5 Hensynet til barnets beste

5.1 Gjeldende rett

Adopsjonsloven § 2 første punktum angir grunnvilkåret for adopsjon:

”Adopsjonsbevilling må bare gis når det kan antas at adopsjonen vil bli til gagn for barnet.”

Bestemmelsen gjelder ved alle former for adopsjon, både nasjonal og internasjonal adopsjon og adopsjon av mindreårige og voksne. Grunnvilkåret er nærmere utdypet og presisert i departementets retningslinjer og rundskriv.1 Ved internasjonal adopsjon skal det legges vekt på hva som anses til beste for barn generelt, og ikke for ett konkret barn, ettersom barnet som regel er ukjent når søknad om forhåndssamtykke behandles.

Når det gjelder adopsjon, fastslår FNs barnekonvensjon i artikkel 21 at barnets beste er det overordnede hensynet. Barnekonvensjonen er tatt direkte inn i norsk lov gjennom menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 § 2 nr. 4, og gjelder således som norsk lov.

Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner legger viktige premisser for myndighetenes arbeid, der formålet først og fremst er å sikre at adopsjon skjer til barnets beste. Prinsippet om barnets beste er også nedfelt i revidert europeisk konvensjon av 2008 om adopsjon av barn i dens preamble og i artikkel 4.

5.2 Forslaget i høringsnotatet og bakgrunnen for dette

I høringsnotatet foreslo departementet å følge opp Adopsjonsutvalgets forslag om at formuleringen i dagens adopsjonslov § 2 ”til gagn for barnet” erstattes med formuleringen ”barnets beste”.

Departementet viste til at formuleringen”til gagn for barnet” virker noe gammelmodig. Formuleringene ”til gagn for barnet” og ”til barnets beste” er også både i praksis og i ulike dokumenter anvendt om hverandre. Departementet la til grunn at endringen i ordlyden ikke innebærer noen realitetsendring. Endringen medfører at begrepsbruken blir den samme i adopsjonsloven som i barneloven og barnevernloven.

5.3 Høringsinstansenes syn

15 instanser har uttalt seg til forslaget om endring av ordlyden i § 2. 14 av instansene støtter forslaget. Disse er: Bufdir, Asker kommune, Adopsjonsforum, InorAdopt, Enestående Adoptanters Forening, Fellesorganisasjonen (FO), Den Norske Advokatforening, Nord-Hålogaland biskop, Sør-Hålogaland biskop, Tunsberg biskop, Landsgruppen av helsesøstre, Diakonhjemmet Høgskole, Datatilsynet og Stiftelsen Rettferd for taperne.

Flere av høringsinstansene, blant andre Asker kommune og Den Norske Advokatforening, legger vekt på at en endring av ordlyden vil føre til at adopsjonsloven er bedre i samsvar med begrepsbruken i barnevernloven og barneloven.

Enestående Adoptanters Forening mener det er en mer tidsriktig måte å uttale seg på og en klarere presisering av at det først og fremst er barnets behov som skal ivaretas.

Bufdir støtter forslaget til endring av ordlyden i § 2, men uttaler følgende:

”Etter ordlyden gjelder adopsjonsloven § 2 bare bevilling til adopsjon. Det forutsettes likevel i praksis at § 2 får tilsvarende anvendelse ved forhåndssamtykke til internasjonale adopsjoner. Etter Bufdirs vurdering bør dette komme klart til uttrykk i loven.

Ved vurdering av om generelt forhåndssamtykke kan gis, skal ikke Bufetat vurdere om en adopsjon vil være til det enkelte barns beste. En slik vurdering er det i utgangspunktet barnets opprinnelsesland som skal gjøre, jf. Haagkonvensjonen om internasjonale adopsjoner. Etter Haagkonvensjonen skal mottakerlandets adopsjonsmyndighet bare vurdere om adoptivsøker oppfyller nasjonale vilkår for adopsjon og anses egnet til å adoptere, jf. artikkel 5 a. Bufdir foreslår derfor at det vurderes å ta inn en bestemmelse i adopsjonsloven § 16 e som klargjør dette.”

Den eneste instansen som ikke støtter forslaget, er Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør (RBUP Øst og Sør). De uttaler at det ikke er opplagt at det er en meningslikhet mellom begrepene ”til gagn for barnet” og ”til barnets beste”, og at det vil kunne føre til en skjerping av kravet.

5.4 Departementets vurdering og forslag

Høringen har vist at det er stor oppslutning rundt forslaget om å endre ordlyden i § 2 til ”barnets beste”. Departementet fastholder derfor forslaget om å tilpasse adopsjonslovens begrepsbruk når det gjelder barnets beste til øvrige konvensjoner og aktuell lovgivning som gjelder barn.

På bakgrunn av høringen ser departementet at det kan være et behov for å tydeliggjøre kravet om barnets beste også når det gjelder forhåndssamtykke til adopsjon fra utlandet. Vi viser til den pågående revisjonen av adopsjonsloven, og forutsetter at lovutvalget vurderer nærmere de spørsmål som her er reist. Det samme gjelder spørsmålet om hvordan adopsjonsloven bedre kan tilpasses Haagkonvensjonen.

RBUP Øst og Sør mener at en endring av ordlyden i § 2 samlet sett innebærer en materiell endring. Departementet viser i denne forbindelse til at blant annet FNs barnekonvensjon i art 21 benytter begrepet ”barnets beste” som det overordende hensyn ved adopsjon. Barnekonvensjonen er, som nevnt, allerede gjeldende rett. Vi fastholder derfor at en endring til ” barnets beste” ikke innebærer noen realitetsendring.

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementets forslag om å endre ordlyden i adopsjonsloven § 2 fra ”til gagn for barnet” til ”til barnets beste” er i samsvar med høringsnotatet, jf. utkast til ny § 2.