mexico mottar f.eks. 5 millioner fattige familier kontanter betinget av at den enkelte familie sørger for at barn går på skole og til legesjekk. I 2008 gikk 35 pst. av utlån til prosjekter med fattigdomsreduserende komponenter, litt lavere enn måltallet på 40 pst. Forøvrig vil lån til de fleste andre prosjekter også indirekte kunne bidra til fattigdomsreduksjon.

På miljø- og klimaområdet har banken hatt suksess med opprettelsen av et dedikert fond – SECCI – som bl.a. bidrar til biobrensel-prosjekter, fornybar energi, og tiltak for å begrense og bøte på klimautslipp.

Banken styrker sin innsats for likestilling, og arbeidet mot sosial ulikhet generelt har fått mer oppmerksomhet.

Det satses også stort på vann- og sanitærsektoren, som har stor innvirkning på levekår for den fattige delen av befolkningen.

Et nytt Development Effectiveness Framework som setter en standard for alle aktiviteter med henblikk på å oppnå størst mulig utviklingseffekt ble vedtatt i 2008. Det vil bl.a. inneholde standarder for evaluering av alle prosjekter, matriser for overvåkning og rapportering, opplæring av personell, og et rammeverk for resultatstyring gjennom ulike nøkkelindikatorer.

Gjennom samfinansiering støtter Norge sosial inkludering og utsatte grupper som urfolk og afrolatinere, samt likestilling og anti-korrupsjon.

Innskudd i Nordisk utviklingsfond (NDF)

Situasjonsbeskrivelse

Etter at forhandlingene om den femte kapitalpåfylling brøt sammen i 2005, konkluderte de nordiske utviklingsministrene med at NDFs aktiviteter skulle avvikles. Det var enighet om at dette måtte skje på en ryddig og transparent måte og at NDF skulle overholde alle allerede inngåtte økonomiske og andre forpliktelser. Det ble gjennomført en ekstern studie om hvordan man på best mulig måte kunne ivareta implementeringen av pågående prosjekter og de ansattes interesser i en avviklingsperiode som ble stipulert til 3-4 år. Da det etter hvert ble klart at tilbakebetalinger på lån i nominelle termer ville utgjøre om lag en milliard Euro over en periode på 35 år, besluttet imidlertid Nordisk Ministerråd nylig at denne kapitalen skulle anvendes til å finansiere klima og utvikling på gavevilkår for land som kvalifiserer til støtte fra IDA.

Mål

NDFs overordnede mål er å fremme økonomisk og sosial utvikling i utviklingsland.

Rapport 2008

I 2008 har administrasjonen lagt stor vekt på å sikre implementeringen av NDFs gjenværende prosjektportefølje. 10 prosjekter ble avsluttet i løpet av året og 48 prosjekter er fortsatt aktive. Arbeidet med å utarbeide et rammeverk for den nye gavefinansieringen foregår parallelt med implementeringen av prosjektporteføljen.

Det ble ikke igangsatt nye prosjekter i 2008, men det ble undertegnet fem tilleggslån til en samlet verdi av EUR 4,3 mill. Utbetalingene i 2008 var totalt EUR 76,8 mill. NDF har i sin virksomhet prioritert fattige utviklingsland, og som tidligere år var ca. 50 pst. av prosjektporteføljen i Afrika. Antall prosjekt innen sektoren økonomisk infrastruktur utgjorde 49 pst. av den totale porteføljen. I 2008 behandlet styret rapporten som vurderte fordeler og ulemper ved å kanalisere tilbakebetalingene gjennom henholdsvis Verdensbanken eller en nordisk forvaltningsmodell. Styret anbefalte Nordisk Ministerråd en løsning hvor NDF inntil videre fortsetter som et nordisk utviklingsfond med et revidert mandat og selv administerer samfinaniseringen med utviklingsbankene.

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale fond for landbruksutvikling (IFAD) har de fattigste befolkningsgruppene på landsbygda som sin målgruppe og arbeider for å øke deres inntekter og matsikkerhet. IFAD gir lån både til mellominntekts- og lavinntektsland. Rundt 40 pst. av porteføljen er i Afrika sør for Sahara. Antall fattige i verden som følge av finanskrisen, høye matvarepriser og generell befolkningsvekt har økt det siste året.

IFAD lånefinansierer små og innovative prosjekter på konsesjonelle vilkår, ofte sammen med andre bilaterale og multilaterale givere. Meningen er å teste ut modeller som andre givere og myndigheter kan kopiere og oppskalere hvis de er vellykket.

IFAD bidrar aktivt i det internasjonale arbeidet med å finne løsninger på krisen som følge av de høye matvareprisene, med et særlig fokus på småbønder i utviklingsland.

I desember 2008 ble forhandlingene om den åttende påfylling i IFAD avsluttet og giverbidragene utgjorde en økning på 65 pst. fra forrige påfylling, noe som vil gjøre IFAD i stand til å styrke innsatsen.

Mål

IFAD vil bidra til at de fattige på landsbygda har kompetanse og er organisert for å få tilgang til og kunne nyttiggjøre seg:

• Naturressurser, særlig land og vann, og mer effektiv teknologi.

• Variert tilbud av finansielle tjenester og åpne og rettferdige markeder for innsatsfaktorer og jordbruksprodukter.

• Alternative inntektsmuligheter og bedriftsutvikling.

• Deltakelse i lokal og nasjonal politikkutforming.

Rapport 2008

IFAD nådde i 2008 et volum på sitt program på nesten USD 603 mill. og var aktive i 88 land. 27 nye prosjekter og programmer ble godkjent for finansiering i løpet av året.