Del 2
Statlige styringssignaler – endringer i oppgaver og regelverk

4 Oppgavefordeling og regelverk

4.1 Kunnskapsdepartementet

4.1.1 Stortingsmelding om ungdomstrinnet

Kunnskapsdepartementet la 29. april 2011 fram Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. Meldingen legger opp til at opplæringen skal være mer praktisk, variert og utfordrende. En styrking av opplæringen på ungdomstrinnet er vesentlig for blant annet senere å forhindre frafall i videregående opplæring. I meldingen blir det varslet at det tas sikte på å gi tid til valgfag, tilsvarende 1,5 timer per uke i hvert årstrinn. Det skal være rom for lokale tilpasninger, og valgfagene skal ha mål for elevenes kompetanse. Valgfag innføres på 8. trinn fra høsten 2012, og det tas sikte på å utvide tilbudet til 9. og 10. trinn fra henholdsvis høsten 2013 og høsten 2014. De totale kostnadene vil bli i overkant av 470 mill. kroner.

4.1.2 Stortingsmelding om det spesialpedagogiske støttesystemet

Kunnskapsdepartementet la 8. april 2011 fram Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap om tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. I meldingen gis en samlet framstilling av behovet for spesialpedagogiske tiltak i barnehage og grunnopplæring med særlig vekt på kvalitet. Hovedgrepet er tidlig innsats og å gi støtte til læreren, bl.a. gjennom et bedre system for vurdering og oppfølging av barn og unge, kompetansetiltak for PP-tjenesten og omorganisering av Statlig spesialpedagogisk støttesystem (Statped). Midtlyng-utvalgets utredning, NOU 2009: 18 Rett til læring, er et viktig grunnlag for meldingen.

4.1.3 Lovproposisjon med forslag om endringer i opplæringsloven

Kunnskapsdepartementet la 15. april 2011 fram Prop. 96 L (2010–2011) Endringar i opplæringslova og privatskolelova (politiattest m.m.). Det foreslås her en bestemmelse som regulerer eventuelle fylkeskommunale videregående tilbud i utlandet. For elever ved private videregående skoler foreslås innført en rett til utvidet opplæringstid i særlige tilfeller, tilsvarende det som allerede finnes for elever ved fylkeskommunale skoler. Videre foreslås innført regler om politiattest ved skolelignende aktivitetstilbud som sommerskole, justeringer i reglene om politiattest for øvrig i forbindelse med ny politiregisterlov, samt en oppdatering av tilsynsbestemmelsen i tråd med kommunelovens generelle bestemmelser om statlig tilsyn med kommuner og fylkeskommuner.

Høringen av forslagene som inngår i denne proposisjonen, omfattet også et forslag om at det for lærere skal stilles krav til relevant fagkompetanse for å undervise i de enkelte fag. Forslaget, som også inneholdt enkelte unntaksbestemmelser, er fortsatt til vurdering i departementet.

4.1.4 Ny GIV – En styrket felles innsats i arbeidet mot frafall

Kunnskapsdepartementet inviterte i 2010 alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til et treårig samarbeid for å få ned frafallet i videregående opplæring. Et prosjekt i Ny GIV handler om å sikre overgangen mellom ungdomsskole og videregående opplæring. Målet er å skape permanente samarbeidsrelasjoner. Fylkeskommunene blir bedt om å etablere et samarbeid med utvalgte kommuner.

Et annet prosjekt handler om å styrke samarbeidet mellom skoler, den fylkeskommunale oppfølgingstjenesten (OT), fagopplæringen og NAV. Det overordnede målet er en varig og samordnet oppfølging av unge utenfor opplæring og arbeid. Fylkeskommuner og NAV skal samarbeide om å kombinere opplæringselementer med arbeidspraksis.

4.1.5 Fagskoler

I forbindelse med forvaltningsreformen ble drifts- og finansieringsansvaret for fagskolene overført til fylkeskommunene i 2010, og tilskuddet ble innlemmet i rammetilskuddet. For 2010 og 2011 ble det gjort en særskilt fordeling av tilskuddet utenfor utgiftsutjevningen, på basis av antall registrerte studenter. Det foreslås at midlene også for 2012 gis som en særskilt fordeling basert på studenttall. Grunnlagstallene vil imidlertid bli oppdatert, slik at det for fylkeskommunalt finansiert fagskoleutdanning er antall registrerte studenter høsten 2010 som legges til grunn for fordelingen av midler i 2012. Det pågår et arbeid i regi av Kunnskapsdepartementet med å få på plass en database for statistikk om fagskoleutdanning. Den er blant annet tenkt brukt som grunnlag for senere års fordeling av tilskuddet til fylkeskommunene.

4.1.6 Ny modell for opprettelse og finansiering av landslinjer

Det vises til Prop. 1 S (2010–2011) for Kunnskapsdepartementet, hvor ble det varslet at regjeringen vil vurdere å innføre en ny ordning for finansiering av nye landslinjetilbud fra 2012. Formålet med landslinjeordningen er å bidra til å gi elever fra hele landet et nasjonalt tilbud i små og/eller kostbare opplæringstilbud innenfor videregående opplæring. Etter en nærmere vurdering er Kunnskapsdepartementet kommet til at en ikke ønsker å gjøre endringer i finansieringen av landslinjer, og at dagens ordning videreføres.

4.1.7 Stortingsmelding om velferdsutdanningene

Kunnskapsdepartementet skal legge fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene høsten 2011. Meldingen skal med utgangspunkt i arbeidslivets behov for kompetanse vurdere endringer knyttet til helse-, sosial- og velferdsfaglige utdanninger på alle nivåer i utdanningssystemet, samt forskning som støtter opp under utdanningene og tjenesteutøvelsen. Målet med meldingen er at utdanningene skal samsvare bedre med kompetansebehovene i tjenestene, herunder å utdanne kandidater med relevant kompetanse for kommunesektorens helse- og velferdstjenester. Kommunesektorens rolle som praksisarena for elever og studenter, og som mottaker av nyutdannede, vil bli vurdert.

4.2 Miljøverndepartementet

4.2.1 Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging

Som følge av ny plan- og bygningslov (plandelen) i 2008 skal kommunene og fylkeskommunene utarbeide og vedta kommunale og regionale planstrategier i løpet av 2012. Regjeringen vil i 2011 presentere en sammenstilling av nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som skal legges til grunn i arbeidet med planstrategiene.

4.2.2 Plan- og miljøkompetansen i kommunene

Oppfølging av klima-, areal- og miljøpolitikken, herunder nytt regelverk, forutsetter at det finnes faglig kompetanse og ressurser til å arbeide med ulike problemstillinger på en systematisk og langsiktig måte. Undersøkelser, blant annet gjennomført av Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet, viser at kompetansen på plan- og miljøområdet er varierende. En del kommuner har også problemer med å rekruttere kompetent personell.

I kommuneproposisjonen for 2011 ble det pekt på behovet for å styrke kompetansen i kommunene innenfor plan- og miljøområdet. Det ble videre vist til at Miljøverndepartementet har til vurdering ulike tiltak for å fremme kommunal kompetanse og kapasitet på plan- og miljøområdet.

Som en oppfølging av dette har Klima- og forurensningsdirektoratet fått i oppdrag av Miljøverndepartementet å lede et prosjekt for etablering av et nettsted med veiledning til kommunene på hele plan- og miljøområdet. Planlagt oppstart er i januar 2012, med flere dellanseringer etter dette tidspunktet. Alle etater under Miljøverndepartementet vil bidra med veiledningsmateriale slik at nettløsningen blir et helhetlig tilbud til kommunene der de kan hente informasjon om alt som har med kommunens plikter og myndighetsutøvelse innenfor plan- og miljøområdet å gjøre. Det er opprettet referansegrupper som underveis i arbeidet skal sikre at nettløsningen blir godt tilpasset kommunenes behov. Det er bevilget 2 mill. kroner til prosjektet over Miljøverndepartementets budsjett for 2011.

4.2.3 Forskrift om deling av geodata

Lov 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) pålegger kommunale og statlige myndigheter å etablere og operere et felles nettverk av geodatatjenester, gjøre geodata tilgjengelig i harmonisert form, og å etablere og holde dokumentasjon om tilgjengelige geodata à jour. Utfyllende regler om dette var sendt på høring våren 2011, og ventes satt i kraft i løpet av 2011. Hensynet til oppfyllelse av EØS-forpliktelsene tilsier ikraftsetting 1. juli 2011. Kommunene vil ha nytte av å samordne tiltak etter geodataloven med tiltak de er forpliktet til å gjennomføre etter plan- og bygningsloven. Det gjelder forvaltning og samarbeid med statlige myndigheter om det offentlige kartgrunnlaget. Det gjelder også kommunens plikt til å sørge for at informasjon fra digitalt planregister er elektronisk tilgjengelig i form av søke- og visningstjenester på Internett. Lovens krav om at kommunene skal kunne dele geodata seg i mellom og med statlige myndigheter gjelder fra 2010, og håndteres i praksis gjennom forvaltningssamarbeidet Norge digitalt.

4.2.4 Ny lov om kommunale vann- og avløpsanlegg

Et forslag til ny lov om kommunale vann- og avløpsanlegg vil bli lagt fram for Stortinget våren 2011. Målet med lovforslaget er å sikre offentlig eierskap til vann- og avløpsinfrastruktur. Det klare utgangspunkt i loven er at slike anlegg skal være eid av kommunen. Lovforslaget åpner imidlertid for at kommunen i enkelte tilfeller kan gi tillatelse til nye eller utvidelse av gamle private anlegg. Forslaget er ikke gitt tilbakevirkende kraft, og endrer ikke på dagens eierstruktur.

For kommunen innebærer forslaget en plikt til å vurdere om kommunen selv skal etablere nye vann- og avløpsanlegg eller om private aktører skal gis adgang til dette. Hovedregelen er at kommunen selv skal sørge for disse tjenestene.

Ordningen med krav om tillatelse fra kommunen til sammenslåing, vesentlig utvidelse eller nyetablering av private vann- og avløpsanlegg innebærer at kommunene får en ny forvaltningsoppgave. Dette vil medføre noe merarbeid i form av saksbehandling. Videre vil behandlingen av eventuelle klager føre til nye oppgaver for klageinstansen. Det antas imidlertid ikke at dette blir en vesentlig administrativ oppgave for kommunene.

4.2.5 Stortingsmelding om avfallspolitikken

Miljøverndepartementet tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om avfallspolitikken. Hensikten er å utrede hvordan en kan redusere avfallsmengden, styrke retursystemene og utnytte avfallet enda bedre i samspill med andre sektorer, som energisektoren. Avfallspolitikken ble sist behandlet i St.meld. nr. 8 (1999–2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Avfallsfeltet er en del av miljøpolitikken hvor det har vært en betydelig utvikling de siste 20 årene. Siden 1990 er det blitt langt mer avfall som gjenvinnes. Kontrollen med hvordan farlig avfall håndteres er blitt bedre og utslipp fra sluttbehandling av avfall er redusert. I stortingsmeldingen vil det foretas en gjennomgang av avfallsbehandlingssituasjonen i Norge, med tanke på en helhetlig avfallspolitikk hvor kommunal sektor har en sentral rolle.

4.3 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet

4.3.1 Det samiske perspektivet i kommunesektoren

Det er etablert et samarbeid mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, hvor målsetningen blant annet er å kartlegge hvilke utfordringer kommunesektoren møter med hensyn til å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser knyttet til likeverdige tjenester for den samiske befolkningen. I Innst. 345 S (2009–2010) ble Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet bedt om å vurdere hvordan man kan gi kommuner med samisk befolkning bedre rammevilkår for å ivareta sine nasjonale og internasjonale forpliktelser, spesielt med hensyn til hvordan språklige og kulturelle behov ivaretas i velferdstilbudet. Samarbeidet som er etablert mellom KS, Sametinget, Kommunal- og regionaldepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil være et viktig bidrag for å belyse kommunenes situasjon. Problemstillinger som er reist i innstillingen vil følges opp i forbindelse med dette arbeidet.

4.3.2 Endringer i gravferdsloven

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet la i Prop. 81 L (2010–2011) Endringer i gravferdsloven og enkelte andre lover fram forslag til endringer i gravferdsloven (lov 7. juni 1996 nr. 32 om kirkegårder, kremasjon og gravferd). Det sentrale formål med endringsforslagene er å legge bedre til rette for å ivareta de behov som religiøse og livssynsmessige minoriteter har i forbindelse med gravferd.

Det foreslås tatt inn i gravferdsloven § 1 en bestemmelse som klargjør at gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn. Bestemmelsen klargjør at kravet om ledige graver også medfører et krav om at en forholdsmessig rimelig andel av disse skal være særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov. Bestemmelsen innebærer at spørsmålet om det må anlegges særskilte tilrettelagte graver i kommunen vil være avhengig av hvor mange innbyggere det er i vedkommende kommune som må forventes å ha behov for særskilt tilrettelagt grav. For mindre kommuner vil behovet for slike graver kunne ivaretas i et samarbeid mellom flere kommuner. En foreslått endring i gravferdsloven § 6 annet ledd innebærer at når personer uten bopel i kommunen gravlegges i slike særskilt tilrettelagte graver, dekkes kostnadene av kirkelig fellesråd i hjemkommunen når denne ikke selv har anlagt slike graver.

4.3.3 Endring i reglene om håndhevelse av offentlige anskaffelser og kommuneloven § 59

Et nytt direktiv om håndhevelse av offentlige anskaffelser ble vedtatt i EU i 2007, direktiv 2007/66/EF. Formålet med det nye direktivet er å forbedre effektiviteten i håndhevelsen av anskaffelsesregelverket, blant annet ved å sikre leverandører bedre inngrepsmuligheter før kontrakt inngås.

Et regjeringsoppnevnt utvalg ga i NOU 2010: 2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser sin anbefaling om hvordan direktivet bør gjennomføres i norsk rett. Utvalget vurderte samtidig behovet for endringer i andre deler av anskaffelsesretten som ble berørt av direktivet, og ba i den forbindelse lovgiver vurdere å innføre et unntak fra lovlighetskontroll etter kommuneloven § 59 for saker som gjelder offentlige anskaffelser.

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet følger opp forslagene fra utvalget og tar sikte på å fremme forslag til lovendringer i løpet av 2011.

4.3.4 IKT i kommunal sektor

Kommunale tjenester blir i sterkere grad IKT-baserte. Det er en økende sammenheng mellom kvaliteten på de elektroniske støttetjenestene og kvaliteten på primærtjenestene. I samarbeid med KS ses det nærmere på eventuelle mulige tiltak for å bedre samordningen av IKT i kommunal sektor og mellom stat og kommune.

4.3.5 Elektronisk faktura

Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har etablert standarden EHF (Elektronisk Handelsformat) for elektronisk faktura. Standarden blir obligatorisk for statlige virksomheter fra 1. juli 2011. Regjeringen tar sikte på at alle elektroniske fakturaer til det offentlige skal leveres på standard format innen 1. juli 2012. Økonomiske og administrative konsekvenser for kommunal sektor blir utredet i år, og danner grunnlag for vurdering av eventuelle unntak. Difi samarbeider med fakturaformidlere og regnskapssystemleverandører for å få alle tekniske løsninger på plass.

4.3.6 Universell utforming

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet samarbeider med Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) om utarbeidelse av en forskrift til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11 om plikten til universell utforming av IKT-løsninger. Forskriften omfatter både privat og offentlig sektor. Plikten til universell utforming vil gjelde for IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsningen rettet mot allmennheten. Første versjon av forskriften vil gjelde for nettløsninger, herunder web-løsninger, og automater/selvbetjeningsløsninger. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet tar sikte på å sende forslag til forskrift på høring i løpet av 2011.

4.3.7 Bredbånd

Kommunene og fylkeskommunene har et viktig samfunnsansvar for å legge til rette for framføring av elektronisk kommunikasjon over hele landet, både som planmyndighet, som utviklingsaktør og som grunneier. Kommunene og fylkeskommunene råder over viktige framføringsveier for elektronisk kommunikasjon, slik som bygninger, stolperekker, veier og arealer. Kommunal- og regionaldepartementet har sammen med Samferdselsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet påpekt behovet for tilrettelegging for framføring av bredbånd i et felles brev til kommuner og fylkeskommuner datert 27. september 2010.

4.4 Finansdepartementet

4.4.1 Maksimums- og minimumsregelen i eiendomsskatten på kraftverk

Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt på kraftproduksjonsanlegg på verk og bruk, herunder kraftproduksjonsanlegg. Eiendomsskatt kan skrives ut på inntil 0,7 pst. av eiendomsskattegrunnlaget. Maksimums- og minimumsreglene setter en øvre og nedre grense i eiendomskattegrunnlaget for store kraftverk (kraftverk med påstemplet merkeytelse over 10 000 kVA).

I Prop. 1 LS (2010-2011) Skatter og avgifter 2011 ble virkningene av å avvikle de såkalte maksimums- og minimumsreglene i eiendomsskatten for kraftverk beskrevet. Samtidig ble det varslet en høring der ulike parter, først og fremst vertskommuner, eierkommuner og kraftprodusenter, ville bli trukket inn. Finansdepartementet har hatt et møte med berørte parter i januar 2011 og har mottatt skriftlige innspill.

Finansdepartementet sendte 15. april ut et høringsnotat med frist 15. juli 2011. Avvikling av maksimums- og minimumsreglene vil isolert sett ha store proveny- og fordelingsmessige virkninger. På den annen side har reglene stått nominelt uendret siden 2004, og grenser i skattesystemet som holdes nominelt uendret, vil over tid ikke reflektere samme realverdi. I høringsnotatet foreslår Finansdepartementet at maksimums- og minimumsreglene justeres i årene framover. I høringsnotatet diskuterer departementet også kapitaliseringsrenten for verdsettelse av kraftanlegg, og departementet ber om innspill på en heving av risikotillegget. Finansdepartementet vil komme tilbake til omfanget av justeringene i 2012 i statsbudsjettet for 2012.

4.4.2 Nedleggelse av mindre skattekontor

I forbindelse med statsbudsjettet for 2011 fikk Skattedirektoratet fullmakt til å legge ned skattekontorer med færre enn fem ansatte. Ved nedlegging av kontorer skal skatteetaten ha dialog med berørte kommuner om serviceavtale eller annen form for lokalt servicetilbud. Nedleggelser skal ikke føre til økt sentralisering til de største byene, og ingen ansatte skal sies opp som følge av endringer i kontorstrukturen.

4.4.3 Endringer i fakturering av skatteoppkrevere

De kommunale skatteoppkreverne har ansvaret for fellesinnkrevingen av inntekts- og formuesskatt og avgifter til folketrygden, mens det er staten ved skatteetaten som fastsetter hvor mye skatt og folketrygdavgifter som skal betales. Til bruk i skatteinnkrevingen bestiller skatteoppkreverne en del dokumenter fra skatteetaten, f.eks. betalingskort for restskatt, terminoppgaver og meldinger om påleggstrekk. Etter gjeldende ordning faktureres skatteoppkreverne månedlig for de produksjons- og portoutgiftene som utskrivning og forsendelse av dokumentene gir. Per år faktureres det for om lag 26 mill. kroner. Faktureringsordningen gir også enkelte administrative kostnader for både skatteetaten og skatteoppkreverne.

Faktureringen av skatteoppkreverne vil opphøre fra 2012. Skatteetaten vil da bære alle dokumentkostnadene og skatteoppkreverne får en tilsvarende utgiftsreduksjon. Rammetilskuddet til kommunene for 2012 vil bli foreslått redusert tilsvarende dette utgiftsbortfallet.

4.5 Samferdselsdepartementet

4.5.1 Merverdiavgiftskompensasjon knyttet til bompenger

Den generelle kompensasjonsordningen for merverdiavgift over Finansdepartementets budsjett skal i utgangspunktet finansieres av kommunesektoren selv. Ved gjennomføring av forvaltningsreformen ble det gjort anslag for merverdiavgiftskompensasjon knyttet til rammen som ble overført til fylkeskommunene i forbindelse med at de overtok ansvaret for store deler av riksvegene. Bevilgningen til fylkeskommunenes nye samferdselsoppgaver ble i 2010 derfor fordelt med 400 mill. kroner over Finansdepartementets kap. 1632, post 61 Kompensasjon merverdiavgift, mens øvrige bevilgninger ble overført til rammetilskuddet til fylkeskommunene over Kommunal- og regionaldepartementets kap. 572, post 60. Det ble i 2010 ved en feil ikke tatt hensyn til at fylkeskommunene også har krav på kompensasjon for merverdiavgift for bompengefinansiert utbygging på fylkesvegnettet. Regjeringen vil i statsbudsjettet for 2012 foreslå å trekke ut et beløp av fylkeskommunenes rammetilskudd tilsvarende fylkeskommunenes merverdiavgiftskompensasjon for investeringer finansiert av bompenger. Trekket skal baseres på et anslag for hvor mye momskompensasjon fylkeskommunene ville fått i 2009 om de hadde hatt vegansvaret på tilsvarende tidspunkt. Trekket i inntektsrammen vil fordeles mellom fylkeskommunene etter prosentvis andel av samlet momskompensasjon knyttet til bompengefinansierte vegprosjekter i 2010. Fylkeskommunene vil ikke bli trukket for merverdiavgiftskompensasjonen som er gitt i 2010 og 2011.

4.5.2 Oppfølging av forvaltningsreformen – nasjonale føringer

Det har pågått et arbeid i regi av Vegdirektoratet med å se på behovet for permanente og komplette nasjonale føringer for fylkesvegnettet, jf. Ot.prp. nr. 68 (2008–2009). Det har vært en arbeidsgruppe med representanter fra fylkeskommunene, næringslivet og vegbrukere ledet av Statens vegvesen. Arbeidsgruppens sluttrapport om nasjonale føringer er ferdigstilt og ble sendt på høring i regi av Vegdirektoratet med frist 15. april 2011. I tillegg til en overordnet vurdering av behov for føringer med avveininger i forhold til fylkeskommunal handlefrihet, gir sluttrapporten en beskrivelse av hva eventuelle føringer kan gå ut på. Likeledes inngår en overordnet vurdering av økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget til føringer. Saken vil behandles av Samferdselsdepartementet etter høringen.

Samferdselsdepartementet fastsatte i desember 2010 en vegdataforskrift. En forskrift om tunnelsikkerhet for fylkesvegene er til vurdering i departementet. Vegdirektoratet arbeider med et utkast til brusikkerhetsforskrift (bru, ferjekai og bærende konstruksjoner).

4.5.3 Endringer i fylkesfordelingen for tilskudd til nye fylkesvegferjer

Fylkeskommunene overtok ved forvaltningsreformen ansvaret for om lag 17 000 km veg med tilhørende ferjesamband. Midlene ble fra 2010 lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene med særskilt fordeling. Samferdselsdepartementet har vurdert fordelingen av ferjemidler mellom fylkeskommunene bl.a. på bakgrunn av at flere anbudskontrakter er ferdigforhandlet. Samferdselsdepartementet foreslår på denne bakgrunn at fylkeskommunene Rogaland og Sogn og Fjordane får tillegg i sine rammetilskudd på hhv. 8 mill. kroner og 15 mill. kroner. Videre foreslår Samferdselsdepartementet at Møre og Romsdal og Nordland fylkeskommuner får en reduksjon i sine rammetilskudd på 11 mill. kroner hver i 2012. Det ble i forbindelse med forvaltningsreformen lagt inn 1,1 mill. kroner som statlig medfinansiering av utvidet rutetilbud i sambandet Levanger-Hokstad. Behovet for et utvidet ferjetilbud har falt bort, og tilbudet ble derfor justert ned fra 1. februar 2011 til nivået før 1. mars 2010. Rammen til Nord-Trøndelag fylkeskommune foreslås derfor redusert med 1,1 mill. kroner.

4.6 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

4.6.1 Kommunalt barnevern

Rapporten Kostnadsutvikling i det kommunale barnevernet utgitt av Telemarksforskning på oppdrag fra KS i 2010 viser at det har vært en realøkning i kommunenes totale nettoutgifter til barnevern på 24 pst. fra 2002 til 2009. I samme periode har antall barn med tiltak fra barnevernet økt med 35 pst. Den største veksten har vært i antall nye meldinger og undersøkelsessaker.

For å bidra til at barnevernet over hele landet skal kunne gi rett hjelp tidlig til utsatte barn og unge foreslo regjeringen i statsbudsjettet 2011 å øremerke 240 mill. kroner til en styrking av det kommunale barnevernet. Hoveddelen av bevilgningen skulle gå til nye stillinger, men det kunne også søkes om midler til enkelte andre tiltak som styrker barnevernet lokalt, for eksempel kompetansetiltak. Bevilgningen gir rom for 400 nye stillinger i barneverntjenesten i kommunene. 93 pst. av landets kommuner søkte om midler, og 81 pst. av kommunene har fått tildelt midler. Dette gir en økning i antall ansatte på om lag 12 pst. dersom alle stillingene besettes.

4.6.2 Raskere bosetting av flyktninger i kommunene

Dagens bosettingsordning for flyktninger ble innført i 2002. Det er et mål innenfor ordningen å sikre at alle flyktninger blir bosatt i en kommune innen 6 måneder og at enslige mindreårige blir bosatt innen 3 måneder. Siden ordningen ble innført har det vært vanskelig å innfri disse målene. På denne bakgrunn sendte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i januar 2011 på høring et forslag til endring av bosettingsordningen for flyktninger. Høringsfristen gikk ut den 29. april 2011, og departementet vurderer nå de innspill som er kommet i høringsrunden.

4.6.3 Forslag til endringer i introduksjonsloven

I Prop. 79 L (2010–2011) Endringer i introduksjonsloven og statsborgerloven la Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet fram for Stortinget forslag om å innføre obligatorisk avsluttende prøve i norsk og samfunnskunnskap. Det er viktig at innvandrere dokumenterer sine ferdigheter i norsk og får kunnskap om det norske samfunn. Innføringen av obligatoriske prøver gjør det ekstra viktig at alle sikres tilstrekkelig opplæring til å kunne bestå prøvene. Retten og plikten til opplæring i norsk og samfunnskunnskap foreslås utvidet fra 300 til 600 timer. Det foreslås også å utvide introduksjonsordningen til å gjelde personer som etter samlivsbrudd har fått opphold på grunnlag av mishandling i samlivsforholdet eller fordi ekteskapet ble inngått med tvang. For å styrke kvaliteten i introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap foreslår Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet å innføre statlig tilsyn og plikt til internkontroll med kommunenes oppgaver etter introduksjonsloven.

4.6.4 Intervjuordning

Ved rekruttering til stillinger i staten der det er kvalifiserte søkere med minoritetsbakgrunn, skal minst én innkalles til intervju. Enkelte kommuner har innført tilsvarende intervjuordninger på eget initiativ. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har gitt Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i oppdrag å systematisere erfaringene i kommune-Norge, og på bakgrunn av dette, og i tett samarbeid med KS, arbeide for at kommunene innfører slike ordninger på frivillig basis.

4.7 Helse- og omsorgsdepartementet

4.7.1 Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen er omtalt i kapittel 10.

4.7.2 Omsorgsplan 2015

I St.meld. nr. 25 (2005–2006) Mestring, muligheter og mening la Helse- og omsorgs-departementet fram fem langsiktige strategier og en egen omsorgsplan for å møte framtidens omsorgsutfordringer. Gjennom en avtale mellom Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble Omsorgsplan 2015 utvidet og konkretisert, blant annet med temaene verdighet, kompetanse og aktiv omsorg. Avtalen legger opp til en årlig statusrapportering som en del av kommuneproposisjonen, i tillegg til den behandling spørsmålene vil få i statsbudsjettet.

Omsorgsplanen omfatter en rekke tiltak:

• 12 000 nye årsverk i perioden 2008–2015

• Tilsagnsramme til 12 000 heldøgns omsorgsplasser

• Kompetanseløftet 2015

• Demensplan 2015

Årsverk i pleie- og omsorgstjenesten

Regjeringen hadde ut fra nivået i 2004 et mål om å øke bemanningen i de kommunale omsorgstjenestene med 10 000 årsverk innen utgangen av 2009. For perioden 2004 t.o.m. 2009 viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at personellinnsatsen i denne perioden er økt med om lag 14 800 årsverk. Ureviderte tall for 2010 viser en vekst på om lag 3 300 årsverk.

Om lag 80 pst. av veksten er personell med helse- og sosialfaglig utdanning. Dette har gitt en økning i andelen personell med helse- og sosialfaglig utdanning i helse- og omsorgssektoren fra 66,4 pst. i 2005 til 68,3 pst. i 2009.

Kompetanseløftet 2015

Kompetanseløftet 2015 skal bidra til å sikre omsorgstjenestene tilstrekkelig, kompetent og stabil bemanning gjennom å bidra til 12 000 nye årsverk, å heve det formelle utdanningsnivået, sikre bruttotilgang på om lag 4 500 helsefagarbeidere per år, skape større faglig bredde og styrke veiledning, internopplæring og videreutdanning.

Om lag 6 300 personer gjennomførte grunn-, videre- eller etterutdanninger eller annen opplæring med støtte fra Kompetanseløftet i 2010, og om lag 13 000 er under opplæring i 2011. Tall fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell viser at det i 2010 ble gitt autorisasjon til om lag 3 600 helsefagarbeidere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

Det ble i 2009, 2010 og 2011 gjennomført rekrutteringskampanjer for å øke søkertallet til helsearbeiderfaget og styrke omsorgsyrkets omdømme. For tredje året på rad økte i 2011 tallet på søkere til helse- og sosialfag i videregående opplæring.

Forvaltningen av tilskudd til fagskoleutdanning innen helse- og sosialfag ble fra 1. januar 2010 overført til fylkeskommunene som et ledd i forvaltningsreformen. Undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester har skiftet navn til utviklingssenter for sykehjem og utviklingssenter for hjemmetjeneste. Hovedmålet for utviklingssentrene er å være pådriver for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket. Det ble i 2010 utarbeidet en nasjonal strategi for undervisningssykehjemmene og undervisningshjemmetjenestene for perioden 2011–2015.

Investeringstilskuddet

Husbankens tilskuddsordning til bygging og fornyelse av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 2008 som en del av Omsorgsplan 2015.

Det er lagt til grunn en målsetning om tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015. Fra og med 2011 er fylkesmennenes oppgave med å prioritere hvilke kommuner som skal få investeringstilskudd avviklet. Dette innebærer at alle kommuner som har gode prosjekter kan motta investeringstilskudd innenfor gitte statlige budsjettrammer og kriterier for tilskudd. Husbankens retningslinjer og veileder gir nærmere informasjon om endringer i søknadsprosess på bakgrunn av dette.

Stortinget har etter forslag fra regjeringen vedtatt en økning av den statlige tilskuddsandelen per omsorgsbolig fra 20 pst. til 30 pst. av godkjente anleggskostnader, og fra 30 pst. til 40 pst. av godkjente anleggskostnader for sykehjemsplasser og fellesareal i eksisterende omsorgsboliger, jf. Prop. 65 S (2010–2011). Av hensyn til likebehandling av kommunene er økningen i tilskuddsandelen gitt tilbakevirkende kraft. For kommuner som har fått tilsagn i årene 2008-2010 tar økningen i tilskuddsandelen utgangspunkt i opprinnelig tilsagnsstørrelse.

For tilsagn som gis i 2011 er maksimalsatsen for en sykehjemsplass økt fra om lag 670 000 kroner til om lag 890 000 kroner. Tilsvarende er satsen for en omsorgsbolig økt fra i overkant av 440 000 kroner til om lag 670 000 kroner. Endringene medfører en oppjustering av tilsagnsrammen for 2000 enheter i 2011, fra 1 111 mill. kroner til 1 555 mill. kroner.

Det er åpnet for at kommunene selv kan bestemme hvilke aktører de eventuelt ønsker å samarbeide med ved etablering av heldøgns omsorgsplasser i sykehjem og omsorgsboliger. Dette kan være både ideelle organisasjoner, boligbyggelag og kommersielle aktører. Tilskuddet blir gitt til kommunen som ansvarlig for tjenesten uavhengig av om kommunen selv bygger plassene, eller om kommunen helt eller delvis anskaffer plassene av andre aktører på ordinære forretningsmessige vilkår.

Det er fortsatt et vilkår at omsorgsboligene og sykehjemsplassene skal brukes til personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, og at omsorgsplassene er universelt utformet og tilrettelagt for mennesker med demens og kognitiv svikt. Det legges i denne sammenheng til grunn at nye og moderniserte sykehjem og omsorgsboliger med tilskudd fra Husbanken er tilrettelagt for tilkobling av elektroniske hjelpemidler, kommunikasjons- og varslingssystemer og annen velferdsteknologi.

I 2010 ble det gitt tilsagn til 92 prosjekter med 301 sykehjemsplasser og 647 omsorgsboliger, hvorav om lag 60 pst. gjaldt botilbud til eldre over 67 år og om lag 40 pst. til beboere under 67 år. Om lag 20 pst. av de innvilgede søknadene var knyttet til personer med demens, og 82 pst. av tilsagnene ble gitt til etablering av langtidsplasser.

Det gjøres en løpende vurdering av behovet, og de årlige rammer som gis for ordningen. Regjeringen vil utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det.

Demensplan 2015

Demensplan 2015 skal bidra til å styrke kvaliteten, kompetansen og kapasiteten i tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Planen har tre hovedmål: å øke dagaktivitetstilbudet, legge til rette for flere tilpassede boliger og bidra til økt kunnskap og kompetanse.

Over 9 200 ansatte i 310 kommuner deltar i opplæringsprogrammet Demensomsorgens ABC, for å sikre ansatte økt kunnskap og kompetanse om demens. For å sikre økt kunnskap og bedre tjenester til personer med demens er det etablert tre nye modellutviklingsprogram: miljøbehandling, yngre personer med demens og personer med samisk bakgrunn med demens. Midler til pårørendeskoler ble betydelig styrket i 2011 og vil bidra til at flere kommuner kan etablere pårørendeskoler i 2011 og 2012.

Styrking av dagtilbud til demente

Regjeringen har som mål å innføre en lovfestet plikt til å tilby dagtilbud til demente når tilbudet er bygget videre ut. Målsettingen i Demensplan 2015 er at kommunene innen 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbud til demente.

En kartlegging våren 2007 viste at kun 6,5 pst. av hjemmeboende med demens har et dagaktivitetstilbud.

For å sikre utbygging av dagaktivitetstilbudet, foreslås det å opprette et nytt øremerket tilskudd. Det skal gi rom for at 5000 demente i 2012 kan gis et tilbud om dagaktivitet deler av uken. Årsverkskostnadene knyttet til utvidelse av tilbudet vil inngå som en del av veksten i kommunenes frie inntekter i 2012. Etter endt oppbyggingsperiode skal tilskuddet innlemmes i inntektssystemet til kommunene som frie inntekter. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake med forslag om utforming av tilskuddet i statsbudsjettet for 2012. Midler til videre utbygging av dagaktivtetstilbud til demente i kommunene vurderes i budsjettproposisjonen for det enkelte år.

Nevroplan 2015

Personer med multippel sklerose, cerebral parese, Parkinsons sykdom, hjerneslag, epilepsi og hjerneskader etter ulykker mv. har ofte behov for et langvarig og svært omfattende tjenestetilbud. Denne gruppen tjenestemottakere har hatt den sterkeste veksten i den kommunale omsorgstjenesten de siste årene, men har i motsetning til de andre større tjenestemottakergruppene vært omfattet av handlingsplaner eller reformer. For å løfte fram og synliggjøre personer med nevrologiske lidelser er det under utarbeidelse en egen Nevroplan 2015. Nevroplanen skal bidra til å styrke kompetanse og kvalitet i det kommunale tjenestetilbudet til personer med nevrologiske lidelser.

Der er i 2010 og 2011 bevilget 10 mill. kroner til Nevroplan 2015. Midlene er i hovedsak benyttet til tiltak for økt kunnskap og kompetanse blant pårørende og fagfolk, samt informasjonsarbeid. Nevroplanen vil bygge på de generelle økonomiske virkemidlene knyttet til kommuneøkonomi, fortsatt årsverksvekst i omsorgssektoren, Kompetanseløftet 2015 og Husbankens investeringstilskudd.

Forskrift om verdig eldreomsorg (verdighetsgarantien)

For å sikre at eldre ikke kommer urimelig ut i forhold til den generelle innsatsen i pleie- og omsorgstjenesten har regjeringen utarbeidet en egen forskrift som nærmere spesifiserer kommunenes plikter innenfor eldreomsorgen (verdighetsgarantien). Forskriften gir en beskrivelse av eldreomsorgens verdigrunnlag, samtidig som den angir tiltak det skal legges til rette for i tjenestetilbudet. Kommunene må følge opp og sikre etterlevelsen av verdighetsgarantien. Brudd på regelverket kan påklages til fylkesmannen, og vil kunne være gjenstand for statlig tilsyn. For å styrke de eldres rettigheter er regelverket om klage utformet med sikte på å gjøre det lettere for den enkelte å vurdere om en eventuell klage kan føre fram.

4.7.3 Innovasjon i omsorg

På bakgrunn av St.meld. nr. 7 (2008–2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, oppnevnte regjeringen et utvalg for innovasjon og omsorg. Utvalget skal utrede muligheter og nye løsninger på framtidens omsorgsutfordringer, med vekt på teknologi, boformer, eier- og driftsformer, samt forskning og utvikling. Det er ventet at utvalget vil legge frem sin utredning før sommeren 2011, og regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av utvalgets forslag.

Som en del av Omsorgsplan 2015 vil Helse- og omsorgsdepartementet be Helsedirektoratet utarbeide et faglig grunnlag for implementering av velferdsteknologi i de kommunale omsorgstjenestene og samtidig støtte noen av de initiativ som er tatt for å ta i bruk slik teknologi, blant annet som en del av omsorgsplanarbeidet i Midt-Norge.

4.7.4 Tannhelse

Lov om tannhelsetjenesten er under revisjon. Lovarbeidet omfatter blant annet en vurdering av behovet for harmonisering av tannhelsetjenesteloven i tråd med endringer i lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Andre temaer er fylkeskommunenes ansvar for tannhelsetilbud til befolkningen, samarbeid med øvrig helse- og omsorgstjeneste, ansvar og rolle i utdanning og forskning og rettigheter til nødvendig tannhelsehjelp. Helse- og omsorgsdepartementet tar sikte på å sende utkast til lovendringer på høring i løpet av 2011.

Tilskudd til tannbehandling for rusmisbrukere foreslås fordelt etter kostnadsnøkkelen for den fylkeskommunale tannhelsetjenesten fra 2012, jf. nærmere omtale i kapittel 11.

4.7.5 Brukerstyrt personlig assistanse

Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Her foreslås en videreføring av gjeldende rett for ordningen med brukerstyrt personlig assistanse.

Personer med stort behov for assistanse og som derfor er tildelt et større antall timer omsorgstjenester, vil ofte kunne få dekket sitt behov for og ønske om assistanse bedre hvis de selv får større innflytelse på innrettingen av tjenestene. Helse- og omsorgsdepartementet mener derfor at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse bør bygges ut. Departementet vil framover legge til rette for at kommunene kan bygge dette tilbudet videre ut. Dette er spesielt viktig for at personer med omfattende tjenestebehov skal kunne delta i opplæring og arbeidsliv.

Det er behov for økt kompetanse om ordningen hos mottakere, assistenter og kommunens saksbehandlere. Helse- og omsorgsdepartementet vil derfor vurdere om tilskuddet til opplæring og rekruttering, kapittel 761, post 66, bør legges om for å kunne ivareta dette bedre.

4.7.6 Ny turnusordning for leger

Helse- og omsorgsdepartementet har til vurdering en mulig omlegging av turnustjenesten for leger. I dagens system har staten plikt til å opprette turnusplass for alle leger som melder seg på ordningen når de oppfyller de krav som er satt. Det vurderes å etablere en ny modell med begynnerstillinger for nyutdannede leger. Til grunn for arbeidet ligger forslag og utredning fra Helsedirektoratet og gjennomført høringsrunde. En eventuelt ny modell vil tidligst iverksettes i løpet av høsten 2012.

Til grunn for vurderingen ligger blant annet målsetninger om at en ny modell må ivareta viktige helsepolitiske mål på en tilfredsstillende måte, og være tilpasset framtidige behov i helsetjenesten. Ett av flere sentrale hensyn som blir vurdert, er å sikre fortsatt god legerekruttering til distriktene.

4.7.7 Status for opptrappingsplan for rusfeltet

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet 2011 å forlenge planperioden til Opptrappingsplanen for rusfeltet ut 2012. For å legge til rette for en grundig behandling av regjeringens samlede ruspolitikk i Stortinget vil Helse- og omsorgsdepartementet legge fram en stortingsmelding om rusfeltet i løpet av 2011.

4.7.8 Fordelingsmodellen for tilskuddsmidler til kommuner med fengsel

Ifølge kommunehelsetjenesteloven § 1-3 første ledd skal kommunens helsetjeneste, i de kommuner der det ligger anstalter under kriminalomsorgen, omfatte helsetjenester for innsatte. Det er i dag 43 vertskommuner for i alt 48 fengsler. Vertskommunene får tilskuddsmidler for å ivareta sitt ansvar for primærhelsetjenesten for innsatte ved fengslene. Fylkeskommuner mottar tilskudd for å ivareta tannhelsetjenester for innsatte. Midlene fordeles av Helsedirektoratet. En arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet har vurdert fordelingsmodellen for tilskuddsmidlene til kommunene. Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere behovet for endringer av tilskuddet. Eventuelle endringer i fordelingen av tilskuddsmidler til kommuner og fylkeskommuner vil bli drøftet med berørte aktører, blant annet gjennom konsultasjonsordningen.

4.8 Arbeidsdepartementet

4.8.1 Kvalifiseringsprogrammet

Kvalifiseringsprogrammet med tilhørende kvalifiseringsstønad ble innført fra 1. november 2007. Et hovedmål med ordningen er å redusere bruken av sosialhjelp som langtidsytelse gjennom å bidra til at flere i målgruppen kommer i arbeid. Forvaltningen av programmet er et kommunalt ansvar, som skal utøves av de lokale NAV-kontorene. Alle kommuner har fra 1. januar 2010 hatt plikt til å tilby kvalifiseringsprogram, og ved utgangen av 2010 var det om lag 8 800 deltakere i programmet.

Bevilgningen til dekning av kommunale merkostnader til kvalifiseringsprogrammet er fra 2011 innlemmet i rammetilskuddet til kommunene (kapittel 571 Rammetilskudd til kommunene, post 60 Innbyggertilskudd). Det innlemmede beløpet er i 2011 gitt en særskilt fordeling i inntektssystemet (tabell C). Regjeringen foreslår at midlene også i 2012 gis en særskilt fordeling.

4.8.2 Pensjonsreformen og endringer i levealdersforutsetninger – konsekvenser for kommunesektoren

Stortinget vedtok i juni 2010 tilpasninger i offentlige tjenestepensjonsordninger til pensjonsreformen (Prop. 107 L (2009–2010)). Regelendringene som følge av pensjonsreformen vil isolert sett medføre reduserte kostnader for de kommunale pensjonsordningene på grunn av ny regulering (lønnsveksten fratrukket 0,75 pst.) og levealdersjustering. Forslagene i Prop. 107 L (2009–2010) omfattet de årskullene som skal beholde opptjenings- og beregningsreglene i folketrygdens alderspensjon før pensjonsreformen, det vil si årskull til og med 1953-kullet.

I de kommunale pensjonsordningene benyttes det levealdersforutsetninger utarbeidet i 2005 for beregning av pensjonsforpliktelser. Disse levealdersforutsetningene tar ikke i tilstrekkelig grad høyde for økningen i levealder. Leverandørene av kommunale tjenestepensjoner gjennomgår nå i fellesskap disse forutsetningene. Oppdateringen av levealdersforutsetningene vil isolert sett innebære kostnadsøkninger for de kommunale pensjonsordningene.

I kommuneproposisjonen 2011 ble det varslet at konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og nye levealdersforutsetninger ville bli vurdert i kommuneproposisjonen for 2012. For at konsekvensene av pensjonsreformen for de kommunale pensjonsordningene skal kunne vurderes fullt ut, kreves det at nytt regelverk for alle årskull er fastsatt. Nytt regelverk for årskull fra og med 1954-kullet vil ikke være på plass i tide til at dette kan tas hensyn til i arbeidet med kommuneopplegget for 2012. Arbeidet som pågår mellom leverandørene av kommunale pensjoner om nye levealdersforutsetninger tar samtidig lenger tid enn tidligere antatt. På denne bakgrunn utsettes den varslede vurderingen av konsekvensene for kommunesektoren av pensjonsreformen og endringer i levealdersforutsetningene. Regjeringen tar sikte på å komme tilbake til spørsmålet i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2013.

4.9 Justis- og politidepartementet

4.9.1 Vergemålsreformen

Stortinget vedtok våren 2010 ny vergemålslov. Loven innebærer at dagens overformynderier i kommunene skal avvikles og at ny lokal vergemålsmyndighet blir fylkesmennene i det enkelte fylke. Også kommunenes finansieringsansvar for verger og vergemålsoppgavene vil bli overført til staten.

Utkast til forskrifter til vergemålsloven er på høring våren 2011. Tidspunkt for ikrafttredelse av den nye loven er ikke fastlagt. Justis- og politidepartementet har i eget brev til kommunene av 4. februar 2011 varslet at ny vergemålsordning ikke vil tre i kraft fra 1. januar 2012 og at kommunene derfor må forberede seg på å ha ansvaret for overformynderiene også etter 31. desember 2011.

Samtidig har Justis- og politidepartementet i brev til fylkesmennene bedt disse innlede en dialog med kommunene for å etablere det samarbeidet som blir nødvendig for en vellykket overføring av vergemålsoppgavene og vergemålssakene fra kommunene til fylkesmennene. I utkastet til forskrifter til vergemålsloven forslås egne overgangsbestemmelser for oppgaveoverføringen fra kommunene til fylkesmennene.

Informasjon om reformen legges også løpende ut på www.regjeringen.no/jd.

4.9.2 Endringer i politiloven § 14

Ved lov 17. desember 2010 nr. 87 fikk politiloven § 14 et nytt tredje ledd som fastslår at kommunale vedtekter om renhold og vintervedlikehold av fortau kan håndheves av kommunen eller personer utpekt av kommunen. Ved overtredelse av slike kommunale vedtekter kan kommunen, eller dens utpekte, ilegge overtredelsesgebyr.

Lovendringen er ment å bidra til at renholds- og vintervedlikeholdsreglene i politiloven i større grad etterleves. Ordningen er frivillig, slik at kommunene selv kan bestemme om de vil gjøre bruk av muligheten lovendringen åpner for. Kommunal håndhevelse har vært gjennomført som en prøveordning i Oslo, Bergen og Trondheim de siste årene. Prøveordningen har vært vellykket, og det er derfor grunn til å tro at ordningen vil bli innført flere steder.

Ordningen skal ikke svekke rettssikkerheten eller føre til store forskjeller i gjennomføringen av ordningen i de ulike kommunene. Lovendringen trer derfor ikke i kraft før Justisdepartementet har utarbeidet en sentral forskrift som vil sikre både ensartethet og forutsigbarhet. Departementet viste i Prop. 163 L (2009–2010) Endringar i politilova m.m. til at forskriften bør regulere forhold av betydning for vurderingen av om gebyr skal ilegges, om gebyrets størrelse, herunder om satsene skal differensieres, klageordninger m.m. Det tas sikte på ikrafttredelse fra 2012.

4.10 Kommunal- og regionaldepartementet

4.10.1 Korrigering av rammetilskuddet som følge av nytt regelverk for bostøtte

Ved utvidelsen av bostøtten i 2009 ble det anslått at den nye bostøtten ville gi innsparinger på kommunenes budsjetter til sosialhjelp og kommunal bostøtte på om lag 30 pst. av kostnaden. Av den grunn har det blitt foretatt uttrekk fra rammetilskuddet til kommunene i 2009, 2010 og 2011 på henholdsvis 90, 150 og 45,2 mill. kroner. Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) ferdigstilte våren 2011 en evaluering av det kommunale finansieringsbidraget. Departementet tar sikte på å komme tilbake til saken i statsbudsjettet for 2012.

4.10.2 Bygningspolitikk

Ny byggesaksdel av plan- og bygningsloven med forskrifter trådte i kraft 1. juli 2010. Bedre kvalitet i byggverk er sentralt i det nye regelverket, og det stilles krav til økt uavhengig kontroll og en styrking av kommunenes tilsyn. Nye forskrifter stiller skjerpede krav til tilgjengelighet og universell utforming for nye tiltak. Det er også gitt nye krav til miljø og energibruk samt regler om et nytt overtredelsesgebyr.

For eksisterende bygg som er rettet mot allmennheten er det i ny lov gitt hjemmel til å innføre forskrifter om at bestemte bygningstyper eller tiltak skal oppgraderes til å være universelt utformet innen fastsatte tidsfrister. Det er forutsatt en gradvis og prioritert tilnærming til slik oppgradering. Det er ikke besluttet at det skal gis forskrift om oppgradering etter plan- og bygningsloven.

Kommunal- og regionaldepartementet arbeider med en melding til Stortinget om bygningspolitikken. Bakgrunnen er behovet for en helhetlig gjennomgang av virkemidler, tiltak og erfaringer for å utvikle en framtidsrettet bygningspolitikk. Bærekraftig kvalitet i ny og eksisterende bebyggelse, effektive byggeprosesser, det offentlige som forbilde og kunnskap og utvikling i byggsektoren, vil være blant temaene som blir drøftet i meldingen.

4.10.3 Offentlig utvalg om den sosiale boligpolitikken

Et offentlig utvalg gjennomgår den sosiale boligpolitikken. Utvalget skal legge fram sin utredning i juni 2011. Det tas sikte på å følge opp utvalgets utredning med en egen stortingsmelding om sosial boligpolitikk.

4.10.4 Nedvekting av kriteriet for psykisk utviklingshemmede i inntektssystemet – konsekvenser for tilskuddet til ressurskrevende tjenester

Fra 2011 er det foretatt endringer i inntektssystemet for kommunene som vil påvirke toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester. Ved beregning av netto lønnsutgifter, som er grunnlaget for utmåling av kompensasjonen til kommunene, trekkes det fra verdien av kriteriene for psykisk utviklingshemmede under 16 år og psykisk utviklingshemmede 16 år og over. Fra og med 2011 er kriteriet for psykisk utviklingshemmede under 16 år falt bort, og kriteriet for psykisk utviklingshemmede 16 år og over er vektet ned i inntektssystemet. Isolert sett vil dette føre til at kommunene vil få kompensert et høyere beløp enn tidligere i toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester når de i 2012 skal søke om refusjon for en andel av netto lønnsutgifter for 2011. Med utgangspunkt i utgiftene i toppfinansieringsordningen for 2010, er effekten av den økte kompensasjonen beregnet til om lag 250 mill. kroner. Denne inntektsøkningen for kommunene vil i 2012 bli motsvart av en tilsvarende reduksjon i rammeoverføringene til kommunene. Regjeringen vil komme tilbake til en oppdatert beregning i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

4.10.5 Pensjonskostnader i kommunesektoren – endring i amortiseringsreglene for premieavvik

I regnskapet til kommuner og fylkeskommuner utgiftsføres årets pensjonspremier. I tillegg beregnes årets premieavvik, som er lik differansen mellom pensjonspremien som betales inn til pensjonsordningene, og årets regnskapsmessig beregnede netto pensjonskostnad. Årets premieavvik føres til utgift eller inntekt avhengig av fortegnet på premieavviket. Dersom årets premie er høyere enn beregnet kostnad, skal premieavviket inntektsføres (og vice versa). Regnskapsreglene innebærer dermed at det er årets nettopensjonskostnad som har resultateffekt i kommuneregnskapet. I tillegg kommer resultateffekten knyttet til at tidligere års premieavvik skal amortiseres, som innebærer at tidligere års inntektsførte (eller utgiftsførte) premieavvik utgiftsføres (eller inntektsføres). Denne amortiseringen skjer i dag over 15 år. Et mindretall av kommunene og fylkeskommunene benytter seg i dag av muligheten til å amortisere premieavvik over ett år. Den samlede årlige veksten i pensjonskostnadene vil dermed være summen av veksten i netto pensjonskostnad og veksten i amortiseringskostnadene.

Departementet vil våren 2011 sende på høring et forslag om at amortiseringstiden for årlige premieavvik skal kortes ned fra 15 til 10 år. Det vil bli foreslått at dette skal tre i kraft fra regnskapsåret 2012, med virkning for premieavvik oppstått i 2011 og senere. En nedkorting av amortiseringstiden vil bidra til at premieavvik oppstått i 2011 og senere vil bli bygget ned noe raskere enn etter dagens 15-års regel. Den økonomiske betydningen som dette vil ha på de samlede amortiseringskostnadene fra 2012 vil avhenge av fortegnet og størrelsen på premieavviket i det enkelte år fra 2011 og framover. Forslaget innebærer at premieavvik fra perioden 2002 til 2010 fortsatt skal amortiseres etter gjeldende regler. Amortiseringskostnadene knyttet til premieavvik oppstått i denne perioden vil dermed ikke bli påvirket av forslaget. Forslaget innebærer ikke endringer i muligheten til å amortisere premieavvik over ett år.

Departementet vil også sende på høring et forslag til hvordan virkningene av regelendringene knyttet til pensjonsreformen og effekten av endringer i levealdersforutsetningene skal implementeres i regnskapene til kommuner og fylkeskommuner.

4.11 Kulturdepartementet

4.11.1 Spillemidler til idrettsformål/idrettsanlegg

En departementsoppnevnt gruppe har gjennomgått kriteriene for fordeling av spillemidler til idrettsformål til fylkeskommunene, som igjen viderefordeler spillemidlene til ordinære idrettsanlegg i kommunene. Arbeidsgruppens rapport ble sendt på bred høring blant annet til alle kommuner og fylkeskommuner med høringsfrist til 1. mai 2010. Kulturdepartementet tar sikte på å legge fram en sak om fordelingskriteriene i løpet av 2011.

4.12 Landbruks- og matdepartementet

4.12.1 Veterinærvakt

Det ble 17. desember 2010 fastsatt forskrifter om midlertidig unntak fra konkurranseloven for klinisk veterinærvakt. Unntaket gjelder til 30. juni 2012. Unntaket gjør det mulig for veterinærene å samarbeide om sentrale avtaler med KS om priser og vilkår ved levering av veterinære vakttjenester. De berørte departementene ser behov for en gjennomgang av rammene for organisering av de veterinære vakttjenestene før en finner fram til en mer permanent løsning for hvordan organisering av veterinærvakt skal håndteres etter konkurranseloven. Det gjelder blant annet utforming av statens tilskudd til kommunene til dette formål. En opphevelse av unntaket vil kunne ha betydning for hvordan kommunene skal ivareta sitt ansvar for at det foreligger veterinærvaktordninger.

5 Konsultasjonsordningen

5.1 Om ordningen

Konsultasjonsordningen er regjeringens hovedarena for formell dialog med kommunesektoren representert ved KS (kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon). Ordningen legger til rette for en samordnet diskusjon om makroøkonomiske forhold og enkeltsaker i det økonomiske opplegget for kommunesektoren i statsbudsjettet. Hovedformålet med ordningen er å komme til enighet om hva som kan oppnås innenfor kommunesektorens inntektsrammer. Et annet mål er å redusere bruken av sterke statlige styringsvirkemidler ved at staten og kommunesektoren blir enige om prioriteringer knyttet til bruk av kommunesektorens ressurser. Ordningen har bidratt til bedre kontakt mellom KS og staten, og større grad av enighet om situasjonsbeskrivelsen for kommunesektoren.

Kommunal- og regionaldepartementet har ansvaret for å koordinere ordningen. Det er fire, faste politiske plenumsmøter i året. I tillegg omfatter ordningen både politisk og administrativ dialog mellom det enkelte departement og KS gjennom året. Sentralt i dialogen er bilaterale samarbeidsavtaler mellom departementene og KS på enkeltsektorer, og involvering av KS i kostnadsberegninger av statlig initierte reformer.

Regjeringen og KS vurderer løpende hvordan det best kan legges til rette for en velfungerende ordning, og det er etter innspill fra KS gjort en vurdering av innretningen av ordningen våren 2011. KS har blant annet bedt om mer politisk diskusjon om enkeltsaker gjennom flere bilaterale møter med departementene på statsrådsnivå. Regjeringen har vurdert hvordan forslaget kan følges opp og et alternativt forslag ble presentert for KS i det 2. konsultasjonsmøtet i slutten av april år. KS vil etter planen gi en tilbakemelding til regjeringen før sommeren.

Involvering av KS i kostnadsberegninger

I 2007 ble det innført rutiner for å involvere KS i kostnadsberegninger av statlig initierte reformer. Rutinene skal bidra til at det utarbeides et best mulig beslutningsgrunnlag for regjeringen og Stortinget. Disse prosessene skal ikke redusere regjeringens mulighet til å foreta helhetlige vurderinger og prioriteringer, men sikre at KS trekkes inn uten at det gis innsyn i fortrolig budsjettarbeid og prioriteringsdiskusjoner. Det pågår per mai 2011 dialog om fire saker. Involvering av KS i kostnadsberegning av samhandlingsreformen er nylig avsluttet og ble oppsummert i materialet til det 2. konsultasjonsmøtet som ble avholdt 29. april.

Bilaterale avtaler

Bilaterale avtaler inngår som virkemiddel i statens samlede styring av kommunesektoren. De inngåtte avtalene i konsultasjonsordningen mellom ett eller flere departementer og KS kan deles inn i tre hovedkategorier: avtaler om kvalitetsutvikling, avtaler om samfunnsutvikling og avtaler om samhandling mellom forvaltningsnivåene. Departementene og KS har per mai 2011 fire gjeldende bilaterale avtaler. Det pågår videre prosesser knyttet til reforhandling av to avtaler.

Tema for gjeldende avtaler er:

• styrket samarbeid mellom Arbeids- og velferdsetaten og utdanningsmyndighetene i kommuner og fylkeskommuner

• kvalitetsutvikling innen pleie- og omsorgssektoren

• samhandling på helse- og omsorgsområdet

• landbruks- og næringsutvikling

Det pågår prosesser på følgende områder:

• barnevern (reforhandling)

• boligsosialt arbeid (reforhandling)

Det vurderes også om partene skal inngå en ny avtale på kunnskapsområdet og en ny rammeavtale om NAV. Tidligere rammeavtale om NAV gikk ut ved årsskiftet 2009/2010.

Avtalen om bosetting av flyktninger og etablering/nedleggelse av mottak og omsorgssentre gikk ut ved årsskiftet 2010/2011, men vil vurderes reforhandlet i lys av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag om ny bosettingsordning for flyktninger, som har vært på offentlig høring og som er til vurdering i departementet.

Utredning om bilaterale avtaler

Kommunal- og regionaldepartementet utlyste i 2010 et utredningsprosjekt for å innhente mer kunnskap om erfaringer med og effekter knyttet til bruk av bilaterale avtaler. Departementet fikk imidlertid ikke inn tilbud. Departementet tar sikte på å lyse ut prosjektet på nytt i løpet av 2011. Oppdraget vil bli utvidet til en bredere studie av bruk av avtaler mellom staten og kommunesektoren, herunder bilaterale avtaler i konsultasjonsordningen.

Les mer om konsultasjonsordningen, referater og møtedokumenter på departementets nettsider på www.regjeringen.no/krd.

6 Bruken av nynorsk i kommunane

Det overordna målet for ein strategisk språkpolitikk er å sikre det norske språket sin posisjon som eit fullverdig og samfunnsberande språk i Noreg, jf. St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. For å få til eit meir systematisk arbeid for å styrkje nynorsk språk og den nynorske skriftkulturen på brei basis, er det m.a. naudsynt å rette merksemda mot språk og språkbruk i kommunar og fylkeskommunar.

Både som lokaldemokratisk arena og som leverandør av velferdstenester, er kommunesektoren ein stor språkbrukar. Det språket kommunane nyttar i den skriftlege kommunikasjonen sin med innbyggjarane, kan vere med på å avgjere korleis demokratiet og det offentlege velferdstilbodet fungerer. For mange kommunar kan administrasjonsspråket tene som ein identitetsskapande faktor og bidra til å gje eit lokalsamfunn eller ein region profil og særpreg. Særleg i mange distriktskommunar er det klart at bruk av nynorsk som administrasjonsmål ofte kan fungere på denne måten. Samstundes veit vi at nynorsk som levande bruksspråk både på landbasis og i randsonene av det nynorske kjerneområdet er utsett for eit vedvarande press frå bokmål som det dominerande nasjonale fleirtalsmålet. Også innanfor det nynorske kjerneområdet gjer det seg gjeldande eit slikt press i større eller mindre grad.

På bakgrunn av dette trengst det eit meir systematisk arbeid for å styrkje det nynorske administrasjonsmålet i kommunesektoren og for å skape større medvit om den funksjonen den nynorske skriftkulturen kan ha som lokalt og regionalt identitetsuttrykk, og som eit element i å forme kommunen sitt omdømme både ovanfor eigne innbyggjarar og ovanfor omverda. Det er difor om å gjere å fremje ein funksjonell nynorsk målbruk på ulike kommunale arenaer, m.a. i det kommunale plansystemet, som opplæringsmål i skulen, som bruksmål i barnehagane og så langt det er råd som undervisnings- og opplæringsmål i den norskopplæringa for innvandrarar som kommunane har ansvaret for å gjennomføre.

Etter føresegna i § 5 i Lov om målbruk i offentleg teneste, kan kommunar og fylkeskommunar gjere vedtak om å krevje nynorsk i alle skriv frå statlege styresmakter til kommunen. Slike vedtak er gjort i 114 kommunar. Tilsvarande vedtak har også tre av fylkeskommunane gjort, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Oversikt over målvedtaka finst i forskrift om målvedtak i kommunar og fylkeskommunar på www.lovdata.no. I kommuneproposisjonen for 2009 refererte departementet dei viktigaste resultata frå ei spørjeundersøking i 2006 om bruken av nynorsk i nynorskkommunane.

Ei ny undersøking om målbruken i nynorskkommunar blei gjort av Språkrådet, Landssamanslutninga av nynorskkommunar og Nynorsk kultursentrum frå desember 2010 til februar 2011. Føremålet med undersøkinga var å kartleggje dei språklege behova til kommunar der nynorsk er eit sentralt bruksspråk. Undersøkinga viser m.a. at vel 60 pst. av kommunane set språkkrav i utlysingar, omkring 40 pst. gjev innvandrarar opplæring på bokmål, og omkring 55 pst. driv språkstimulering i barnehagane i samsvar med det som er opplæringsmål i skulekrinsane. I 23 pst. av nynorskkommunane er språkpolitiske tiltak ein del av planverket i kommunen.

I 2009 etablerte Kommunal- og regionaldepartementet ein eigen nynorskpris til kommunar som har gjort ein innsats for å fremje, vidareutvikle og vedlikehalde nynorsk som målform i kommunen. Kommunane blei vurderte etter følgjande kriterium: Kommunal informasjon og heimeside, bruk av nynorsk i kommunale planar og målbruksplanar, kor aktiv kommunen er i å nytte nynorsk i lokalt kulturarbeid, aktiv bruk av nynorsk i skular, barnehagar og anna arbeid for barn og unge, og eventuelle kvalitetssikringstiltak for å sikre godt språk i kommunen. Seljord kommune vann prisen på 100 000 kroner i 2010 mellom anna fordi dei er i tet nasjonalt når det gjeld språkarbeid med og for barn. Dei har laga ein plan og eit lokalt verktøy for språkstimulering i barnehagane og for lese- og skriveopplæring i grunnskulen. Seljord kommune ligg i eit tradisjonelt nynorskfylke, men der nynorsken mange stader likevel er under press. Kommunal- og regionaldepartementet vil også i 2011 dele ut denne prisen på 100 000 kroner til beste nynorskkommune. Departementet vil kome attende til dette i ei eiga utlysing som informerer om kriteria for å få prisen, søknadsfristar med vidare.