2 Tusenårsmålene og status for måloppnåelse

I 2009 er det ni år siden FNs tusenårsforsamling og det er nå seks år til fristen for tusenårsmålene løper ut i 2015. For hvert av de åtte målene er det definert én eller flere konkrete målsetninger med hver sine indikatorer, der status i 1990 danner grunnlaget for å måle fremgang. Tabell 2.1 under viser de åtte målene, samt utvalgte målsetninger og status for måloppnåelse for disse. For enkelte indikatorer er tilgangen på data ufullstendig. FN arbeider kontinuerlig for å forbedre indikatorene så vel som datagrunnlaget. Likevel vil det være begrenset hva man kan rapportere av endring fra ett år til det neste, og et flerårig perspektiv legges derfor til grunn.

FNs tusenårsmålrapport for 20091 viser en viss fremgang på noen områder, men det fremgår også at fremgangen i mange tilfeller ikke har vært tilstrekkelig til at målsetningene vil nås innen fristen. Dette gir særlig grunn til bekymring i lys av at effekten av den økonomiske krisen bare i liten grad er reflektert i det tallmaterialet som er tilgjengelig nå. Likevel slår rapporten fast at færre mennesker nå (2007) dør av AIDS, og at det er gjort viktige fremskritt i bekjempelsen av malaria og meslinger. Grunnskoleutdanning kan snart bli et universelt tilbud, og vi er på god vei til å nå målet for trygt drikkevann.

Utviklingslandene ligger samlet sett godt an til å nå målsetningen om å halvere andelen av befolkningen som lever på mindre enn én dollar2 dagen. Fra 1990 til 2004 ble denne andelen redusert fra 42% til 25%. Den betydelige reduksjonen på globalt nivå skjuler imidlertid store regionale forskjeller. En svært positiv utvikling har funnet sted i deler av Sør- og Øst-Asia, der andelen fattige er kraftig redusert. Dette henger i stor grad sammen med den sterke økonomiske veksten i Kina og India. Latin-Amerika har i denne perioden også opplevd en substansiell nedgang i andel fattige, noe som kan knyttes til et større fokus på omfordelingspolitikk i mange av landene i regionen3. I Vest-Asia derimot, er fattigdomstallene tre ganger høyere i 2005 enn i 19904. Afrika sør for Sahara ligger stadig høyest på fattigdomsstatistikken. Riktignok har andelen fattige begynt å falle, men regionen er langt fra målet om halvering innen 2015. Det meste av den positive utviklingen har skjedd siden år 2000. Den økonomiske veksten i flere afrikanske land sør for Sahara har vært høy, og om veksten blir varig og også kommer de fattige til gode, kan den bidra til å heve levestandarden på sikt. Regionen ligger uansett ikke an til å nå målsetningen om en halvering av fattigdommen innen 2015.

Utviklingen mot en halvering av andelen mennesker som lever under sultegrensen har vært ujevn. Andelen av befolkningen i utviklingsland som sulter sank fra 20% til 16% mellom 1990 og 2004, men andelen har siden steget til 17% i 20085. Den positive trenden med en reduksjon i det relative antallet mennesker som sulter ble reversert i løpet av 2008, i takt med økende matvarepriser på verdensmarkedet. Det absolutte antallet mennesker i verden som lever under sultegrensen har steget i hele perioden.

Utviklingen for andelen underernærte barn under fem år er mer positiv, selv om utviklingen de siste årene kan se ut til å ha stagnert i takt med økende matvarepriser. Utviklingen har vært spesielt positiv i Øst-Asia, hvor andelen underernærte barn sank fra 19% i 1990 til bare 7% i 2007. Latin-Amerika har også opplevd en nær halvering av andelen underernærte i perioden. Utviklingen i Vest- og Sør-Asia og Afrika Sør for Sahara er derimot langt dårligere. I Vest-Asia samlet har det ikke vært noen nedgang, mens hele 46% av barn under fem år var underernærte i Sør Asia i 2005 – en nedgang på kun 7 prosentpoeng siden 1990. I 2007 hadde imidlertid andelen steget til 48% igjen. I Afrika Sør for Sahara har andelen underernærte barn sunket med kun 3 prosentpoeng, fra 31% i 1990 til 29% i 2007.

Til tross for en økning i andelen barn som begynner på skole, er det ikke sannsynlig at målsetningen om å sikre full grunnskoleutdanning for alle barn innen 2015 vil nås. I Afrika Sør for Sahara mottok kun 74% av barna i aldersgruppen grunnskoleutdanning i 2007 hvilket er en klar forbedring fra 58% i år 2000, men likevel langt under snittet for utviklingslandene på 88%. At så mange barn aldri får noen utdanning er spesielt problematisk fordi dette vil ha en vedvarende negativ effekt også på en rekke andre målsetninger. Utdannede foreldre har f.eks. sjeldnere underernærte barn. Den økonomiske krisen vil ventelig også ha en særlig negativ effekt på utdanningsmålsetningene i mange land, ettersom de fremskrittene som har blitt observert på dette området i stor grad henger sammen med større nasjonale utgifter til utdanningssektoren6.

Likestillingsindikatorene viser stort sett fremgang, og spesielt innen utdanning. Det observeres også en positiv utvikling for andelen kvinnelige representanter i nasjonalforsamlinger verden rundt. I utviklingslandene samlet er andelen kvinner steget fra 11% i år 2000 til 17% i 2009 og Latin-Amerika ligger i tet med hele 22%. Likevel er det fortsatt langt frem til lik deltakelse for kvinner og menn i samfunnslivet, slik det aktuelle målet foreskriver.

I tråd med mål 4, har det verdensamfunnet i noen grad lykkes å redusere dødsraten for barn under 5, men nedgangen har ikke vært stor nok til at målsetningen om en 2/3-dels reduksjon vil nås med dagens tempo. I utviklingslandene samlet er raten redusert fra 103 til 74 per 1000 levendefødte fra år 2000 til 2007. Igjen er situasjonen spesielt alvorlig i Afrika Sør for Sahara, der tallet ennå ligger på hele 145, ned fra 183. På verdensbasis dør over 10 millioner barn under fem år hvert eneste år. 4 millioner av disse barna dør før de er en måned gamle. Av de resterende 6 millioner barna, dør 2,5 millioner av sykdommer som det finnes, eller snart vil finnes, vaksiner mot. Andre viktige årsaker til den høye barnedødeligheten er luftveisinfeksjoner, diaré, malaria og HIV/AIDS, men den reflekterer også manglende utvikling innen andre områder som helse og utdanning. Omfattende vaksinekampanjer mot meslinger har gitt svært gode resultater. Mens kun 70% av ettåringer fikk vaksine mot meslinger i år 2000, fikk 80% det i 2007, og i samme periode har antallet barnedødsfall forårsaket av denne sykdommen sunket med hele 74%.

Målsetningen om å redusere mødredødeligheten med ¾ vil med dagen utvikling ikke nås. Over en halv million kvinner dør hvert år av komplikasjoner knyttet til graviditet og fødsler, og over 99% av disse dødsfallene inntreffer i utviklingsland. Disse dødsfallene kunne ofte vært unngått med svært enkle midler, men selv om andel graviditeter som forestås av kvalifisert helsepersonell har økt siden 1990, må de fleste kvinner i uland ennå klare seg uten slik hjelp.

Det ligger heller ikke an til at målet om å sikre en bærekraftig utvikling vil nås. Avskoging er et økende problem, samtidig som CO2-utslippene har økt i alle verdens regioner. På den annen side er verden godt på vei til å nå målsetningen om å halvere andelen mennesker uten tilgang til trygt drikkevann, og det er også registrert en betydelig reduksjon i andelen av utviklingslandenes urbane befolkning som bor i slum, ned fra 46% i 1990 til 36% i 2005.

Det åttende tusenårsmålet innebærer at det skal tas hensyn til de særlige behovene til de minst utviklede landene. FN har lenge hatt som mål at de rike landene skal gi minst 0,15 – 0,20 % av sin BNI som bistand til de minst utviklede landene (MUL). Bistanden til disse landene har økt, men ligger ennå langt under dette nivået. De minst utviklede landene kommer også dårlig ut når det gjelder andelen av den samlede, tollfrie eksporten til industriland, til tross for at flertallet av industriland har foretatt betydelige forbedringer i markedsadgangen fra minst utviklede land. Utviklingslandenes gjeldsbyrde har falt betydelig: mens 13% av eksportinntektene gikk med til å betjene utenlandsgjeld i år 2000, var dette tallet 7% i 2006.