1 Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet fremmer i denne proposisjonen forslag til endringer i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven), lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (banksikringsloven) og lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven).

Departementet foreslår at Finanstilsynets ansvar for å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter i finansmarkedene uttrykkes eksplisitt i finanstilsynsloven. Lovpresiseringen kan bidra til å signalisere overfor finansmarkedene at å ivareta forbrukernes interesser og rettigheter er, og skal fortsatt være, en viktig oppgave for Finanstilsynet. Lovforslaget bygger på utkast til lovendring i departementets høringsbrev 27. mars 2012, basert på et initiativ fra finanskriseutvalget i NOU 2011: 1 Bedre rustet mot finanskriser.

Departementet foreslår å endre en bestemmelse i banksikringsloven om innbetaling av avgift til Bankenes sikringsfond. Forslaget innebærer at medlemmer av Bankenes sikringsfond hvert år skal betale full avgift til sikringsfondet, uavhengig av fondets størrelse. Etter gjeldende rett må ikke medlemmene betale avgift til sikringsfondet når fondets ansvarlige kapital overstiger et visst minstekrav. Forslaget innebærer at sikringsfondet kan bli bedre i stand til å håndtere kriser i større enkeltbanker og problemer som rammer flere banker samtidig. Innbetaling av full avgift hvert år vil også sikre gjennomslag for risikodifferensieringen av sikringsfondsavgiften, slik at bankene som representerer høyest risiko for sikringsfondet, også betaler en høyere avgift. Lovforslaget bygger på utkast til lovendring i departementets høringsbrev 11. mai 2012. Det vises til omtale av saken i kapittel 3.3 i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011, og til merknadene fra Stortingets finanskomite i kapittel 3.2 i Innst. 360 S (2011–2012).

Departementet foreslår å redusere den frist Bankenes sikringsfond har til å utbetale garanterte innskudd. Lovforslaget innebærer at Bankenes sikringsfond skal dekke tap på garanterte innskudd så snart som mulig og senest innen én uke etter at Finanstilsynet har kommet til at en medlemsinstitusjon verken er eller vil bli i stand til å tilbakebetale innskudd, eller det er truffet vedtak om å sette en medlemsinstitusjon under offentlig administrasjon. Etter gjeldende rett er den maksimale utbetalingsfristen tre måneder. En utbetalingstid på opptil tre måneder er ikke akseptabelt i dagens økonomi, med lite sparing i kontanter, utstrakt bruk av elektroniske betalingsmidler og tett sammenvevede finanssystem. Forlaget om å redusere utbetalingsfristen til én uke kan minske skadevirkningene for den enkelte innskyter av at en bank kommer i en situasjon hvor den ikke kan utbetale innskudd. Det kan således bidra til stabilitet i det finansielle systemet. Departementet foreslår også justeringer i banksikringslovens bestemmelser om forlenget utbetalingsfrist og oppdelt utbetaling for å tilpasse disse til en redusert utbetalingsfrist. Lovforslaget bygger på utkast til lovendring av 2. desember 2011 utarbeidet av Finanstilsynet og ble sendt på høring av departementet 16. desember 2011.

Departementet foreslår også enkelte endringer i foretakspensjonslovens regler om fripoliser. EU har under utarbeidelse et nytt soliditetsregelverk for forsikringsselskaper (Solvens II-regelverket). Det er ventet at pensjonsinnretningene ved overgang til dette regelverket vil få høyere kapitalkrav for den renterisikoen som er knyttet til fripolisebestanden, men reglene er fortsatt under arbeid i EU. Formålet med forslaget til endringer i foretakspensjonsloven er å bidra til å lette pensjonsinnretningenes overgang til de nye kapitalkravene. Det foreslås å åpne for at fripoliseinnehavere kan velge investeringsvalg i stedet for alminnelig forvaltning med avkastningsgaranti for alderspensjonskapitalen knyttet til en fripolise. En overgang til investeringsvalg vil bl.a. føre til at den avkastningsgarantien som er knyttet til fripolisen, faller bort med mindre annet avtales. Faller rentegarantien bort, vil kapitalkravet for pensjonsinnretningen reduseres, og fripoliseinnehaveren vil ikke lenger ha rett til en fastsatt pensjonsytelse ved uttak av pensjon. Isteden vil pensjonsytelsen bli beregnet ut fra størrelsen på investeringsporteføljen som er knyttet til fripolisen. Fripoliseinnehaveren vil bære risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, men vil samtidig få mulighet til å bestemme hvordan verdiene skal forvaltes, og all avkastning av investeringsporteføljen skal tilordnes fripolisekontoen. Det foreslås regler om informasjons- og rådgivningsplikt for pensjonsinnretningen før det kan inngås avtale om investeringsvalg. Det foreslås videre å åpne for raskere utbetaling av små pensjonsbeløp. Forslagene bygger på Banklovkommisjonens utredning NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav, som ble avgitt til Finansdepartementet 17. januar 2012. Det vises til kapittel 4 i proposisjonen.