3 Bakgrunn for proposisjonen

Ulike aktører som pasient- og brukerombudene, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og «Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus» har i ulike sammenhenger reist spørsmål ved pasienters og pårørendes manglende partsstilling i tilsynssaker. Den 15. juni 2010 behandlet Stortinget et dokument 8 forslag (Dok 8:106) fremmet av stortingsrepresentantene Bent Høie og Sonja Irene Sjøli. Forslaget gikk ut på at pasienten og den han/hun gir fullmakt anses som part i saker der vedkommende har anmodet tilsynet om en vurdering av brudd på helsepersonellovens bestemmelser.

I Innst. 322 S (2009-2010) fremgikk bl.a. følgende:

«Komiteen mener det bør nedsettes en arbeidsgruppe som gjennomgår praktiseringen av dagens regelverk, herunder vurdere behovet for ytterligere lovbestemt klage- og uttalerett og større muligheter for innsyn i dokumenter. Komiteen mener alle grep som bedrer pasientsikkerheten er viktig, og ber om at en gjennomgang av praktiseringen av dagens regelverk gis prioritet.»

Departementet oppnevnte 12. november 2010 et hurtigarbeidende utvalg for å få vurdert om det er behov for endringer i praksis eller lov. Utvalget avga sin rapport 15. april 2011, «Pasienters og pårørendes rolle i tilsynssaker». Et enstemmig utvalg foreslo bl.a.:

• at helsetjenesten pålegges en plikt til tidlig etter at en uheldig hendelse har skjedd å informere pasienter/pårørende om hva som har skjedd, hvorfor det skjedde og hva som må gjøres for å hindre at noe lignende skjer igjen.

• at pasienter/pårørende gis en utvidet innsyns- og uttalerett i selvmeldte tilsynssaker som behandles av Fylkesmannen, selv om de i juridisk forstand ikke er «parter» i saken.

• en presisering av nærmeste pårørendes rett til å anmode om vurdering av pliktbrudd.

• en utvidelse av anmodningsretten til også å gjelde systemfeil.

Et flertall i utvalget foreslo også at Fylkesmannens avgjørelse i tilsynssaker skal kunne påklages. Slik adgang er det ikke i dag, verken for helsepersonell, virksomheter eller pasienter. Mindretallet mente imidlertid at en klageadgang ikke vil bidra til vesentlig bedring av kvaliteten og pasientsikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.

Hovedbegrunnelsene for utvalgets forslag var at samfunnet forventer økt involvering av pasienter og pårørende, og at økt involvering også vil gi økt tillit til tilsynets saksbehandling. Videre at forslagene vil føre til en mer ensartet praksis i fylkene og flere riktige avgjørelser. Utvalget la imidlertid til grunn at økt innsyns- og uttalerett, og særlig klageadgang, vil kreve betydelige ressurser og forlenge saksbehandlingstiden.

Rapporten ble sendt på alminnelig høring med frist 1. september 2011 og etter anmodning fra enkelte høringsinstanser ble frist for innspill utsatt til slutten av september 2011.

De fleste høringsinstansene støttet forslaget om en plikt for helsetjenesten til tidlig etter en uheldig hendelse å informere pasienter/pårørende om hva som har skjedd, hvorfor det skjedde og hva som gjøres for å hindre at lignende skjer igjen. Forslagene om presisering av nærmeste pårørendes rett til å anmode om vurdering av pliktbrudd og hvilke pliktbrudd som omfattes fikk også stor støtte.

Et flertall av høringsinstansene ville også gi pasienter og pårørende innsyns- og uttalerett. Pasientombudskollegiet og «Pårørendegruppen – unaturlige dødsfall i norske sykehus» mente imidlertid at utvalgets forslag ikke gikk langt nok og mener at retten også bør gjelde saker som behandles i Statens helsetilsyn.

Når det gjelder forslaget om klagerett var høringsinstansenes syn delt, hvor ca halvparten var for og halvparten var i mot. Et lite mindretall ønsket en mer omfattende klagerett enn foreslått.

Utvalgsrapporten og høringssvarene til denne ligger til grunn for lovforslagene som nå har vært på høring.