7 Økonomiske og administrative konsekvenser

Avtalen forventes ikke å medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige, herunder Luftfartstilsynet. Som det fremgår ovenfor, etablerer avtalen rammene for utøvelse av myndighet. Myndighetsutøvelsen vil først og fremst skje i NEFAB-rådet gjennom felles beslutninger. Denne myndighetsutøvelsen skjer i dag rent nasjonalt. Den viktigste økonomiske og administrative konsekvensen av avtalen er dermed knyttet til merarbeidet ved forberedelse og koordinering av norske posisjoner i de nye organene; dels i de permanente komiteene som blant annet forbereder saker for NEFAB-rådet, og dels i selve rådet, der endelige beslutninger fattes. Både Samferdselsdepartementet, Luftfartstilsynet, Forsvarsdepartementet og militære instanser vil bli engasjert i disse oppgavene.

Koordinering og oppfølging mellom tilsynsmyndighetene vil representere en viss økt administrativ byrde. Formålet med samarbeidet er imidlertid å utnytte felles ressurser mer effektivt. Det ligger også klare forventninger i ytelsesregimet om at kostnadene til gjennomføring av tilsynsoppgavene skal reduseres gjennom tettere samarbeid og arbeidsdeling mellom tilsynsmyndighetene. Rammen for denne virksomheten finnes dels i selve NEFAB-avtalen, og dels i den separate avtalen mellom tilsynsmyndighetene.

Samferdselsdepartementet vil etablere effektive samrådsprosedyrer med andre berørte departementer og norske aktører når det gjelder gjennomføringen av NEFAB-samarbeidet. Dette gjelder blant annet flyværtjenestene.

Det er ikke holdepunkter for at deltakelse i NEFAB vil ha vesentlige administrative eller økonomiske konsekvenser for Forsvaret. Innføringen av ”Free Route Airspace” (FRA) vil likevel medføre noen endringer i utforming og forvaltning av militære trenings- og øvingsområder. Forsvarets behov vil ivaretas innenfor rammen av regelverket om fleksibel bruk av luftrommet, og bruken av luftrom for militære formål vil inngå som en integrert del av arbeidet med luftromsdesign og fastsettelsen av operative prosedyrer. Samtidig må Forsvaret selv ta ansvar for å videreutvikle det militære samarbeidet med de andre statene i NEFAB der dette er naturlig. Dette kan bidra til bedre utnyttelse av begrensede luftromsressurser både for sivil og militær bruk.

Samlet legges det til grunn at kostnadene for det offentlige i tilknytning til NEFAB-samarbeidet kan dekkes innenfor eksisterende budsjetter.

Det er foreløpig vanskelig å fastsette konkret hvilke økonomiske og administrative konsekvenser NEFAB vil få for Avinor, da planene for gjennomføring av samarbeidet mellom tjenesteyterne fortsatt er under arbeid. Det er lagt til grunn at samarbeidet på kort sikt vil gi noe økte kostnader for Avinor, uten at dette vil gi økte avgifter for brukerne av tjenestene. Avinor er innenfor ytelsesstyringsregimet pålagt å redusere sine avgifter for flysikringstjenestene. På lengre sikt forventer Avinor kostnadseffektiviseringsgevinster fra samarbeidet. Avinor er svært positiv til NEFAB-samarbeidet, blant annet fordi det vil gi selskapet mulighet til å posisjonere seg for fremtidige utfordringer, samtidig som selskapet vil være i stand til å levere tjenestene til lavere pris. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette i eiermeldingen til Stortinget om Avinor.

For de sivile brukerne av luftrommet vil NEFAB-avtalen gi en rekke positive virkninger, hovedsakelig på grunn av etablering av FRA. Opprettelsen av FRA-luftrom innebærer en omlegging fra dagens faste ruter (”korridorer”) som flyene i prinsippet skal følge, til fritt (direkte) rutevalg for luftromsbrukerne. Dette vil bidra til at flyselskapene kan redusere selve flygedistansen, og dermed spare tid og drivstoff. Det planlegges å innføre dette konseptet i NEFAB innen utgangen av 2015. I tillegg skal opprettelsen av FRA-luftrom koordineres med Danmark og Sverige, slik at man får et felles ”FRA-konsept” for luftrommet over alle disse statene. For øvrig vil kostnadseffektivisering hos tjenesteyterne gjennom diverse samarbeidstiltak, blant annet grensekryssende tjenesteyting, gi grunnlag for lavere avgifter til brukerne av tjenestene.

Ifølge den omtalte mulighetsstudien utført av Avinor m.fl. er de samlede effektene av NEFAB-samarbeidet, det vil si besparelser for tjenesteyterne og for brukerne av tjenestene, beregnet til ca. 400 millioner kroner pr. år fra 2015, og mer enn 600 millioner kroner pr. år fra 2020. En beregning av nåverdien for tidsrommet 2015–2025 med 10 % diskonteringsrente, viser samlede besparelser på mellom 2 400 og 2 700 millioner kroner. I det mest ambisiøse scenarioet for samarbeidet er forholdet mellom verdien av besparelser for tjenesteyterne og de samfunnsøkonomiske gevinstene anslått til 1:7 i 2020. Imidlertid er beregningene som er omtalt her usikre. Det gjelder både størrelsesorden og tidsramme. Videre forutsetter beregningene at samtlige samarbeidsprosjekter som er beskrevet i mulighetsstudien faktisk blir gjennomført. Det foreligger per dags dato ikke analyser som viser effekten individuelt for hver stat.