2 Bakgrunnen for lovforslaget
I Norge er det under gitte vilkår tillatt å utøve jakt, felling og fangst. Utgangspunktet er at det skal kunne høstes av bestander som produserer et høstingsverdig overskudd, til gode for næring og friluftsliv. Opprettholdelse av jakt- og fangsttradisjonene er avhengig av bred samfunnsaksept. Så vel lov om jakt og fangst av vilt som dyrevelferdsloven gir dyr en rettslig beskyttelse mot unødig lidelse – også når dyr skal avlives. Jakt medfører unektelig en viss risiko for skadeskyting og derpå følgende lidelser for viltet. Derfor er aktsomhetskravet til jegeren med rette strengt.
Paragraf 19 i viltloven er en rettslig standard for hva som til enhver tid er god jegermoral. § 19 lyder som følger: ”Jakt og fangst skal utøves på slik måte at viltet ikke utsettes for unødige lidelser og slik at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom”. Nedenfor følger noen grunnleggende regler som er viktige elementer i den rettslige standarden som viltloven § 19 legger til grunn for human jakt.
Generelle krav til all jakt
Dagens jegere må inneha den kunnskap og de ferdigheter samfunnet etterspør for å drive en human og sikker jaktutøvelse. Gjennom obligatorisk jegerprøve, årlig skyteprøve og tilgang til godkjent ettersøkshund, legges et godt grunnlag for at jakt, felling og fangst utøves i tråd med bestemmelsene og en høy jegermoral.
Felling av vilt
En jeger må være i stand til med sikkerhet å identifisere det viltet han ønsker å felle. Jegeren må kunne fastslå at viltet er av rett art, rett alder og har rett kjønn. Dernest må jegeren plassere skuddet forsvarlig, d.v.s. i hjerte- /lungeregionen, og om nødvendig gjennomføre et oppfølgingsskudd. Tilstrekkelig lys er en forutsetning for å kunne oppfylle disse kravene.
Sikker bakgrunn
Jegeren må konstatere at bakgrunnen er sikker. Dette gjelder både mht. mennesker, andre dyr og formuesgjenstander. En jeger må alltid vurdere muligheten for at andre jegere kan ha postert i åkerkant, åkerholmer og lignende før det blir mørkt. Andre dyr enn det jegeren har ment å felle, må ikke bli felt/såret, noe som kan skje ved gjennomskyting eller rent bomskudd. Videre må jegeren, før han skyter, alltid vurdere muligheten for å gjennomføre et forsvarlig ettersøk.
De dyrevelferdsmessige sidene ved jakt og fangst reguleres også av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) § 20. § 20 første ledd slår fast at jakt og fangst skal utøves ”på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte”. I Ot.prp. nr. 15 (2008-2009) Om lov om dyrevelferd uttales det bl.a. at hva som er dyrevelferdsmessig forsvarlig, avhenger bl.a. av hvilken art det jaktes eller fangstes på. Videre vises det til at kravet til human jakt er nedfelt i viltlovgivningen, og at derfor vil som regel de jakt- og fangstmetoder som er lovlige etter viltlovgivningen, også være forsvarlige etter dyrevelferdslovgivningen.
Dyrevelferdsloven inneholder også en bestemmelse om avliving i § 12. Det fremgår av § 12 første ledd at avliving av dyr skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
I mars 2009 nedsatte Direktoratet for naturforvaltning en arbeidsgruppe med mandat å utrede human og sikker jakt knyttet til følgende tema:
hjorteviltjakt i den mørke delen av døgnet
bruk av kunstig lys ved avliving av levendefanget vilt
plassering av lyskilde ved åtejakt på rev
regelverk for ettersøk av skadeskutt sjøfugl.
Arbeidsgruppen var satt sammen av medlemmer fra Norges jeger- og fiskerforbund, Norges Skogeierforbund, Norsk Kennel Klub, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Direktoratet for naturforvaltning og Statens naturoppsyn.
Det var enighet i arbeidsgruppen om de aller fleste forslagene, men når det gjaldt temaet jakt i den mørke delen av døgnet, delte arbeidsgruppen seg i et flertall og et mindretall. Arbeidsgruppen leverte sin innstilling til Direktoratet for naturforvaltning 22. mars 2011. Direktoratet for naturforvaltning oversendte sin tilrådning i saken til Miljøverndepartementet 12. oktober 2011.
Departementet sendte 26. september 2012 på høring forslag til endringer i viltloven, på bakgrunn av arbeidsgruppens innstilling og direktoratets tilrådning. Forslagene ble sendt på høring sammen med forslag til endringer i naturmangfoldloven § 15 (se nærmere under kap. 4) og forslag til enkelte andre lovendringer (se kap. 5). Forslagene ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementer
Finansdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Andre statlige organer
Direktoratet for naturforvaltning
Fylkesmennene
Reindriftsforvaltningen
Rovviltnemnda i region 1 v/ Fylkesmannen i Rogaland
Rovviltnemnda i region 2 v/ Fylkesmannen i Buskerud
Rovviltnemnda i region 3 v/ Fylkesmannen i Oppland
Rovviltnemnda i region 4 v/ Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Rovviltnemnda i region 5 v/ Fylkesmannen i Hedmark
Rovviltnemnda i region 6 v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Rovviltnemnda i region 7 v/ Fylkesmannen i Nordland
Rovviltnemnda i region 8 v/ Fylkesmannen i Troms
Sametinget
Fylkeskommunale organer
Fylkeskommunene
Organisasjoner, forskningsorganistutusjoner etc.
Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk
Foreningen våre rovdyr
Fremtiden i våre hender
Greenpeace Norge
Kommunenes sentralforbund
Miljøstiftelsen Bellona
Natur og ungdom
Norges Bondelag
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Miljøvernforbund
Norges Naturvernforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Sau og Geit
Norske Reindriftssamers landsforbund
NORSKOG
SABIMA
Statskog
Utmarkskommunenes sammenslutning
WWF - Norge
Høringsfristen ble satt til 3. desember 2012. Departementet har mottatt realitetsmerknader til høringsbrevet fra følgende instanser (høringsinstanser og andre):
Departementer
Justis- og beredskapdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Andre statlige organer
Direktoratet for naturforvaltning
Fylkesmannen i Buskerud
Fylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Møre og Romsdal
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Fylkesmannen i Oppland
Fylkesmannen i Rogaland
Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
Fylkesmannen i Vest-Agder
Mattilsynet
Politidirektoratet
Rovviltnemnda i region 2 v/ Fylkesmannen i Buskerud
Rovviltnemnda i region 6 v/ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Økokrim
Fylkeskommunale organer
Østfold fylkeskommune
Kommunale organer
Granvin herad
Luster kommune
Ulvik herad
Ullensvang herad
Eidfjord kommune
Organisasjoner, forskningsorganistutusjoner etc.
Fuglehundklubbenes Forbund
Norges Bondelag
Norges Fjellstyresamband
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges Skogeierforbund
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Kennel Klub
Norsk Sau og Geit
Norsk Schweisshund Klubb
Norske Reindriftssamers landsforbund
NORSKOG
Sarpsborg Elgvald øst
Statskog
Følgende høringsinstanser har gitt uttrykk for at de ikke har realitetsmerknader:
Finansdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
Reindriftsforvaltningen
Sametinget
Høringsinstansenes synspunkter er gjengitt i tilknytning til de enkelte lovendringsforslagene. Innspill fra høringsinstansene som er ansett for å gjelde andre spørsmål enn de som er gjenstand for høring, er som hovedregel ikke gjengitt.