6 Merknader til de enkelte bestemmelser

Til endringer i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv. (finanstilsynsloven)

Til § 3 første ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen stadfester Finanstilsynets gjeldende ansvar for å se til at forbrukernes interesser og rettigheter (generelt) blir ivaretatt.

Til endringer i lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikringsselskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner (banksikringsloven)

Til § 2-7 første ledd

Siste halvdel av bestemmelsen – som innebærer at medlemmene av Bankenes sikringsfond ikke må betale avgift til fondet når fondets ansvarlige kapital overstiger minstekravet etter loven § 2-6 – oppheves. Medlemmene av sikringsfondet skal derfor etter bestemmelsen betale en avgift til fondet hvert år, uavhengig av fondets størrelse.

Til § 2-11

Første ledd innebærer at Bankenes sikringsfond skal dekke tap på innskudd etter loven § 2-10 så snart som mulig og senest etter én uke (syv dager). Utbetalingsfristen blir følgelig én uke, mot tidligere tre måneder. Kongen kan i særlige tilfeller forlenge fristen.

Annet ledd presiserer at bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at Bankenes sikringsfond innenfor fristen på én uke foretar tidligere utbetaling til dekning av deler av tapet. I den grad det er aktuelt å foreta en delvis utbetaling innenfor fristen på én uke, kan det være hensiktsmessig å utbetale et beløp som svarer til 20 000 euro, i tråd med det Norge er forpliktet til etter EØS-regler som svarer til direktiv 1994/19/EF artikkel 7 nr. 1.

Til endringer i lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon (foretakspensjonsloven)

Til § 2-3

Bestemmelsen gir regler om at det skal fastsettes en pensjonsplan som angir vilkårene for og omfanget av pensjonsytelsene. Det heter i annet ledd at ytelser opptjent etter pensjonsplanen skal være garantert av forsikringsselskapet for så vidt ikke annet følger av foretakspensjonslovens regler om kollektivt eller individuelt investeringsvalg. Forslaget om å åpne for å kunne avtale at fripoliser skal forvaltes med investeringsvalg, vil, dersom adgangen benyttes, innebære at pensjonsytelsen fra slike fripoliser vil avvike fra det som var definert i pensjonsplanen og garantert av pensjonsinnretningen. Det forelås derfor en tilføyelse i annet ledd nytt annet punktum om at for fripoliser tilknyttet egen investeringsportefølje vil reglene i § 4-7 a og § 4-7 b gjelde.

Til § 4-7 a

Etter første ledd første punktum, jf. tredje punktum, kan fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen ved utstedelse av fripolise avtale at midler tilsvarende premiereserven knyttet til alderspensjon samt den andel av tilleggsavsetninger og den administrasjonsreserve som er knyttet til fripolisen, skal forvaltes som egen investeringsportefølje. Dersom fripolisen omfatter uføre- og etterlatteytelser, skal investeringsvalget ikke omfatte premiereserven knyttet til disse ytelsene. Det vises til nærmere omtale under pkt. 4.3.4. Det følger av annet punktum at avtalen skal angi hvordan porteføljen skal settes sammen. Det vil for eksempel være aktuelt å avtale hvor stor andel av porteføljen som skal investeres i aksjemarkedet og hvor stor del som skal investeres i rentemarkedet. Innenfor den rammen som trekkes opp i avtalen, vil det kunne foretas konkrete investeringsvalg. I praksis antas det at pensjonsinnretningene vil gi vanlige kunder valg mellom porteføljer med henholdsvis lav, middels og høy risiko. Avtalen skal også ha regler om hvilken adgang fripoliseinnehaveren skal ha til å endre sammensetningen av investeringsporteføljen.

Det følger av annet leddførste punktum at avkastningen ved forvaltningen av investeringsporteføljen skal tilføres fripolisekontoen. Motsvarende skal fripoliseinnehaveren også bære risikoen for at verdien av porteføljen blir redusert. Risikoen for verdiutviklingen av investeringsporteføljen ligger mao. hos fripoliseinnehaveren alene, med mindre annet er fastsatt i avtale med pensjonsinnretningen, jf. annet punktum. En slik avtale vil gå ut på at pensjonsinnretningen påtar seg et nærmere bestemt ansvar for verdiutviklingen av porteføljen, for eksempel at porteføljen ikke skal reduseres i verdi (nullgaranti). Pensjonsinnretningen vil måtte kreve særskilt vederlag for en slik eventuell avkastningsgaranti, jf. tredje ledd.

Tredje leddførste punktum fastsetter at pensjonsinnretningen kan kreve vederlag for administrasjon og forvaltning av fripolisen, vederlag for fripoliseinnehaverens utøvelse av rett til å endre investeringsporteføljen, samt vederlag for eventuell avkastningsgaranti knyttet til investeringsporteføljen. Det foreslås i annet punktum at det kan gis nærmere regler i forskrift om vederlag knyttet til fripolisen, og om dekning av vederlag ved belastning av fripolisekontoen. I forsikringsvirksomhetsloven § 9-3 er det gitt generelle regler om pristariffer for de produkter og produktkombinasjoner som livsforsikringsselskaper tilbyr, og denne bestemmelsen vil gjelde også for avtale om fripoliser med investeringsvalg etter paragrafen her. Videre er det gitt nærmere bestemmelser om selskapenes pristariffer og vederlag for fripoliser i § 2-7 i forskrift til forsikringsvirksomhetsloven.

Fjerde ledd gir bestemmelser om uttak av alderspensjon fra en fripolise som har vært tilknyttet egen investeringsportefølje. Det foreslås at reglene i §§ 5-7 a til 5-7 d om uttak av alderspensjon skal gjelde tilsvarende ved uttak av pensjon etter fripolisen. Det foreslås at midlene, når fripolisen kommer til utbetaling, normalt skal undergis alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen. Årlig alderspensjon skal da beregnes med utgangspunkt i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet. I tillegg skal en som i dag legge til grunn forventet levetid etter beregningsgrunnlaget for fripolisen. Det legges til grunn at slik alminnelig forvaltning minst må sikre at investeringsporteføljen ikke reduseres i verdi, dvs. at det minst må være knyttet en nullgaranti til midlene. Det foreslås at fripoliseinnehaveren likevel skal kunne velge at midlene knyttet til fripolisen fortsatt skal forvaltes som egen investeringsportefølje. Alderspensjonsytelsen kan da ikke beregnes med utgangspunkt i verdien på uttakstidspunktet, dvs. tidspunktet for første uttak av pensjon, men må beregnes på grunnlag av investeringsporteføljens verdi ved hver utbetaling. Det foreslås at Kongen i forskrift kan gi nærmere regler om beregning og utbetaling av årlig pensjon fra fripolisen. Denne hjemmelen vil bl.a. kunne benyttes dersom det skulle være behov for å fastsette nærmere regler om adgang til å avtale en utbetalingsprofil som sikrer en jevnere utbetaling av alderspensjonsytelser enn det investeringsporteføljens verdi på utbetalingstidspunktet gir grunnlag for. Det vises til nærmere omtale i kap. 4.3.5.

I femte ledd gis det regler om pensjonsinnretningens opplysningsplikt overfor fripoliseinnehaveren. Pensjonsinnretningen skal for det første opplyse om at investeringsporteføljen vil bli forvaltet for hans eller hennes risiko. Det skal også opplyses om at alderspensjonen vil bli beregnet ut fra verdien av porteføljen på tidspunktet for uttak av pensjon. Det skal videre opplyses om at det ansvar pensjonsinnretningen tidligere har hatt for avkastningsresultat og verdiutvikling over tid, bortfaller med mindre annet er avtalt. Det er viktig at pensjonsinnretningen gir nøktern informasjon om hva investeringsvalg innebærer. Pensjonsinnretningen må ikke ensidig fokusere på muligheten for høyere avkastning enn det som ville fulgt av forvaltning uten investeringsvalg, men også påpeke risikoen for at pensjonsytelsene kan bli lavere. Pensjonsinnretningen skal også opplyse om de vederlag pensjonsinnretningen kan kreve av fripoliseinnehaveren, jf. tredje ledd. For at fripoliseinnehaveren skal kunne sammenligne vilkårene for en fripolise med investeringsvalg med en fripolise underlagt alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen, stilles det krav om at pensjonsinnretningene på hvert punkt de gir informasjon om i oppregningen i bokstav a) til d), skal gi informasjon om hvilke vilkår som vil gjelde for en fripolise som er underlagt alminnelig forvaltning i kollektivporteføljen.

Opplysningene etter femte ledd skal gis skriftlig, og før det inngås avtale om investeringsvalg. Formålet med reglene er at fripoliseinnehaveren skal settes i stand til å foreta et informert valg. Kravet til skriftlighet skal videre gjøre det mulig å kontrollere i ettertid om plikten er oppfylt på en aktsom god måte.

I sjette ledd gis det regler om pensjonsinnretningens rådgivningsplikt overfor fripoliseinnehaveren. Etter første punktum har pensjonsinnretningen plikt til å kartlegge fripoliseinnehaverens behov og ønske om risiko, og til å opplyse om eventuelle forhold som tilsier at en avtale om forvaltning av fripolisen i egen investeringsportefølje ikke vil være i fripoliseinnehaverens interesse. Det vises til nærmere omtale under pkt. 4.3.3.3. Etter annet punktum skal pensjonsinnretningen gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen blant annet ut fra hvor lang tid det er igjen før fripoliseinnehaveren vil ta ut alderspensjon. Det skal også tas hensyn til størrelsen av midlene knyttet til fripolisen. Etter tredje punktum skal pensjonsinnretningen gi råd til fripoliseinnehaveren på nytt når denne har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon. Rådene skal da knytte seg til risikoreduserende tiltak, ettersom det på dette tidspunktet bør vurderes om risikoen i investeringsporteføljen bør opprettholdes på samme nivå som tidligere.

Det følger av fjerde punktum at pensjonsinnretningen skal sende fripoliseinnehaveren en skriftlig sammenfatning av de rådene som er gitt. I dette ligger at selve rådgivningen bør være muntlig. Dette gir mulighet til å tilpasse formen på rådgivningen til den enkelte kundes behov, bakgrunn og erfaring. En skriftlig sammenfatning gir imidlertid mulighet til å dokumentere i ettertid kjernen i de rådene som er gitt. Hvis fripoliseinnehaveren ikke ønsker å følge rådene til pensjonsinnretningen, bør pensjonsinnretningen også gi skriftlig uttrykk for dette.

Reglene om informasjons- og rådgivningsplikt i paragrafen her vil måtte suppleres av forsikringsavtaleloven § 11-1, som gir nærmere regler om forsikringsselskapets informasjonsplikt i forbindelse med tegning av en forsikring. Det foreslås også at Kongen kan gi nærmere regler om pliktig informasjon og rådgivning i forskrift, jf. femte punktum.

Til § 4-7 b

Mens § 4-7 a regulerer adgangen til å velge egen investeringsportefølje ved utstedelsen av fripolisen, regulerer § 4-7 b adgangen for fripoliseinnehaver til å endre sine allerede utstedte fripoliser med kontraktsfastsatte ytelser, til fripoliser med investeringsvalg. Bestemmelsen gjelder både fripoliser med kontraktsfastsatte ytelser som utstedes etter at lovendringene her trer i kraft, og fripoliser som er utstedt tidligere. Bestemmelsens første ledd annet og tredje punktum tilsvarer § 4-7 a første ledd annet og tredje punktum.

Det følger av annet ledd at bestemmelsene i § 4-7 a annet til sjette ledd gjelder tilsvarende for fripoliser utstedt etter § 4-7 b. Det vises til merknadene til denne bestemmelsen.

Til § 5-1

I annet ledd annet punktum foreslås det at utbetalingstiden for opphørende ytelser kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon skal utgjøre om lag 30 prosent av G. Etter gjeldende rett er prosentsatsen 20 prosent av G. Endringen innebærer en utvidet adgang til å sette ned utbetalingstiden for små alderspensjonsytelser. Tredje punktum gir en tilsvarende regel for livsvarige ytelser. Det foreslås her at det kan avtales at livsvarige ytelser skal endres til opphørende ytelser i det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon skal utgjøre om lag 30 prosent av G. Prosentgrensen er også her 20 prosent av G etter gjeldende rett. En omgjøring av en kontrakt med livsvarige ytelser til opphørende ytelser etter tredje punktum krever at medlemmet og pensjonsinnretningen er enige om dette. Ordlyden i bestemmelsen er endret noe på dette punktet, uten at realiteten er endret. En bestemmelse om at utbetalingstiden kan settes ned dersom årlige pensjonsytelser blir små, kan imidlertid også være tatt inn i regelverket for pensjonsordningen, jf. § 5-6, se omtale nedenfor. I så fall vil det ikke være nødvendig å avtale redusert utbetalingstid særskilt.

Når utbetalingstiden for ytelsene endres i medhold av annet ledd annet og tredje punktum, må årlige pensjonsytelser beregnes på nytt. Det heter i § 5-6 at ”forsikringsteknisk kontantverdi av pensjonen skal være den samme før og etter omregningen”. Dette prinsippet foreslås å gjelde også for omregninger etter § 5-1 annet ledd annet og tredje punktum. I § 5-1 annet ledd nytt fjerde punktum er det derfor tatt inn en henvisning til § 5-6 annet ledd annet punktum.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i kap. 4.5.

Til § 5-6

Bestemmelsens annet ledd er i innhold lik § 5-1 annet ledd annet og tredje punktum, men regulerer det tilfelle at en bestemmelse om reduksjon av utbetalingstiden er tatt inn i regelverket for pensjonsordningen. Det foreslås i § 5-6 annet ledd at det i regelverket for pensjonsordningen kan tas inn en bestemmelse om at utbetalingstiden for alderspensjonsytelser kan settes ned til det antall år som er nødvendig for at årlig pensjon kommer opp på et nivå tilsvarende 30 prosent av G. Etter gjeldende rett er prosentsatsen 20 prosent av G.

Bestemmelsen i annet ledd gjelder både for opphørende og livsvarige ytelser. For opphørende ytelser vil imidlertid en slik bestemmelse i regelverket ikke ha noen selvstendig betydning, ettersom både pensjonsinnretningen og medlemmet ensidig kan kreve slik reduksjon av utbetalingstiden. Det foreslås derfor at virkeområdet for § 5-6 annet ledd begrenses til ordninger som har livsvarige ytelser, se nærmere omtale under § 5-1 annet ledd.

Til § 5-7 d

Det følger av § 5-7 b at medlemmet skal gi pensjonsinnretningen melding som angir fra hvilket tidspunkt alderspensjonen skal utbetales. Videre følger det av § 5-7 d tredje ledd at en slik melding fra medlemmet utløser en plikt for pensjonsinnretningen til å gi medlemmet informasjon som nevnt i § 5-7 d første ledd. Pensjonsinnretningen skal da blant annet opplyse om beregnet årlig ytelse ved uttak av pensjon for hvert av årene fra fylte 62 år og frem til opptjeningsalder, normalt 67 år. I tredje ledd nytt annet punktum foreslås det å utvide pensjonsinnretningens informasjonsplikt i de tilfeller der livsvarig ytelse er endret til opphørende ytelse eller utbetalingstiden er redusert i forhold til det som følger av pensjonsplanen. Dette gjelder enten endringen gjøres med hjemmel i § 5-1 annet ledd annet eller tredje punktum eller etter § 5-6 annet ledd. Pensjonsinnretningen skal i disse tilfellene gi medlemmet skriftlig informasjon om eventuelle muligheter til å redusere uttaket fra andre pensjonsleverandører. Dette gjelder blant annet adgangen til å redusere uttaksgraden for alderspensjon fra folketrygden. Hensikten med bestemmelsen er å gjøre medlemmet oppmerksom på muligheten for å oppnå en jevnere utbetalingsprofil på samlede pensjonsytelser.

Til § 11-2

Bestemmelsen gjelder pensjonsordninger med engangsbetalt foretakspensjon hvor det er fastsatt i regelverket at hvert medlem skal ha en egen pensjonskonto med en investeringsportefølje tilsvarende premiereserven for den alderspensjon medlemmet har opptjent. Arbeidstakere som slutter i foretaket med rett til straks begynnende alderspensjon, skal da sikres rett til opptjent pensjon med tilhørende premiereserve og en forholdsmessig andel av tilleggsavsetninger gjennom utstedelse av fripolise, jf. lovens § 4-7 første ledd annet punktum. Det foreslås at det i nytt femte ledd tas inn en henvisning til §§ 4-7 til 4-10, slik at de foreslåtte nye bestemmelsene om fripoliser med investeringsvalg får anvendelse også for ordninger etter § 11-2.