5 Høringen

Samferdselsdepartementet sendte 8. oktober 2012 høringsbrev til 64 høringsinstanser med høringsfrist 22. november 2012. Høringsbrevet inneholdt forslag til klargjøring av hjemmelen for tidsavgrensede miljøfartsgrenser, for eksempel for en vintersesong, og forslag til et differensiert reaksjonssystem for overtredelse av slike fartsgrenser. Forslaget til et differensiert reaksjonssystem innebar at miljøfartsgrensen skal danne utgangspunktet for hovedreaksjonen, normalt forenklet forelegg, mens den ”ordinære” fartsgrensen på vegen skal danne grunnlaget for tilleggsreaksjonene tap av førerrett og prikkbelastning. Høringsbrevet, som ble utarbeidet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet, ble sendt til følgende instanser:

• Departementene

• Domstolsadministrasjonen

• Helsedirektoratet

• Klima- og forurensningsdirektoratet

• Nasjonalt Folkehelseinstitutt

• Politidirektoratet

• Oslo Politidistrikt

• Bergen kommune

• Bærum kommune

• Drammen kommune

• Kristiansand kommune

• Oslo kommune

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sivilombudsmannen

• Statens havarikommisjon for transport

• Stavanger kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Utrykningspolitiet

• Vegdirektoratet

• Bellona

• Bilimportørenes Landsforening

• Den norske advokatforening

• Den norske dommerforening

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon

• Kommunenes Sentralforbund

• Kongelig Norsk Automobilklub

• Landsforeningen for trafikkskadde

• Landsorganisasjonen i Norge

• Motorførernes Avholdsforbund

• Naturvernforbundet

• Norges Automobilforbund

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Taxiforbund

• Norges Turbileierforbund

• Norsk Bilsportforbund

• Norsk Motorcykkel Union

• Norsk Trafikkmedisinsk Forening

• Norsk Transportarbeiderforbund

• NHO Transport

• Opplysningsrådet for vegtrafikken

• Politiembetsmennenes Landsforening

• Politiets Fellesforbund

• Trafikkforum

• Transportbedriftenes Landsforening

• Trygg Trafikk

• Yrkestrafikkforbundet

26 av høringsinstansene har avgitt uttalelse:

• Arbeidsdepartementet

• Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

• Forsknings-, administrasjon og kirkedepartementet

• Forsvarsdepartementet

• Helse- og omsorgsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Kunnskapsdepartementet

• Landbruks- og matdepartementet

• Nærings- og handelsdepartementet

• Utenriksdepartementet

• Bergen kommune v/byrådet

• Domstolsadministrasjonen

• Helsedirektoratet

• Klima- og forurensningsdirektoratet

• Nasjonalt folkehelseinstitutt

• Politidirektoratet

• Oslo Politidistrikt

• Utrykningspolitiet

• Kongelig Norsk Automobilklub

• Landsorganisasjonen i Norge

• Norges Astma- og Allergiforbund

• Norges Automobilforbund

• Norges Lastebileier-Forbund

• Norges Taxiforbund

• Riksadvokaten

• Vegdirektoratet

Nesten alle høringsinstansene som har uttalt seg til forslaget om å klargjøre hjemmelen for miljøfartsgrenser, er enten positive til forslaget eller har ikke merknader til det. Norges Taxiforbund, Norges Lastebileier-Forbund, Norges Astma- og Allergiforbund, Norges Automobilforbund og Landsorganisasjonen er blant de høringsinstanser som støtter en klargjøring.

Helse- og omsorgsdepartementet påpeker at hensynet til befolkningens helse burde vært synliggjort bedre i forslaget. Departementet viser til at luftforurensning har sammenheng med mange forskjellige uønskede helseeffekter, som sykdommer i luftveis- og hjerte-/karsystemet og død. Departementet mener videre at klargjøringen fremstår som unødvendig, ut i fra gjeldende rett.

Oslo Politidistrikt påpeker at verken vegtrafikkloven § 7 annet ledd eller § 6 femte ledd i dag gir hjemmel for miljøfartsgrensen i Oslo, mens Vegdirektoratet påpeker at klargjøring kun bør skje i skiltforskriften. Riksadvokaten mener forslaget om å klargjøre hjemmelen i vegtrafikkloven § 6 tredje ledd ikke avklarer rettsusikkerheten for den tidsavgrensede miljøfartsgrensen. Riksadvokaten forslår derfor at følgende passuss tas inn i forslaget: ”… for bestemt eller ubestemt tid”. Dette forslaget støttes av Politidirektoratet. Riksadvokaten anmoder også Samferdselsdepartementet om å vurdere om det faktisk er behov for å beholde vegtrafikkloven § 6 femte ledd etter dette.

Justis- og beredskapsdepartementet mener forslaget synes å utelukke helårige miljøfartsgrenser, noe departementet mener det neppe er grunn til.

De fleste høringsinstansene som kommenterer forslaget om et differensiert reaksjonssystem for miljøfartsgrenser, er imot det. Riksadvokaten, Politidirektoratet, Utrykningspolitiet, Oslo Politidistrikt, Helse- og omsorgsdepartementet, Klima- og forurensningsdirektoratet og Vegdirektoratet er blant disse høringsinstansene.

Riksadvokaten fraråder mildere førerkortreaksjoner for overtredelse av miljøfartsgrenser, med henvisning til mer overordnede og prinsipielle synspunkter på sanksjoner ved straffbare trafikkovertredelser, hensynet til likebehandling og behovet for en hensiktsmessig og effektiv ordning. Riksadvokaten mener at: ”… hensynet til allmennprevensjon – respekten for fartsgrensen blant motorvognførerne – og til at reaksjonen for lik overtredelse bør være den samme – tilsier at det ikke sondres mellom overtredelser av ordinære fartsgrenser og miljøfartsgrenser”. Riksadvokaten mener forslaget om et differensiert system kan skape en oppfatning om at overtredelse av miljøfartsgrenser er mindre alvorlig og at det ikke gagner trafikksikkerheten om bilførere respekterer forskjellige fartsgrenser ulikt. Riksadvokaten viser også til at miljøfartsgrensen i Oslo har bidratt til trafikksikkerheten. Riksadvokaten mener for øvrig at det ikke er nødvendig å endre vegtrafikkloven § 33 nr. 1 om tap av førerett for å innordne miljøfartsgrensen i det ordinære systemet for tilleggsreaksjoner, fordi bestemmelsen allerede i dag gir hjemmel for tap av førerrett av hensyn til trafikksikkerheten og allmenne hensyn. På den annen side foreslår Riksadvokaten at vegtrafikkloven § 33 nr. 2 om prikkbelastning bør endres med passussen: ”eller allmenne hensyn”, slik at det blir samsvar mellom de nevnte paragrafer. Politidirektoratet støtter Riksadvokatens høringskommentar på at det ikke bør innføres mildere førerkortreaksjoner på overtredelse av miljøfartsgrenser. Politidirektoratet, Utrykningspolitiet og Oslo Politidistrikt fremhever også at forslaget om et differensiert reaksjonssystem vil bli komplisert og lite praktikabelt. Helse- og omsorgsdepartementet og Vegdirektoratet fremhever også at prinsippet om at en fartsgrense er en fartsgrense, tilsier et felles sanksjonssystem for ikke å undergrave respekten for fartsgrenser som sådan.

Norges Automobilforbund og Utrykningspolitiet mener begge at forslaget om et differensiert reaksjonssystem bør utredes nærmere, henholdsvis fordi forslaget kan svekke respekten for trafikkreglene og fordi forslaget bryter mot det ordinære sanksjonsmønsteret.

Justis- og beredskapsdepartementet, Norges Taxiforbund og Utrykningspolitiet fremhever at fartsgrenseskiltene på miljøfartsstrekningene må ha underskilt med informasjon også om ordinær fartsgrense på stedet. Justis- og beredskapsdepartementet viser her til at den ordinære fartsgrensen vil ha betydning for tilleggsreaksjonene tap av førerrett og prikkbelastning, mens Utrykningspolitiet viser til at underskilt er viktig for at det ikke stilles tvil om skyldkravet.

Norges Lastebileier-Forbund og Oslo Politidistrikt mener Samferdselsdepartementet bør innføre variable og ikke faste miljøfartsgrenser. Kongelig Norsk Automobilklub er av samme oppfatning og fremhever at miljøfartsgrensen bare må gjelde når forurensningsforskriften overskrides. Norges Automobilforbund kan bare støtte en variabel miljøfartsgrense for tunge kjøretøy, dersom miljøfartsgrensen skal gjeninnføres. Norges Automobilforbund fremhever at miljøfartsgrensen ikke er samfunnsøkonomisk lønnsom, jf. nærmere orientering i pkt. 6.5. Helsedirektoratet mener at hensynet til trafikksikkerheten taler for permanent skilting av slike tidsbegrensede miljøfartsgrenser, som for eksempel varer en vintersesong.