3 Human og sikker jakt

3.1 Bruk av kunstig lys

3.1.1 Bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt. Regulering av jaktutøvelse i mørke

3.1.1.1 Gjeldende rett

Viltloven § 20 tredje ledd slår fast at bruk av kunstig lys i jaktøyemed er forbudt, bortsett fra ved åtejakt på rødrev når lyskilden er fast anbrakt på husvegg. Ettersøk omfattes i dag av jaktbegrepet, og forbudet mot bruk av kunstig lys under jakt gjelder dermed også under ettersøk av påskutt hjortevilt, se bl.a. Høyesterett sin avgjørelse gjengitt i Rt. 2009 s. 792, der dette er lagt til grunn.

Når det gjelder jaktutøvelse i mørke, vises det til det som er sagt om viltloven § 19 i punkt 2 ovenfor. Det finnes i liten grad skrevne eller uskrevne etiske regler for human jakt under dårlige lysforhold. Verken viltlovens forarbeider eller annen litteratur tar denne delen av jakten opp til grundig vurdering. Årsaken er sannsynligvis at det er vanskelig å finne og konkretisere standarder og kriterier for når jakten går over fra å være lovlig til å bli ulovlig. Særlig vanskelig blir det når viltloven § 19 ikke bare rammer skadeskytingstilfellene, men også de situasjoner hvor det er fare for skadeskyting uten at skadeskyting har blitt resultatet.

Det vises videre til det som er sagt om dyrevelferdsloven i punkt 2 ovenfor.

Høyesterett har i dommen gjengitt i Rt. 2009 s. 792 lagt til grunn at det ikke er noe forbud mot jakt under dårlige lysforhold og at det derfor må legges til grunn en konkret vurdering av risikoen for skadeskyting i hvert enkelt tilfelle. Med dette som utgangspunkt må rettspraksis forstås slik at det vanskelig kan oppstilles objektive kriterier for lovlig jakt under dårlige lysforhold.

3.1.1.2 Forslaget i høringsbrevet

Det har i lengre tid vært et tilbakevendende tema hvorfor det ikke kan benyttes kunstig lys i forbindelse med ettersøk av påskutt hjortevilt, og da spesielt hjort. Arbeidsgruppen som ble nedsatt i 2009 mente det burde være adgang til å benytte kunstig lys for dette formål. Bruk av kunstig lys vil bidra til hurtig lokalisering av viltet, slik at det kan avlives raskt og effektivt. I høringsbrevet sluttet departementet seg til denne vurderingen, og foreslo å endre loven på dette punktet.

Et mindretall i arbeidsgruppen, bestående av de to representantene fra Direktoratet for naturforvaltning, ønsket å kombinere en slik lovendring med innføring av en rettslig bindende bestemmelse om når jakt på hjortevilt kan foregå i den mørke delen av døgnet. En slik regulering kan skje ved forskrift.

Flertallet i arbeidsgruppen kom til at det ikke var påvist noe håndhevingsmessig eller viltfaglig behov for å begrense dagens adgang til jakt på hjortevilt i den mørke delen av døgnet. Flertallet anførte at det heller ikke foreligger noe annet faktabasert kunnskapsgrunnlag som taler for å endre regelverket. Det som finnes av undersøkelser og dokumentasjon knyttet til den mest vanlige jaktformen her – jakt på hjort og rådyr på innmark – pekte etter flertallets syn ganske entydig mot at jaktformen ikke medfører økt skadeskyting eller økt fare for brudd på viltlovens bestemmelser om sikker og human jakt. Lav skadeskytingsprosent, mindre jaging, mindre stress og uro for viltet samt hensynet til fornuftig forvaltning og høsting av viltressursene taler sterkt for at jaktformen bør være tillatt som før. Flertallet viste også til at jakten på innmark i den mørke delen av døgnet spiller en betydelig rolle i hjorteviltforvaltningen, bl.a. ved at en forholdsvis stor andel av fellingskvotene høstes på nettopp denne måten.

Flertallet var samtidig av den oppfatning at det er behov for bedre informasjon til jegerne om hvor grensene går for utøvelse av human og sikker jakt i den mørke delen av døgnet.

Mindretallet mente at jaktutøvelse i den mørke delen av døgnet vil kunne bidra til å svekke samfunnets aksept for jakt ved at skudd i det som oppfattes som stummende mørke er lite forenelig med allmennhetens oppfatning av sikker og human jaktutøvelse. Spørsmålet er om dette skal være et anliggende for den enkelte jeger eller om regelverket bør trekke noen grenser for når jakt ansees forsvarlig. Videre vil en liberalisering av dagens regler ved å tillate bruk av kunstig lys ved ettersøk, kunne gjøre jegeren mindre motivert for å avslutte jakta før lysforholdene blir uforsvarlige. Grensene for den enkelte jegers aktsomhet vil kunne flyttes, siden et mulig uforsvarlig skudd da vil kunne følges opp med et mer effektivt ettersøk med kunstig lys. Mindretallet viste også til at en tidsregulering av når på døgnet jakt kan foregå vil være i tråd med praksis i Danmark og Sverige hvor denne type reguleringer er innført.

Mindretallet fremholdt også at dommen gjengitt i Rt. 2009 s. 792, og annen rettspraksis, har gått langt i å frifinne i saker hvor tiltalen gjelder uforsvarlig jakt i den mørke delen av døgnet. Domstolene har gjennom rettspraksis skapt en rettssituasjon hvor politi og påtalemyndighet nå mener det blir vanskelig, om ikke umulig, å etterforske saker om jakt i utilstrekkelig lys.

I høringsbrevet uttalte departementet at selv om spørsmålet bød på tvil, hadde departementet kommet til at det ikke forelå tilstrekkelig grunnlag for å innføre en regulering av når jakt på hjortevilt kan foregå i den mørke delen av døgnet. Departementet foreslo imidlertid innført en meldeplikt for jegeren til kommunen og grunneier ved bruk av kunstig lys under ettersøk, samt en regel om bevisbyrde for jegeren for at påskytingen faktisk var innenfor aktsomhetskravet. Formålet var å motvirke misbruk av kunstig lys, og forslaget var i tråd med innstillingen fra arbeidsgruppen. Det ble vist til at kravene til jegeren dermed ville ha god rettslig parallellitet til den nåværende regel om forfølgningsrett i viltloven § 34 første og annet ledd, som inneholder samme bevisbyrderegel og samme type meldeplikt. Konkret foreslo departementet følgende endringer i viltloven § 20 tredje og fjerde ledd:

”Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak:

• [… ]

• Ettersøk av påskutt hjortevilt. Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting og skal snarest varsle grunneier og kommunen om bruken av kunstig lys og om utfallet av ettersøket.

• [...]

Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av kunstig lys under ettersøk av påskutt hjortevilt […]”.

3.1.1.3 Høringsinstansenes syn

13 av instansene er i all hovedsak positive til departementets forslag (Politidirektoratet, Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkesmannen i Vest-Agder, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Sarpsborg Elgvald Øst, Norges Bondelag, Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Buskerud, Rovviltnemnda i region 2, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Landbruks- og matdepartementet, Mattilsynet og Fylkesmannen i Finnmark ). 5 instanser er likeledes positive men ønsker ytterligere adgang til bruk av kunstig lys ved ettersøk (Statskog, Østfold fylkeskommune, NORSKOG, Norges Fjellstyresamband og Norges Skogeierforbund). 1 høringsinstans har overveiende kritiske synspunkter (Økokrim).

Økokrim peker på at verken politi eller påtalemyndigheten var representert i arbeidsgruppen Direktoratet for naturforvaltning nedsatte. Økokrim mener videre at det bør være mulig å innføre et regelverk som begrenser mulighetene for å utøve jakt under dårlige lysforhold, og som samtidig lar seg håndheve. Dette kan gjøres ved å innføre et jaktforbud f.eks. mellom kl. 21.00 og 05.00, og kombinere dette med en vær-varsom-plakat for all jakt i den mørke delen av døgnet. Det heter videre:

”Etter dagens regelverk og i rettspraksis er det kun avgjørelsen i Rt. 1989 s. 973 som har lagt hindringer i veien for at nattjakt etter hjortedyr har blitt utbredt. Politiet har i praksis få objektive kriterier å forholde seg til ved etterforskning av inhuman jakt. De foreslåtte lovendringene synes ikke å endre på dette.”

Mattilsynet tar til etterretning at Miljøverndepartementet ikke ønsker å regulere jakt i mørket. Når det gjelder de generelle kravene i viltloven § 19, utelukker tilsynet ikke at den økte risikoen for skadeskyting i mørke kan være i strid med dyrevelferdsloven § 20 selv om den vurderes som akseptabel etter viltloven § 19.

Politidirektoratet understreker at det er viktig at det lovfestes at varslingen skjer før ettersøket starter. Dersom varsel kan gis i ettertid kan det være umulig å sikre bevis. Økokrim samt Hordaland og Nord-Trøndelag politidistrikt uttaler seg i samme retning. Politidirektoratet peker videre på at kravet om varsling innebærer at jegeren på forhånd må forvisse seg om at det faktisk er mulig å få varslet de aktuelle aktørene om ettersøk med lys.

Politidirektoratet, Økokrim samt Agder, Gudbrandsdal, Hordaland, Nordre Buskerud, Nord-Trøndelag og Telemark politidistrikt ser det også som viktig at politiet varsles, i tillegg til grunneier og kommune. Det pekes bl.a. på at dette kan forhindre unødig ressursbruk, da varsling til politi kan hindre unødige undersøkelser og eventuell utrykning dersom politiet skulle få meldinger fra befolkningen eller andre jegere om jaktaktivitet med kunstig lys.Det pekes også på at svært få, om noen, kommuner har døgnkontinuerlig beredskap for å motta slike meldinger, mens politiet er tilgjengelig hele døgnet.

Agder politidistrikt mener kommunene må sørge for at det til enhver tid i jaktsesongen er en betjent telefon for slike meldinger og at informasjon om dette er lett tilgjengelig for jegere og jaktlag. Fylkesmannen i Vest-Agder tror at meldeplikt til kommunen kan bidra til å forebygge uheldig praktisering. Kommunene Eidfjord, Granvin, Ullensvang og Ulvik ser på sin side liten mening i at kommunen skal varsles, ut over dagens regler. Kommunene viser til at godkjent ettersøksekvipasje skal kontaktes i tilfelle av et ettersøk, og til at kommunen ikke har tilsatte som vil kunne registrere denne type meldinger på kvelds- eller nattestid. I stedet bør politiet varsles. Også Fylkesmannen i Finnmark mener grunneier og nærmeste politimyndighet bør får melding ved et ettersøk, og at kommunen har for liten beredskap for å kunne ta imot meldinger i helg og på kvelder.

Norges skogeierforbund, Norges Fjellstyresamband, NORSKOG, Statskog og Østfold fylkeskommune understreker at de humane aspektene ved hurtig lokalisering og rask og effektiv avliving ved bruk av kunstig lys ved ettersøk også bør gjelde for andre arter enn hjortevilt. Norges skogeierforbund og Statskog mener adgangen til å bruke kunstig lys i det minste også må gjelde for villsvin, men ellers prinsipielt for alt vilt. Norges fjellstyresamband og NORSKOG ønsker å åpne for bruk av kunstig lys ved ettersøk av alt vilt. Østfold fylkeskommune mener at loven bør åpne for bruk av kunstig lys ved trafikkpåkjørsler og for andre viltarter enn hjortevilt.

Politidirektoratet mener det bør presiseres nærmere hvem som anses som ”grunneier” i lovteksten. Direktoratet for naturforvaltning, Norges bondelag, Norges fjellstyresamband, Norges jeger- og fiskerforbund og Statskog mener ”grunneier” bør forandres til ”jaktrettshaver”. Når jegere leier jakt hos grunneierlag eller andre sammenslutninger av flere grunneiere som samlet utgjør et jaktområde er jegerne ikke nødvendigvis kjent med interne eiendomsgrenser i jaktområdet, men forholder seg til jaktrettshaver. Landbruks- og matdepartementet foreslår i samme retning å utvide omtalen av ”grunneier” til ”jaktrettshaver eller den grunneier gir jaktrett”, eller tilsvarende ordlyd som kan omfatte leder for jaktfelt og/eller valdansvarlig representant.

Justis- og beredskapsdepartementet mener det vil være en fordel å sette inn ordet ”lovlig” i § 20, slik at begrepet ”lovlig påskutt hjortevilt” blir gjennomgående.

3.1.1.4 Departementets bemerkninger

Departementet er enig med Økokrim i at politiet har få objektive kriterier å forholde seg til ved etterforskning av inhuman jakt i mørke, og at de foreslåtte lovendringene ikke endrer på dette i særlig grad. Som det fremgår under pkt. 3.1.1.2 mener imidlertid departementet at det i dag ikke foreligger tilstrekkelig grunnlag for å innføre en regulering av når jakt på hjortevilt kan foregå i den mørke delen av døgnet.

Departementet har ellers merket seg at et stort flertall av de instanser som har uttalt seg, støtter den foreslåtte lovendringen.

Politidirektoratet, Økokrim og Hordaland og Nord-Trøndelag politidistrikt understreker viktigheten av at det lovfestes at varsling skjer før ettersøket starter. Dersom varsel gis i ettertid kan det være umulig å sikre bevis.

Departementet er enig i at varsel bør gis før ettersøket starter og at dette bør fremgå av lovbestemmelsen. Kontrollhensyn taler for varsel i forkant av bruk av kunstig lys. Etter departementets syn vil slik varsling være forenlig med ettersøk av påskutt hjortevilt slik dette normalt foregår. Ettersøk av hjortevilt er ofte en noe tidkrevende prosess, særlig der hvor dyret har løpt i skjul, og hvor ettersøket for eksempel krever tilkalling av ekstra mannskap eller hund. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, bør det imidlertid etter departementets syn være tilstrekkelig at begrunnet melding om bruk av kunstig lys sendes umiddelbart etter avsluttet søk.

Politidirektoratet, Økokrim, Fylkesmannen i Finnmark og Agder, samt Gudbrandsdal, Hordaland, Nordre Buskerud, Nord-Trøndelag og Telemark politidistrikt mener det er viktig at også politiet varsles. Departementet har merket seg at slik varsling kan hindre unødig ressursbruk for politiet i form av undersøkelser og eventuell utrykning ved meldinger fra publikum om lysbruk, og er enig i forslaget.

Departementet har merket seg innspillene som har kommet fra kommunene Eidfjord, Granvin, Ullensvang og Ulvik og Fylkesmannen i Finnmark om å sløyfe varsling av kommunene. Fylkesmannen i Vest-Agder har på den andre siden støttet slik varsling. Departementet har vurdert innspillene nøye, og er kommet til at forslaget om plikt til å varsle kommunen bør opprettholdes. Som viltmyndighet med ansvar for hjorteviltforvaltningen har kommunen oppgaver som gjør det hensiktsmessig at den varsles. Det er imidlertid viktig at varslingen skjer på en så enkelt måte som mulig, både for jeger og for kommunen. Det er etter lovforslaget ikke noe i veien for at varsling skjer for eksempel ved at jegeren legger igjen melding på en telefonsvarer eller sender en tekstmelding.

Flere høringsinstanser mener at adgangen til bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt vilt også bør gjelde for andre arter enn hjortevilt. Èn høringsinstans uttaler at loven bør åpne for bruk av kunstig lys ved trafikkpåkjørsler. Til dette vil departementet bemerke at ettersøk av trafikkskadd vilt ikke er jakt, og forbudet i viltloven mot bruk av kunstig lys er dermed ikke til hinder for bruk av slikt lys ved ettersøk av påkjørt vilt. Departementet har vurdert forslaget om at adgangen til bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt vilt også skal gjelde for andre viltarter, men fastholder forslaget om at dette skal gjelde påskutt hjortevilt. Etter departementets vurdering er det først og fremst for hjortevilt at det er behov for en slik bestemmelse. Det forhold at ordningen kan åpne for misbruk, kan også tale for å ikke gjøre dette til en generell ordning, på det nå værende tidspunkt. Departementet foreslår imidlertid at det inntas en bestemmelse i loven som åpner for at departementet ved forskrift senere kan tillate at kunstig lys benyttes også ved ettersøk av andre arter. Dermed kan ordningen utvides til å omfatte andre arter dersom det anses ønskelig, uten at en trenger å gå veien om en lovendring.

Departementet har merket seg forslagene om å endre ”grunneier” til ”jaktrettshaver” i lovforslaget, siden jegerne ikke nødvendigvis er kjent med interne eiendomsgrenser i jaktområdet, men forholder seg til jaktrettshaver. Departementet er enig i at det bør gjøres en slik endring i den foreslåtte lovteksten. Når det gjelder forslaget fra Justis- og beredskapsdepartementet om å sette inn ordet ”lovlig” foran ”påskutt hjortevilt” i § 20, er departementet av den oppfatning at dette ikke er nødvendig. Det er en generell forutsetning for all bruk av kunstig lys, uten at det kommer eksplisitt til uttrykk i ordlyden, at aktivitetene lysbruken gjelder er lovlige. For å få en mest mulig enhetlig regulering vil departementet videre fjerne ordet ”lovlig” foran ”påskutt” i forslaget til endring av viltloven § 21 annet ledd, se pkt. 3.2.4.

Departementet er kommet til at forslaget i høringsbrevet bør liberaliseres på følgende punkt: Etter høringsforslaget skal jegeren snarest varsle om bruken av kunstig lys ”og om utfallet av ettersøket”. Etter departementets syn er det viktig at det varsles om bruk av kunstig lys før ettersøket tar til. Tilleggsnytten av varsling om at bruk av kunstig lys ved ettersøk opphører, er imidlertid begrenset, og må avveies mot de ulemper varslingsplikten medfører for jegeren. Departementet vil derfor ikke foreslå plikt til å varsle ved opphør av bruk av kunstig lys. For ordens skyld presiseres det at dette ikke får noen konsekvenser for jegerens plikt etter andre regler til å varsle om utfallet av ettersøk.

På denne bakgrunn foreslår departementet følgende endringer i viltloven § 20 :

”Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak:

• a) [… ]

• b) ettersøk av påskutt hjortevilt

• c) [...]

Ved ettersøk som nevnt i tredje ledd bokstav b har jegeren bevisbyrden for at påskytingen er lovlig. Jegeren skal varsle politi, jaktrettshaver og kommunen om bruken av kunstig lys før ettersøket tar til. Dersom varsling i vesentlig grad vil forsinke ettersøket, kan begrunnet melding om slik bruk av kunstig lys sendes samme instanser umiddelbart etter avsluttet søk.

[…] Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i tredje ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes […] ved ettersøk av andre arter enn hjortevilt”.

3.1.2 Bruk av kunstig lys ved avliving av vilt som er fanget levende i felle

3.1.2.1 Gjeldende rett

Viltloven § 20 tredje ledd slår fast at bruk av kunstig lys i jaktøyemed som hovedregel er forbudt. Begrepet ”jaktøyemed” omfatter også avlivning av vilt fanget i fangstredskaper for levende fangst.

Det vises videre til det som er sagt om viltloven § 19 og dyrevelferdsloven i punkt 2 ovenfor.

3.1.2.2 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet av 26. september ble det fremholdt at forbudet i viltloven § 20 tredje ledd mot bruk av kunstig lys, kan øke faren for lidelser ved avliving av dyr som er fanget levende i felle. Dette er en utilsiktet konsekvens av bestemmelsen. Departementet anbefalte derfor en endring av viltloven på dette punktet. Konkret foreslo departementet følgende endringer i viltloven § 20 tredje og fjerde ledd:

”Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak:

• […]

• […]

• Avliving av vilt som er fanget levende i felle.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av kunstig lys […] og under avliving av vilt som er fanget levende i felle […].”

3.1.2.3 Høringsinstansenes syn

15 høringsinstanser (Fylkesmennene i Buskerud, Finnmark, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Oppland, Sør-Trøndelag og Vest-Agder, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, NORSKOG, Politidirektoratet, Rovviltnemnda i region 2, Rovviltnemnda i region 6 og Norske Reindriftsamers Landsforbund)støtter departementets forslag om å tillate bruk av lys ved avliving av levende fanget vilt. 4 høringsinstanser (Norges Fjellstyresamband, Norges jeger- og fiskerforbund, Norges skogeierforbund og Statskog) er likeledes positive, men mener lovforslaget bør utvides slik at det også blir åpnet for adgang til bruk av kunstig lys for avliving av mink, grevling og mårhund som ”er stillet for hund” (hunden har jagd viltet inn i et hi, under en stein/rotvelte e.l.). Det argumenteres bl.a. med at dette er tillatt og utbredt praksis i Sverige, og at dette vil bidra til sikker og korrekt avliving, samt fremme effektiv begrensning av etableringen av to arter (mink og mårhund) som er uønsket i vår fauna. Ingen høringsinstanser går mot forslaget i høringsbrevet.

Direktoratet for naturforvaltning forslår tilføyelse av en forskrifthjemmel for å tillate bruk av kunstig lys ved avliving av mink. Direktoratet uttaler:

”Mink påvirker rødlistearter og andre viktige arter negativt, både innenfor og utenfor verneområder. Arten er vurdert til å utgjøre en høy risiko for norsk naturmangfold i Artsdatabankens svarteliste fra 2007 […] Etterstrebelse av mink vanskeliggjøres ved at den kan gjemme seg under steiner og lignende […] For å sikre effektiv og human avliving, og samtidig redusere faren for skadeskyting, ser direktoratet behov for å kunne benytte kunstig lys.”

Direktoratet forslår derfor følgende tilføyelse til departementets forslag til endring i § 20 fjerde ledd:

”Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av kunstig lys … og under avliving av vilt.”

Fylkesmannen i Finnmark mener at departementet bør kunne gi nærmere forskrift om bruk av kunstig lys ved jakt på dyr i hi og dagleie, og uttaler bl.a.:

”Vi viser til at ved hijakt på rødrev eller grevling med hihunder, blir losen stående inne i hiet […] Det er relativt vanlig å avlive grevling, rødrev eller mårhund i hi/dagleie, og man ønsker å avlive med et humant skudd uten å risikere å treffe hund/stein etc. […] I jaktperioden kan matgjemmer i snø graves opp for å komme til jerv som ligger i matgjemme. Jeger ønsker i slike tilfeller å avlive jerven med et presist skudd […] Ønsket om å bruke lommelykt til å lokalisere jerv inni snøfonn/ur ved slike tilfeller er ikke urimelig.”

3.1.2.4 Departementets bemerkninger

Departementet merker seg at alle høringsinstanser som har uttalt seg om spørsmålet, støtter departementets forslag om å tillate bruk av lys ved avliving av levendefanget vilt .

I tillegg ønsker Norges Fjellstyresamband, Norges jeger- og fiskerforbund, Norges skogeierforbund og Statskog at lovforslaget åpner for adgang til bruk av kunstig lys for avliving av mink, grevling og mårhund som ”er stillet for hund”. Direktoratet for naturforvaltning foreslår tilføyelse av en forskriftshjemmel for å tillate bruk av kunstig lys ved avliving av mink. Fylkesmannen i Finnmark mener at departementet bør kunne gi forskrift om bruk av kunstig lys ved jakt på dyr i hi og dagleie.

Departementet er enig i at det kan være behov for å tillate bruk av kunstig lys ved avliving av vilt også i andre tilfeller enn der viltet er fanget levende i felle. I motsetning til den generelle bestemmelsen om levendefanget vilt vil eventuelle bestemmelser om dette være mer spesifikke og egne seg best for fastsettelse i forskrift. Departementet slutter seg derfor til forslaget om en hjemmel for å gi forskrift som tillater bruk av kunstig lys ved avliving av vilt. Når en slik forskriftshjemmel er på plass vil departementet vurdere i hvilke tilfeller det bør åpnes for bruk av kunstig lys og sende forslag til forskriftsbestemmelser på høring på vanlig måte.

Departementet foreslår på denne bakgrunn følgende endringer i viltloven § 20:

”Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak:

• a) […]

• b) […]

• c) avliving av vilt som er fanget levende i felle

[…]

[… ] Videre kan departementet ved forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av kunstig lys i tilfeller som nevnt i tredje ledd. Departementet kan også ved forskrift tillate at kunstig lys benyttes […] ved avliving av vilt i andre tilfeller enn nevnt i tredje ledd”.

3.1.3 Bruk av kunstig lys under åtejakt

3.1.3.1 Gjeldende rett

Etter viltloven § 20 tredje ledd er bruk av kunstig lys tillatt under åtejakt på rev. Det er et vilkår at lyskilden er fast anbrakt på husvegg. Bestemmelsen åpner ikke for bruk av kunstig lys under åtejakt på andre viltarter.

Det vises videre til det som er sagt om viltloven § 19 og dyrevelferdsloven i punkt 2 ovenfor.

3.1.3.2 Forslaget i høringsbrevet

I høringsbrevet uttalte departementet at viltlovens krav om at lyskilden skal være ”fast anbrakt på husvegg”, kan virke unødig begrensende med hensyn til den mest effektive plasseringen av åte. En noe mer fleksibel formulering ble ansett som mer tjenlig, for eksempel at man nøyer seg med formuleringen ”fast anbrakt” eller ”fast montert”. Miljøverndepartementet foreslo på denne bakgrunn en endring av bestemmelsen i viltloven, slik at lyskilder som er montert på for eksempel stolpe eller tre kan omfattes. Konkret foreslo departementet følgende endring i viltloven § 20 tredje ledd:

”Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak:

• Åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert.

• […]”.

I høringsbrevet fremholdt departementet videre at åtejakt med bruk av kunstig lys kan være et aktuelt virkemiddel ikke bare når det gjelder rev, men også for enkelte viltarter som ikke forekommer naturlig på stedet, for eksempel villmink og mårhund.

Departementet foreslo derfor å ta inn i loven en adgang til å fastsette forskrift om bruk av kunstig lys under åtejakt også for andre arter. Konkret foreslo departementet følgende endring i viltloven § 20 fjerde ledd:

”Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av kunstig lys under åtejakt, også for andre arter enn rødrev [… ]..”

3.1.3.3 Høringsinstansenes syn

19 høringsinstanser (Fylkesmennene i Buskerud, Sør-Trøndelag, Oppland, Finnmark, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag og Vest-Agder, Politidirektoratet, Norges Bondelag, Norges Skogeierforbund, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Norges Fjellstyresamband, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norsk Sau og Geit, NORSKOG, Østfold fylkeskommune, Rovviltnemnda i region 6, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Statskog) er positive til departementets forslag vedrørende bruk av kunstig lys under åtejakt på rev. Hovedbegrunnelsen for støtten er at den gjeldende bestemmelsen kan virke unødig begrensende på jaktutøvelsen. Ingen høringsinstanser går mot forslaget i høringsbrevet.

20 høringsinstanser (Fylkesmennene i Buskerud, Finnmark, Oppland, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Vest-Agder, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Skogeierforbund, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, NORSKOG, Norsk Sau og Geit, Politidirektoratet, Norske Reindriftsamers Landsforbund, Norges Fjellstyresamband, Rovviltnemnda i region 2, Rovviltnemda i region 6, Statskog og Østfold fylkeskommune) er positive til å åpne for bruk av kunstig lys under åtejakt på andre arter enn rødrev. 1 høringsinstans (Fylkesmannen i Rogaland) går mot en slik endring.

Fylkesmannen i Rogaland uttaler:

”Bruk av kunstig lys til jakt bør begrenses så mye som mulig av hensyn til jaktsikkerhet, ettersøksmuligheter og muligheten til å kontrollere etterlevelsen av viltloven § 19. Vi har heller ikke opplevd påtrykk fra jegere om behov for å utvide anvendelsesspekteret av kunstig lys utover ettersøk på hjortevilt. Vi vil derfor fraråde å gå videre med å åpne opp for muligheter til bruk av kunstig lys til andre arter enn rødrev. Denne spesielle jakten har et historisk-kulturelt bakteppe som gjør at den har blitt videreført i moderne viltlovgivning”.

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Norske Reindriftsamers Landsforbund og Rovviltnemda i region 6 ønsker å åpne for bruk av kunstig lys ved åtejakt på jerv. Statskog mener det er behovet for å tillate kunstig lys under åtejakt på villsvin og jerv. Fylkesmannen i Buskerud mener det er aktuelt med en forsøksordning for bruk av lys under åtejakt på gaupe og jerv. Fylkesmannen i Vest-Agder foreslår at tilsvarende bestemmelser som foreslås for rødrev også vurderes prøvd ut for åtejakt på jerv, ulv og bjørn. Norges Bondelag ønsker å åpne for bruk av kunstig lys under åtejakt på villmink, mårhund, jerv, bjørn, ulv, gaupe og villsvin. Fylkesmannen i Finnmark mener det bør tillates å bruke kunstig lys ved åtejakt på villmink, mårhund, grevling, gaupe og jerv. NORSKOG mener det er behov for åtejakt på arter som villmink, mårhund, villsvin og jerv. Norges Skogeierforbund understreker et behovet for bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin. Østfold fylkeskommune mener åtejakt med kunstig lys bør tillates for arter der dette er en naturlig jaktform, slik som mårhund og villsvin.

Som begrunnelse for å åpne for bruk av kunstig lys under åtejakt på villmink, mårhund og villsvin peker flere av høringsinstansene på at dette er uønskede og fremmede arter, og at åtejakt med kunstig lys kan være et viktig virkemiddel for å hindre utbredelse av disse artene.

Når det gjelder jakt på jerv fremholdes det av flere høringsinstanser at denne i dag er ineffektiv når det gjelder regulering av bestanden, og høringsinstansene håper at tillatt kunstig lys under åtejakt på jerv kan bidra til effektivisering. Enkelte viser også til Stortingets målsetning om økt uttak av jerv ved lisensfelling.

3.1.3.4 Departementets bemerkninger

Departementet konstaterer at mange høringsinstanser er positive til forslaget i høringsbrevet om bruk av kunstig lys under åtejakt på rev, og at ingen høringsinstanser går mot forslaget.

Når det gjelder forslaget om å åpne for bruk av kunstig lys under åtejakt på andre arter enn rødrev, har departementet merket seg innvendingene fra Fylkesmannen i Rogaland. Departementet er enig i at hensyn som jaktsikkerhet og muligheten til å kontrollere etterlevelse av viltloven § 19 tilsier tilbakeholdenhet med å tillate kunstig lys ved åtejakt. Også konvensjon av 19. september 1979 vedrørende vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder (Bern-konvensjonen) inneholder bestemmelser om bruk av kunstig lys som kan være begrensende.

Departementet er likevel av den oppfatning at det kan være fornuftig å åpne for at det kan gis forskriftsbestemmelser som tillater åtejakt med bruk av kunstig lys for enkelte andre arter enn rev. Departementet fastholder derfor forslaget i høringsbrevet (med enkelte språklige justeringer). Når en slik forskriftshjemmel er på plass vil departementet vurdere i hvilke tilfeller og for hvilke arter det bør åpnes for bruk av kunstig lys ved åtejakt, og sende eventuelle forslag til forskriftsbestemmelser på høring på vanlig måte.

3.2 Ettersøk av påskutt sjøfugl

3.2.1 Gjeldende rett

Viltloven § 21 regulerer bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt. Det følger av § 21 annet ledd at innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor. Fylkeskommunen kan for bestemte områder og tidsrom øke eller minske avstanden.

Det vises videre til det som er sagt om viltloven § 19 og dyrevelferdsloven i punkt 2 ovenfor.

3.2.2 Forslaget i høringsbrevet

Ettersøk omfattes av jaktbegrepet, og forbudet mot bruk av motorisert fremkomstmiddel under jakt gjelder dermed også under ettersøk av påskutt sjøfugl.

I høringsbrevet fremholdt departementet at mye peker i retning av at dagens forbud mot bruk av motorbåt under ettersøk av lovlig påskutt sjøfugl, ikke ivaretar kravet til dyrevelferd på en tilstrekkelig måte. En typisk skadesituasjon er at lovlig påskutt sjøfugl ikke dør straks, men faller i vannet utenfor skuddhold og er fortsatt i stand til å svømme og dykke. En slik situasjon medfører ettersøksplikt. I praksis blir det imidlertid vanskelig for jegeren å innhente og avlive fuglen effektivt, siden loven krever at man bare kan benytte robåt. Ettersøket blir lett krevende, særlig hvis vind, strøm eller bølgehøyde gjør det tungt og vanskelig å ro. Jegeren kan bli sliten og fristes til å oppgi ettersøket for tidlig. Sjansen for rask og effektiv avliving øker betydelig dersom man tillater en begrenset og lovregulert adgang til bruk av motorbåt i disse tilfellene.

På grunn av kontroll- og bevisproblemer knyttet til om fuglen faktisk er lovlig påskutt og skadet før den hentes og avlives, ville Miljøverndepartementet i høringsbrevet likevel ikke tilrå en ubegrenset rett til bruk av motorbåt for avliving av skadeskutt sjøfugl. Bruken av motorbåt bør undergis begrensninger, bl.a. av hensyn til at det ikke skal kunne drives ordinær jakt fra motorbåt under dekke av ettersøk. Aktuelle betingelser kan være at båten holder en maksimal hastighet på 5 knop og at jegeren i forbindelse med bruk av motorbåt under ettersøket pålegges en meldeplikt til kommunen som lokalt viltorgan.

Videre fremholdt departementet i høringsbrevet at det synes mest ryddig å pålegge jegeren bevisbyrde for at viltet er lovlig påskutt, og at dette burde kombineres med en lignende meldeplikt til kommunen som foreslått ved bruk av kunstig lys under ettersøk av påskutt hjortevilt. En meldeplikt til grunneier er mindre aktuelt her. Berørt grunneier kan imidlertid avtalefeste en slik meldeplikt med jegeren dersom han ønsker det. Konkret foreslo departementet følgende endring i viltloven § 21 annet ledd:

”Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, med unntak av ettersøk av lovlig påskutt vilt når fartøyets hastighet ikke overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting og skal snarest varsle kommunen om bruk av motor under ettersøket. Fylkeskommunen kan for bestemte områder og tidsrom øke eller minske avstanden.”

3.2.3 Høringsinstansenes syn

12 høringsinstanser (Fylkesmennene i Møre og Romsdal, Vest-Agder, Oppland, Buskerud og Finnmark, Politidirektoratet, Statskog, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Østfold fylkeskommune, Mattilsynet, NORSKOG og Norges Skogeierforbund)er i hovedsak positive til å åpne for bruk av motordrevet fremkomstmiddel ved ettersøk av påskutt sjøfugl. 1 høringsinstans (Fylkesmannen i Rogaland) går mot en slik endring.

Fylkesmannen i Rogaland uttaler:

”Forslaget er en invitasjon til å utfordre reglene om forbud mot bruk av motorfartøy innenfor 2-km-grensen og vil gi oppsynet store vanskeligheter med å reagere på mistanke på brudd på reglene. Meldeplikten til kommunen vil neppe bli overholdt i særlig grad, og motsatt kan den misbrukes til ulovlig jakt. Vår oppfatning er at tydelige regler blir forstått og etterlevd, selv om de i enkeltsituasjoner kan være uhensiktsmessige. Åpnes det nå for en sterkere kopling mellom bruk av motorbåt og jakt er vi overbevist om at det vil føre til flere fellingsforsøk fra båt og et større antall skadeskytinger.”

Politidirektoratet og Økokrim mener at det må lovfestes at varsling skal skje før ettersøket starter, og at politiet må være blant dem som varsles. Bakgrunnen er et ønske om å sikre notoritet og mulighet for bedre kontroll, samt hensynet til å forhindre unødig ressursbruk fra politiets side dersom politiet får melding fra befolkningen om jaktaktivitet med motorbåt. Også Agder, Nord-Trøndelag og Telemark politidistrikt mener politiet bør varsles i disse tilfellene. Fylkesmennene i Finnmark og Møre og Romsdal samt kommunene Eidfjord, Granvin, Ullensvang og Ulvik mener politimyndighet bør kontaktes i stedet for kommune. Det vises til manglende bemanning/kapasitet i kommunene og til at dette heller ikke er en naturlig oppgave for dem. Østfold fylkeskommune uttaler at politiet eller Statens naturoppsyn kan være aktuell varslingsmyndighet, dersom det skal være varslingsplikt.

NORSKOG mener ordningen betinger en enkel melderutine, mens Norges jeger- og fiskerforbund, Statskog og Østfold fylkeskommune foreslår at kravet om varsling blir fjernet. Norges jeger- og fiskerforbund begrunner dette med at tidsfaktoren er et sentralt element ved ettersøk av påskutt sjøfugl, og at meldeplikten vil kunne hemme muligheten for effektivt å kunne forfølge og avlive skadet vilt. Det vises også til at behovet for å benytte båt for å avlive fugl vil kunne oppstå flere ganger i løpet av en jakt.

Norges Skogeierforbund og Statskog ser ingen grunn til å fastsette maksimal hastighet til 5 knop. Norges Skogeierforbund foreslår at hastighetsbegrensingen settes til 8 knop, slik som man har for vanlig jaktutøvelse i Danmark. Agder politidistrikt mener tanken bak en 5 knopsgrense er god, men at dette i praksis ikke blir lett å kontrollere. Også Økokrim peker på at det kan bli vanskelig å bevise at fartøyet ikke overstiger 5 knop. Fylkesmannen i Vest-Agder på sin side mener en har funnet frem til et godt og konstruktivt forslag ved å begrense farten på lovlig fartøy til 5 knop ved ettersøk.

Fylkesmannen i Vest-Agder mener videre det bør fremgå i lovteksten at lovendringen også omfatter innhenting av avlivet fugl, og anbefaler videre en ordning med tidsbegrenset prøveperiode, f.eks. 5 år.

Politidirektoratet mener at slik § 21 foreslås formulert, kan det synes noe uklart om fylkeskommunens adgang til å gi lokale bestemmelser også vil referere seg til den nye regelen for bruk av motorbåt for ettersøk av påskutt sjøfugl.

3.2.4 Departementets bemerkninger

Departementet konstaterer at de aller fleste høringsinstansene som har uttalt seg om saken, i hovedsak støtter forslaget i høringsbrevet om å åpne for bruk av motordrevet fremkomstmiddel ved ettersøk av påskutt sjøfugl.

Departementer merker seg de betenkeligheter Fylkesmannen i Rogaland fremhever, men mener elementer i forslaget som meldeplikt og bevisbyrde for jegeren for at påskytingen er lovlig, kan bidra til å motvirke misbruk.

Departementet merker seg ellers at synet på varsling spriker blant høringsinstansene. Politidirektoratet og Økokrim ber om at det lovfestes at varsling skal skje før ettersøket starter, mens Norges jeger- og fiskerforbund, Statskog og Østfold fylkeskommune foreslår at kravet om varsling blir fjernet i sin helhet. Etter departementets syn representerer forslaget i høringsbrevet et godt kompromiss mellom de ulike hensyn som gjør seg gjeldende. Departementet mener det er viktig å opprettholde et krav om varsling, av kontrollhensyn. Samtidig tilsier hensynet til dyrevelferd at det ikke bør være noe generelt krav om at varsling skjer før ettersøk. Som Norges jeger- og fiskerforbund påpeker er tidsfaktoren sentral der sjøfugl er påskutt. Dette gjelder i større grad for sjøfugl enn der hjortevilt er påskutt, og tilsier etter departementets syn en lempeligere bestemmelse her enn for hjortevilt. Departementet holder derfor fast ved forslaget i høringsbrevet om at varsling skal skje ”snarest”. En slik formulering åpner for at varsling om nødvendig kan skje i etterkant, f.eks. der man ellers risikerer å tape fuglen av syne, og gir den nødvendige fleksibilitet.

En rekke høringsinstanser uttaler at politiet bør varsles. Departementet er enig i dette, bl.a. ut fra hensynet til å forhindre unødig ressursbruk fra politiets side dersom politiet får melding fra publikum om jaktaktivitet med motorbåt.

Noen høringsinstanser mener kommunen ikke bør varsles. Departementet har vurdert innspillene, men er kommet til at forslaget om plikt til å varsle kommunen bør opprettholdes. Kommunen er lokal viltmyndighet og bør ha kjennskap til slik aktivitet innenfor dens myndighetsområde. Det er imidlertid viktig at varslingen kan skje på en så enkelt måte som mulig, både for jeger og for kommunen. Det er etter lovforslaget ikke noe i veien for at varsling skjer for eksempel ved at jegeren legger igjen melding på en telefonsvarer eller sender en tekstmelding.

To høringsinstanser går mot den foreslåtte hastighetsbegrensningen på 5 knop, mens to andre mener at det kan bli vanskelig å håndheve en slik begrensning. Departementet ønsker å fastholde hastighetsbegrensningen på 5 knop. En hastighetsbegrensning er viktig for å ivareta hensynet til sikkerhet, annet naturmangfold m.m., og etter departementets syn vil den foreslåtte grensen på 5 knop være tilstrekkelig for å hente nedskutte fugler. Departementet vil videre peke på at selv om det i noen tilfeller vil kunne bli vanskelig å håndheve bestemmelsen, vil den uansett ha en viktig normgivende effekt.

Bestemmelsen omfatter ikke innhenting av fugl som ikke har blitt skadeskutt.

Når det gjelder anbefalingen om prøveprosjekt, knytter det seg etter departementets syn ikke så stor usikkerhet til virkningene av lovendringen at det er behov for en prøveperiode. Dersom det viser seg at den foreslåtte lovendringen får uheldige utslag vil en imidlertid kunne vurdere bestemmelsen på ny.

Én høringsinstans mener at fylkeskommunens adgang til å gi lokale bestemmelser er uklar etter forslaget. Departementet mener imidlertid at det fremgår klart av forslaget at fylkeskommunens kompetanse, nå som før, er knyttet til å gi bestemmelser som øker eller minsker avstanden fra land som angir hvor der det er forbudt å drive jakt fra motorbåt o.l.

Departementet opprettholder forslaget i høringsbrevet. Departementet ser imidlertid at den foreslåtte ordlyden har fått en litt upresis utforming. Som det fremgår av redegjørelsen ovenfor og i høringsbrevet, gjelder forslaget ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø. Bakgrunnen for forslaget er sjøfugljakten som foregår i skjærgården, der grov sjø kan gjøre det problematisk å bruke robåt for ettersøk av påskutt fugl. På denne bakgrunn er departementet kommet til at ”påskutt vilt” bør endres til ”påskutt sjøfugl i sjø” (hav). Videre mener departementet at ordet ”ulovlig” foran ”påskutt” er unødvendig og bør fjernes for å få en mer enhetlig regulering. Det er også ønskelig med en språklig forenkling. Lovforslaget lyder dermed som følger:

”Innen en avstand av 2 kilometer fra land, herunder holmer og skjær, er det forbudt å drive jakt fra motorbåt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor. Dette gjelder likevel ikke ved ettersøk av påskutt sjøfugl i sjø når fartøyets hastighet ikke overstiger 5 knop. Jegeren har bevisbyrden for lovlig påskyting og skal snarest varsle politi og kommunen om bruk av motor under ettersøket. Fylkeskommunen kan for bestemte områder og tidsrom øke eller minske avstanden.”