4 Skjønnsfordelingen i 2010 og prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

4.1 Skjønnsfordelingen i 2010

Kommunal- og regionaldepartementet fordeler årlig en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter skjønn. I 2010 utgjorde skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene om lag 2 136 mill. kroner. Av denne rammen gikk 1 731 mill. kroner til kommunene og 405 mill. kroner til fylkeskommunene. Departementet fordeler skjønnstilskuddet direkte til fylkeskommunene og fastsetter fylkesrammer for skjønnstildelingen til kommunene, som fylkesmannen fordeler videre på enkeltkommuner etter retningslinjer gitt av departementet. Tabell 4.1 viser fylkesvis fordeling av skjønnstilskuddet til kommunene og fylkeskommunene i 2010.

Kommunene

Det samlede skjønnstilskuddet til kommunene utgjorde 1 731 mill. kroner i 2010. Basisrammen utgjør hoveddelen av skjønnstilskuddet. Basisrammen til kommunene fordeles av fylkesmannen, uten andre føringer enn retningslinjene for skjønnstildeling gitt av departementet. I 2010 utgjorde basisrammen til sammen om lag 1 026 mill. kroner.

I 2010 ble 100 mill. kroner av skjønnsrammen fordelt til inntektssvake kommuner i Sør-Norge. Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte fylkesfordelingen, og fylkesmennene fordelte midlene på enkeltkommuner etter retningslinjer fra departementet.

Fra 1. januar 2007 ble ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) endret, og mange kommuner fikk tilbake samme nivå på satsen for arbeidsgiveravgift som de hadde før omleggingen av ordningen i 2004. For disse kommunene falt derfor kompensasjonen for økning i satsen, som de mottok i perioden 2004 til 2006, bort. Kommunene som kun delvis fikk gjeninnført redusert sats for arbeidsgiveravgift, fikk beholde en andel av kompensasjonen. I 2010 ble kommunene kompensert med om lag 356 mill. kroner.

Kommunene Åmot og Elverum har mottatt særskilte skjønnstilskudd i flere år i forbindelse med etableringen av Rena leir og sivilplanlegging av regionfelt Østlandet. 2010 var det siste året Åmot og Elverum mottok ekstra skjønnsmidler, henholdsvis 1 mill. kroner og 0,5 mill. kroner.

Innenfor skjønnsrammen holder departementet igjen midler til uforutsette hendelser som oppstår i løpet av budsjettåret, og dette utgjorde 104 mill. kroner i 2010. Departementet bruker også en del av disse midlene til å dekke engangskostnader ved kommunesammenslåinger. Mosvik og Inderøy kommuner slår seg sammen 1. januar 2012, og får dekket 14,557 mill. kroner i engangskostnader. Kommunene fikk utbetalt 5 mill. kroner i 2010. Restbeløpet utbetales i 2011.

Det ble også avsatt 143 mill. kroner til utviklings- og utredningsprosjekter (se avsnitt 4.3 for nærmere omtale av prosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet). Gjenstående midler på prosjektskjønnet og på potten som departementet holder igjen til uforutsette hendelser, utgjorde til sammen om lag 114 mill. kroner ved utgangen av året. Dette ble utbetalt med et likt beløp per innbygger til alle landets kommuner.

Fylkeskommunene

Den samlede skjønnsrammen til fylkeskommunene utgjorde 405 mill. kroner i 2010.

Innenfor skjønnsrammen ligger kompensasjon for økt sats for arbeidsgiveravgift. Den utgjorde 64 mill. kroner i 2010.

Fylkesmennenes fordeling av tilbakeholdte midler

Fylkesmennene har ansvaret for den kommunevise fordelingen av fylkesrammen. Det enkelte embete har anledning til å holde igjen en pott til fordeling gjennom året. I 2010 satte fylkesmennene av om lag 230 mill. kroner til dette formålet. Det er stor variasjon mellom fylkene når det gjelder størrelsen på de tilbakeholdte midlene. Innenfor midlene til fordeling gjennom året ligger både tilbakeholdte midler til kommuner oppført i Register for betinget godkjenning og kontroll (ROBEK), midler til uforutsette utgifter gjennom året, samt prosjektmidler til fordeling gjennom året, herunder fornyingsprosjekter som er omtalt under avsnitt 4.2.

4.2 Fylkesmannens bruk av prosjektskjønn til omstilling og fornying i kommunene

Fylkesmennene skal stimulere til lokalt omstillings- og fornyingsarbeid, og bidra til å skape en kultur for omstilling i kommunene. Fylkesmennenes arbeid med omstilling og fornying må sees i sammenheng med øvrig arbeid knyttet til veiledning, samordning og skjønnstildeling.

Siden 2004 har Kommunal- og regionaldepartementet gitt fylkesmennene mulighet til å finansiere kommunale utviklingsprosjekter gjennom skjønnsmidlene. Det er gitt rom for variasjon i fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler, slik at de kan tilpasses de lokale forholdene i hvert enkelt fylke. Departementet har gitt retningslinjer for skjønnstildeling for å sikre en viss grad av samordning og felles struktur mellom fylkene, blant annet på fornyingsområdet. Fylkesmannen kan finansiere prosjekter i enkeltkommuner eller interkommunale samarbeid. Det blir spesielt oppfordret til å støtte prosjekter som stimulerer til utvikling av kvalitet i tjenestene og effektiv ressursbruk. I 2010 ble det også nevnt at det fortsatt var aktuelt å støtte prosjekter som falt inn under Kvalitetskommuneprogrammet, og at det var anledning til å gi støtte til prosjekter om etikk og tillitskapende forvaltning. I 2005 opprettet departementet en database med oversikt over alle omstillings- og fornyingsprosjekter som mottok skjønnsmidler av fylkesmannen. Databasen inneholder informasjon om fornyingsprosjekter fylkesmannen har støttet med skjønnsmidler fra årene 2004 til 2010. Departementet endret skjemaet for rapportering i 2007 og 2009 og data for de enkelte år er derfor ikke direkte sammenliknbare. Nedenfor presenteres hovedfunnene for 2010.

I 2010 fordelte fylkesmennene litt over 130 mill. kroner på til sammen 489 utviklings- og omstillingsprosjekter. Det betyr at hvert prosjekt i snitt fikk 266 000 kroner i støtte. Til sammenligning støttet embetene samlet sett 403 utviklingsprosjekter med om lag 108 mill. kroner i 2009.

Antall utviklingsprosjekter per fylkesmannsembete i 2010 varierer betydelig. Dette kan ha en naturlig sammenheng med hvor mange kommuner fylket har. Det er også stor variasjon i hvor stor andel av de ordinære skjønnsmidlene fylkesmannen setter av til fornyingsprosjekter. Figur 4.1 viser fordelingen av antall prosjekter i 2009 og 2010. Det er Sør-Trøndelag og Nordland som fordeler mest skjønnsmidler til fornyingsprosjekter, med henholdsvis 22,7 mill. kroner fordelt på 64 prosjekter og 20,2 mill. kroner på 78 prosjekter. Fylkesmannen i Østfold, Sør-Trøndelag og Nordland har støttet betydelig flere prosjekter i 2010 enn i 2009. Embetene fordeler fornyingsmidlene etter søknader fra kommunene, og de fleste embetene har en åpen prosess om hvilke kriterier som vektlegges ved fordelingen.

Det er et stort mangfold blant prosjektene både i omfang, tema, metode og involverte parter. Noen prosjekter omfatter utvalgte sektorer, mens andre omfatter hele kommunen. Mange av prosjektene er kommunale samarbeidsprosjekter som skal gi bedre løsninger innen for eksempel barnevern, helse og omsorg, nettverk, kompetanse mellom kommuner og arealplanlegging. Mange av prosjektene har en klar profil om økt kvalitet og trivsel i tjenestene for både ansatte og mottakere.

Målene med prosjektene er effektivisering, kvalitets- og tjenesteutvikling, samfunnsutvikling, demokrati og deltakelse og etikk og tillitskapende forvaltning. Et prosjekt kan ha flere mål og benytte ulike virkemidler. Litt over halvparten av prosjektene har kvalitets- og tjenesteutvikling som mål, mens 42 pst. har mål om effektivisering. Det var en femtedel av prosjektene som omhandlet samfunnsutvikling. Det var 29 prosjekter som hadde demokrati og deltakelse som mål, mens det bare var ni prosjekter som hadde en hovedmålsetning innen etikk og tillitskapende forvaltning.

Halvparten av prosjektene brukte organisatoriske virkemidler i prosessen. Ofte innebærer det politiske og administrative endringer i kommunen. I tillegg benyttet en tredjedel av prosjektene seg av ulike tiltak for kommunikasjon mot innbyggerne, og opplæring og erfaringsdeling gjennom nettverk. Andre virkemidler brukt i prosjektene er styringssystemer (for eksempel balansert målstyring og resultatledelse), arbeidsmiljø- og personalforvaltningstiltak (for eksempel kompetanseutvikling og målings- og belønningstiltak) og IKT (for eksempel bruk av nye tekniske løsninger). Det er bare 7 kommuner som har benyttet seg av konkurranseutsetting i fornyingsprosjektene.

Figur 4.2 viser antall prosjekter fordelt mellom sektorene. Om lag en tredjedel av fornyings- og utviklingsprosjektene omfatter hele kommunen. Fordelingen på sektorer viser at det er mange prosjekter i grunnskolen, pleie- og omsorgssektoren og innen kommunehelse. Barnevern, barnehage, arealplanlegging og natur og miljø er også sektorer med et visst omfang av prosjekter. Det er færrest prosjekter innen kulturminne og samferdsel.

4.3 Utviklingsprosjekter finansiert gjennom prosjektskjønnet

4.3.1 Lokaldemokrati

Evaluering av ordførerforsøk – endret myndighet

Universitetet i Tromsø har oppdraget med å evaluere forsøkene med utvidet myndighet til ordførerne. Prosjektet går over fire år fra 2008 til 2011. I forbindelse med denne evalueringen ønskes også en bredere tilnærming til ordførerrollen, for å bidra til en bedre generell forståelse av hvordan ordførerrollen utøves i kommunene. Slik vil man også oppnå en forståelse av om forsøket med utvidet myndighet har en betydning for den lederrollen ordføreren utøver i kommunene.

Sluttrapport skal leveres i slutten av 2011. I 2010 ble det brukt 300 000 kroner til gjennomføring av prosjektet.

Lokaldemokratidatabase

Prosjektet er en oppfølging av St.meld. nr. 33 (2007–2008) Eit sterkt lokaldemokrati. I meldingen ble det sagt at departementet ville vurdere et forslag om å opprette en database som gjør det enklere for den enkelte kommune å vurdere sitt eget lokaldemokrati.

Prosjektet ble startet opp i 2009. Kommunene ble da invitert til å delta i en innbygger- og lokalpolitikerundersøkelse som grunnlag for oppbygging av databasen. Databasen omfatter i dag 90 kommuner og inneholder intervjudata blant et tilfeldig utvalg av innbyggere og alle lokalpolitikerne i kommunen om deres syn på lokaldemokratiet i kommunen.

Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom Kommunal- og regionaldepartementet og KS. KS fikk i 2010 bevilget 600 000 kroner til videreføring av prosjektet.

Mot til å meina

Målet med prosjektet er å få flere personer under 26 år til å delta i politisk arbeid og politiske interesseorganisasjoner fram mot valget i 2011. En ønsker i tillegg å øke antallet unge listekandidater til kommune- og fylkestingsvalget i 2011, at flere i denne gruppen får plass i kommunestyret, og at valgdeltakelsen i denne gruppen øker. Prosjektet involverer elever i videregående skoler, journalister i lokalaviser og ansvarlige for valgarbeidet i kommunene Time, Hjelmeland og Sauda. Prosjektet blir gjennomført i nær kontakt med Noregs Ungdomslag, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Landslaget for lokalaviser (LLA).

Det er satt av til sammen 2 mill. kroner til gjennomføring av prosjektet, fordelt på årene 2009 (700 000 kroner), 2010 (650 000 kroner) og 2011 (650 000 kroner).

Lokalpolitiker- og rådmannsundersøkelse

Fra begynnelsen av 1990-tallet har Handelshøyskolen BI hvert fjerde år gjennomført spørreundersøkelser blant lokalpolitikere og rådmenn i et utvalg på 120 kommuner, dvs. for de siste fem valgperiodene (fra perioden 1987-1991 til perioden 2003-2007). Undersøkelsene har gjennom spørreskjema kartlagt blant annet lokalpolitikere og rådmenns holdninger til aktuelle spørsmål, utgiftsprioriteringer og oppfatninger om forholdet mellom lokalpolitikere og innbyggere, og om forhold internt i kommuneorganisasjonen.

Handelshøyskolen BI fikk i 2010 et tilskudd på 150 000 kroner til gjennomføring av tilsvarende undersøkelse i 2010 og 2011. Resultater fra undersøkelsen vil foreligge i mai–juni 2011.

Forsøk med nedsatt stemmerettsalder til 16 år – tilskudd til kommunene

De 20 kommunene som deltar i forsøket med nedsatt stemmerettsalder har til sammen blitt tildelt 1,5 mill. kroner fordelt med 500 000 kroner i 2010 og 1 mill. kroner i 2011. Pengene skal dekke utgifter forsøkskommunen har til gjennomføring av forsøket.

Demokratiagenter

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) skal gjennomføre et prosjekt med utplassering av demokratiagenter fortrinnsvis i kommunene som deltar i forsøket med nedsatt stemmerettsalder. Demokratiagentene skal engasjere ungdom i valget gjennom en rekke aktiviteter. De skal sette saker ungdom er opptatt av på dagsorden, blant annet ved å arrangere besøk med foredrag i klasser, ha stands på kjøpesentre, støtte debatter og etablering av møteplasser mellom ungdom og lokalpolitikere. Lokal aktivitet skal gjennomføres i samarbeid med andre lokale aktører. Det er til sammen satt av 1 488 000 kroner i prosjektskjønnsmidler til prosjektet. I 2010 ble det bevilget 500 000 kroner, mens restbeløpet disponeres i 2011.

Ungt engasjement – dokumentarfilm i skoleverket

Departementet støttet høsten 2010 Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) med 250 000 kroner for visning av film i skolen. Arbeidet ble gjort i samarbeid med Bergen kommune, Austevoll kommune og Hordaland fylkeskommune. Filmene ble vist i forbindelse med filmfestivalen i høst. Om lag 14 000 av de besøkende var skoleelever og lærere. Filmene som ble vist har et samfunnsinnhold, og er av en slik karakter at de kan bidra til å skjerpe interessen for samfunnsspørsmål blant ungdom. Som vilkår for støtten ble det stilt krav om at det skulle lages et pedagogisk opplegg, og at filmene skulle distribueres til alle kommuner med forsøk med nedsatt stemmerett til 16 år.

Good Governance (Valencia-initiativet)

Europarådets kommunalministerkonferanse i 2007 vedtok en strategi for innovasjon og godt styresett. Norge er et pilotland for å starte gjennomføringen av strategien. KS og Kommunal- og regionaldepartementet har samarbeidet om pilotprosjektet. KS fikk i 2010 et tilskudd på 8 800 kroner til prosjektet.

100-årsjubileumskonferanse for allmenn stemmerett for kvinner ved kommunestyrevalg

Kommunal- og regionaldepartementet arrangerte 31. mai til 1. juni jubileum i Skien i forbindelse med at det var hundre år siden kvinner fikk allmenn stemmerett til kommunestyrevalg på lik linje med menn, og samtidig samme retten til å ha kommunale verv som folkevalgte representanter. Til 100-årsjubileet fikk Kommunal- og regionaldepartementet laget et historisk essay. Dette skildrer den lange veien fra kampen om stemmeretten og det historiske vedtaket våren 1910, og fram til våre dagers utfordringer med å få kvinner til å ta posisjoner i kommunestyrene og spesielt i ledende kommunalpolitiske verv på lik linje med menn. Uni Rokkansenteret fikk oppdraget med å utarbeide det historiske essayet.

Det ble til sammen brukt om lag 524 000 kroner til jubileumskonferansen og det historiske essayet.

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken

Kommunal- og regionaldepartementet inviterte i november 2006 alle landets kommuner til å søke om deltakelse i prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, for å finne ut hvilke tiltak som vil være effektive for å øke kvinneandelen i kommunestyrene og i ledende verv – og i ordførervervet spesielt. Syv kommuner og fire kommunenettverk, til sammen 22 kommuner, ble valgt ut på bakgrunn av søknader der de skisserte ulike tiltak for å rette opp den skjeve kjønnsbalansen i kommunestyrene. Prosjektet startet opp i 2007 og går ut inneværende lokalvalgperiode. Det ble gitt tilsagn på i underkant av 4,2 mill. kroner i 2010. Sluttkonferansen er planlagt vinteren/våren 2012.

Innbyggerakademi i Øvre Eiker

Med innbyggerakademiet ønsket Øvre Eiker kommune å bidra til å videreutvikle innbyggernes engasjement, synliggjøre og anerkjenne frivillig samfunnsinnsats og styrke lokaldemokratiet. Øvre Eiker kommune ble tildelt om lag 60 000 kroner i tilskudd i 2010 til sitt innbyggerakademi.

E-valg

Det skal gjennomføres forsøk med elektronisk stemmegivning i 10 utvalgte forsøkskommuner, samt en fylkeskommune, ved valget i 2011. E-valg 2011-prosjektet startet opp i 2008. Prosjektet skal fram mot valget i 2011 utvikle og teste ut et nytt sentralt valgadministrativt datasystem, der løsningen for elektronisk stemmegivning er en del av systemet.

I 2010 har prosjektet spesifisert og tatt i mot programvare fra EDB Ergogroup AS og anskaffet maskinvare til kommunene. Det er kjøpt inn sentral maskinvare for å drifte løsningen hos Brønnøysundregistrene og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Høsten 2010 og våren 2011 er det gjennomført prøvevalg gjennom ungdomsrådsvalg og rådgivende folkeavstemminger i 9 av de 10 utvalgte forsøkskommunene. Den siste kommunen tester løsningen i mai 2010. I 2010 hadde prosjektet et forbruk på 57,2 mill. kroner, mot budsjettert (P50) 86 mill. kroner og en styringsramme (P85) på 110 mill. kroner. Deler av de budsjetterte kostnadene er forskjøvet til 2011.

4.3.2 Fornyingstiltak og erfaringsspredning

Kvalitetskommuneprogrammet

Kvalitetskommuneprogrammet var et program for kvalitetsutvikling i kommunene i perioden 2007–2010. Programmet ble avsluttet i 2010. 138 kommuner deltok i programmet som var forankret i en avtale fra oktober 2006 mellom staten, kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonene. Programmet var konsentrert om to hovedområder – kvalitetsforbedrende tiltak i møte med innbyggeren og tiltak for å redusere sykefraværet. Aktiviteten var primært rettet mot pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren (skole, skolefritidsordning og barnehage). Det ble bevilget 5 382 000 kroner til programmet i 2010.

Grønne energikommuner

Grønne energikommuner har vært et program i regi av Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet, Miljøverndepartementet og KS med formål å få kommunene til å satse på energieffektivisering og fornybar energi, samt å redusere klimagassutslippene. Programmet hadde varighet fra 2007 til utgangen av 2010. 21 kommuner og én fylkeskommune deltok i programmet. Kommunal- og regionaldepartementet bevilget 8 mill. kroner til programmet i 2010.

I februar 2011 arrangerte departementet i samarbeid med KS en klimakonferanse. På konferansen ble blant annet erfaringer fra programmet Grønne energikommuner presentert.

Energiråd Innlandet

Energiråd Innlandet har igangsatt prosjektet Fra ord til handling – et taktskifte innen lokal og regional energieffektivisering. Målet med prosjektet er å utvikle metoder for kompetanseheving innen energi- og klimaområdet og å utvikle metoder for gjennomføring av konkrete prosjekter og tiltak for energieffektivisering, samt overføring av erfaringer. Det ble utbetalt 300 000 kroner til prosjektet i 2010.

Økoløft i kommuner

Prosjektet Økoløft i kommuner var et samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet hvor formålet var å øke forbruk og produksjon av økologiske matvarer i Norge. Prosjektet ble avsluttet i 2010. 52 kommuner deltok i Økoløftet i til sammen 31 Økoløftprosjekter. Det ble utbetalt 4,4 mill. kroner til prosjektet i 2010.

Skal – skal ikke verdi- og utviklingsnettverk

Kristent pedagogisk forum er ansvarlig for nettverket. Prosjektene som omfattes av skal- skal ikke har initiert og ytt faglig bistand til lokale utviklingsprosjekter i regi av kommuner, barnehager og skoler. Hovedinnsatsen i 2010 har vært å bistå lokalt, særlig i kommunene Re, Gjesdal, Kvinesdal og Oslo. I noen av kommunene er det blant annet holdt kurs for ansatte i oppvekstetatene, samt kurs for ansatte og foresatte i barnehager og skoler. Av nasjonale aktiviteter kan nevnes gjennomføring av Framtidsseminar. Det ble i 2010 brukt om lag 165 000 kroner, og i overkant av 357 000 kroner for skoleåret 2009–2010.

Samhandlingsreformen: Sømna kommune

Sømna kommune har fått støtte til sitt arbeid med å styrke samhandlingen med Helgelandssykehuset om helse-, pleie- og omsorgstjenester. Gjennom prosjektet Forsterket sykehjem har kommunen søkt å heve standarden på pleie- og omsorgstjenesten i kommunen og å gi en bedre legetjeneste ved Sømna omsorgsenter. Kommunen mottok 400 000 kroner i 2009 og 100 000 kroner i 2010 til arbeidet.

Samhandlingsreformen: Sauda kommune

Sauda kommune har fått støtte til sitt arbeid med Helsehuset. Arbeidet har blant annet vært rettet inn mot mer koordinerte tjenester for innbyggerne og bedre samhandling mellom ulike faggrupper. Kommunen mottok 250 000 kroner i 2009, og 150 000 kroner i 2010 til arbeidet.

Kommunal rapportering til staten – en analyse av kostnader og nytte

Kommunal- og regionaldepartementet bidro i 2010 med midler til en kartlegging og analyse av kostnader og nytte ved kommunal rapportering til staten. Målet med prosjektet var blant annet å få ny kunnskap om kommunenes tids- og ressursbruk knyttet til rapportering som er pålagt fra staten. KS var oppdragsgiver for prosjektet som ble gjennomført av PricewaterhouseCoopers. Rapporten Kommunal rapportering til staten – en analyse av kostnader og nytte ble ferdigstilt i april 2011. Den totale rammen for prosjektet var 2,5 mill. kroner, hvorav Kommunal- og regionaldepartementet bidro med 500 000 kroner.

Veiledning rettet mot kontrollutvalg

Departementet har gitt ut en veileder rettet mot kontrollutvalgene. Målet var å skape større forståelse av kontrollutvalgets rolle og oppgaver, og å bidra til et godt samspill mellom de ulike aktørene i egenkontrollen. Dermed fulgte departementet opp flere av tilrådningene fra arbeidsgruppen som i desember 2009 la fram rapporten 85 tilrådingar for styrkt eigenkontroll i kommunane. Veilederen ble utarbeidet av Deloitte. Referansegruppe bestod av medlemmer fra Norges Kommunerevisorforbund, Forum for kontroll og tilsyn, en ordfører, en rådmann og departementet. Det ble utbetalt om lag 849 000 kroner til prosjektet i 2010.

Administrativ internkontroll – idéhefte

KS har gjennomført prosjektet Styrking av administrasjonssjefens internkontroll og risikovurdering. Formålet var å stimulere til god internkontroll i kommunene gjennom å sammenstille eksisterende kunnskap om internkontroll i kommuner og innhente eksempler på praksis i kommunene. Departementet støttet prosjektet med 400 000 kroner i 2010.

Nettportalen om etikk

Kommunal- og regionaldepartementet har i samarbeid med KS etablert Etikkportalen på ks.no – en nettportal med etikk og tillitskapende forvaltning som tematisk overbygning. Målet er å gi kommunene tilgang til informasjon, erfaringsdeling og oppbygging av kompetanse for å sikre høy etisk standard i kommunesektoren. Departementet har gitt økonomisk støtte til prosjektet med 192 000 kroner i 2010.

Tilsynskonferanse

Departementet støttet en nasjonal tilsynskonferanse (Stjørdal 28.–29. januar 2010) med 100 000 kroner. Fylkesmennene i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal, Arbeidstilsynet, Mattilsynet, Helsetilsynet arrangerte konferansen – i samarbeid med, og med støtte fra, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet. Målet med konferansen var å skape dialog om statens tilsyn med kommunene, som et virkemiddel for bedre velferdstjenester til innbyggerne og læring i kommunene. Konferansen belyste rammevilkårene for statlig tilsyn og mulighetene for bedre samhandling på tvers av tilsynsaktørene, og mellom tilsynsmyndighet og kommunesektoren.

Etikk-konferansen

Kommunal- og regionaldepartementet og KS, i samarbeid med KS Eierforum og Kommunesektorens etikkutvalg arrangerte 27.–28. oktober 2010 en konferanse om etikk og eierskap i Oslo. Målet med konferansen var å samle folkevalgte og andre som arbeider med etikk i ulike sammenhenger til erfaringsutveksling og inspirasjon til fornyet innsats på etikkfeltet. Departementet bidro med 100 000 kroner til gjennomføring av konferansen.

Nynorskpris

Kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete delte ut nynorskprisen til Seljord kommune i november 2010. Kommunen fikk prisen på bakgrunn av sitt arbeid med nynorsk både når det gjelder kommunale planer, nynorsk i kulturarbeid og tidlig nynorskinnsats blant barn. Prisen var 100 000 kroner og et bilde av Tuula Lehtinen.

4.3.3 Interkommunalt samarbeid og kommunestruktur

Evaluering av kommuneloven § 27 om interkommunalt samarbeid

Universitetet i Agder fikk oppdraget med å evaluere den eldste lovregelen som regulerer interkommunalt samarbeid, § 27 i kommuneloven. Regelen åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan opprette et felles styre for å løse oppgaver av felles interesse som gjelder «drift og organisering». Evalueringen inneholder blant annet kartlegging av hvilke oppgaver det samarbeides om innenfor rammen til denne lovregelen, omfang, organisering og konsekvenser for lokaldemokratisk styring og kontroll.

Oppdraget inneholder i tillegg en dybdebeskrivelse av tre kommunesamarbeid om barnevern som blir vurdert som spesielt vellykkede. Disse blir framholdt som eksempler på «god praksis» når det gjelder interkommunalt samarbeid. Oppdraget inkluderer også en kunnskapsstatus som sammenlikner internasjonale erfaringer fra reformer om interkommunalt samarbeid og/eller kommunestruktur fra henholdsvis Finland, Danmark, Tyskland, Frankrike og Japan. Forskningsoppdraget er utført i samarbeid med Åbo Akademi i Finland, Syddansk Universitet i Danmark og Universitetet i Oslo. Totalt ble det bevilget 1 400 000 kroner, hvorav 840 000 kroner ble utbetalt i 2010.

Interkommunalt skredsamarbeid

Kvam kommune har tatt initiativ til et toårig prosjekt (2010 og 2011), som skal jobbe for et interkommunalt samarbeid i skredrelaterte saker. Prosjektet skal øke kunnskapen om skredfare i kommunene, slik at man reduserer risikoen for skred mot eksisterende bygg. I tillegg til Kvam er åtte andre kommuner i Hordaland med i samarbeidet: Granvin, Ulvik, Ullensvang, Jondal, Fusa, Tysnes, Masfjorden og Modalen.

Kommunal- og regionaldepartementet støtter prosjektet med 100 000 kroner per år i 2010 og 2011.

Evaluering av forsøk med Midtre Namdal samkommune

Fosnes, Namdalseid, Namsos og Overhalla kommuner i Nord-Trøndelag fikk i brev av 8. september 2009 godkjenning for etablering av forsøk med Midtre Namdal samkommune.

Departementet mener at det er ønskelig med en god evaluering av forsøket, og støtter derfor kommunenes planlagte evaluering med totalt 350 000 kroner. 50 000 kroner ble utbetalt i 2010, og den øvrige støtten er fordelt med 100 000 kroner i 2011, 2012 og 2013.

Utredning av kommunesammenslåing Inderøy/Mosvik

Mosvik og Inderøy kommuner slår seg sammen fra 1. januar 2012, etter ønske fra kommunene selv. Kommunene har fått utarbeidet en konsekvensutredning, som har blitt behandlet i begge kommunestyrene, og gjennomført en grundig prosess der innbyggerne har blitt hørt, også gjennom folkeavstemninger.

Departementet kan etter søknad bidra til å støtte utredning av konsekvenser av kommunesammenslåing, og gi inntil 100 000 kroner per kommune til informasjon og folkehøring. Kommunene fikk totalt utbetalt 457 000 kroner i slik støtte i 2010.

Utredning kommunesammenslåing Ryfylke

Ryfylke IKS søkte på vegne av Finnøy, Forsand, Strand, Hjelmeland, Suldal og Sauda kommuner om støtte til en utredning om kommunesammenslåing. Det ble utbetalt 400 000 kroner i 2010 til dette utredningsarbeidet.

Konsekvensutredning om skifte av fylke

Osen kommune fikk tilsagn på 200 000 kroner for å få laget en utredning om konsekvensene av å skifte fylke fra Sør-Trøndelag til Nord-Trøndelag.

Konsekvensutredning om fylkessammenslåing av Agder-fylkene

Fylkeskommunene Aust-Agder og Vest-Agder fikk i 2010 tilsagn på 615 000 kroner til en konsekvensutredning av fylkessammenslåing, samt til en opinionsundersøkelse i begge fylkene om innbyggernes oppfatninger om sammenslåing.