4 Endringer i foretakspensjonsloven om fripoliser

4.1 Bakgrunn

Finansdepartementet ga 7. juli 2009 Banklovkommisjonen i oppdrag å utarbeide utkast til endringer i pensjonslovene for privat sektor som følge av folketrygdens nye regler om alderspensjon. Det ble åpnet for at arbeidet kunne deles opp i flere utredninger. I den første utredningen, NOU 2010: 6 Pensjonslovene og folketrygdreformen I, la Banklovkommisjonen fram forslag til nødvendige endringer i pensjonslovene som følge av tilpasning til ny folketrygd. Departementet har fulgt opp med lovforslag som ble vedtatt i Stortinget 9. desember 2010 og sanksjonert 17. desember 2010, jf. Prop. 6 L (2010-2011) og Innst. 120 L (2010-2011).

Under det videre arbeidet i Banklovkommisjonen med tilpasninger i pensjonslovene til ny folketrygd har departementet mottatt synspunkter fra finanskriseutvalget, Finanstilsynet og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO). Finanstilsynet og FNO har fremhevet at fripolisene vil representere en særlig utfordring for livsforsikringsselskapene under det nye europeiske kapitalkravsregelverket (Solvens II). På det tidspunkt da innspillene ble avgitt, var det ventet at det nye Solvens II-regelverket ville bli innført fra 1. januar 2013. Det vises til nærmere omtale av de nevnte synspunktene i NOU 2012: 3 kapittel 3. Departementet oversendte merknadene til Banklovkommisjonen, og Banklovkommisjonen kom i samråd med Finansdepartementet til at disse spørsmålene burde behandles i en egen utredning.

Fripoliser utstedes til arbeidstakere som slutter i foretak uten samtidig å ta ut pensjon fra foretakets pensjonsordning og er et bevis for de pensjonsrettigheter arbeidstakeren har opptjent i foretaket. Fripoliser utstedes også i enkelte andre situasjoner, for eksempel når foretakspensjonsordninger omdannes til innskuddspensjonsordninger. Fripoliser utstedes i pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven. De utgjør et eget rettsforhold mellom den som har mottatt fripolisen (fripoliseinnehaveren) og livsforsikringsselskapet eller pensjonskassen (pensjonsinnretningen) som har utstedt den.

Når fripolisen utstedes, skal det knyttes en administrasjonsreserve til fripolisen som skal dekke de fremtidige kostnadene ved administrasjon og forvaltning av fripolisen. Dette uttrykkes gjerne som at fripolisene er fullt betalte kontrakter, og fripoliseinnehaveren betaler ikke premie for fripolisen i fripolisens løpetid.

Dagens foretakspensjonsordninger gir normalt rett til kontraktsfastsatte ytelser for arbeidstakerne. Kontraktsfastsatte ytelser for arbeidstakerne sikres gjennom at pensjonsinnretningen påtar seg en garanti for at midlene som er innbetalt til foretakspensjonsordningen, skal gis en bestemt årlig avkastning (årlig rentegaranti). Pensjonsinnretningen har adgang til å kreve inn en årlig premie fra foretaket som skal reflektere risikoen for at pensjonsinnretningen klarer å oppfylle den årlige rentegarantien. Fripoliser som utgår fra slike foretakspensjonsordninger, vil også gi rett til kontraktsfastsatte ytelser, og pensjonsinnretningens rentegaranti knyttet til midlene videreføres. Ettersom fripolisene er ferdig betalte kontrakter, har pensjonsinnretningen imidlertid ikke anledning til å kreve inn årlig premie for å kunne oppfylle rentegarantien knyttet til fripoliser, slik de har for løpende foretakspensjonsordninger. Dette er et forhold som ventes å bli tillagt stor vekt ved beregningen av de nye kapitalkravene etter Solvens II-regelverket. Det er antatt at pensjonsinnretningene under det nye Solvens II-regelverket vil få et vesentlig økt kapitalkrav for den renterisiko som er knyttet til pensjonsinnretningenes bestand av fripoliser.

Banklovkommisjonen avga sin utredning NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav til Finansdepartementet 17. januar 2012. Banklovkommisjonen foreslår her lovendringer som vil kunne bidra til å bremse veksten i utstedelse av nye fripoliser og til å gi lavere kapitalkrav for fripoliser i Solvens II-regelverket. Det foreslås å åpne for at fripoliseinnehavere kan velge investeringsvalg i stedet for alminnelig forvaltning med avkastningsgaranti for alderspensjonskapital knyttet til en fripolise, en økning av minstegrensen for utstedelse av fripolise og adgang til raskere utbetaling av små pensjonsbeløp. Det vises til nærmere omtale av bakgrunnen og utkastet til lovendringer i NOU 2012: 3.

Departementet foreslår i dette kapitlet enkelte endringer i foretakspensjonslovens regler om fripoliser som bygger på forslagene fra Banklovkommisjonen i NOU 2012: 3. Departementet foreslår å åpne for investeringsvalg for fripoliser og å gi adgang til raskere utbetaling av små pensjonsbeløp. Departementet følger imidlertid ikke opp Banklovkommisjonens forslag om en økning av minstegrensen for utstedelse av fripolise. Dette har sammenheng med at Banklovkommisjonen i sin siste utredning NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II har foreslått at minstegrensen for utstedelse av fripolise beholdes på dagens nivå. Forslagene omtales nærmere i kapitlene 4.3 til 4.5 nedenfor.

4.2 Høringen

Banklovkommisjonens utredning NOU 2012: 3 ble sendt på høring ved departementets brev 26. januar 2012. Høringsfristen var 25. april 2012. Utredningen ble sendt til følgende instanser:

• Alle departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Datatilsynet

• Finanstilsynet

• Forbrukerombudet

• Konkurransetilsynet

• Likestillingsombudet

• Norges Bank

• Regjeringsadvokaten

• Skattedirektoratet

• Statens Pensjonskasse

• Statistisk sentralbyrå

• Akademikerne

• Aksjonærforeningen i Norge

• AktuarKonsulenters Forum

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Coop Norge SA

• Den Norske Advokatforening

• Den Norske Aktuarforening

• Den norske Revisorforening

• Econa

• Eiendomsmeglerforetakenes Forening

• Finansforbundet

• Finansieringsselskapenes forening

• Finansnæringens Arbeidsgiverforening

• Finansnæringens Fellesorganisasjon

• Forbrukerrådet

• Handelshøyskolen BI

• Hovedorganisasjonen Virke

• KS

• Landsforeningen for trafikkskadde

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening

• Norges Bondelag

• Norges Fondsmeglerforbund

• Norges Handelshøyskole

• Norges Ingeniørorganisasjon

• Norges Juristforbund

• Norges Kommunerevisorforening

• Norges Rederiforbund

• Norges Skogeierforbund

• Norsk Bedriftsforbund

• Norsk Kapitalforvalterforening

• Norsk Sjøoffisersforbund

• Norsk Tillitsmann ASA

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Norske Forsikringsmegleres Forening

• NTL-Skatt

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Oljeindustriens Landsforening

• Oslo Børs

• Pensjonskasseforeningen

• Skattebetalerforeningen

• Skatterevisorenes Forening

• Småbedriftsforbundet

• Sparebankforeningen i Norge

• Unio

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Tromsø

• Verdipapirfondenes Forening

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Økonomiforbundet

Følgende høringsinstanser har gitt merknader til utredningen:

• Finanstilsynet

• Forbrukerombudet

• Norges Bank

• Statistisk sentralbyrå

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Coop Norge SA

• Den Norske Aktuarforening

• Finansnæringens Fellesorganisasjon

• Handelshøyskolen BI

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norske Finansanalytikeres Forening

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Pensjonskasseforeningen

• Unio

• Verdipapirfondenes Forening

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

I tillegg har Gabler Wassum, som driver pensjons-, aktuar- og investeringstjenester, avgitt høringsuttalelse.

4.3 Fripoliser med investeringsvalg

4.3.1 Gjeldende rett

Etter gjeldende rett vil vilkårene for forvaltning av midlene knyttet til en fripolise være basert på regelverket i den kollektive pensjonsordningen arbeidstakeren har vært tilknyttet. Dersom den kollektive pensjonsordningen har gitt rett til kontraktfastsatte ytelser for arbeidstakerne, vil fripolisen også gi rett til kontraktsfastsatte ytelser. Den rentegaranti som pensjonsinnretningen har gitt på midlene i den kollektive pensjonsordningen, vil gjelde også for midlene knyttet til fripolisen. Fripoliseinnehaveren har etter gjeldende rett ikke adgang til å velge at slike fripoliser skal forvaltes med investeringsvalg.

Etter gjeldende rett forvaltes likevel fratrådte arbeidstakeres pensjonsrettigheter i flere tilfeller med investeringsvalg. For det første kan kollektive pensjonsordninger etter foretakspensjonsloven være utformet som engangsbetalt foretakspensjon med investeringsvalg for den enkelte arbeidstaker. Fripoliser som utgår fra slike ordninger, vil etter gjeldende rett forvaltes med investeringsvalg for arbeidstaker. For det annet forvaltes det alt overveiende antall innskuddspensjonsordninger med investeringsvalg for arbeidstaker. Arbeidstakere som fratrer før pensjoneringsalder får utstedt pensjonskapitalbevis som bevis for sine opptjente pensjonsrettigheter, og disse skal også forvaltes med investeringsvalg for innehaveren av pensjonskapitalbeviset.

Som nevnt under kap. 4.1, skal kostnadene ved administrasjon og forvaltning av en fripolise som utgår fra pensjonsordning med kontraktsfastsatte ytelser, dekkes av en administrasjonsreserve knyttet til fripolisen. Slike fripoliser er mao. fullt betalte kontrakter, og fripoliseinnehaveren betaler ikke premie for fripolisen i fripolisens løpetid.

Pensjonskapitalen som er knyttet til fripolisen skal hvert år tilføres en avkastning som minst må tilsvare den garanterte avkastning (garanterte rente) som pensjonsinnretningen har gitt. Etter gjeldende rett skal eventuelt avkastningsoverskudd ut over garantert avkastning på fripolisen deles mellom fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen, slik at pensjonsinnretningen kan ta inntil 20 prosent av overskuddet ut over garantert avkastning.

4.3.2 Adgang til å velge fripolise med investeringsvalg

4.3.2.1 Banklovkommisjonens utkast

Banklovkommisjonen viser til at både Finanskriseutvalget, Finanstilsynet og Finansnæringens Fellesorganisasjon foreslår å åpne for at forvaltningsordningen for vanlige fripoliser kan endres til investeringsvalg. Det er vist til at dette vil kunne bidra til å dempe virkningene av Solvens II-regelverket, samtidig som en del fripoliseinnehavere vil kunne foretrekke at midlene forvaltes etter en annen forvaltningsstrategi enn den pensjonsinnretningen ellers vil følge. Banklovkommisjonen foreslår på denne bakgrunn at fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen skal kunne avtale at midler knyttet til den fripolise som utstedes skal forvaltes som en egen investeringsportefølje. Det forelås at det også skal være adgang til å avtale investeringsvalg for fripoliser som allerede er utstedt.

Banklovkommisjonen viser til at overgang til forvaltning av midlene knyttet til alderspensjon i en egen investeringsportefølje med investeringsvalg for fripoliseinnehaveren, vil medføre at pensjonsinnretningens rentegaranti bortfaller med mindre annet avtales. Pensjonsytelsen ved uttak av pensjon vil da ikke lenger være definert til et bestemt beløp, men vil beregnes med utgangspunkt i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet. Det vil da være fripoliseinnehaveren som vil bære risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert. På den annen side vil investeringsvalget gi fripoliseinnehaveren mulighet til å bestemme hvordan verdiene skal forvaltes. Fripoliseinnehaveren vil også få økt rett til overskudd, ettersom fripolisekontoen skal tilordnes all avkastning av investeringsporteføljen. Etter gjeldende rett skal overskudd ut over garantert avkastning på fripolisen deles mellom fripoliseinnehaveren og pensjonsinnretningen, slik at pensjonsinnretningen kan ta inntil 20 prosent av overskuddet ut over garantert avkastning.

En overgang til forvaltning i egen investeringsportefølje vil videre innebære at kostnadene ved administrasjon og forvaltning av fripolisen må bæres av fripoliseinnehaveren. Banklovkommisjonen foreslår at slikt vederlag skal kunne dekkes ved belastning av fripolisekontoen. Fripoliseinnehaveren har etter dagens regler ingen kostnader knyttet til fripolisen, ettersom det er avsatt en egen administrasjonsreserve til fripolisen som skal dekke kostnadene ved denne.

4.3.2.2 Høringsinstansenes syn

Akademikerne, Arbeidsgiverforeningen Spekter, Coop Norge, Den Norske Aktuarforening, Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO), Finanstilsynet, Handelshøyskolen BI, Norges Bank, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Pensjonskasseforeningen og Verdipapirfondenes Forening støtter forslaget om å åpne for at forvaltningsordningen for vanlige fripoliser kan endres til investeringsvalg. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund uttaler at de ikke reiser innvendinger mot forslaget.

Forbrukerombudet tar ikke stilling til hvorvidt det bør innføres adgang til investeringsvalg for fripoliser, men viser til at dersom endringene gjennomføres, stiller det særlige krav til opplysningsplikt og rådgivning i avtaleprosessen.

Landsorganisasjonen i Norge erskeptiske til forslaget, og fremhever behovet for at de nye reglene blir fulgt opp med detaljerte forskrifter fra departementet når det gjelder pensjonsinnretningens ansvar for riktig og pålitelig informasjon til de forsikrede. Unio går mot forslaget. De viser til at de prinsipielt er i mot at arbeidstaker eller arbeidsgiver skal ha mulighet til investeringsvalg på pensjonsmidlene. De viser også til at de ansatte ikke har kompetanse til å vurdere spørsmålet og ofte er prisgitt rådgivere som har økonomisk interesse, personlig i form av provisjon eller på vegne av forsikringsselskapet, av at den ansatte velger individuell investeringsportefølje.

4.3.2.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om å åpne for at fripoliseinnehaveren skal kunne velge å knytte investeringsvalg til sin fripolise. Et overveiende flertall av høringsinstansene støtter også en slik valgadgang for fripoliseinnehaverne. Gjennom innføring av innskuddspensjonsordninger er investeringsvalg for arbeidstakeren i dag svært vanlig, og en del vil nok ha et ønske om å kunne velge investeringsstrategi også for de midlene de har knyttet til fripoliser. For pensjonsinnretningene vil en overgang fra fripoliser med årlig rentegaranti til fripolise med investeringsvalg bidra til å redusere de kapitalkrav pensjonsinnretningene vil få under det kommende Solvens II-regelverket.

Departementet viser til at de fleste høringsinstansene som støtter forslaget om adgang til investeringsvalg for fripoliser, understreker at forslaget stiller store krav til at fripoliseinnehaveren gis god informasjon om hva investeringsvalget innebærer. Dette er nærmere omtalt i punkt 4.3.3 nedenfor.

4.3.3 Informasjons- og rådgivningsplikt

4.3.3.1 Banklovkommisjonens utkast

En endring av forvaltningsordningen for fripolisen fra alminnelig forvaltning til investeringsvalg vil kreve avtale mellom arbeidstakeren og pensjonsinnretningen. Banklovkommisjonen foreslår at avtalen for det første bare må omfatte midlene knyttet til alderspensjonsytelser, se kap. 4.3.4 nedenfor. Videre foreslås at avtalen må angi hvordan investeringsporteføljen skal sammensettes og hvilken adgang fripoliseinnehaveren skal ha til å endre sammensetningen. Det må videre avtales at avkastningen av investeringsporteføljen skal tilordnes fripolisekontoen. Fripoliseinnehaveren skal som utgangspunkt bære risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, men det kan avtales at pensjonsinnretningen, mot vederlag, påtar seg en avkastningsgaranti.

Banklovkommisjonen viser til at en avtale om at fripolisen skal utstedes med egen investeringsportefølje, medfører en betydelig endring av avtaleforholdet. Det er derfor viktig at fripoliseinnehaveren foretar et informert valg. Banklovkommisjonen foreslår at pensjonsinnretningen, før det inngås avtale, skal underrette skriftlig om at investeringsporteføljen vil bli forvaltet for fripoliseinnehaverens regning og risiko, at pensjonsytelsene bestemmes ut fra porteføljeverdien ved uttak av pensjon, samt at pensjonsinnretningens ansvar for avkastningsresultatet og verdiutviklingen bortfaller med mindre annet er avtalt. Det skal også på forhånd opplyses skriftlig om pensjonsinnretningens rett til vederlag for forvaltning av fripolisen og utøvelse av rett til å endre porteføljen.

I tillegg til regler om informasjonsplikt foreslår Banklovkommisjonen regler om rådgivningsplikt for pensjonsinnretningen. Pensjonsinnretningen skal gi råd om sammensetningen av investeringsporteføljen tilpasset blant annet gjenstående tid til uttak av alderspensjon og størrelsen av midlene knyttet til fripolisen. Når fripoliseinnehaveren har nådd en alder med få år igjen til uttak av pensjon skal pensjonsinnretningen gi råd om risikoreduserende tiltak. Pensjonsinnretningen skal sende fripoliseinnehaveren en skriftlig sammenfatning av rådene de gir fripoliseinnehaveren.

4.3.3.2 Høringsinstansenes syn

Akademikerne, Coop Norge, Den Norske Aktuarforening, FNO, Finanstilsynet, Handelshøyskolen BI, NHO og Pensjonskasseforeningen, som allestøtter forslaget om å åpne for investeringsvalg for fripoliser, understreker samtidig at forslaget stiller store krav til at fripoliseinnehaveren gis god informasjon.

Forbrukerombudet tar som nevnt ikke stilling til hvorvidt det bør innføres adgang til investeringsvalg for fripoliser, men viser til at dersom endringene gjennomføres, stiller det særlige krav til opplysningsplikt og rådgivning i avtaleprosessen. Forbrukerombudet uttaler:

«Det er positivt at forslaget har særlige regler om opplysnings- og rådgivningsplikt, men forslaget går imidlertid etter mitt syn ikke tilstrekkelig langt. Det bør derfor vurderes å innta en plikt for pensjonsinnretningen til å kartlegge fripoliseinnehaverens behov og ønske om risiko før avtale inngås, slik at fripoliseinnehaveren settes i stand til å fatte en informert investeringsbeslutning.»

Forbrukerombudet viser til at det bør vurderes å innføre en plikt til å gi fyllestgjørende forklaring slik det er gitt i finansavtaleloven § 46c, samt en frarådningsplikt som i finansavtaleloven § 47.

Finanstilsynet viser til at det er en komplisert vurdering å ta stilling til konvertering til investeringsvalg fremfor å beholde årlig garantert avkastning. Finanstilsynet uttaler bl.a.:

«Etter Finanstilsynets vurdering dekker lovutkastet § 4-7 (5) utelukkende pensjonsinnretningenes opplysningsplikt med hensyn til hva fripolise med investeringsvalg innebærer, og dekker i liten grad rådgivningsdelen, dvs. hvorvidt det er i fripoliseinnehaverens interesse å konvertere til fripolise med investeringsvalg. Lovutkastet § 4-7 (6) dekker kun rådgivning knyttet til sammensetningen av porteføljen. (…)

Finanstilsynet foreslår på denne bakgrunn at det i lovutkastet § 4-7 (5) føyes til en bestemmelse om at pensjonsinnretningen, særlig på grunnlag av opplysninger innhentet fra kunden, skal vurdere om avtale om utstedelse av fripolise tilordnet egen investeringsportefølje er tilrådelig for fripoliseinnehaveren, og skriftlig begrunne det råd den gir kunden.»

Både Handelshøyskolen BI, Landsorganisasjonen i Norge,Norske Finansanalytikeres Forening,Pensjonskasseforeningen og Unio påpeker at det ligger en risiko i at den som pålegges å gi informasjon og råd til fripoliseinnehaveren om konvertering til investeringsvalg, selv har en interesse i utfallet av vurderingen, som ikke nødvendigvis sammenfaller med fripoliseinnehaverens interesser. Pensjonskasseforeningen uttaler bl.a.:

«Banklovkommisjonen synes å være innforstått med at det hefter risiko ved å innføre en valgordning i avtaleforhold hvor den profesjonelle part har en utvilsom fordel av et gitt utfall, men hvor det ikke er like åpenbart hva som er til fordel for avtalepartneren.»

Handelshøyskolen BI viser til den interessekonflikt som kan foreligge mellom fripoliseinnehaver og pensjonsinnretningen, og uttaler bl.a.:

«Dette innebærer at den som har plikt til å gi informasjon og råd ikke er tilstrekkelig uavhengig, og fare for at informasjonen og rådgivningen farges av pensjonsinnretningens egeninteresse. I tillegg kommer at lovforslaget legger opp til at rådgivningen i stor grad skal være muntlig og at kravet til skriftlig dokumentasjon er begrenset. At kravene til skriftlig dokumentasjon er begrenset samsvarer i liten grad med verdipapirhandellovens krav til dokumentasjon for investeringsrådgivning samtidig som det kan hevdes at de hensyn som ligger til grunn for verdipapirhandellovens regler knyttet til rådgivning og dokumentasjon også gjør seg gjeldende i relasjon til råd om fripoliser. I lys av dette bør det vurderes om fripolisehaverens interesser kan beskyttes på en annen og bedre måte.»

FNO uttaler at de støtter de foreslåtte kravene til rådgivning og informasjon og viser til at de vil arbeide for å utdype kravene til god rådgivning og informasjon overfor fripoliseinnehaverne i en felles bransjeanbefaling i regi av FNO.

4.3.3.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at en fripolise med investeringsvalg vil gi lavere kapitalkrav for pensjonsinnretningene under det antatt kommende Solvens II-regelverket enn en fripolise med årlig rentegaranti. Departementet vil presisere at Solvens II-regelverket fortsatt er under arbeid i EU. Det vil dermed være i pensjonsinnretningenes interesse at flest mulig fripoliseinnehavere velger å gå over til investeringsvalg for sin fripolise.

For fripoliseinnehaveren finnes det ikke et tilsvarende fasitsvar på hva som lønner seg, fordi det ikke lar seg gjøre å forutse hvilken verdiutvikling en investeringsportefølje vil få sammenlignet med den forhåndsbestemte ytelse fripolisen vil gi under en forvaltning med rentegaranti. Som flere høringsinstanser påpeker, ligger det her en mulig interessekonflikt mellom pensjonsinnretningen og fripoliseinnehaveren. Departementet er enig med de høringsinstanser som påpeker risikoen for at den informasjon og rådgivning pensjonsinnretningen gir til fripoliseinnehaveren, farges av pensjonsinnretningens egeninteresse. Denne situasjonen legger stort ansvar på pensjonsinnretningene for å påse at fripoliseinnehaverne gis tilstrekkelig informasjon og råd til at de kan treffe informerte valg tilpasset deres situasjon og behov.

Etter Banklovkommisjonens forslag har ikke pensjonsinnretningen noen plikt til å gi råd om hvorvidt fripoliseinnehaveren bør velge investeringsvalg eller ikke. Departementet er enig i dette utgangspunktet, jf. den usikkerhet som er knyttet til hvilken fremtidig verdiutvikling en investeringsportefølje vil få sammenlignet med den forhåndsbestemte ytelse fripolisen vil gi. Oppgaven til pensjonsinnretningen bør derfor først og fremst være å gi nøktern og saklig informasjon om hvilke alternativer fripoliseinnehaveren har og hva de innebærer.

I noen tilfeller kan det likevel tenkes at det er konkrete forhold som tilsier at det ikke vil være i fripoliseinnehaverens interesse å gå over til investeringsvalg, f.eks. at vedkommende har kort tid igjen til pensjoneringsalder og en høy årlig rentegaranti på sin fripolise. Etter departementets vurdering bør det framgå av lovteksten at pensjonsinnretningen vil ha plikt til å kartlegge fripoliseinnehaverens behov og ønske om risiko og til å opplyse fripoliseinnehaveren om eventuelle forhold som tilsier at en overgang til investeringsvalg ikke vil være i fripoliseinnehaverens interesse. Det bør etter departementets vurdering også framgå av lovteksten at pensjonsinnretningens opplysningsplikt ikke bare gjelder investeringsvalg og hva dette innebærer, men også hva det innebærer å forvalte fripolisen med alminnelig forvaltning med rentegaranti. Forslagene på disse punktene innebærer en utvidelse av pensjonsinnretningenes informasjons- og rådgivningsplikt i forhold til Banklovkommisjonens utkast. Departementet slutter seg for øvrig til Banklovkommisjonens utkast.

Nærmere regler om informasjons- og rådgivningspliktens omfang vil kunne fastsettes i forskrift.

Det vises til lovforslaget § 4-7 a femte og sjette ledd.

4.3.4 Hvilke midler skal omfattes av investeringsvalget?

4.3.4.1 Banklovkommisjonens utkast

Banklovkommisjonen foreslår at en avtale om forvaltning av fripolisens midler i egen investeringsportefølje kun skal omfatte de midler som dekker fripolisens alderspensjonsytelser. Dersom fripolisen har tilknyttet risikoytelser (uføre- og etterlattepensjon), skal investeringsvalget ikke omfatte midler som dekker disse ytelsene. Banklovkommisjonen viser til at dersom investeringsvalget også omfattet uføre- og etterlatteytelser, ville omfanget av slike ytelser når forsikringstilfellet inntreffer, være avhengig av størrelsen av premiereserven for alderspensjonen. Hvis verdiutviklingen av de midler som er tilordnet fripolisen hadde vært negativ, ville dette medføre en lavere ytelse enn ved positiv verdiutvikling. Uavhengig av dette vil imidlertid investeringsvalg for uføreytelsen hvor uføreytelsens størrelse er knyttet til størrelsen av alderspensjonen, i de fleste tilfeller umiddelbart føre til en betydelig reduksjon i uføreytelsen. Dette har sammenheng med at alderspensjonsytelsen i en ordning med investeringsvalg vil være basert på den faktiske størrelsen av midlene knyttet til alderspensjonen. Dette trekker etter Banklovkommisjonens vurdering i retning av at uføre- og etterlatteytelser holdes utenfor investeringsvalget og videreføres uten endring.

Banklovkommisjonen viser til at den har vurdert om det burde være opp til fripoliseinnehaveren selv å vurdere om investeringsvalget burde omfatte risikoytelsene eller ikke. Banklovkommisjonen har imidlertid kommet til at det i mange tilfeller vil vise seg vanskelig å oppfylle krav om rådgivning om så kompliserte forsikringstekniske forhold. På denne bakgrunn foreslår Banklovkommisjonen at det bare er premiereserve knyttet til alderspensjon med tilhørende tilleggsavsetninger og administrasjonsreserve som skal omfattes av investeringsvalget når fripoliseinnehaveren velger fripolise med investeringsvalg.

4.3.4.2 Høringsinstansenes syn

FNO mener at det bør være mulig for fripoliseinnehaveren å velge konvertering til investeringsvalg også for midler knyttet til risikodekninger. Dette kan etter FNOs syn gjøres ved at premiereserve for både alderspensjon og risikodekninger omdannes til investeringsvalg, men at de kontraktsfastsatte ytelsene for risikodekningene garanteres og videreføres. Sikring av de kontraktsfastsatte ytelsene kan skje ved at det jevnlig trekkes risikopremier for disse ytelsene fra investeringsporteføljen. Det forutsettes at fripoliseinnehaveren gis tilstrekkelig rådgivning og informasjon om hva dette innebærer før fripoliseinnehaveren eventuelt treffer et valg om å underlegge risikokapitalen investeringsvalg. FNO viser til at en slik løsning vil kunne være forenklende for fripoliseinnehaveren og gi høyere alderspensjon dersom avkastningen på kapitalen knyttet til risikodekningene overstiger grunnlagsrenten. Samtidig styrkes de positive solvenseffektene for livsforsikringsselskapene.

4.3.4.3 Departementets vurdering

Departementet viser til at det innenfor de skattefavoriserte ordningene i dag er åpnet for investeringsvalg for risikoytelser i foretakspensjonsloven, men det er da krav om at arbeidsgiver eller pensjonsinnretningen garanterer for at ytelsene ikke reduseres. Dette lar seg ikke gjøre for fripoliser, som er ferdig betalt fra arbeidsgivers side.

I modellen for investeringsvalg for uføre- og etterlattedekninger som FNO viser til, skal uføre- og etterlatteytelsene sikres ved jevnlige risikopremietrekk fra den samlede kapitalen knyttet til alderspensjon og uføre-/etterlattepensjon. Dette innebærer en risiko for at alderspensjonskapitalen blir redusert for å dekke risikopremiene knyttet til uføre- og etterlattedekningene. Etter departementets vurdering er det uheldig å skulle knytte en slik risiko til alderspensjonskapitalen i tillegg til den risiko for verdiutviklingen av alderspensjonskapitalen som allerede ligger i investeringsvalgordningen. Departementet vil derfor ikke gå inn for å åpne for investeringsvalg etter den modell FNO foreslår. Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at investeringsvalget kun skal omfatte de midler som er tilordnet fripolisens alderspensjonsytelser.

Det vises til lovforslaget § 4-7 a første ledd.

4.3.5 Forvaltning i utbetalingsperioden

4.3.5.1 Banklovkommisjonens utkast

Banklovkommisjonen foreslår at adgangen til å utøve investeringsvalg for fripoliser som hovedregel bare skal gjelde fram til fripoliseinnehaveren starter uttak av pensjon. Det vises til at en videreføring av investeringsvalg i utbetalingsperioden vil utsette pensjonskapitalen for kursmessige svingninger. Når fripolisen går over i utbetalingsfasen, bør fripolisen derfor etter Banklovkommisjonens vurdering gå over til alminnelig forvaltning og følge foretakspensjonslovens alminnelige regler om utbetaling av pensjon. Årlig alderspensjon skal da beregnes med utgangspunkt i investeringsporteføljens verdi på uttakstidspunktet.

Banklovkommisjonen foreslår at fripoliseinnehaveren likevel skal kunne kreve at midlene knyttet til fripolisen fortsatt skal forvaltes som en egen investeringsportefølje. I så fall beregnes pensjonsytelsen ut fra investeringsporteføljens verdi og forventet gjenstående levetid ved hver utbetaling.

4.3.5.2 Høringsinstansenes syn

FNO menerat hovedregelen bør være at det er investeringsvalg også i utbetalingstiden. Dette vil være tilsvarende som for pensjonskapitalbevis i innskuddspensjonsordninger med investeringsvalg. Det bør imidlertid være adgang til å velge en garantert ytelse ved utbetalingsstart.

FNO har i en senere tilleggsuttalelse til sin høringsuttalelse bl.a. vist til at fripoliser som forvaltes med investeringsvalg i utbetalingsperioden vil få en annen utbetalingsprofil enn tradisjonelle fripoliser. Fripoliser som forvaltes med investeringsvalg i denne perioden, vil gi lave ytelser i begynnelsen av utbetalingsperioden, og sterkt økende ytelser jo eldre fripoliseinnehaveren blir. FNO foreslår derfor at det skal være adgang til å avtale høyere utbetaling i starten av utbetalingsperiode, og deretter en nedtrappende utbetalingsprofil, da dette vil være mer formålstjenlig for kunden.

FNO har i tillegg enkelte mer tekniske merknader til utformingen av Banklovkommisjonens forslag til bestemmelse om adgang til å avtale investeringsvalg i utbetalingsperioden.

4.3.5.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens forslag om at hovedregelen bør være at fripoliser undergis alminnelig forvaltning i utbetalingsperioden. Dette vil sikre forutsigbarhet i størrelsen på pensjonsutbetalingene. Dersom fripoliseinnehaveren likevel skulle ønske investeringsvalg også i utbetalingsperioden, mener departementet i likhet med Banklovkommisjonen at det bør åpnes for dette. Departementet slutter seg derfor til Banklovkommisjonens forslag om at fripoliseinnehaveren skal kunne kreve at fripolisemidlene undergis investeringsvalg også i utbetalingsperioden.

Departementet foreslår at det i lovforslaget § 4-7 a fjerde ledd tas inn en hjemmel for Kongen til å fastsette nærmere regler i forskrift om beregning og utbetaling av årlig pensjon fra fripolisen. Denne hjemmelen vil bl.a. kunne benyttes dersom det skulle være behov for å fastsette nærmere regler om adgang til å avtale en utbetalingsprofil som sikrer en jevnere utbetaling av alderspensjonsytelser enn det investeringsporteføljens verdi på utbetalingstidspunktet gir grunnlag for, jf. FNOs merknad om dette. Det vises til lovforslaget § 4-7 a fjerde ledd.

4.4 Minstegrensen for når det skal utstedes fripolise

4.4.1 Gjeldende rett

Hovedregelen i foretakspensjonsloven § 4-7 er at arbeidstaker som slutter i foretaket, og som har vært ansatt i foretaket i minst 12 måneder, skal få utstedt fripolise som sikrer medlemmet rett til opptjent pensjon. Dersom premiereserven knyttet til alderspensjon er mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, har medlemmet likevel bare rett til at premiereserven overføres til en annen foretakspensjonsordning eller til individuell pensjonsavtale.

Overføring til annen foretakspensjonsordning forutsetter at medlemmet har gått over i et nytt arbeidsforhold hos en arbeidsgiver som har foretakspensjonsordning, og denne ordningen praktiserer medregning av pensjonsrettigheter fra tidligere arbeidsforhold. Individuell pensjonsavtale kan enten være en individuell pensjonsforsikringsavtale eller individuell pensjonsspareavtale, som begge reguleres av lov om individuell pensjonsordning.

Fripoliser er rettsforhold som kan være av svært langvarig karakter, og dersom premiereservene knyttet til fripolisene er svært små, kan det bli uforholdsmessig kostbart å administrere fripolisene. Ved overføring til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale har en mulighet til å samle små midler fra flere pensjonsforhold i én og samme avtale.

4.4.2 Banklovkommisjonens utkast

Banklovkommisjonen foreslår at gjeldende beløpsgrense på 50 prosent av G for rett til å få utstedt fripolise, økes til 150 prosent av G. Dette tilsvarer kr 123.183 (1G pr 1. mai 2012 er 82.122 kroner) Formålet med forslaget er, på samme måte som forslaget under punkt 4.3, å lette pensjonsinnretningenes overgang til nye kapitalkrav i Solvens II-regelverket. Et viktig virkemiddel i så måte er tiltak som kan dempe veksten i fripolisebestanden.

Banklovkommisjonen anslår at en heving av beløpsgrensen fra 50 til 150 prosent av G vil redusere antall nyutstedte fripoliser med 20 prosent. Samlet premiereserve knyttet til nyutstedte fripoliser vil også reduseres, men nedgangen her er forholdsmessig mindre, og antas å utgjøre om lag 10 prosent. Banklovkommisjonen har fått utført beregninger for hvor lang opptjeningstid en arbeidstaker må ha i foretaket for at premiereserven skal utgjøre hhv. 50 prosent og 150 prosent av G. Opptjeningstiden vil avhenge av lønn, stillingsbrøk, alder og den opptjening som følger av pensjonsplanen. Tabeller som viser opptjeningstid basert på nærmere angitte forutsetninger, er gjengitt i utredningen kap. 5.2.2, på side 49. Tabellene viser at en mann født 1984 med lønn kr 400.000, opptak i pensjonsordningen ved 37 år og pensjonsnivå 60 prosent, vil ha opptjent en premiereserve på 50 prosent av G etter 3,9 år i arbeid, og en premiereserve på 150 prosent av G etter 10,1 år i arbeid. En kvinne født 1984 med lønn kr 500.000, opptak i pensjonsordningen ved 37 år og pensjonsnivå 66 prosent, vil ha opptjent en premiereserve på 50 prosent av G etter 1,6 år og en premiereserve på 150 prosent av G etter 4,5 år.

Banklovkommisjonen uttaler på side 49 i utredningen at den har vært noe i tvil om en ny høyere grense bør settes ved 100 prosent av G eller 150 prosent av G. For at hevingen av grensen skal få tilstrekkelig effekt på fripolisebestanden, har Banklovkommisjonen konkludert med at grensen for nyutstedte fripoliser bør være på 150 prosent av G.

Banklovkommisjonen viser til at det i mange tilfeller vil kreve en lang tjenestetid for at opptjent premiereserve for alderspensjon skal nå opp i en størrelse på 150 prosent av G. Dette vil i særlig grad gjelde for yngre arbeidstakere med middels eller lave inntekter. For å sikre at arbeidstakere som har forholdsvis lang tjenestetid skal ha rett til å få utstedt fripolise selv om de ikke har oppnådd en premiereserve på 150 prosent av G, foreslår Banklovkommisjonen at arbeidstakere som har minst 8 års tjenestetid i pensjonsordningen, alltid kan kreve fripolise utstedt.

Banklovkommisjonen foreslår ingen endringer i gjeldende bestemmelse om at midlene knyttet til premiereserver som ikke gir medlemmet rett til fripolise, skal overføres til annen foretakspensjonsordning eller individuell pensjonsavtale. Kommisjonen viser under pkt. 5.2.3 i utredningen til at det vanlige i dag er at midlene overføres til individuell pensjonsavtale dersom medlemmet ikke har fremmet noe bestemt ønske.

4.4.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgiverforeningen Spekter, Coop Norge, Norges Bank, Næringslivets Hovedorganisasjon og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund uttaler at de ikke har innvendinger mot forslaget.

Den Norske Aktuarforening støtter i utgangspunktet forslaget, men viser til at forslaget har en uheldig side ved at personer som slutter i bedrifter etter 4-5 år, vil tape mye av de uføre- og etterlattedekningene de har opparbeidet seg. Det vises til at omfanget og konsekvensene nok vil være størst for uføredekningene. Dette vil ikke bli dekket opp i ny pensjonsordning. Aktuarforeningen foreslår at eventuelle fripoliser der alderspensjonsreserven er mindre enn 150 prosent av G, gjøres om til fripoliser med investeringsvalg bare for alderspensjonen, og at risikodekningene beholdes uendret på samme måte som for eksisterende fripoliser som går over på investeringsvalg.

Finansnæringens Felleorganisasjon (FNO) støtter at grensen heves, men mener den bør heves til 250 prosent av G. Både FNO og NHO mener det bør presiseres i lovteksten at overføring til annen foretakspensjonsordning forutsetter at denne foretakspensjonsordningen praktiserer medregning.

Akademikerne kan ikke se at forslaget vil ha noen vesentlig effekt på de nye kapitalkravene i Solvens II, og støtter ikke forslaget. Unio mener forslaget må utredes nærmere og ikke gjennomføres før andre deler av Banklovkommisjonens arbeid på pensjonsområdet gjennomføres. Landsorganisasjonen i Norge går også mot forslaget, og uttaler:

«For mange av våre medlemmer med fripoliser med utgangspunkt i et lavt og midlere inntektsnivå, vil en grense på 150 % av G, være for høyt. Svært mange av våre medlemmer vil ikke være i nærheten av 150 % av G i premiereserve ved utstedelse av fripolise. Et minimumskrav om 8 år for å få kreve fripolise er for høyt for mange av disse, og vi foreslår derfor at dette senkes til maksimalt 5 år. Dagens nivågrense bør ikke endres.»

4.4.4 Departementets vurdering

Departementet viser til at formålet med de lovendringer som er foreslått i Banklovkommisjonens utredning NOU 2012: 3, er å lette pensjonsinnretningenes overgang til det kommende (og ennå ikke vedtatte) Solvens II-regimet. Dette foreslås gjennomført ved lovendringer som skal gjøre det enklere for pensjonsinnretningene å håndtere fripoliser etter Solvens II-regelverket, samt forslag til lovendringer som kan dempe veksten i fripolisebestanden.

Etter avgivelsen av NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav, har Banklovkommisjonen avgitt utredningen NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II. I sistnevnte utredning legger Banklovkommisjonen fram forslag til en ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. Loven inneholder forslag til et nytt forsikringsbasert pensjonsprodukt. Banklovkommisjonen har i dette utkastet gått tilbake til en grense på 50 prosent av G for å få rett til fripolise etter det nye pensjonsproduktet.

Departementet viser videre til at Banklovkommisjonen i sin neste utredning, som ventes avgitt rundt årsskiftet, bl.a. vil behandle spørsmål om overgangen fra eksisterende foretakspensjonsordninger til det nye pensjonsproduktet som er foreslått i NOU 2012: 13. Departementet tar sikte på å legge fram forslag til ny kollektiv tjenestepensjonsforsikring samt forslag om overgangsregler m.v., slik at Stortinget skal kunne få mulighet til å vedta dette før sommeren 2013. En lovendring som øker grensen for å få rett til fripolise fra 50 prosent av G til 150 prosent av G, vil etter dette bare være aktuell i en overgangsperiode fram til det nye pensjonsproduktet er iverksatt. Etter departementets vurdering vil det kunne være uheldig å øke dagens grense for rett til fripolise vesentlig for en så begrenset tidsperiode, for deretter å senke grensen igjen til dagens nivå. Dette vil kunne virke urimelig for de arbeidstakere som fratrer eller av andre grunner skal ha utstedt fripolise i denne perioden.

Departementet viser i tillegg til at tidsplanen for gjennomføring av det nye Solvens II-regelverket er forskjøvet i forhold til det som var planen på det tidspunkt da Banklovkommisjonen avga sin utredning NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav. Gjennomføringsfristen er nå satt til 1. januar 2014 (utsatt fra 1. januar 2013), og det kan ikke utelukkes at det vil komme flere utsettelser. EU arbeider fortsatt med Solvens II-reglene. Departementet vil på denne bakgrunn ikke nå fremme forslag om å øke beløpsgrensen for rett til fripolise.

4.5 Økt adgang til raskere utbetaling av små pensjonsbeløp

4.5.1 Gjeldende rett

Foretakspensjonsloven har i §§ 5-1 og 5-6 bestemmelser om nedsettelse av utbetalingstiden for alderspensjon, for de tilfeller hvor premiereserven er så liten at årlige pensjonsytelser blir svært små. Det heter i § 5-6 annet ledd at det i regelverket for pensjonsordningen kan fastsettes at pensjonens løpetid skal settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at årlig pensjon kommer opp på et nivå tilsvarende om lag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp. 20 prosent av G utgjør pr 1. mai 2012 om lag kr 16.400. Regelen gjelder både der det er fastsatt i regelverket at pensjonsytelsene skal være livsvarige og der det er fastsatt opphørende ytelser.

Har regelverket ikke noen bestemmelse om nedsettelse av utbetalingstiden, vil adgangen til å beslutte slik nedsettelse bero på om pensjonsytelsene i henhold til pensjonsplanen er livsvarige eller opphørende. Dersom pensjonsytelsene i utgangspunktet er livsvarige, kan medlemmet og pensjonsinnretningen likevel avtale at utbetalingstiden settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon skal utgjøre om lag 20 prosent av G. Dette følger av § 5-1 annet ledd tredje punktum. Dersom pensjonsytelsene etter pensjonsplanen er opphørende, dvs. at de skal løpe i et bestemt antall år, heter det i § 5-1 annet ledd annet punktum at utbetalingstiden kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon skal utgjøre om lag 20 prosent av G. Det er ikke spesifikt angitt hvem som kan beslutte slik nedsettelse, og departementet legger derfor til grunn at både medlemmet og pensjonsinnretningen ensidig kan kreve slik nedsettelse av utbetalingstiden.

Bestemmelsene om nedsettelse av utbetalingstiden dersom årlig pensjon vil utgjøre mindre enn 20 prosent av G, gjelder både i de tilfeller der det er utstedt fripolise til arbeidstakeren på grunn av fratreden eller annen endring av pensjonsforholdet, og de tilfeller der arbeidstakeren er ansatt i foretaket fram til uttaket av alderspensjon.

4.5.2 Banklovkommisjonens utkast

Banklovkommisjonen foreslår en utvidet adgang til å nedsette utbetalingstiden for alderspensjonsytelser, ved å heve dagens grense for årlig pensjon på 20 prosent av G. Selv om bestemmelsene om nedsettelse av utbetalingstiden for små alderspensjonsytelser ikke bare gjelder utbetaling fra fripoliser, men også når arbeidsforholdet avsluttes ved pensjoneringstidspunktet, vil forslaget gi et bidrag til at flere fripoliser under utbetaling kan bli avviklet raskere. Dette vil bidra til å redusere fripolisebestanden, og dermed redusere pensjonsinnretningens kapitalkrav og kapitalkostnader.

Banklovkommisjonen foreslår at utbetalingstiden for opphørende ytelser kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 40 prosent av folketrygdens grunnbeløp. Det foreslås også at medlemmet kan kreve at livsvarige ytelser endres til opphørende ytelser i det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon utgjør om lag 30 prosent av folketrygdens grunnbeløp dersom institusjonen samtykker til dette. 40 prosent av G svarer til en årlig pensjon på knapt kr 33.000. 30 prosent av G svarer til en årlig pensjon på knapt kr 25.000.

Banklovkommisjonen foreslår videre en regel om at dersom utbetalingstiden er redusert i forhold til pensjonsplanen, skal pensjonsinnretningen gjøre pensjonisten oppmerksom på sin rett til redusert uttaksgrad for alderspensjon fra folketrygden og eventuelle andre pensjonsytelser. Hensikten med forslaget er at pensjonisten skal minnes om muligheten for å oppnå en jevnere utbetalingsprofil av samtlige pensjonsytelser.

4.5.3 Høringsinstansenes syn

Arbeidsgiverforeningen Spekter, LO, Norges Bank, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Pensjonskasseforeningen støtter forslaget.Pensjonskasseforeningen mener at lovteksten i § 5-1 annet ledd har en del uklare formuleringer. LO og NHO understreker at det er viktig med god informasjon til medlemmene. Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund uttaler at de ikke har innvendinger mot forslaget.

Den Norske Aktuarforening og Finansnæringens Fellesorganisasjon (FNO) støtter også forslaget, men mener den beste løsningen vil være endring til én felles sats på 40 prosent av G både for livsvarige og opphørende ytelser. FNO begrunner dette med at det er kompliserende og vanskelig å formidle til fripoliseinnehaveren at det skal benyttes ulike prosentsatser for henholdsvis livsvarige og opphørende ytelser. Gabler Wassum viser til at forslaget om ulike satser for opphørende og livsvarige ytelser vil gi sterke insentiver i markedet til at evigvarende ytelser blir endret til for eksempel opphør ved 99 år.

Akademikerne støtter ikke forslaget, da den tilsynelatende eneste effekten vil være at pensjonsinnretningen vil kunne spare noe i kostnader knyttet til utbetaling av små pensjonsbeløp og muligens litt i forhold til risikoen for langt liv. Grensen bør uansett ikke endres før forslagene om tilpasning til ny folketrygd foreligger og det er foretatt en fornyet vurdering av problemstillingen. Unio mener forslaget bør undergis en ny vurdering.

4.5.4 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Banklovkommisjonens vurdering av at dagens grense for årlige ytelser på 20 prosent av G for å kunne redusere utbetalingstiden, bør heves. Som nevnt foran, er det et mål med lovforslagene å lette pensjonsinnretningenes overgang til nye kapitalkrav i Solvens II-regelverket. En raskere avvikling av små fripoliser vil kunne redusere bestanden av små fripoliser, og slikt sett være et bidrag til å bedre pensjonsinnretningenes stilling under Solvens II.

Departementet viser til at Banklovkommisjonen har foreslått at grensen heves til 30 prosent av G i pensjonsordninger med livsvarige ytelser, og til 40 prosent av G i ordninger med opphørende ytelser. Dette forslaget innebærer at årlige ytelser må være lavere i en ordning med livsvarige ytelser for at utbetalingstiden kan settes ned i forhold til pensjonsplanen, sammenlignet med en ordning som allerede i utgangpunktet har opphørende ytelser. Departementet viser til at dette kan ha sammenheng med at det vil være pensjonister i ordninger med livsvarige ytelser som vil kunne tape på en nedsettelse av utbetalingstiden, dersom de lever vesentlig lenger enn lagt til grunn i beregningsgrunnlaget for ordningen. Disse vil kunne få lavere samlede pensjonsytelser ved en nedsettelse av utbetalingstiden til en opphørende ytelse sammenlignet med hva de ville fått ved livsvarig ytelse. På den annen side har pensjonsinnretningen ikke adgang til ensidig å nedsette utbetalingstiden i en ordning med livsvarige ytelser, slik den kan i en ordning med opphørende ytelser.

Flere høringsinstanser har tatt til orde for at det kan være en fordel med én felles sats for livsvarige og opphørende ytelser, slik en har i dag. Departementet viser også til at Banklovkommisjonen etter avgivelsen av NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav, har avgitt en ny utredning; NOU 2012: 13 Pensjonslovene og folketrygdreformen II, hvor det legges fram utkast til en ny lov om kollektiv tjenestepensjonsforsikring. I dette lovutkastet foreslår Banklovkommisjonen av forenklingshensyn en felles prosentsats for ordninger med livsvarige og opphørende ytelser, og at denne prosentsatsen settes til 30 prosent. Departementet finner det derfor mest hensiktsmessig å foreslå en felles prosentgrense på 30 prosent også i proposisjonen her.

Departementet foreslår etter dette at bestemmelsen om at utbetalingstiden kan settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig alderspensjon skal utgjøre om lag 20 prosent av G, endres slik at prosentgrensen økes til 30 prosent av G. Dagens regel om at prosentgrensen skal være den samme i ordninger med livsvarige og opphørende ytelser, foreslås videreført. Departementet foreslår i tillegg enkelte språklige presiseringer i lovteksten, jf. Pensjonskasseforeningens innspill om dette. Det vises til lovforslaget § 5-1 annet ledd og § 5-6 annet ledd.

Departementet slutter seg videre til Banklovkommisjonens forslag om at dersom utbetalingstiden er redusert i forhold til pensjonsplanen, skal pensjonsinnretningen gjøre pensjonisten oppmerksom på sin rett til redusert uttaksgrad for alderpensjon fra folketryden og eventuelle andre pensjonsytelser. Det vises til lovforslaget § 5-7 d tredje ledd.