7 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til endringen i straffeloven 1902 § 152 b
Endringen er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringene i viltloven § 20
Endringene i tredje ledd innebærer at det innføres nye unntak fra forbudet mot bruk av kunstig lys i jaktøyemed. Unntaket i bokstav a) er delvis sammenfallende med dagens bestemmelse om bruk av kunstig lys under åtejakt på rødrev, men innebærer at det ikke lenger er et vilkår for å kunne bruke kunstig lys at lyskilden er fast montert på husvegg. Det er tilstrekkelig at lyskilden er fast montert, for eksempel på tre eller stolpe. Unntaket i bokstav b) innebærer at jegeren kan bruke kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt. Med ”ettersøk” menes søket som finner sted dersom man ikke finner det påskutte dyret gjennom den umiddelbare undersøkelsen av og rundt skuddstedet. Begrepet ”hjortevilt” omfatter artene elg, hjort, villrein, rådyr og dåhjort. Bestemmelsen i bokstav c) innebærer at det også kan benyttes kunstig lys ved avliving av vilt som er fanget levende i felle.
Etter fjerde ledd har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Videre er det et vilkår for bruk av kunstig lys under ettersøk at jegeren varsler politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dette gjelder imidlertid ikke dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket. I slike tilfeller kan begrunnet melding om bruk av kunstig lys sendes de nevnte instanser umiddelbart etter avsluttet søk.
Jaktrettshaver vil normalt være grunneier, men ikke alltid. Grunneier kan for eksempel ha leid bort sin jaktrett eller overdratt den på annen måte. Det er ingen formkrav til varslingen.
Endringene i femte ledd innebærer en hjemmel for departementet til å gi nærmere bestemmelser i forskrift om bruk av kunstig lys i de tilfellene som er nevnt i tredje ledd. Videre kan det gis forskriftsbestemmelser som åpner for bruk av kunstig lys under åtejakt på andre arter enn rødrev, ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt og ved avliving av vilt i andre tilfeller enn de som er nevnt i tredje ledd.
Til endringene i viltloven § 21
Endringen i annet ledd innebærer at det innføres et unntak fra forbudet mot å drive jakt fra motordrevet fartøy innen en avstand av to kilometer fra land. Unntaket gjelder ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø. Med ”sjøfugl” menes fugler med en sterk marin tilknytning, slik som arter av skarver, andefugler, vadere og måker, som det er åpnet for jakt på. Med ”sjø” menes et område av saltvann, ikke ferskvann. Det er et vilkår at fartøyets hastighet ikke overstiger fem knop.
Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting og skal snarest varsle politiet og kommunen om bruk av motor. ”Snarest” innebærer at det ikke er noe absolutt krav om varsling skjer før ettersøk med motordrevet fartøy tar til. Varsling kan om nødvendig skje i etterkant, for eksempel der jegeren ellers risikerer å tape fuglen av syne. Det er ingen formkrav til varslingen.
Der ettersøket resulterer i avliving vil adgangen til å benytte motordrevet fartøy også omfatte innhenting av avlivet fugl.
Til endringer i skatteloven § § 2-31 og 9-13
Endringene er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringer i vannressursloven § 20
Endringene er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringen i hundeloven § 9
Bestemmelsen slår i dag fast at en hund som nyttes som jakthund eller er under trening eller prøve for dette, kan slippes på en aktsom måte slik det er naturlig ut fra bruksformålet, når dette ikke er i strid med viltloven eller regler om båndtvang. Det samme gjelder for trening og prøving av ettersøkshunder. Endringen i § 9 klargjør at den beskrevne bruken av hund, i tillegg til å ikke stride mot viltloven eller regler om båndtvang, heller ikke må stride mot naturmangfoldloven. Blant bestemmelsene i naturmangfoldloven er særlig §§ 6 og 15 relevante.
Til endringen i straffeloven 2005 § 240
Endringen er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringen i skogbruksloven § 2
Endringen er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringer i finnmarksloven § 19
Endringene er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringer i reindriftsloven § 23
Endringene er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringer i plan- og bygningsloven §§ 14-1 og 15-3
Endringene er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringer i markaloven § § 4 og 11
Endringene er en følge av at naturmangfoldloven har erstattet den tidligere naturvernloven og innebærer ingen realitetsendring.
Til endringen i naturmangfoldloven § 14
Endringen i første ledd innebærer at det klargjøres at bestemmelsen om avveining mot andre viktige samfunnsinteresser, gjelder for tiltak etter naturmangfoldloven, ikke andre lover.
Det samme gjelder for endringen i annet ledd om vektlegging av hensynet til naturgrunnlaget for samisk kultur.
Endringen av ordlyden ”vedtak i eller i medhold av” til ” vedtak i medhold av” er av språklig art og innebærer ingen materiell endring. Formuleringen dekker alle vedtak som fattes i medhold av naturmangfoldloven, herunder vedtak fattet med hjemmel i forskrift med hjemmel i loven.
Til endringen i naturmangfoldloven § 15
Endringen i naturmangfoldloven § 15 første ledd innebærer at det inntas et uttrykkelig forbud mot unødig jaging av viltlevende dyr. Formålet er å reetablere den rettslige beskyttelsen av viltet som fulgte av den tidligere § 3 i viltloven med sitt forbud mot å ”jage” vilt. Med ”jaging” menes å påvirke fredet vilt på en slik måte at det endrer retning eller fart i forhold til dets normale frie bevegelse. Begrepet forutsetter at påvirkningen er av et visst minste omfang, og av en viss minste varighet. Det kreves ikke fellingshensikt.
Det er ”unødig” jaging som rammes. Vurderingen av om en aktivitet innebærer unødig jaging må gjøres bl.a. ut fra dyrevelferdshensyn, vedkommendes behov for å gjennomføre den aktuelle aktiviteten og hvorvidt en mer skånsom fremgangsmåte kan benyttes.
Forbudet mot unødig jaging begrenses av naturmangfoldloven § 15 annet ledd som slår fast at bestemmelsene i § 15 første ledd ikke er til hinder for lovlig ferdsel, landbruksvirksomhet eller annen virksomhet som skjer i samsvar med aktsomhetsplikten i § 6.
Det vises for øvrig til den nærmere omtalen av hvordan bestemmelsen skal forstås i pkt. 3.2 og 3.4.
Til endringen i naturmangfoldloven § 47
Endringen i § 47 innebærer at det presiseres at beslutning om at forvaltningsmyndigheten for verneområder skal gjennomføre skjøtsel, ikke er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Til endringen i naturmangfoldloven § 70
Endringen i § 70 gjelder oppretting av en ren inkurie og innebærer ingen endring i bestemmelsens innhold.
Til endringen i naturmangfoldloven § 77
Endringen i § 77 innebærer at det presiseres at naturmangfoldloven § 47 om skjøtsel av verneområder gjelder for eldre vernevedtak. Med ”eldre vernevedtak” menes vernevedtak fra tiden før naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli 2009.