4 Bakgrunn
Forberedelsene til NEFAB-samarbeidet startet i 2008. Arbeidet ble initiert ved et samarbeid mellom Avinor og motsvarende tjenesteytere i øvrige nordiske stater om utredning av grunnlaget for et luftromssamarbeid (funksjonell luftromsblokk). Arbeidet har gjennomgått flere faser og munnet ut i en revidert mulighetsstudie i august 2011, utført av Avinor og statlige utøvere av flysikringstjenester i Finland, Estland og Latvia, og deretter evaluert av de respektive nasjonale tilsynsmyndigheter.
Opprinnelig deltok også Sverige, Danmark og Island i forhandlingene. Disse statene trakk seg imidlertid fra samarbeidet i løpet av 2011. Sverige og Danmark ønsket føringer for samarbeidet mot løsninger som de allerede hadde blitt enige om seg i mellom, blant annet krav om større grad av integrering mellom tjenesteyterne enn de andre statene var innforstått med. Island trakk seg ut på grunn av usikkerhet om rammevilkårene for deltakelse i SES-regelverket, blant annet konsekvensene for de særskilte ordningene som gjelder for det nord-atlantiske luftrommet som Island er en del av. Sverige og Danmark påbegynte i 2009 forhandlinger om en egen luftromsblokk som ble formelt etablert i 2010. Island inngår for tiden ikke i noen luftromsblokk.
Sverige og Danmarks valg om å trekke seg fra NEFAB-forhandlingene satte Norge i en vanskelig situasjon på grunn av de betydelige trafikkstrømmene til/fra Norge som går gjennom eller til/fra disse statene. Den reviderte mulighetsstudien fra august 2011 viste imidlertid at en funksjonell luftromsblokk bestående av Estland, Finland, Latvia og Norge like fullt var fordelaktig og oppfylte kravene i SES-regelverket. Forhandlingsmandat til statsavtalen ble innhentet sommeren 2011 etter at Danmark og Sverige hadde trukket seg fra samarbeidet. Avtalen ble fremforhandlet i løpet av høsten 2011. Fra norsk side deltok representanter fra Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet direkte i forhandlingene, mens øvrige berørte departementer ble konsultert underveis. Etter behandling og godkjenning av regjeringene i de fire statene ble avtalen undertegnet i Tallinn 4. juni 2012.
Som en følge av at Sverige, Danmark og Island trakk seg fra NEFAB-forhandlingene, vil samarbeidsbehovet inntil videre søkes løst blant annet gjennom en avtale mellom de statlige flysikringstjenesteyterne i alle de syv statene. Samarbeidet innenfor rammen av denne avtalen er særlig konsentrert om å motvirke ulempene ved at NEFAB ikke omfatter hele luftrommet i Norden – særlig det svenske luftrommet. Samarbeidet gjelder blant annet samordnet planlegging av luftromsorganisering og grensekryssende tjenesteytelse mellom Norge og Sverige. Det er også etablert et nærmere samarbeid innenfor saksområdet mellom tilsynsmyndighetene i disse syv statene.
I samsvar med SES-regelverket ble en informasjonspakke om NEFAB-samarbeidet sendt til Europakommisjonen ved årsskiftet 2011/2012 for distribusjon til interessenter og berørte. Tilbakemeldinger fra Europakommisjonen og andre instanser er formidlet til NEFAB-statene, og har ført til mindre justeringer i avtalen. For øvrig vil kommentarene tas med videre i det løpende arbeidet med utviklingen av samarbeidet på stats-, tilsyns- og tjenesteyternivå. Det er i kommentarene blitt reist spørsmål om det er formålstjenlig med to funksjonelle luftromsblokker i Norden/Baltikum. Norge, Finland, Estland og Latvia er i prinsippet enige om at det på sikt er hensiktsmessig med én felles luftromsblokk i dette området, og i fortalen til NEFAB-avtalen uttrykkes en felles visjon om en fremtidig konsolidering av luftromsblokkene. Gjennom ytterligere dialog og dokumentasjon rundt innholdet i NEFAB-samarbeidet og avtalen mellom tjenesteyterne i de syv statene (omtalt ovenfor), er NEFAB-samarbeidet anerkjent av Europakommisjonen som en hensiktsmessig løsning i en innledende fase, forutsatt at det foreligger konkrete ambisjoner om å integrere de to luftromsblokkene innen rimelig tid. Tilsvarende gjelder den dansk/svenske luftromsblokken. Gitt tidspresset for å etablere de funksjonelle luftromsblokkene innen 4. desember 2012, er den eneste realistiske løsningen først å etablere NEFAB, og deretter invitere til nærmere dialog med Sverige og Danmark. Tilsvarende gjelder forholdet til Island.