9 Merknader til de enkelte bestemmelsene

Til § 1

Etter passloven § 1 annet ledd gjelder passloven § 8 for diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt på grunnlag av utenrikstjenesteloven § 1. I passloven § 1 annet ledd tilføyes «og § 8 a» for å få frem at den adgangen som politiet etter den nye § 8 a skal ha til å benytte opplysninger fra passregisteret, skal omfatte også slike pass så langt de er registrert i passregisteret.

Til § 8

Bestemmelsens fjerde ledd tilføyes «med mindre annet er bestemt i lov eller i forskrift i medhold av lov». Endringen er en konsekvens av den nye § 8 a, og gjør det klart at § 8 fjerde ledd alene ikke gir et fullstendig bilde av hvem som kan hente opplysninger fra (eller få direkte tilgang til) passregisteret, og at avvikende regler kan følge av lov eller forskrift. Utformingen av § 8 fjerde ledd er for øvrig kommentert i punkt 7.8 ovenfor.

Til § 8 a

Bestemmelsens første ledd angir at politiet, i tillegg til å benytte opplysninger fra passregisteret til oppgaver som må anses å ligge innenfor passlovens formål, kan benytte opplysninger fra registeret til de øvrige oppgavene som er regnet opp i første ledd bokstav a til f. Bakgrunnen for bestemmelsens bokstav a, b, c, e og f fremgår av punkt 5 ovenfor (herunder sitat der fra høringsnotatet 20. februar 2013).

Passloven har ikke en egen formålsbestemmelse. Uttrykket «formål som ligger innenfor loven her», er en henvisning til de oppgaver som begrunner at vi har pass. Bestemmelsen er ikke ment å innebære noen begrensning i bruk som ligger innenfor rammene av dagens regler.

Uttrykket «politiet» omfatter alle deler av etaten, herunder PST.

Etter første ledd bokstav a kan opplysninger fra passregisteret brukes i arbeid med å finne savnede personer. Adgangen er ikke ment å gjelde tilfeller der det er en voksen person som er savnet, og det er klare holdepunkter for at forsvinningen er i samsvar med personens eget ønske. Bestemmelsen er ikke begrenset til å identifisere den som er savnet, og kan gi grunnlag for å identifisere også andre personer som kan ha opplysninger av betydning for letingen.

Etter samme del av bestemmelsen kan opplysninger fra passregisteret brukes i arbeid med å identifisere døde personer, og personer som ikke kan redegjøre for sin identitet, og som det hører under politiets oppgaver å hjelpe. Bestemmelsen omfatter tilfeller der en person trenger hjelp, men på grunn av bevisstløshet, sykdom, sjokk eller lignende ikke kan opplyse om sin identitet. Politiloven § 12 inneholder regler om hjelpeplikt for politiet.

Etter første ledd bokstav b kan politiet benytte opplysninger fra passregisteret i arbeid med å identifisere person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest. Adgangen forutsetter at det er lovlig grunnlag for inngrepet, for eksempel adgang til innbringelse etter politiloven § 8. Ordet «pågripes» viser både til pågripelse under etterforskning etter straffeprosessloven og til pågripelse med hjemmel i andre lovbestemmelser. Alternativet «anbringes i arrest» vil sjelden ha selvstendig betydning ved siden av «innbringes» og «pågripes», men er med for at regelen skal dekke alle tilfeller der en person skal settes i politiarrest.

Etter første ledd bokstav c kan politiet benytte opplysninger fra passregisteret ved forebygging eller etterforskning av straffbare forhold som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Formuleringen inkluderer spaning mot miljøer og objekter, og også andre former for etterretning som inngår i forebygging eller etterforskning. Bestemmelsen åpner for bruk av passregisteret for å avklare identiteten til mulig gjerningsperson, fornærmede og vitner.

Terskelen på høyere straff enn fengsel i seks måneder er ment å innebære at saken må inkludere minst ett forhold som alene har en slik strafferamme, jf. også prinsippet i straffeloven § 61 første ledd annet punktum. Uttrykket «en handling» (fremfor «forhold», som er benyttet i høringsnotatet) er ment å bidra til å gjøre dette tydelig. Terskelen er etter dette ikke den samme som etter eksempelvis utlendingsloven § 100 annet ledd tredje punktum, som åpner for at politiet kan benytte registeropplysninger i forbindelse med etterforskningen av en eller flere handlinger som samlet kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder. Derimot vil forhøyelse av strafferammen som følge av at forholdet er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, ha betydning for vurderingen av om terskelen etter passloven § 8 a første ledd bokstav c er oppfylt, jf. hovedregelen etter straffeloven § 60 a tredje ledd. Videre skal man ved anvendelse av passloven § 8 a første ledd bokstav c ta i betraktning den økningen i strafferammen som følger av straffeloven § 62 første ledd når samme handling bryter flere straffebud (idealkonkurrens).

Passloven § 8 a er ikke ment å begrense politiets adgang til å innhente informasjon fra passregisteret på grunnlag av straffeprosessloven kapittel 16.

Bakgrunnen for § 8 a første ledd bokstav d fremgår av punkt 7.3 ovenfor. Det vises til fremstillingen der. Som det fremgår, er bestemmelsen ment å inkludere politiets oppgaver etter blant annet §§ 21, 83 og 93 i utlendingsloven.

Etter samme bestemmelse bokstav e kan politiet benytte opplysninger fra passregisteret for å sikre at registrering i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner blir korrekt. Bestemmelsen skal dekke behov i tilfeller der det er usikkerhet om identiteten til den som registerføringen skal gjelde.

Adgangen etter § 8 a første ledd bokstav f er kommentert i punkt 7.5 og i sitat under punkt 5 ovenfor. Det vises til fremstillingene der.

Etter § 8 a annet ledd vil uthenting av opplysninger på grunnlag av bestemmelsens første ledd kunne skje ved direkte tilgang til registeret. Om adgangen til å benytte opplysninger fra passregisteret skal realiseres gjennom direkte søketilgang til registeret, vil bero på administrative vurderinger, jf. punkt 7.1 ovenfor. Det vises til fremstillingen der.

Tredje ledd setter rammer for adgangen til å lagre opplysninger innhentet fra passregisteret på grunnlag av § 8 a. Det vises til punkt 7.6 ovenfor.

Fjerde ledd gjelder utlevering av opplysninger fra passregisteret til samarbeidende lands politimyndigheter og sikkerhetstjeneste. Bakgrunnen for denne del av forslaget fremgår av punkt 7.7 ovenfor. Etter bestemmelsen kan norsk politi utlevere opplysninger til utenlandsk politi og sikkerhetstjeneste for at disse kan bistå norsk politi ved utførelse av oppgaver nevnt i § 8 a første ledd. Videre omfatter bestemmelsen å gi bistand til utenlandsk politi i deres oppgaveløsning.

Uttrykket «utenlandske … politimyndigheter» omfatter myndigheter som utfører politimessige oppgaver som i Norge er lagt til politiet.

Bestemmelsen krever at det foretas en forholdsmessighetsvurdering forut for utlevering. Vurderingen må ta i betraktning blant annet hva opplysningene konkret går ut på og hvordan de kan komme til å bli brukt eller behandlet i mottakerlandet.

Politidirektoratet er behandlingsansvarlig for passregisteret, jf. passloven § 8 sjette ledd. Ut fra sitt ansvar for registeret er det naturlig at direktoratet definerer hvem som skal ha myndighet til å beslutte utlevering på grunnlag av § 8 a fjerde ledd.

Fjerde ledd siste punktum gjør det klart at bestemmelsen ikke innskrenker rett til å utlevere opplysninger på annet grunnlag, for eksempel etter politiloven eller straffeprosessloven.

Til ikraftsettingsbestemmelsen

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Det tas sikte på å sette loven i kraft straks ved sanksjon.