2 Generelt om avtalen

NEFAB-avtalen etablerer et rammeverk for samarbeid om en funksjonell luftromsblokk som skal tilfredsstille kravene i SES-regelverket. Avtalen skal muliggjøre realisering av hovedmålsettingene om økt sikkerhet, kapasitet, bærekraftig utvikling og kostnadseffektivisering i lufttrafikken. Avtalen inneholder bestemmelser om samarbeidsområder, styring av NEFAB, bruk og organisering av luftrommet, yting av og tilsyn med flysikringstjenester, avgifter, ytelsesplaner, erstatningsansvar og institusjonelle bestemmelser.

Gjennom avtalen opprettes NEFAB-rådet hvor representanter fra Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet vil delta. Det opprettes også flere fagkomiteer (komité av nasjonale tilsynsmyndigheter, sivil-militær komité, finans- og ytelseskomité), samt et rådgivende organ der myndigheter og tjenesteutøvere møtes. Vedtak i råd og komiteer fattes ved konsensus.

Samarbeidet i NEFAB vil videreutvikles og konkretiseres gjennom beslutninger i NEFAB-rådet. Det vil være betydelig handlingsrom for å finne løsninger som er akseptable, hensiktsmessige og som i tilstrekkelig grad bidrar til måloppnåelse. Siden beslutninger i NEFAB-rådet krever enstemmighet, er det gjennom statenes opptreden i rådet at et integrerende samarbeid i samsvar med målsettingene i SES-regelverket og NEFAB-avtalen kan realiseres. Samarbeidsplanene vil være under kontinuerlig utvikling, og vil påvirkes av kravene som stilles gjennom ytelsesregimet i SES-regelverket.

Hvorvidt NEFAB-samarbeidet vil føre til ytelsesforbedringer og oppfylle formålet med opprettelse av luftromsblokker, vil også avhenge av ytelsesstyringen. Både tilsynsmyndighetene, som vil lede arbeidet med å utvikle fremtidige ytelseskrav, så vel som tjenesteyterne, vil måtte bidra. De deltagende statene i NEFAB-samarbeidet har i siste instans ansvaret for at samarbeidet mellom tjenesteyterne utvikler seg i samsvar med målsettingene med NEFAB-avtalen, og at statenes legitime interesser ivaretas.

Etableringen av NEFAB innebærer ikke at Norge binder seg til bestemte løsninger når det gjelder fremtidig utvikling av infrastruktur, slik som antallet kontrollsentraler, eventuell konkurranseutsetting av tårntjenester, flyværtjenestene eller organisering av lufttrafikktjenesten. Avgjørende for hvilke løsninger som velges på sikt vil være om løsningen muliggjør kostnadseffektiv tjenesteyting for NEFAB-området sett under ett, samtidig som øvrige ytelsesmål oppfylles. Ytelsesregimet vil også fungere som en pådriver for å gjennomføre de mest hensiktsmessige løsningene. Legitime nasjonale interesser, som fundamentale forsvars- og beredskapshensyn eller andre politiske hensyn, vil likevel sette skranker for hvilke løsninger statene vil ønske å gjennomføre.